Leaderboard

God jul fra Pluto og Bjørn!

Nei, jeg kjenner ikke oppdretteren, men siden denne ble anbefalt, så opplyste jeg bare om fakta som finnes på dogweb, hverken mer eller mindre. Når noen er ute etter å kjøpe valp, så er det viktig info å få vite. Det hjelper lite å kjøpe hund av verdens hyggeligste oppdretter, om hunden er syk, så helse ligger høyt på min prioriteringsliste i alle fall!

Ingenting sørger for et ryddig hus raskere enn at mor melder sin ankomst

Ble ny bil i julegave til meg selv i år gitt skal fikse litt på biltilsynet p pluss julegaver før nattevakt idag.

Hallo, jeg var 14 når jeg meldte meg inn, mer trengs ikke sies

Hvorfor i all verden skal veterinærer av alle yrkesgrupper jobbe gratis? Faktisk ikke gratis heller, de må visst betale for å jobbe (utstyr, medisiner, husleie, dyrepleiere mm.) Tror du ikke dyrepleieren som må komme på jobb for å bidra under operasjonen skal ha lønn? Eller skal denne også jobbe gratis? Fordi en eller annen idiot av en dyreeier ikke har penger og ei heller forsikring? Etter seks års knallhard utdannelse og en i utgangspunktet ikke spesielt høy lønn og en rimelig dyr bransje å starte opp i, så skal man i tillegg regnes som yrkenes "Mor Theresa". Og ja, de fleste som utdanner seg til veterinær er glad i dyr, men tro det eller ei, det er mange veterinærer som jobber med helt andre ting enn dyr, og det er ikke nødvendigvis sånn at absolutt alle veterinærer er kjempeglade i dyr. Det er ingen menneskerett å ha dyr - har man et dyr, så har man ansvar for dyret og dets helse, det er faktisk lovbestemt. Har man ikke råd til å forsikre dyret eller betale for behandling dersom dyret blir sykt, så må man avlive det. Og den første veterinæren i denne saken foreslo nettopp det, akkurat som han har plikt til (nødhjelp). Ut i fra det som står i saken så var ikke dyreeierne kredittverdige, og ergo er det sannsynlig at det ville ha blitt vanskelig å få inn pengene for operasjonen. Jeg har aldri betalt noe som helst på forskudd, men jeg spør alltid hva ting koster sånn at jeg har en viss oversikt over hva jeg begir meg ut på. I tillegg har jeg forsikring. Veterinærer kan ikke ta ansvar for folks dårlige økonomi.

Hei i huset må puddel ha egen pute, ellers får ingen andre ha sin i fred og så må han være med skal vite

Skjønner ikke problemet med å diskutere info hun selv legger ut åpent på nett. HD/AD-statusen er da ikke hemmelig.

ÅH fy fader, det høres jo helt grusomt ut.

Det føles litt rart å sette seg i bilen i småsko for å kjøre "hematt te jul"... Trøndelag, here we come :)

Skal vi bare være enige om at jeg har sonens søteste pelstryner?

Nei, selvfølgelig prøver jeg ikke å blande meg inn i kloklippen, jeg er bare helt nødt til å vaske den foten der litt akkurat nå! Hilsen Katla ...har jeg minst en klobit i håret.

Juleferie om ca 5 og en halv time, om ingenting dukker opp. Taxi til i morgen er bestilt, så blir det noen trivelige timer med byvandring i Bergen før jeg kan hoppe på båten ned til svigers. Og se igjen mann og hund Ah, det blir godt. Så er det bare en og en halv dag å jobbe i år etter at dagen i dag er ferdig (halvdag nyttårsaften), og neste år skal jeg jo fanken meg bare jobbe i fire måneder, ca 17 uker. Maks! Herregud så rart

Det er så deilig når ting faller litt på plass med behagelige rutiner --- her har vi nå begynt å begrense søvnen på dagen, etter vi stilte klokka ble det bare kaos i den tidligere gode rutina, sov lite og dårlig på natta, våkna alt fra 04-06, og begynte å sove opptil 6 timer på dagtid for å ta igjen søvnen... så nå har vi begynt å vekke henne sånn ut hun totalt får maks 3 timer søvn på dagen fordelt på 2 dupper, og ikke etter 15.30. Og da er vi endelig tilvake i gode rutiner igjen med ei som spiser og drikker godt, sover hele natt igjennom uten drikke, og som heller ikke sover super lett og klarer å finne søvnen selv igjen, og ikke minst sover til 06.30-07.00 vet det helt sikker noe tullball igjen etterhvert, men akkurat nå så er det utrolig deilig

Uno ønsker også sonen god jul

Huff, det er såre greier altså. Stor klem til dere begge. Jeg ville kanskje vært litt forsiktig med å snakke om hva hun "burde" gjøre, for hun klarer jo ikke det, og hun trenger å høre at hun innfrir forventninger og mestrer om du skjønner? Så kanskje du skal snu det, gi henne alternative mestringsstrategier? I stedet for å måtte konfrontere barna, eller markere seg ved å varsle voksne, hva annet kan hun gjøre? Hun kan jo f.eks avslutte leken og finne seg noen andre å leke med. Noen barn leker også veldig godt alene (min er ikke sånn, men det er en veldig god egenskap å ha), kanskje hun kan gjøre det litt i overgangen til en aktivitet. Snakk med henne, hva liker hun å gjøre? Hvilke aktiviteter kan hun ty til som gjør henne glad? Hva ønsker hun selv når hun opplever de andre barna som ubehagelige? Hvordan kan hun komme seg ut av de situasjonene uten å konfrontere barn eller "sladre" til voksne? Du har jo det aller viktigste på plass hjemme, du har ei jente som forteller deg alt når hun kommer hjem. Det er virkelig helt supert og det må du ta vare på, og det er derfor jeg tenker at det er viktig at du finner strategier som hun faktisk mestrer, slik at hun føler seg hørt og forstått hjemme. Da vil hun fortsette den gode dialogen hjemme, og etterhvert vil hun kanskje også tørre å ta litt mer plass i barnehagen. Fortell henne alltid at å si fra til barna/voksne er en mulighet, mens du samtidig åpner for flere. Når det kommer til barnehagen hadde jeg rett og slett stilt litt mer krav. Eller, krav og krav... Iallfall hatt mer direkte dialog med dem, bedt om et møte og spør helt konkret hvordan de jobber med dette. Gå gjennom barnehagedagen fra start til slutt og be dem om å fortelle hvordan de ivaretar og trygger henne i de forskjellige settingene. Ja, det er fryktelig ubehagelig, men det er tydelig at E ikke er trygg nok på de voksne heller, iallfall ikke i all situasjoner. Da må de jobbe med det, skape en sterkere tilknytning og bedre tillit. De har ansvar for det psykososiale i barnehagen og at alle barn skal ha et godt og trygt miljø. Det er helt legitime krav å komme med. I tillegg må de ha et tettere øye på dynamikken i barnegruppa. Om E føler at hun blir utestengt eller at andre barn er for brå/harde, så må de overvåke slik at de kan plukke opp på situasjonene før de skjer. De må gå inn og støtte henne, og kanskje i en periode markere for henne til hun er trygg nok til å gjøre det selv. Om det er et spesifikt barn hun får flere dårlige erfaringer med så må de i ytterste konsekvens skille de. Jeg er veldig klar over at alt dette er umulig i en barnehagehverdag hvor voksentettheten er liten, underbemanningen reell og kravene høye, men det betyr ikke at vi ikke skal kreve det. Det er viktig at vi krever det, selv om vi vet de ikke kan innfri 100%. Vi må så bevisstheten, og vi må signalisere at vi følger med på det som skjer. Det er også lov til å si at dere har full forståelse for at det er vanskelig å strekke til og være overalt, men at deres jobb som foreldre er å verne og støtte deres barn og at det å stille krav er en del av den jobben. Vit også at det er ganske stort fokus på "de stille barna" i barnehagepedagogikken, pedleder vil ha masse ressurser å kunne hente fram her. Når det kommer til å skifte barnehage så tror jeg du må ta det veldig på magefølelsen. Jeg ville tatt en prat med den nye potensielle barnehagen og sett hva slags tanker de har og hvordan de opererer. Det er ikke sikkert at en ny start er negativt, kanskje er det akkurat det hun trenger, men det er jo helt avhengig av hva hun går til og hva hun går fra. Om dere velger å fortsette i denne barnehagen så har vel småsøsken prioritert plass. Kan ikke se for meg at det stiller seg annerledes kun fordi man har flyttet til en annen bydel. Huff altså. Det er tøffe tak med disse ungene. En kollega sa en gang til meg når vi gikk forbi en barnehage med unger ute i full lek, "for et fantastisk liv blottet for bekymringer og fylt med bare moro, tenk å kunne gått tilbake dit!". Vel, det er ikke like rosenrødt og vakkert alltid. Leken vi ser er ikke nødvendigvis like god for alle barna, og alle barn bærer bekymringer. Heldigvis går det seg som oftest til altså, og selv om barn er sårbare så er de også veldig hardføre. Vit at E (og Tuva!) har med seg en veldig god ballast hjemmefra som gjør de rustet til å oppleve motgang. De har foreldre som ser dem for det de er og som støtter dem. Det gjør at de tåler det. Vi hadde selv et tøft barnehageår i fjor med flere møter og hvor vi til slutt stilte riktig så tydelige krav. Det var helt nødvendig og det gav gode resultater. Jeg forstår så godt sårbarheten og frustrasjonen når barnet ikke helt klarer å være den de er. Men i år er det noe helt annet og vi ser tydelig endring. Om en liten stund så kan dere også se tilbake på dette og vite at dere var der for barna deres, og den følelsen er veldig god. @Aya Usj, dere skulle jo få gode nyheter nå! Jaja. Rett i sofaen med deg. Bunkre opp med Netflix, HBO og Viaplay. (Og sjokolade og smågodt ) Du får bare bruke anledningen til å oppdatere deg på alle de gode seriene, det er viktig med kultur vet du! Hun skal jo holde seg der hun er en god stund til, og før du vet ordet av det så har du henne sprellende og bablende i fanget gjennom en lang og søvnløs natt. Da kan du huske på den serien du likte så godt under graviditeten, og vips så har du en hel ny sesong som støtter deg gjennom en tann eller to, eller bare ei lita pie som har glemt litt hvordan det var man sover.

Må le litt over bikkja til farfar her nede i Chile. Border collie som han fant ute på gata for noen år siden, og er idag veldig bortskjemt. Får mat ved bordet hele tiden, blir med over alt og sover hvor den vil. Får nesten aldri tur, men løper løs på en fem mål stor tomt og gjeter kaniner og dreper duer dagen lang. Tror jeg aldri har vært borti en mer fornøyd hund jeg... Hans forrige border collie ble 17 år, så noe riktig må han da gjøre...

Både brødet og eggesalaten var tipp topp

Nåja, under en kastraksjon blir iallefall hunden dopet ned før inngrepet, som gjøres av en veterinær, samt at den får smertestillende og antibiotika i etterkant + oppfølging fra veterinær til den er kommet seg helt. For meg, er det der forskjellen ligger, på å kasterere og å kutte av halen selv hjemme i stua, ved hjelp av hyssing og saks. Og ulveklo fjerning er ikke noe mer greit. Godt disse inngrepene i dag er forbudt. Man burde ikke utføre noen operasjoner på noen hunder uten noen helsemessig god grunn.

At et oppegående menneske kan gjøre noe sånt med en nesten nyfødt valp gir meg vondt i magen.

Her og kløøøøør jeg, grøss Ellers har jeg nå lært at mennesker, spesielt nordmenn er kjempeskeptiske av natur og driver ikke å deler alt mulig ukritisk på facebook, og det er ingen som setter ut ondsinnede rykter om andre personer bare for gøy Ikke sant @Krutsi

Men du må jo skjønne at folk legger frem fakta når noen annbefaler en oppdretter? Ser du har slettet det innlegget nå, men det er lurt å tenke seg om 2 ganger før man poster og ikke bare sletter etter hvordan vinden blåser.

Helse er viktig, og burde ligge høyt opp på prioriteringslista for alle valpekjøpere og anbefalinger! Så vidt jeg kan se av linken du la ut, så har oppdretteren bare hatt dette ene kullet, og de valpene er født i år, og er for unge for røntgen. Så hvorvidt valpekjøperne er fornøyde eller ikke, har foreløbig ikke mye med helse å gjøre i alle fall. Tispa som er brukt har som sagt C på albuer, kommer fra et kull hvor fem stk er røntget, og tre har påvist C eller D på albuer, samt en med D hofter. Det er også denne tispa som står oppført som mor til neste planlagte kull også, og jeg håper i alle fall at første kullet røntges før ny parring!

Jeg har hatt 3 flatter opp gjennom livet.En tispe som måtte avlives da hun var 6 år pga en galopperende livmorbetennelse, en tispe som ble avlivet da hun var 12 år - da kunne hun ikke henge med på tur lenger og uten tur ville livskvaliteten hennes være for dårlig - og den siste hannhunden, han fikk kreft og ble avlivet da han var 9 år... gode skjønne Tomsingen min. Tispene var flotte snille hunder, fulle av liv&fart og relativt greie å jobbe med. Hannhunden var nok litt tilbakestående tror jeg, han klarte ikke å lære noe han(derav kjælenavnet Tomsingen). Han var så ekstremt gira at han greide ikke å fokusere og klarte visst ikke å ha en tanke i hodet lenge av gangen, feks kaste ball. Tror alle retrievere elsker ball, også Tomsingen. Man måtte bare passe på å ikke kaste ballen for langt for da glemte han på veien at han skulle hente ball og skjenet ut til siden for å gjøre noe annet (etter innfallsmetoden).. Jeg synes flatter er skjønne hunder, er kanskje litt kørka men de kompenserer gjerne for det ved at man kan ta 30 repetisjoner der andre rekker 3, så da går det opp i opp allikvel! De er veldig menneskekjære, men dette med jaktinstinkt har jeg litt blandet erfaring med. Både Tomsingen og den ene tispa drepte smådyr hvis de fikk anledning mens den andre tispa brydde seg ikke. En flat som ikke er overgiret, er en veldig flott hund som helt riktig, kan brukes til det meste!

Ultralyd på onsdag *nervevrak*

Kennel Knertebo - der får du sunne og mentalt gode rottweiler som er helsetestet, mentaltestet og også har bruksmeritter. Anne Marit er en av de flinkeste hundefolkene jeg vet om, hun er i tillegg til å være en meget god hundefører og trener også dommer.

Nayla ønsker sonen, god jul

Sånne spørsmål er alltid vanskelige, for det er helt opp til eier å avgjøre veien videre. Samtidig så vet jeg hvordan det er å ha et sånn hundehold, og hvordan det er å holde ut i årevis. Jeg hadde en som ble 8 og ble avlivet på grunn av urelatert sykdom. Selvtilliten min som hundeeier fikk seg en solid knekk, jeg var i lang tid redd for at det var meg det var noe galt med. At jeg hadde ødelagt henne, at jeg ikke hadde trent henne bra nok. Jeg sliter med angst selv, så når jeg fikk en ekstremt engstelig hund så var veien kort for å tenke at det var min angst hun hadde blitt påvirket av. Det var den første hunden som bare var min. I ettertid har jeg klart å godta at akkurat som at jeg har en liten mental defekt fra naturens side, så kan hunder også bli født med sånne svakheter. Noen mer enn andre. Du har ikke feila henne! Når det gjelder din hund, så er den 7 år, har magesår og forkalkninger i ryggen, samtidig som den er veldig nervøs og engstelig. Ut i fra det du skriver så tåler den dårlig å bo i bymiljø som dere gjør, og dette er ikke en hund som kan omplasseres til andre som bor mer heldig til. Sannsynligheten for at det blir verre med tanke på hennes fysiske plager er stor. Å avlive en hund som ikke har det godt og ikke vil bli bedre er ikke noe man skal ha skyldfølelse for. Det er ikke å feile, det er faktisk vår plikt som hundeeiere, selv om det er et tungt valg å ta.

Tenkte jeg skulle oppdatere dere an Telenor: ingenting skjedde i dag heller.. Så den alltid så rasjonelle Krutsi så det at hvis ting ikke skjedde i dag, noe som helst fremgang, så kom jeg til å ringe hver time i hele morgen inntil de gjorde noe.. plutselig kom det ei melding i kveld at nå var saken sendt til montørene Det har sin fordel å være søt altså

Gjøkke no når de er så fine

Jeg har utstillingsabstinenser! Og enda er det et halvår til neste utstilling!!

Nå er jeg faktisk ganske fornøyd med meg selv, som har brukt alenedagene mine hjemme på vaske og rydde huset, heller enn å bare se på serier og spise godteri så nå er huset juleklart, jeg skal spise middag, dusje, skifte på senga og pakke ferdig (venter på at klær skal tørke ferdig bare). Og så legge meg. Taxien kommer klokken 5 i morgen tidlig ( ), men jeg skal jo på ferie, så det gjør ingenting Gleder meg til at mannen og Tjukkebollhunden min henter meg på båten i morgen (er så godt å komme hjem til rent hus, så derfor ble det julevask selv om vi feirer jul borte)

Det er vel fortsatt forbudt i Norge å gjøre inngrep uten medisinsk/dyrevelferdsmessig grunn, uansett om det er baller, klør eller haler som ryker.

Vil sikkert glede burhaterne her at vi ikke bruker bur til valpen om natta lenger. Så snart han begynte å si fra når han skal ut droppa vi buret, nå går han fritt og sover helst på ei pute ved siden av senga.

Edward Saksehånd På TV3 nå

Print ut et bilde av den og legg i en konvolutt, sånn tilfelle den ikke kommer fram

Katla var åtte måneder gammel i går, og ble målt og veid til ca 60 cm høy og 35,5 kg tung. Jeg har ingen nye bilder, så dere får få en reprise som har falt ut fra førsteposten.

Unødvendig på et forum?? Hva venter du når du anbefaler en oppdretter ute på et forum? At alt som ikke er positivt ikke skal sies? Du får fortelle HVA som er så bra med dette oppdrettet da, siden du snakker så varmt om dem. På hvilke måte er hun seriøs? At du har hørt at eiere av 8 mnd (?) gamle valper derfra er fornøyde, er det det som er referansen din?

Ungen har fått parvovirus, faktisk ja, jeg lo når legen sa det han er heldigvis ikke plaget av det, bare flekker over hele kroppen.

Nei, den er for stor og stiv, får ikke plass i vaskemaskina. Samboeren lurer på å spyle den med høytrykkspyler Jaja. Matte eller ei, det blir jul! Åh! Takk!! Skal ringe dyrlegen nuh og høre om vi kan få oversendt ny resept sånn at hun kan få i jula også. Sånn som hun er nå, går jeg bare og håper hun skal få oppleve våren og sommeren en gang til. Altså er jeg ikke sånn kjempebekymra for alvorlige bivirkninger. Vi skjønner at hun ikke har lenge igjen, men jeg har vært litt redd for å måtte avlive hund i jula for 2. år på rad, det hadde jeg bare ikke makta :(

Nei, det er en lett sak å finne individer med god leddstatistikk, og nettopp derfor synes jeg det er useriøst å avle på disse hundene, selv om det er "godkjent". Det burde da i alle fall være fritt på søsken om de absolutt skal avles på, OG ikke minst være andre vektleggende grunner for at akkurat den hunden burde avles på!

Det var en stund siden sist oppdatering ja! De trives så godt med hverandre disse to, er så herlig å se! Leela er akkuratt som jeg håpte hun kom til å være. Elsker å trene, matvrak til tusen så lett å motivere, og full i liv!

Hun her er ganske søt hun og

Mattilsynet driver ikke akkurat og sponser pyometraoperasjoner, hvis du skulle tro det. Veterinærer har hjelpeplikt, og det betyr at de skal gi enkel behandling (f. eks væske eller smertestillende) eller avlive dyret, man setter ikke i gang med noen storstilt operasjon med mindre det er en eier der som kan ta regningen. For å få godtgjørelse for dette må det enten a) ikke være noen eier (typ overkjørt katt uten noe ID) eller b) eier har nektet å betale for avliving etter tre krav, og det er noe man må søke om i hvert enkelt tilfelle (ergo masse papirarbeid). Og nei, det er ikke bare bare å få tilbake pengene. Inkasso er ikke gratis, og det er lange, kostbare og tidkrevende prosesser med kunder som ikke betaler. Ergo er det bedre å unngå problemet ved at folk må betale der og da. Ønsker man å nedbetale over tid kan man enkelt ta opp et lån selv, betale veterinærklinikken, og så betale ned lånet. Evt ha forsikring og gå til veterinær med direkteoppgjør. Er man dog fast kunde hos en veterinær, så er det normalt sett ikke noe problem å betale senere dersom det en eller annen gang skulle være behov for det. Kommer det derimot en totalt fremmed person inn, så blir det noe annet.

Kommet oss til Narvik, endelig! Campa på sofaen med håndballkamp og kakao Det nye huset til pappa og stemor er nydelig! Stort og fritt rundt også, guri så koselig. Enda bedre er at Keo og Felix har funnet ut at de er venner! Fra å skulle bite hodet av hverandre til å ligge i samme sofa og snorke i kor. Åååh, det er så herlig å se Keo overkomme usikkerheten sin med andre hunder litt etter litt, hannhunder har jo vært en umulighet til nå. Keo får gå med bånd hengende etter og vi tar noe forhåndsregler, just in case. Så glad for å se dem sammen igjen

Nå har jeg lagd laks i lompe og foccacia, og det begynner å bli ryddig nok til besøk. Har rista puter et par ganger og hundene har lagt seg på dem og most dem et par ganger. Gjør de det med vilje?

Jeg fiksa jeg Tjuvlånte en facebooklink @Eplefe

Her er foreldrene til det planlagte kullet vårt.

Mamma har alltid pynta treet ei uke før julaften, og den tradisjonen har jeg overtatt.. Ellers er vel det det eneste som er klart til jul.. Halve leiligheten er vaska og julepynta, resten ser helt bomba ut. Dyrlegebesøk i begynnelsen av desember sprengte gavebudsjettet mitt, får ikke lønn før den 23, lussekattene ble bakt i dag (bedre sent enn aldri.. :P) Men jula kommer nok uansett om kjøkkengulvet er skrubba eller ikke.. Skal jobbe hver dag frem til den 24, så sånn blir det bare i år. Heldigvis skal jeg feire jul hos mamma og pappa, ellers hadde jeg nok blitt sulten..

AN irriterer jeg meg over et bilde/innlegg som spres som ild i tørt gress på facebook. Man aner ikke om det som skrives er sant, og er det det, så har man politiet til å ordne opp. Voksne folk burde vite bedre enn å drive med ryktespredning på facebook, uansett hvor hårreisende det som påstås i innlegget er. For øvrig håper jeg virkelig ikke det som sies er sant.