Leaderboard

Pølsene på tur (er en dachs til bakerst) Resten av pølsene på tur

Det er høyst på tide å lage en tråd til min herlige puddegjeng bestående av Tiena, Izi og Zilya Hestebakkens Red Tara "Tiena" kommer fra Danmark og er en herlig rød toypuddel frøken på 2 år. Meget sprudlende og sosial. Veldig leken og lett å belønne, ergo. knall å trene med. Blir trent i agility for moro skyld. Fantastisk fart i den jenta! Hennes foreldre heter Ch. Yamit Muskat Lime og Ch. Hestebakkens Golden Elain. Volzhskiy Talisman Imiladris "Izi" er ei yndelig aprikos toypuddel jente på 8 mnd, importert fra Russland. Nesten helt nytt blod til Norge, for foreldrene hennes kommer fra amerikanske og russiske linjer. Deres navn er Ch. Nils Negniy Angel og Ch. Volzhskiy Talisman Amazonka Anabelle. Izi har et behagelig temperament. Ikke oversosial, ikke så gæren under lek etc. som mange pudler har tendens til å bli. Hun er kosete og likevel rampete på god måte. Diamond Starlight Yessica "Zilya" er ei rød, ungarsk dvergpuddel jente jeg har ventet lenge på. Fra øyeblikket oppdretteren planla kombinasjonen med Ch. Djakartas Heart of Ess "Dennis" og Ch. Xenia von der Herbordsburg "Xenia", for det er linjer som ikke er mye av i Norge. Det blir spennende å se hvordan Zilya utvikler seg. Hun fyller snart 7 mnd og har så langt hatt en flott utvikling. Sosial, morsom og nydelig personlighet.

Hun gikk med den hele turen

Kollegaen jeg ikke liker har sagt opp.

Sitter her og plukker hjortelus jeg.. igår var jeg hos frisør for en sårt tiltrengt klipp og satt på nåler av skrekk for at det skulle være uoppdagede hjortelusfluer i håret mitt.. satt bare og ventet på at frisøren skulle sette i et vræl og skremme opp alle og peke på meg og rope "LUS LUS GÅ!" og at jeg ville måtte krype ut med luseskammen hengende over meg. Heldigvis skjedde ikke noe slikt.

Nå har prinsessen blitt covergirl utenlands også . Her pryder en svært ungdommelig Yasmine forsiden til et stort, tsjekkisk hundemagasin!!!

Tusen takk for alle fine ord! Zilya er veldig vakker, også på innsiden. Nesten akkurat slik en puddel skal være, synes jeg Slenger med to bilder til fra samme fotoshoot: Og et av Izi:

Veldig seriøst og analytisk: Det er ikke det at det er så grovt som er "problematisk", men at det faller fint inn i en sjargong hvor maskuline attributter trekkes fram som eneste (fordelaktige) norm, som både er ekskluderende og strengt tatt ganske merkelig å bruke overfor damer, og ikke minst svært begrensende overfor menn. "Grow some balls" er ganske nedlatende å si til en fyr, og brukes konsekvent i de tilfellene hvor atferd eller valg avviker fra tradisjonelle, maskuline idealer, og oppleves som vanskelig å navigere i for den det gjelder. Jeg bruker konsekvent "kvinne meg opp" om det er snakk om å ta tyren ved hornene. Liker veldig Jeanettes forslag om pondus, rett og slett fordi det understreker hva det dreier seg om: Å ta plass, å fylle kroppen sin og eie rommet og situasjonen. Jeg liker å si "her er det bare å måke på!", og det er litt samme greia. Anbefaler forresten alle å lese "Egalias døtre" av Gerd Brantenberg for et morsomt innblikk i hvor androsentristisk språket vårt er, den er ufattelig morsom og tankevekkende!

Må bare fortelle om min svigermormor, som dessverre er borte nå. Men dama var det fres i. Der hun bodde, var det en mann som alltid gikk forbi med hund, dette var et boligstrøk. Bikkja hadde fast driteplass nøyaktig midt under postkassa til mormor, og eieren lot det konsekvent ligge. Mormor ble til slutt så drittlei, så hun satte seg ute og venta. Da mannen kom, og bikkja dreit, så sa den gamle kjerringa: Hvis ikke du begynner å plukke opp etter bikkja di, så følge jeg etter deg og driter på trappa di!

Min personlige mening er at hestemiljøet henger litt etter i forhold til hundemiljøet både mtp. treningsmetoder og utstyr. Jeg (hvertfall halvveis) tror, og ikke minst håper at på et eller annet tidspunkt vil bitt, hjelpetøyler, bomsal og en del annet bli sett på som like unødvendig/potensielt skadelig som f.eks. struphalsbånd, bur, ''bjeffehalsbånd'' o.l. gjør innad i hundemiljøer nå. Ikke nødvendigvis fordi det er en selvfølge at dyret opplever smerter eller ubehag det øyeblikket man bruker utstyret, men fordi det skal så lite til før det skjer. Mye mindre enn det man tidligere trodde, det skjer faktisk mye nytt innen forskning på hest for tiden - slik som med hunder, men det tar en stund før folk tilpasser seg det i praksis. Jeg håper også at det blir større fokus på hvor mange hester som faktisk ikke har plass til et bitt i munnen uten å få ubehag av det i seg selv, for det er faktisk ikke helt uvanlig - spesielt blant ponnier. Det er også mange som ikke har plass til to bitt, likevel er det et krav om man konkurrerer over et visst nivå i dressur. Min neste hest skal ris inn bittløst. Ikke fordi jeg har planer om å rive i tøylene, men fordi det er et fullgodt alternativ der man kan være enda et hakk mer sikker på at man ikke påfører ubehag - og ikke minst forstår jeg ikke det store behovet for å ha metall i munnen på hesten eller holde seg til noe fordi ''det alltid har vært sånn''/''alle andre gjør det''.

Når man først er i mimresonen. Så kom jeg på en artig episode med Doffen. Vi var på besøk hos venner og hadde med hundene. På stuebordet der vi satt en gjeng rundt stod det et eple med lang stilk,litt utpå kanten. Plutselig kom Doffen tuslende rett mot bordet,veldig målbevisst i blikket. Han strakk seg forsiktig og lydløst mot eple, tok tak i enden av stilken mellom fortennene. Og rygget vekk fra bordet og gikk sin vei. Hele kroppsspråket var så komisk, som han trudde han kunne være usynlige. Det brøt ut en god latter rundt bordet da hihi. .

Send meg en mail på post@canider.no så er vi flere som husker på det imorgen

Skulle bli en kort dag på jobb, tenkte å dra mellom 13 og 14... Kom akkurat inn døra hjemme Jeg må innrømme at jeg virkelig elsker jobben min (selv om det er noen aspekter jeg gjerne skulle vært foruten), og gleder meg stort sett hver dag!

Altså Toddy er faktisk en grei gutt altså, men enkelte eiere av småhunder skjønner virkelig ikke at hunder er dyr! Liten tøff i trynet hannhund løs bort til Toddy med fire stive bein. "Kan du ta inn bikkja? ?" Sier jeg. "Det går så bra så" sier eier. *busta reiser seg på Toddy som blir dratt videre av meg og fortsatt har en liten stiv hund etter seg) Jeg: "smeller det så er det bikkja di som dør, du skjønner det?" Eier: "er den sint , altså? " Jeg: " I utgangspunktet ikke, men bikkja di ypper på bråk " Eier: "han forstår ikke hvor liten han er skjønner du " Jeg sikrer Toddy, løfter opp den lille og plasserer den i armene på eier, tar med Toddy og går. Er det mulig.... Det er ikke mange ukene siden jeg hadde omtrent samme samtale med ei gammel dame med en miniatyrhund - blanding og flexibånd. De får enten panikk når de ser Toddy eller så slipper de dyra rett bort bare fordi Toddy ser ut som han vil leke. Han VIL det, men han får ikke lov og han vil IKKE leke med små hannhunder som ypper.

helt enig. Har lest et stykke forskning ( som jeg ikke finner igjen selvsagt) som påstår at bittløst er like "skadelig og ubehagelig " som bitt . Og så må man også ha i bakhodet hva slags hester man avler nå for tiden. Moderne ridehester er avlet såpass "skarpe" - kall det hva dere vil - at bittet er en nødvendighet. Samtidig blir rytterne og hendene bedre, du ser ikke så mange med hele kjøkkenskuffen i munnen på hestene lengre men det tror jeg handler om at hesteholdet faktisk bare blir bedre og bedre. Skrekkeksempler finnes selvsagt , både på hest og hund, men den gjennomsnitlige sportshest har det bedre i dag og den gjennomsnittlige rytter er bedre i dag enn for si 20 år siden.

Det går slag i slag gitt, mest i utstillingsringen da - og noen på hjemmebane . Jeg får ta det første først, for et par helger etter denne danmarksturen vi var på, så var det klart for Norsk Vinnerutstilling på Hamar med 21 påmeldte briarder :). Jeg hadde selvsagt - som alltid - et håp om at det skulle gå bra og at en av hundene i heimen kunne dra hjem med enda en vinnertittel (ja, jeg vet, det er litt kvalmt, men det er moro med bokstaver altså... man kan bli litt avhengig ). Jeg visste jo at dommeren liker Willy, men jeg hadde aldri stilt Yasmine for ham, så jeg var jo litt spent på hva han skulle mene om henne. Da jeg kom inn i ringen med henne, så så jeg at både dommer og dommerelev løftet på øyenbrynene og reagerte litt ekstra... jeg håpet jo at det kanskje var et tegn på at de likte henne . Og for å gjøre historien kort - Yasmine falt veldig i smak hos dommeren, hun, og endte opp som beste tispe, og i BIR og BIM-konkurransen dro hun det lengste strået og slo sin bestefar Boss og ble dermed BIR . Fineste lille blomsten, det . Og ikke bare det, men hun plasserte seg til og med som nr 3 i gruppefinalen . Og enda er hun ikke to år ennå. Yasmine kan nå titulere seg: DKJV-14 DKV-14 NJV-14 KBHV-15 NV-15 Yours Truly Yasmine Dalido. Dagen etter utstillingen tok vi oss en spasertur i Hamar - og vi MÅTTE jo bare nyte den vakre høsten :). Og så var det det andre slaget da... på hjemmebane. Yasmine er riktig i storslag for tiden, og da vi skulle trene litt lp i hagen her i går, så gikk det LITT galt... En litt vill og glad prinsesse tok skikkelig fart og dundret opp i kjeften min så tennene - bokstavelig talt - spratt ut.... . Det koster å ha hund....

Tiden har gått raskt siden jeg hentet lille krapylet i februar og i dag er hun faktisk blitt 1 år.

Utstillingstrening ferdig, og Milva var så flink! Stablet bena under seg selv og sto og løp så fint. Åh, nå gleder jeg meg til Stord igjen!

Litt morsomt at denne kom opp igjen nå. Sitter og rydder i gamle dokumenter og fant en artikkel jeg skrev til terrierbladet etter vi hadde tatt UHP. For de som er interessert, her er mine erfaringer: UHP – utholdenhetsprøve med hund Den 3. september var det dags for å sykle utholdenhetsprøven. Vi hadde som mål å ta denne prøven i høst, og har gjennom sommeren syklet mot det. Kort om prøven: Den går i hovedsak ut på å sykle 2 mil med en gjennomsnittsfart på 12-15 kilometer i timen. Underveis er det 2 obligatoriske pauser, hvor bl.a. potene til hunden blir sjekket. Formålet med utholdenhetsprøven er å bevise at hunden er i stand til å yte en bestemt fysisk anstrengelse som stiller store krav til de indre organer samt bevegelsesfunksjonen. I tillegg kommer egenskaper som temperament og hardhet til uttrykk. At anstrengelsene overvinnes uten at hunden blir utslitt, må anses for å være bevis på kroppslig sunnhet og tilstedeværelse av de ønskede egenskaper. For og delta må hunden være mellom 16 måneder og 6 år. Klokken 0930 lørdag morgen møtte undertegnende og X opp på Åssiden i Drammen med staffene våres, Aïda og Y. Før sykkelprøven var det noen som skulle ta ferdselsprøven (FP). Vi tittet ivrig på flinke, store brukshunder som utførte programmet, og de tittet med forbauselse og undring på de små pluggene våres. Vi skulle egentlig starte kl 10, men på grunn av masse etter-påmeldinger til FP ble det store forsinkelser! Da vi endelig skulle sykle var klokken nærmere 12, og det viste seg at vi skulle kjøre enda lengre, vi skulle nemlig sykle i Hokksund. Vi kjørte til bestemmelsesstedet, og fikk beskjed fra dommeren at før prøven startet skulle det være en vesenstest, der aggressive hunder ville bli disket. Vi stilte oss opp på linje med hundene, og dommeren gikk og sjekket chippen til hundene. Det var testen! Vi var 3 med staffer, 3 med rottweilere, og 1 med pincher, som alle besto vesenstesten. Deretter startet selve prøven! Vi skulle sykle 1 mil innover en grusvei, og tilbake. Dommeren kjørte bil og stilte seg opp ved første pausested, etter 8 km. De med rottweilere og pincher fikk raskt en god luke foran oss med staffene, men med speedometer på sykkelen var vi trygge på at vi holdt ca 14 kilometer i timen. Det var guffent vær, det regnet og var surt. Jeg hadde gruet meg til prøven, hadde nesten ikke sovet natten i forveien! Ikke fordi jeg var bekymret for Aïda, nei jeg var redd det var så mange oppoverbakker at jeg ikke skulle klare å holde farten! Det viste seg at det ikke var grunn til bekymring, det vare en relativt ukupert løype, heldigvis. Når vi kom inn til første pause hadde den første puljen allerede vært der en stund. Dommeren kom og sjekket potene på hundene våres. Den ene staffen blødde litt på den ene poten, så han fikk ikke fortsette. I pausene skal hundene få bevege seg fritt uten tvang, og de fikk også vann =) Etter 15 minutter syklet vi videre – dommeren tok med seg hunden som disket i bilen. Igjen dro rottweilerne og pincheren ifra, men vi var trygge på å klare det med den farten speedometeret sa at vi holdt! Siden vi har relativt små hunder måtte de galoppere store deler av prøven for å holde riktig fart. Etter ytterligere 7 kilometer var det ny pause. Potene ble sjekket igjen, og dommeren holdt øye med hundene under hele pausen, at de klarer å avreagere og er tilgjengelige. Staffelaffene våres var helt uanfektet i pausene – de hentet seg utrolig raskt inn igjen! Og på’n igjen med de siste 5 kilometerne med mye guts! Den siste etappen visste vi at vi hadde holdt en gjennomsnittsfart på nesten 15 kilometer i timen. Dermed roet vi helt ned og lå på ca 11 kilometer i timen, slik at hundene fikk roet litt ned. Vi travet sist inn i mål, hundene virket ikke veldig slitne! I mål skulle vi vente i 15 minutter slik at dommeren på nytt kunne sjekke poter og tilgjengelighet. Her ble en ekvipasje strøket pga nedslitte poter på hunden. Både Aïda og Y besto prøven! Gjennomsnittsfarten vi holdt var nesten 14 kilometer i timen! Dermed har begge hundene fått tittelen AD foran navnet sitt. AD AngelAnastacia og AD Y. AD er den internasjonale tittelen, og jeg tror det står for ausdauer-prüfung, som er utholdenhetsprøve på tysk. Hilsen Therese og Aïda!

Så bra!!!! Du tror ikke du kan lure inn kostnadene med ei tann til tror du???

Fire timer undervisning unnagjort, nå teammøte, så fagseksjonsmøte, så hjem og spise litt og ture hunder, så samarbeidsmøte med en del av kommunestyret. Så besvime i sofaen.

Da har vi vært til vet for røntgenbilder av Vims og rabiesvaksine og tannsjekk på Varga, sistnevnte lite populært Vims hadde ingen planer om å sovne så fikk litt å holde på med der, ikke hadde hun tenkt å ha venflon i foten heller og ikke ville blodårene hennes samarbeide, men det gikk til slutt. Avlesningen kommer litt senere, men i det minste så vet man nå at man har en frisk å fin hund, i skjelettet ihvertfall. Vims takler vetrinæren ganske bra synes jeg også, ifht hennes forutsetninger og det faktum at vi liksom ikke får trent så mye på det, så det liker jeg, hun er ikke veldig høy i hatten, men det er ikke noe store problemer heller Forøvrig positivt overasket over prisen i dag, hadde glemt hvor mye det var jeg skulle så ble litt bekymret for om jeg hadde ført over nok penger, men hd/aa pluss 3 ekstra bilder av rygg, rtg bilder til å ta med hjem, dop, ekstra dop pluss venflon osv, sjekk av vims, sjekk av varga, tannsjekk varga og rabiesvaksine til varga ble 3300 kr. Det er ikke så ille synes jeg ikke. Ingen planer om å slippe ballen sin Trudd hu va fresh igjen (og ballen må med) Men det gikk over så hu sovna sånn her me øyan åpen

Det blir jo som med hund, man gjør det som funker . Det er også tusen forskjellige anledninger til slik type adferd ? Men, jeg går med strup på bikkjene og jeg da i områder der det er katter sånt. Ikke søren om det holder med klikker og sele

Man kan fint ri sånne heite hester på bittløst syns jeg, den hesten kutta jeg ut bitt på faktisk på sprangbanen også, hvor ho klikka som verst her med sidepull på et jorde Alle bilder med sidepull, dette var en gal hest som ingen turte å ri omtrent, gikk som gull på bittløst. Vi starta og konkurrerte aktivt den siste stunden jeg hadde henne, med bittløst også

Det er noe jeg har bruk tid og vende hode av med... altså dette med at mat på bordet/kjøkkenbenken forsvinner av seg selv . Jeg kan fortsatt bli litt forundret av feks av at ungenes halvspiste brødskiver fortsatt ligger på tallerken etter kveldsmaten. Eller jeg lukker kjøkkendøren etter meg for og forhindre snikere der inne. Og setter ut søppelposer for og ikke risikere innholdet ut overalt... Merkelig nok savner jeg det, gjorde livet litt mer innholdsrikt av plagsomheter hehe..

Eggstokker? På engelsk sier enkelte "ovarie up!"

Jeg er nok en ond person, men jeg kom over en hjemmeside/firmaside som gav meg en god latter. Og da jeg kom til dette lo jeg så jeg fikk knekkebrød i vranga. (karma?) Om man ønsker en personlig veiledning for sin egen del i livet, har jeg sammen med hestene mine nå også åpnet opp for muligheten til at de kan gi slike veiledninger til mennesker som ønsker dette. Hestene mine har alle sine helt personlige egenskaper, og er meget dyktige til å lese mennesker. De kan gi råd i forhold til hva du bør fokusere på i livet ditt nå i forhold til hva som er mest hensiktsmessig for deg. Du kan også stille spørsmål som du ønsker svar på i en slik rådgivning. Man kan enten komme hit for å møte hestene personlig eller sende en mail med bilde og navn. Kanskje jeg skal leie ut Ganzie som livsstilscoach? Og jeg tror nok Inya kan ha en strålende fremtid som personlig trener

Ferdig med en ny vurderingsbunke. Det begynner virkelig å pakke seg til nå *svett*, men snakket med sjefen i dag og får bruke fellestidene til eget arbeid når jeg trenger det inntil videre siden jeg sitter med eneansvaret for engelsken på hele trinnet på grunn av sykdom. Det letter litt Og så får jeg ny datamaskin siden mac'en ikke kommer seg på internnettet til kommunen, og det hjelper også litt. Nå skal jentene få ut og tisse en skvett, og så er det senga for oss alle tre.

Bitt på hest er ikke dyremishandling, på samme måte som bur på hund ikke er dyremishandling – med mindre man bruker det feil slik at det blir vondt og fælt for dyret. Hvorvidt hesten fungerer med bitt/bittløst, sko/barfot/boots, utegang/boks, kraftfôr/kun grovfôr etc., er individuelt. Forskjellig bruk "krever" også forskjellig sal, f.eks. skal man ikke hoppe mye med bomløs sal. Og en sal med bom som er korrekt tilpasset er ikke vond for hesten. Foretrekker man en modell som er bomløs, så rir man i den. Hesten her rir jeg på bittløst på rolige turer, og på bitt på turer med fart. Jeg tør ikke ri han bittløst i fart, da tror jeg ikke jeg får stoppet han. Rir helst på bitt på bane også, da har jeg en mye bedre kontakt med fronten på hesten og trenger f.eks. gi et mye mindre signal for å lede med tøylen i en øvelse. Edit: Noen type bitt er dog bare fæle. Pessoabitt, f.eks. Man kan flikke så mye man vil med det, men fakta er at det ikke er bra for hesten i det hele tatt. Så hvis valget er pessoa eller bittløst, så har man en fasit der, liksom.

Ekstremt treigt. Rundt halvminuttet for å i det hele tatt komme seg på nytt innhold (som jeg har bokmerka), halvminuttet for å komme inn i en tråd, halvminuttet for å komme til neste side, og enda verre er det når jeg trykker meg tilbake med tilbakeknappen. Har problemer med å komme meg ut av sonen liksom. Uholdbart, og da gidder jeg heller ikke bruke særlig tid på hverken skriving eller lesing. En sjelden gang får jeg og 502feilmeldingen, og svarknappen henger. Kan eier svare her snart? Greit å vite om våre beskjeder blir tatt til etterretning her. @RAH

Veterinæren sier det er håp om at Eine kan bli helt bra igjen. Det hadde gjort seg! Nå skal vi begynne å trappe ned på smertestillende, så får vi se. Kryss fingrene!!

Det er så disgusting! Da jeg gikk på ungdomsskolen var det et strekke med fortau som rett og slett var bombadert med hundebæsj... det lå smurt utover hele året, og det var nesten sånn at man burde gå ute i veien for å slippe å tråkke i dritten. Jeg bodde et år på Majorstua, og da hadde vi en liten, grusbelagt innkjørsel til inngangsdøra, og der var det f... meg hundedrit hver morgen, rett utenfor døra. Sånne folk burde fått all dritten bikkja har lagt fra seg levert i postkassa, så hadde de kanskje kommet på andre tanker.

Så fine de er Pringlen Gratulerer med dagen til 2ne I går kjørte jeg forbi Haga og tenkte at her bor 2ne :-) Ganske fint når man kommer med fire hunder (i kort bånd på venstre side av meg og venstre side av veien) og barnevogn - så er det likevel noen som ikke skjønner at de helst skulle gått på andre siden, sånn at mine hunder går innerst og barnevogna ytterst mot møtende. Neida .....mye lettere at jeg går over på høyre side og de får fire bikkjefende hunder mot seg. Måtte riste litt på hode noen ganger i våres når det skjedde.

Jeg har også ulvehund, og opplever det som en veldig enkel og grei hund. Så klart tar den litt mer plass enn en el andre hunder, men inne har han lært seg at vi er rolige, og enten ligger på golvet eller tusler litt rundt. Passer fint baki min Volvo V70, men jeg har investert i skikkelig gitter i stedet for bur da, både for vår sikkerhet og at bagasjen skal kunne brukes også uten hund I dag spiser han ikke så mye, går med ca 6-700 gram om dagen - veier 70 kg og er i god form. Pluss litt middagsrester om det passer med det vi har spist. Når han voks var han ikke noe morsom, dog, og spiste omkring halvannen kilo hundemat + en banan om dagen for å holde seg uten å bli mager. De vokser mye og fort, og må ha riktig kost for at beina skal vokse riktig og ikke bli vridd. Aktivitetsnivået er helt fint. Det er sikkert noe idividuelt fra hund til hund, men min får gjerne en times tid i berget eller halvannen på veier, og er fornøyd med det. Er det dårlig vær, dårlig tid, eller dårlig form en dag, så er det helt ok å gå ut et par ganger om dagen og leke litt eller løpe fra seg litt. Bjønn løper bajas i ca 5 minutter, så gidder han ikke mer og vil inn. Resten er han fornøyd og slapper av inne. Ulvehund har jeg aldri sett på som siklehund, sammenliknet med andre, mer slafsete, storhunder, men litt blir det. Når han ser mat han har kjempelyst på rett og slett renner det ut av kjeften på'n, og etter han har drukket så drypper han fra seg godt de første sekundene. Når det er varmt og han peser mye, eller er sliten eller stresset, så skummer han mer, kombinert med veldig slimete sikkel. Og det blir gjerne litt overalt om han slenger på hodet eller veiver rundt, siden det henger fast i alt skjegget. Min er ingen trekkhund, og kan ikke forventes å dra noe alene. Dog vet jeg andre kan. Min kan dra for eksempel akebrett dersom jeg går ved siden av ham. Stopper jeg opp så stopper han og venter på meg. På samme måte drar han heller ikke i bånd. Han kan bli litt ivrig å legge seg på dersom han har veldig lyst til å hilse, men det er liksom ikke noe trøkk utover vekta, som man ser på andre hunder som legger seg på og virkelig trekker framover. Det har sikkert sammenheng med at han ikke trekker vekt alene ellers også, og jeg vet som sagt andre som drar mer og drar en overende. Det har aldri vært noe tema her. "Verst" med en såpass stor hund er at hvertfall min hilser som en hund på 5 kg, og det kan bli litt voldsomt for visse. Og at han tar litt over en halv toseter når han bare skal krølle seg sammen bak knærne dine Jeg synes de er veldig trivelige, og på meg blir det trolig ingen annen hund enn ulvehund noen gang

jeg hadde en sånn ekstrem venstrehund en gang, og fortvilte rett og slett. Hadde tenkt å gå mye på ski (snørekjøre) og det går dårlig om hunden skal løpe midt i venstre spor. Og så dro hun hundespannet over på feil side av veien (lederhund). Fikk tips om å ta på meg magebelte og gå fottur der jeg kun trente på å holde høyre kant av veien. Det fungerte veldig bra, og hunden ble høyrehund resten av livet til de grader også, hun fulgte kanten ut på møteplasser også. Måten jeg fikk tips om: gå tur, på høyre side av veien. Når hunden drar mot venstre, stopp opp, og beveg deg ikke før hunden går mot høyre. Si da "hold høyre", og gå videre. Må gjøres med en god dæsj tålmodighet

Ja, den ser jeg. En hund med svært dårlig kondis, eller tendenser til poteskader, kan nok ha værre for å komme i gang etter pause, enn å kjøre alt i ett. Men en hard utholdenhetstest er det ikke, uansett hvordan man vrir det

Min neste hund skal IKKE stjele mat. Men med det trackrecorden jeg har, som stort sett har hatt ekstreme mattyver så vet jeg ikke helt om håpet er der likevel... Tilogmed ryddet spisebordet for mat, men H bare "måtte" oppå og se...

Det gjorde overraskende nok ikke vondt - jeg har ikke antydning til kul på leppa eller noe.. kanskje tanna bare var litt svak . Og takk . Jeg har jo fått litt blod på tann mht disse titlene nå vet du - så vi må vel reise litt og forsøke oss på noen flere fine titler . Sånn går det når man blir litt ivrig etter ballen sjø . Må regne med litt svinn . Rett før beit hun meg i knehasen bare fordi hun hadde det så travelt med å komme seg ut at hun ikke greide å la være.... . Tusen takk - nei, vi kunne vel knapt nok gjort det særlig bedre enn det der . Nå er neste kommersj i Danmark neste helg.... også vurderer jeg om vi kanskje må ta turen til Stockholm også, men jeg er litt mer usikker på den turen .

Symra er VELDIG lei av en innpåsliten flue. Det er utrolig komisk, hun hopper, jager, klapper sammen gebisset og står helt stille og lurer. Men nå går vi og legger oss.

Tenkte det kunne være artig å vise dere valp fra lundehund/islandsk fårehund-kullet til lundehundprosjektet! Så fantastisk herlig og vakker!

Det var da veldig så påståelig man kunne være uten å (sannsynligvis) ha sett nevnte autovern. Nei, man ser ikke noe under der, for der er det gress, tenk. Jeg sliter med å finne igjen bæsjen til Ayla de gangen hun bommer, og bæsjer litt foran autovernet i stedet for under, for det er så smått, og det er mye gress. Hvis folk går på leiting etter noe å irritere seg over, og flyr rundt med pinne for å vippe gresset unna, for deretter å kunne sette finger'n i været og si "Aha, DER er den!", vel, da mister ikke jeg nattesøvnen i hvert fall. Jeg har vel ikke sagt at grøft er greit, punktum? Jeg ser selvfølgelig an, og ligger der sånn til at man må regne med at folk tråkker der, så plukker jeg. Jeg plukker selvfølgelig også opp der klipper plenen, av hensyn til plenklipper. Ser ut til at jeg må frem med detaljskjea igjen her, siden det tydeligvis ikke er mulig å gi meg såpass kreditt at jeg vet hva jeg gjør. Altså, Ayla har noen steder hun bæsjer oftest. 1: Aller mest er i hagen hjemme, og den kan andre bare blande seg helt ut av. 2: I det høyet gresset rett nedi veien her, men i huset ved siden av bor det en ungen på under 2 år, så der plukker jeg stort sett opp, med mindre Ayla er så grei at hun legger dritten langt inn i vilnisset der ungen ikke kommer til likevel. 3: Langs grusveien nedenfor huset her. Der går kanten, "grøfta" om du vil, oppover i en voll, før det går en bratt skråning ned til et jorde. Oppå den vollen, som er 20-30 cm bred, står det enkelte trær, og en hel masse busker og høyt gress. Hvis noen på død og liv må oppå den vollen, så er sjansen stor for at de sklir ned på jordet likevel. Her lar jeg ting ligge. 4: Under autovernet langs den ene hovedgata her. Lite plass og høyt gress, lar det ligge. Dersom Ayla bommer, og dritten ikke havner under autovernet, så plukker jeg opp. 5: En gang innimellom bæsjer Ayla langs turveien gjennom skogen. Hun plasserer det godt ute av veien, og jeg tenker at der ute i naturen får det bli, til mat og glede for andre skapninger. Dette er de stedene hun vanligvis bæsjer, og de gangene hun viker fra dette, så bruker jeg fornuften. Er det der folk tråkker, så plukker jeg opp. Er det steder der bare spesielt interesserte og kverulanter ville finne på å sette beina sine, så blir møkka liggende. Jeg gidder helt ærlig ikke å bruke en plastpose for at ett menneske kanskje kommer til å trampe der, en eller annen gang, og ikke forventer å bli møkkete under skosålene. Stort sett så regner jeg med (kanskje feilaktig) at folk er fornuftige nok til å ikke kave rundt i busker uten klær og sko for anledninga, og en realistisk innstilling. Mulig det er forskjell på by og landet her, hva vet jeg, men de fleste rundt her aksepterer greit at man risikerer det meste hvis man tråkker utenfor veiene/stiene, og legger opp løpet deretter. Ser flere andre har nevnt det i denne tråden, at man ikke plukker opp alt når man bor på landet. Interessant spørsmål, i grunn...

Meg og mitt fine sidekick

Eine fortsetter å være i god form Så lenge det ikke blir noe eksplosivt så går det bra. Han kan f.eks ikke herje/leke med andre hunder eller trene jakt. Så lenge han får jevnt med turer i skogen virker det å gå veldig bra. Han går fortsatt på Metacam, men venter på telefon fra veterinæren nå for å drøfte hva vi skal gjøre videre. Kanskje han vil greie seg med tilpasset aktivitet og laserbehandlinger. Hadde vært greit å slippe at han går fast på smertestillende, men må han, så må han. På bildet er han på båndtur sammen med en av sine venninner, Ginie. De er så søte sammen, skal susse på hverandre og være nær. Hun er også skadet, så det passer fint at de får ta det piano sammen. Foreløpig et ganske vanlig familiehundeliv her, altså.

Jeg plukker alltid opp når vi er i noe som helst som minner om steder der andre ferdes, men langt inne i skauen hvor det bare er vi og rådyra som går, så følger jeg ikke etter og plukker opp. Jeg er helt RYSTA over hvor ****** grisete folk med hund i bebodde strøk er. I går var jeg ute med egne hunder i håp om at de skulle få gått på do. Det følte de ikke behovet for, så jeg var så heldig at jeg da kunne bruke tida på å plukke opp ca 4 kg bæsj etter andre. Jeg har også opplevd bæsj inne i oppgangen der jeg bor (og det er høyst sannsynlig henne som sitter i styret sin, tru det eller ei, for det var miniatyrbæsj), på betongstiene rundt omkring her, i de få fellesområdene det fortsatt er mulig å lure bikkja til å tisse, smurt utover betongen utenfor disse stedene med pyntestein og i det hele tatt. Jeg har hunder som kan tisse på de fleste steder (med mindre det er helt nedpissa), men noe mer krever at vi har gått et stykke unna der vi bor. De bæsja sjelden/aldri i hagen når vi hadde det heller. Det virker som folk med småbikkjer ikke innser at bæsjen på magisk vis ikke blir borte sjøl om det regner på den der den ligger på plattingen. Den ligger der som en skamplett på samvittigheten til alle oss hundeeiere som faktisk plukker opp. Folk med digre hunder som driter en halvmeter av gangen tar seg heller ikke tid, men de lar den i det minste sjelden ligge igjen på asfalt/betong. Jeg blir så forbanna, snart er det helt umulig å ha hund noe som helst sted, og det grisenes skyld.

Nei, det er ikke like plagsomt uansett hvilken art møkka kommer fra. Hundebæsj er DESIDERT verst, for den lukter høgg. Gnafser hun i seg litt rådyrmøkk i skogen så lukter hun ikke som død og fordervelse etterpå. Og nei, det hadde ikke vært like ille om hun hadde vært så ille på møkk fra katt og rådyr (det er hun faktisk også), fordi det faktisk er ganske lett å unngå. Rådyrmøkk gjør meg ikke så mye, nettopp fordi hun da bare lukter fjøs etterpå, mens kattemøkk er på lik linje som hundemøkk. MEN en vesentlig forskjell er at bikkjedyret ikke klarer å spise så mye kattemøkk at hun blir dårlig og kaster opp. Det er nemlig ikke noe problem med hundemøkk, selv på en 10 minutters tur... Selvfølgelig var jeg uheldig med å få en bæsjespiser, og ja, jeg blir regelrett irritert over folk som ikke gidder å plukke opp etter bikkja si. Det er et selvvalgt valg å ta til seg en hund, og da for man søren meg også ta ansvar for det valget man har tatt.

Det er jo egentlig ganske enkelt. Der bæsjen sannsynligvis vil være til sjenanse for andre, enten det er fordi de tråkker i den, at hunder spiser den, eller fordi det bare ser ekkelt ut, så fjerner man den. Jeg ser på det som veldig svart/hvitt, ingen nyanser her! Det handler om et selvvalgt ansvar, og at mitt hundehold ikke skal være til plage for andre. Hvis jeg ikke plukker opp fordi jeg ikke gidder, så er det bare egoistisk, og veiene hadde ikke sett ut om alle hundeeiere hadde holdt på sånn.

Husk at rekrutt også blir en nasjonal/offisiell klasse. Med mindre de endrer forslaget til det nye regelverket

Skikkelig dårlig på vedlikehold av denne tråden her altså, men en kort oppsummering kommer her . På utstillingsfronten har Yasmine fått med seg et res. CACIB fra Gällivare, et res. CACIB fra NKK Drammen (som blir omgjort til CACIB) og et CACIB fra NKK i Trondheim, der hun også ble BIM, noen flere BIR og en gruppeplassering fra Nesbyen - og nå aller sist ble hun 3. beste tispe på den svenske høstspesialen i Vårgårda . Yasmine 21 mnd gammel I tillegg til dette har vi tilbragt litt tid i Vågå for å gjete sau! Yasmine syntes sauene var dritskumle første gangen hun møtte dem, men etter hvert fant hun ut at dette var veldig kult, og har blitt ganske flink til å drive sauen. Vi har ikke noe mål og mening med dette, men hun har utviklet en fin forståelse for dyrene og hun er veldig flink til å lese dem og å bruke "briard-eye" som instruktøren kalte det *ler*. Jeg er godt fornøyd med hvordan hun har blitt ut fra utgangspunktet som var mer panisk *ler*. Hun har også fått jobben med å hjelpe meg med å drive sau ut fra eiendommen her. De kommer stadig inn på beitet mitt for å meske seg med ferskt, godt gress, og jeg må jo da stadig "hjelpe" dem ut igjen . Da er Yasmine fin å ha med seg. Hun synes det er kjempekult .