Leaderboard

Halloen verden!

Glad jeg ikke har mange av dere som naboer. Tipper det er gjengjeldt - siden jeg er så teit at jeg har katter rekende løs.

Heihei! Tenkte å slenge meg med på en EFIT denne måneden! Kl. 10:00 Sto opp, gikk ut med bosspannet og veide opp frokosten min Kl. 11:00 lå jeg ute på plassen og solte meg Kl. 12:00 lå jeg fortsatt utenfor, men hjalp sambo med å lese til båtførerprøvven Kl. 13:00 lå jeg fortsatt der Kl. 14:00 dro vi ut i båten Kl. 15:00 var vi fortsatt i båten, tror vi spiste jordbær og kjeks på denne tiden Kl. 16:00 var vi fortsatt i båten, solte oss midt på fjorden, temperaturen kom seg veldig!! Kl. 17:00 var vi fortsatt i båten, her er min kjekke samboer som dessverre sparer til manne skjegg... Kl. 18:00 lå jeg utenfor hjemme igjen Kl. 19:00 Dro jeg på butikken og handlet reker til middag, legger inn to bilder her Kl. 20:00 Tok jeg en dusj og farget øyenbryn Kl. 21:00 Så jeg på TV Kl. 22:00 Vasket jeg kjøkkenet og gangen Kl. 23:00 La jeg meg til å sove, skal på vakt kl. 05 i natt, ser ut som jeg har blitt litt brun i ansiktet Så der har dere min dag, med høy hvilepulsfaktor og feriekos

Bare kjøre på ville jeg ha sagt ikke begynn å stress med all testinga osv.. Stress kan fort stoppe mye.. Ta det som kos, og kos dere! Så blir det når det blir Sent from my iPhone using Tapatalk

Den ble god, men ekstremt søt Edit: blæh...bildet ble feil vei

Nei, det er like dumt å avlive en hund for å ha slitt seg løs og tatt en sau. Jeg husker ikke nøyaktig hvor stort svinn det er på sau, men det er et vilt høyt tall ala 1/4 som dør av å fryse ihjel/knekke bein/sulte/osv på beite i utmarka, så det blir helt hinsides å ta livet av hunder for å ha slitt seg og tatt sau. Jeg mener likevel at sau har en verdi og bør slippe å bli jaget av hund. Hunder skal man ha kontroll på. Men ulykker kan skje, og jeg synes konsekvensene skal være i henhold til hva som har skjedd. Man avliver ikke automatisk alle hester som biter eller sparker, gjør man vel? Jeg synes generelt det er en uting å avlive dyr for å gjøre noe som er naturlig for dem. Straff menneskene, men med mindre dyret er en stor fare for omgivelsene så er det helt meningsløst å bruke avliving som straff. Dyra kjenner faktisk ikke til disse reglene vi har satt for dem. Min hund vet ikke hva som skjer med nabohunden og kan ikke lære av hva som har skjedd med den. Bøtelegg menneskene, erstatningskrav i hue og ræva, men å drepe dyr som standard hver gang de ikke følger menneskesamfunnets høye krav er å dra ting i en ubehagelig retning. I hvertfall når det er snakk om sau, kaniner, høns og katter. Er det snakk om en hund som har lav terskel for å bite, er helt ustyrlig og en fare for omgivelsene kan man avlive. Er det en stakkars familiehund som må tåle alt mulig fra familiens barn og voksne, vil den bite til slutt. Slike avliver man ikke, mener jeg.

Bendik ❤ Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Du tuller? Du vet det ikke er lov, sant? I mitt lille hode er det bare fryktelig syke mennesker som skyter andres katter utenom rimelig god grunn , litt usikker på hva grunnen skulle være strengt tatt , det er ikke særlig ofte katter faller under nødverge-paragrafen. Man har fullt lov til å la kattene reke rundt. Men folk som skyter katter over en lav sko har ikke lov til å reke rundt.

Noen bilder av den fin valpen min, Casper

Det er noe annet, ikke fordi hunder er mer verdt, men fordi det er unaturlig adferd. Det at dette var normal adferd betyr ikke at det er greit. Dette er tragisk, og jeg kan bare forestille meg hvor j*vlig det føltes for kattens eier å se at dette skjedde. Likevel vil jeg påstå at hunden oppførte seg som en normal hund, og jeg synes det er på tide at samfunnet slutter å late som at hunder er mennesker på 4 bein. Å avlive en hund fordi den har drept en katt blir som å avlive en katt fordi den har tatt fugl, naboens kanin, eller en hareunge.

Jeg er jo særdeles god til å oppdatere denne tråden, ser jeg. Jentene har snart bursdag igjen, så for at det ikke bare skal komme et innlegg her den ene gangen i året det inntreffer, så oppdaterer jeg litt nå også. Siden sist har Imouto mista jomfrudommen, men ikke blitt mamma. Hun hadde tidenes sommerflørt for et år siden, og vi savner forsatt Gunde, hennes utkårede: Hun har blitt norsk og svensk utstillingschampion: Aiko er enda rarere enn før, enda gladere, mer leken, mer kosete, og verdens beste hund. Og så har vi flytta igjen, denne gangen tilbake til Oslo, og sammen med papsen til jentene. Jeg limer inn litt bilder fra Instagrammen vår, jeg. Vi har det simpelthen utrolig fint sammen.

Gratulerer så mye til alle med nye valper og takk for nydelige bilder. Her går ventetiden fremover. Er 4 uker til fredag siden hun ble parret og vi venter spent. Hun viser alle tegn til å være på vei så dette blir utrolig spennende fremover. Er så heldig og får være til stede på fødselen. Det blir stort for meg

06.00-07.00 Dagen startet med verdens beste Bris i armkroken, og han ville stå opp like lite som meg da klokka ringte kl 06.00 07.00-08.00 Reise på jobb 08.00-09.00 Vi bytter fra min kollega sin bil til arbeidsplassens bil da vi skal være med brukeren vi er med på Glomdalsmuseet sammen med ferieklubben. 09.00-10.00 Framme! 10.00-11.00 Først innom utstillingen om romanifolket 11.00-12.00 Lunsj 12.00-13.00 Ser på grisene 13.00-14.00 Fint på Glomdalsmuseet 14.00-15.00 Fikk kjøpt verdens beste sure drops, og ble så glad da de hadde igjen Her er vi på vei hjemover 15.00-16.00 Bussen hjem 16.00-17.00 Trene 17.00-18.00 Gå tur med hundene 18.00-19.00 Fortsatt ute på tur 19.00-20.00 Mat! Orker ikke å lage middag fordi jeg er sliten og pga varmen 20.00-21.00 Koooose 21.00-22.00 Kvart Isak og tv Og etter det la vi oss, sa da ble det ikke flere bilder

Men er det hevn å ta hunden fra en så uskikket eier? Jeg mener ikke at hunden absolutt skal avlives, virkelig ikke. Men at den bør omplasseres? Jepp, definitivt. Han evner ikke å forstå hvor farlig hunden sin er for andre dyr, da er han ikke skikket til å ha den er min mening.

Så klart vi ville vært fortvilet, og det er grusomt, men uhell skjer. Finnes det menge hundeeiere som aldri har mistet hunden? Jeg synes jeg har ganske god kontroll på mine, men jeg har f.eks. trynet på isen og sluppet båndet, også har hunden tatt seg en lykkerunde i nabolaget. den tok ingen katt, selv en katt i bånd ville nok vært ganske trygg for den gutten der, men man vet jo aldri. Jeg ville følt det på samme viset, men jeg er i mot at rettssystemet skal gi straff ut i fra hva offeret eller offerets familie ønsker. Hvis en av mine nærmeste, enten det var et menneske eller et dyr, ble skadd eller drept så ville jeg ikke vært kapabel til å gi en rettferdig straff. Jeg er i mot dødsstraff for mennesker, men dersom jeg mistet en av mine til en kriminell handling så ville jeg ønsket dem døde. Det er menneskets natur, som du sier. Men hevn er heldigvis ikke noe vårt rettssystem skal holde på med, og det burde gjelde for dyr, så vel som mennesker.

Det er jo ikke greit at bikkja drepte en katt, men det er likevel ikke unaturlig at en husky tar en katt dersom den får muligheten. Og det fikk den her, med katt som satt i bånd og sikkert aldri har måttet flykte fra noe som helst i hele sitt liv. Det er jo ikke greit at katta dreper naboens kanin heller, men det er naturlig at den gjør det dersom den får mulighet. Å ta livet av en hund fordi eieren har vært dust løser jo lite.

Hvor i loven står dette? Og leser vedkommende av chippen før det skytes? Jeg hadde anmeldt på flekken om jeg visste om noen som drev på sånn.. Det er stadige avisoppslag om katter som har blitt skutt på og det er alltid en politianmeldelse involvert. Vennen din høres ut som en god gammeldags dyreplager...

Kan ikke tenke meg at det skal være noe problem. Dattera til oppdretteren min har stilt hunder siden hun var lita jente, for haugevis med tysktalende dommere (og de kan LITE engelsk), og det har aldri vært noe problem. Det er da ikke SPRÅKET til handleren dommeren dømmer, men bikkja, og det er det kanskje verdt å tenke på av og til. Og skjer det en misforståelse, så er det da ikke noen katastrofe, det er atombombeutprøving dette her. Lykke til med dattern, det går sikkert kjempebra. Flott at juniorhandlerne får prøvd seg!

Gitt at det er gjengitt riktig,og hundeeier virkelig har vært så arrogant. Så fortjener de å miste hunden,omplassering eller avliving. En eier som legger seg flat,betaler ny katt og gjerne litt for "tort og svie" så synes jeg at saken hadde stilt seg helt annerledes..

Barnet sover! Halleluja!! Så nå skal jeg tisse i fred (det er en gode her i huset) og så sove en dupp jeg også!! Lykke!! Sent from my iPhone using Tapatalk

Kjenner at jeg blir provosert av saken her. Det er så innmari overkill å avlive en hund fordi den tok en katt, samtidig som eier godt kunne vært mer ydmyk og beklaget skikkelig. Det er selvsagt dumt og trist at katten ble drept! Å dra barnekortet er bare usaklig, og jeg blir oppgitt hver eneste gang det skjer. Barn og katter er ikke det samme! Hunder ser forskjell! Men det er bare så dumt å begjære hunden avlivet på grunn av dette. Katten er ikke et barn! Det er innafor å avlive hunder som biter mennesker (og ikke alltid da heller, tenker jeg, det kommer helt an på situasjonen), men en katt er ikke et menneske. Uskyldig og uheldig, men det er ikke verdt å drepe det andre dyret for det.

Da får du svinge innom Molde også :-P

Også må jeg bare skryte litt av veslejenta på to og et halvt som var med på agilitystevne i fire timer i dag. Blid som ei sol, skravla og sjarmerte alle på sin vei og med tidenes tålmodighet! Vi koste oss med norske jordbær og kald drikke i sola, herlig!

Bendik møter katten Nalle Leker i hagen med fisken Bendik har herja og kosa seg i hagen i fin været idag. Utfordra katta til lek, men katta tok det helt med knusende ro. 5 åringen har lekt og løpt med valpen og de har vikelig kosa seg skikkelig. For en herlig liten gutt, han passer så godt inn hos oss. Klumsete og klønete, rampete, men god med et hjerte av gull Vi er så utrolig forelska i denne lille krøllegutten. Har hatt han på bordet idag å børsta gjennom pelsen, og det gikk så fint så. Ikveld skal vi prøve oss på en tannpuss og snart må vi file litt på klørne som nok vokser utrolig raskt. Nå ligger han under stolen min å sover. Når ingen gidda å leke mere med han, så tok han seg like greit en liten dupp.... Vært en spennende dag for den lille, så nå blir det bare avslapping resten av kvelden Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Å avlive hunden nå synes jeg er tullete og ondskapsfullt. Hvorfor skal man det? Det er jo ingenting galt med hunden, det blir rett og slett bare hevn mot eier. "Mitt dyr ble drept, så nå skal du få kjenne hvordan det føles." Nå var jo hundeeier en ordentlig drittsekk i måten han svarte katteeier på, og hvis han hadde gjort som de fleste hundeeiere med litt vett og empati ville gjort, så hadde kanskje ikke katteeier krevd hunden avlivet. Likevel synes jeg ikke man skal avlive en frisk hund for å følge sine naturlige instinkter. Erstatning og bøter, ja, men å drepe et levende vesen for å straffe et menneske er ikke noe staten bør gjøre. Jeg blir skremt over samfunnet vi lever i dersom det skjer.

Litt opp og ned, men jeg har fått svar alt fra dagen etter til en uke (HD) og opp til tre uker på AD, men som oftest har jeg fått ganske kjappe svar der også. Jeg fikk svar på disse idag, forøvrig. HD:A på Moiramusen

En total OT, men når man tenker på hvordan kattedyrene herjer i norsk fauna så synes jeg faktisk at kattebestanden burde begrenset, alle burde kastrert kattene sine og flere innekatter/båndkatter hadde ikke vært en dum ting. www.nrk.no/trondelag/_-katter-er-uonska-i-norsk-natur-1.10892310 Ot herfra

Jeg er nok litt sær, for jeg mener at å ha innekatt er på grensa til dyreplageri. Katter er ville dyr i mye større grad enn en hund. De er sosiale, men ikke flokkdyr på samme måte som hunder er, og trenger å komme ut og bruke seg. Mener jeg. Men når de er ute tar man en risiko, fordi menneskeverden er full av farer. Så bor man midt i bykjernen bør man kanskje ikke ha katt ? Det er i hvertfall en vurdering man kan ta. Jeg har dessuten som prinsipp at jeg ikke vil ha kjæledyr som ikke har en gjensidig glede av å bo hos meg. Det er ****** kjedelig om bikka mi tar en katt. Jeg skal ha kontroll på ham i nabolaget, men shit happens. Av og til er man uheldig. Jeg vil påstå at jeg har et visst ansvar, men katteeier kan ikke dytte alt over på meg heller. Skylden ligger også litt på katta som evt har kommet for nær, men kanskje var den også bare på feil tid til feil sted. Kanskje har bikkja heller aldri vist jaktlyst før heller? Noen ganger synes jeg det blir litt voldsomt med skyldfordeling og ansvarsfordeling. Kjipe ting skjer i blant, også om man har gjort alt "rett". Det er dyr vi har med å gjøre, og de kan være uforutsigbare.

Litt bilder jeg tok i natt. Ble helt merkelig lys pga varmelampen, men det får dere bare leve med

Jeg bruker ikke vekt som måleskala, så jeg aner ikke hvor mye jeg har gått ned, men jeg kan ikke ha på meg noen av fjorårets shortser eller bukser fra i fjor høst uten at de glir ned når jeg går (sånn typ helt ned) og jeg føler meg bedre enn jeg har gjort på mange år! Denne løpingen funker faktisk! Og i går tok jeg meg selv i å smile for meg selv på løpetur (som faktisk var en løpetur og ikke en joggetur!) pussige greier! Jeg er egentlig ganske stolt

Folkens, jeg synes det kan være greit å tenke litt gjennom HVORFOR folk rundt "bryr" seg med hvor mange hunder en har, jeg. Om det er fordi de bare ikke liker hunder og ikke skjønner hva en "skal" med en til, så er det jo ikke noe å ta innover seg. Men om det bunner ut i omsorg, og personen det gjelder trenger en del oppfølging sjøl enten av emosjonell eller praktisk art, så skjønner jeg godt at foreldre eller andre nære har noen tanker om hvor lurt det er å skaffe enda en valp. Selvsagt også dersom det påvirker familieliv. Og tenk litt på dyrevelferden: Hvor mange enkeltpersoner (som ikke driver med hundekjøring ) klarer å gi en haug med hunder det hver enkelt fortjener? Det er lett å begynne å hamstre dyr om en ikke er på det beste stedet i livet sjøl...

Jeg bestilte med levering på posten jeg Jeg har City cross ja. Har sort med hvite detaljer på bagen, og grå sportsdel med hvite og sorte detaljer. Vi fikk velge helt fritt der vi kjøpte vogna, selvom det egentlig er 2 rene sorte og mørkeblå som hører til skinnhåndtaket

Vivere: Din "redegjørelse" i ditt innlegg som jeg kommenterte bestod som sagt av en rekke faktafeil, men nok om det; dette er et hundefora. (For øvrig ser jeg at du refererer til medias fremstilling av hvordan brannen i Lærdal ble ledet, så lykke til videre i dine ekspert uttalelser om redningstjenesten...)

Vi var i Nederland i helgen på en stor spesialutstilling for de nederlandske rasene og Amigo deltok i veteranklassen. Det var fire veteranhanner med og det er vel første gang at han har særlig konkurranse i denne klassen - det er svært få som stiller veteranene sine her hjemme dessverre. Men desto morsommere å stille for en rasespesialist som straks legger merke til Amigo når vi kommer inn i ringen med de andre tre og bare ser og ser på ham Hun kommenterer til meg at han er i utrolig flott kondisjon og liker tydelig det hun ser (jeg skjønner jo ikke nederlandsk men noe snapper jeg da opp når hun snakker til sin skriver ). Amigo bikket 10 år i mars men det er det ikke lett å se på ham Dommeren likte ham så godt at hun plasserte ham på førsteplass med 1 Uitmuntend - noe som tilsvarer excellent med CK - jeg hadde overhodet ikke forventet dette! Jo jeg håpte jo selvsagt at vi ikke havnet sist - men jeg hadde aldri sett for meg at han skulle vinne klassen sin Skjønne gamle mannen min :wub: :wub:

Men du skal jo ikke "komme i gang", du skal jo bare teste for å se om det er noe for deg. Det å trene pole er IKKE det samme som å gå på et gym for å løfte skrot hvor en ofte må ta seg sammen litt for å gidde. Hver gang jeg går inn i studio veit jeg at jeg kommer til å lære noe nytt både om posisjoner, teknikker og min egen kropp og at jeg vil bli kjent med nye folk. Det er så fantastisk bra mtp mestringsfølelse og det å føle at kroppen fungerer, at jeg skulle ønske ALLE damer ville tatt seg et introkurs! Det å komme inn i en sal hvor kropper ikke bedømmes etter hvordan de ser ut, men bare etter hva de får til, er utrolig frigjørende. Og om det er noe du ikke mestrer, vil både instruktør og treningskompiser støtte og spotte og finne løsninger som funker for akkurat deg. Det er helt unikt, og det som omtales som en "pole family" er virkelig helt sant. Jeg digger at jeg kan gå inn i et studio hvor som helst i verden og være på bølgelengde med de andre som sitter fast i ei stang, for vi veit alle sammen hvor hardt vi må jobbe for å komme dit vi er og skal, og at alle blåmerker ("polekisses") er bevis på at vi jobber mot det samme målet: Å mestre kroppene våre for vår egen del og kunne gjøre ting vi aldri så for oss at var mulig. Ingenting gir deg så høye topper og dype daler som polefitness, fra den ene timen til den neste kan du gå fra å få til alt og føle deg som verdens mest elegante råsterke, til å være som en glatt potetsekk hvor alt bare gjør vondt og ingenting funker. Men du går tilbake, for du vil jo ikke at den siste opplevelsen skal være det som definerer deg! Du kan jo starte med å ta kontakt med disse her, og melde deg på et introkurs. Jeg anbefaler å ta et helt kurs for å virkelig få følelsen av om det er noe for deg, for da får du grundig opplæring i grunnteknikker og metoder, og går stegvis fram. Det er lite en får til første gang, og alt gjør himla vondt, så det å vite at du skal få prøve mer neste uke er veldig greit og oppmuntrende. Med mindre du som jeg bare kicker helt vanvittig og synes det er den mest fantastiske treningsformen noensinne, da.

Jeg fikk ikke vektnedgang før etter et halvt år med prøving. Det hadde litt med faktorene som at jeg ikke var helt villig til å cutte ut alle middager jeg spiste, og jeg er heller ikke interessert i å telle kcal (kan bli litt for intens ved å telle kcal i mat og trening). Jeg var heller ikke særlig motivert når jeg begynte, men var i gang med litt jogging. Nå 2,5 år senere, fra 89kg til 65kg, og jogging som begynte med 1km(! hehe) som har økt til 2,3mil flere ganger i uken, så gjør jeg det jeg må for å ikke gå opp i vekt. Jeg tror at det ikke er for alle å telle kcal, men heller tenke, hva som er sunt og med mindre kcal, enn det en egentlig kunne ønske seg der og da. Jeg velger heller is, med 130kcal, pr 100g, enn sjokolade med 540g pr 100g. Og så tror jeg at det å tenke at mat er mat, og ikke det beste i verden, hjelper en del på, fordi da stopper en når en blir mett og ikke overspiser, fordi maten er så fantastisk. For eksempel så tror jeg på middelveien, enn å kutte alt ut. Ene dagen jeg hadde løpt litt lengre enn planlagt (første gang jeg løp 2mil), og uten planlegging så var de 2 milene på en halv kopp kaffe - uten vann eller noen ting. Så kjøpte jeg en liten sjokomelk (250ml) fordi jeg trodde jeg skulle svime av. Da fikk jeg en reperimande av svigermor som mente sjokolademelk ikke er godt for folk, det hadde hvertfall hun aldri spist/ drukket... Selvsagt så er ikke sjokomelk sunt, men det er faktisk oppbyggende for en som nettopp har jogget (løpt) langt. Veel da tror jeg vi har mistet litt fokus. Kroppen skal ha et visst nivå av karbohydrater, protein og fett. Det er når det blir for mye av en eller flere av disse tingene at det blir usunt. Så å finne sin egen vei, for å ta av de kg en ønsker er den beste måten. Hilsen ei som ikke teller, men jogger med livsgnisten i behold og spiser det jeg "vil" !

I dag har jeg sykla nesten 3 mil og er på vei til min andre pole-time. Effekten av endorfiner er fantastisk, alle som skal ned i vekt og sliter: Svett og bli glad!

Jeg mener dette er situasjonsavhengig. Men det forundrer meg stadig hvordan hunder har fått en så spesiell plass i samfunnet vårt at det faktisk forventes at hunder har hjernekapasitet på linje med mennesker og andre "høyerestående" dyr. I en tenkt situasjon der en hund dreper en katt på nøytral grunn der begge er løse er loven, slik den er utformet, avgjørende i skyldspørsmålet. Det er med andre ord vanskelig å unngå at hunden blir syndebukken fordi loven sier at en hund skal holdes forsvarlig i bånd eller være under kontroll. Tilsvarende lovskrifter finnes ikke for en katt. Hvis en katt kommer inn på privat eiendom der en hund er forsvarlig sikret på eiendommen mener jeg det er urimelig å klandre hundeeier for et eventuelt kattedrap. Det er nå ennå slik at man har ansvar for egne dyr, enten det er hund, katt, marsvin eller hva det enn måtte være. Derfor mener jeg det er situasjonsavhengig. Jeg mener også at kattedrap ikke nødvendig vis er noens skyld. Og her kommer det jeg snakker om over her med hundens plass i samfunnet inn. Hunder er dyr. Dyr med instinkter. Hunder finnes i et vanvittig mangfold, der noen har mye jaktinstinkt og jakter på "alt", mens andre jager katter med lite alvor, og noen jager ingen verdens ting. For meg er det en selvfølge at man skal ha kontroll nok på hunden sin til at den ikke dreper katter på offentlige områder, andres eiendom eller på tur i skogen. Men når uhellet er ute snes jeg det blir feil å utelukkende klandre hund/hundeeier for at hunden har instinkter som utfordres i et uoppmerksomt øyeblikk. Det ER en kalkulert risiko å slippe ut en katt. Ikke bare pga hunder, men pga biler og andre rovdyr også. Det betyr ikke at jeg er i mot at katter skal få bevege seg fritt, men det betyr at jeg mener en katteeier ikke kan påberope seg retten til å stevne enhver hund som utsetter katten for noe, når man tross alt velger å la den være ute uten tilsyn. Litt sånn "shit happens"... Man kan ikke være føre var i alle situasjoner, enten det er hund eller katt man har. Lovverket ligger til grunn, og sunn fornuft. Utover det skjer uforutsette ting man kanskje ikke liker.

Et annet gulltips er å øke NEAT, altså aktivitet i dagliglivet som ikke er soving, spising og trening. Ta trappa i stedet for heisen, vask litt ekstra, rydd etter deg med en gang, gå med søpla oftere osv.

Jeg har to jaktinteresserte hunder når det kommer til katt, de blir ganske ville hvis de ser ei katt. Så jeg må passe godt på rundt i boligområdet. Katter er veldig utsatte dyr, siden de er uten oppsyn og de sniker omkring i boligområdene. Jeg har opplevd to ganger at en av mine hunder har kommet seg ut av halsbåndet og løpt etter ei katt. Men katten har faktisk alltid klart å komme seg unna, og somregel opp i ett tre. Jeg får helt noia og blir så redd. Jeg vil IKKE ha en katt sitt liv på min samvittighet. Jeg vet at mine hunder har jaktinnstinkter og jeg tror det kan være en sjangs for at de kan ta liv. Så jeg må ta ekstra ansvar. Men alikevel, uhell KAN jo skje. Et bånd som ryker etc. Å skulle kreve mine avlivet hadde jeg nektet. Jeg hadde vært knust ja, men det blir feil i mine øyne å skulle avlive. Jeg er litt enig meg Kanger, at katteeier som slipper kattene sine ut alene, de tar en risiko, så jeg syns det blir feil da å skulle kreve så store konsekvenser hvis det skulle skje noe. Det er utrolig mye som kan skje en katt som går ute. Alt fra påkjørsler, plaging av barn, skader, angrep fra ville dyr, andre katter osv. Så det er en stor risiko ja.. og en risiko de eierne velger å ta.

Vel, nei, man har jo ikke samme ansvar for å ha kontroll som katteeier som man har som hundeeier. Jeg synes det er en uting at man ikke har det, for katter tar enorme mengder smådyr og fugl, og er ofte til stor plage i boligfelt. Jeg tror jeg ser hvor du vil? Selvsagt skal man som hundeeier påse at hunden ikke dreper eller er til plage, men det samme gjelder ikke for katteeiere?

Folk reagerer på alt som er over/under normalen. En unge er gæernt, tre unger er gæernt. 1,8 er visst greit. Vi får hvertfall høre støtt og stadig "når kommer nestemann?" "Vi får se om det blir noen flere " er ikke godt nok svar. Tre hunder er hvertfall fullstendig galskap Noe jeg til tider er helt enig i (for vår del), men de gale har det godt

Hva du skal si til dine foreldre? Du er voksen og sier akkurat det du vil. Eller lar det være. De har vel ikke noe med ditt privatliv å gjøre utover det du ønsker de skal ha. Noen foreldre er faktisk ganske oppegående og normale. Sånn til orientering Noen av oss har også hatt flere hunder enn barna våres noensinne kommer til å få

Mamma: hvorfor skal du ha en til hund? (Nr 2) Meg: hvorfor har du 4 unger? *stillhet*

Og jeg tenker wtf?! Hvorfor skal foreldre legge seg borti hvor mange dyr man har? Med mindre jeg var dyresamler eller stadig dumpa hunden/hundene på dem må det vel være revnende likegyldig for foreldrene mine hvor mange hunder jeg har?

Da jeg kjøpte med hund nr 2 for første gang ga jeg pappa (han som blir sinna, mamma blir bare veldig oppgitt, men støtter) en flaske vin der jeg limte på et bilde av valpen som 6 uker gammel. Han skjønte først ingen ting før jeg ja "den henter jeg om et par dager. Hun heter Mayah og er en malamute". Han ble helt stum han Da malamute nr to kom så sa jeg det bare. Han ble sint, men han var jo klar over at det ikke var noe å gjøre med det. EDIT: Må jo fortelle hvordan jeg fortalte mamma om malamutevalpen for første gang også. Jeg ringte henne og fortalte at jeg vurderte valp, og lurte på om hun ville være med til en oppdretter å se på rasen. Hun var ikke happy, svært skeptisk, men som den snille og støttende mammaen hun er ble hun med. Da hun kom inn på en kennel med 20 store og viltre malamuter ble hun helt blek Tror hun syns rasevalget var en særdeles dårlig idé. Men i dag elsker hun hundene og rasen! Både hun og pappa er på flyttefot, og begge ser etter leiligheter som malamutene kan komme og være i

Jeg hadde ikke brydd meg døyten om hva de mener. Hadde mine foreldre vært totalt uinteressert er det ikke engang sikkert jeg hadde giddet å fortelle dem om det.

Hadde bare sagt det jeg. Og begrunnet med at jeg er voksen, og det er på tide at de innser det. Så får de bare bli sure, det er ikke dem som skal leve med hunden uansett - så lenge du har flyttet hjemmefra da.

Nemi var forferdelig på å spise all slags bæsj. Etter brøling og nærmest jaging så sluttet hun. Utenom kattebæsj, der får jeg henne ikke til å slutte...

Dagen er da ikke over enda... Jeg har ikke vært med denne gangen, begrenset hvor spennende en fridag er....