Leaderboard

Da er ventetiden over for oss, og etter to år planlegging, snakke med oppdrettere, vurdering av raser etc, så falt valget på mellompuddel, og igår hentet jeg hjem verdens søteste puddelgutt Bendik er størstegutten i et kull på 7 valper. Bendik er født 2.mai og kommer fra kennel Tixobambixo. Mamman hans er Chanson D'ete Attica og pappan er Of Hannelhill James Blond. Bendik virker som å være en trygg gutt. Han har tatt utfordringene på strak labb. Han elsker folk, og hilser gjerne på alle, så her må vi nok øve på å lære seg at man ikke MÅ hilse på alle man møter. En vennlig gutt med andre ord. Nå har jeg bare kjent Bendik i et døgn, så har ikke så mye å fortelle enda, men regner med han vil gi oss masse glede, latter..og frustrasjon Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Jeg fikk A på bygningsfysikk eksamen Så utrolig fornøyd! Jeg har drømt om at jeg fikk A, men jeg trodde ikke det kom til å skje. 1 av 3 i klassen.

Vi fikk prinsessa i går. Hun er nydelig, vi er helt i tåke begge to. Når vi fikk hilse på henne satt vi oss ned og hun gikk å la seg under min samboer for å få kos <3 vi fikk god kontakt med henne begge to. Det ble litt snusing rundt om i leiligheten og hun ble introdusert til "plassen sin" . Vi fikk i henne litt vann og litt mat før vi gikk ut i parken å lekte litt på gresset. Når vi kom inn igjen sloknet hun i sofaen med oss, hun var nok sliten, det var tross alt 11 timers kjøretur for henne så vi måtte gi henne ro. Hun kviknet opp litt og vi gikk ut igjen. Det ble litt leking og tissing, hihi Samboeren gikk på nattevakt og vi jentene la oss i senga. Hun la seg til med en gang og sovnet godt! Kan skjønne hun var utrolig sliten og utmattet. Det blir gøy for min kjære som er hjemme på dagtid med henne i dag, blir sikkert full rulle! Synes hun virker utrolig trygg og kontaktsøkende. Men hun klynket litt i gårkveld og vi merket at hun lurte på hvor alle sammen var. Men vi skal gi henne alt hun trenger for at hun skal trives!<3 Valpe-tåke

Igår hentet jeg Twiggy. Hun er bare så trygg og selvsikker! Sov nesten hele bilturen hjem på 7 timer. Aïda har Vært så flink idag og jeg er så stolt av henne. Alt er foreløpig bare fryd og gammen, men jeg merker at hun er en liten pøbel når hun er våken! https://instagram.com/p/4j8MHtmZw3/ Sent fra min SM-G850F via Tapatalk

Det blir veldig ot, men: Den er ikke det. Den er i et slags mellom-stadie, og der har den vært i nesten like lang tid som den har vært i tilknytning til menneske. Jeg skrev en oppgave om domestisering for en stund siden, og har flere relevante artikler å henvise til om du er interessert. Uansett så faller katten igjennom på nesten alle punkter som kreves av definisjonen. F.eks. Så er de ikke født tamme. De må temmes fra ung alder (sosialisering). En katt som ikke har blitt sosialisert i ung nok alder, vil i de aller fleste tilfeller fortsatt være ganske vill om den tas inn i vokse alder. Et domestisert dyr, sammenlignet med et temmet dyr, er endret på gennivå, og det er katten i svært liten grad. Videre er det naturlig seleksjon og ikke menneskestyrt avl som styrer evolusjonen. De er fremdeles særdeles dyktige jegere, og i store deler av verden kan de leve helt eller nesten helt uten hjelp fra mennesker. Og de holdes ikke i fangenskap mot sin vilje, men står fritt til å velge hvor de "bor". Det finnes også en liste med egenskaper hos en dyreart som er essensielle for vellykket domestisering, og der kommer ikke katten særlig heldig ut. Det har blitt gjord adferdsanalyser av ulike dyrearter, og den arten som er nærmest kattens forfar ble estimert til å være en av de vanskeligste sammenlignet med andre kattedyr. Ganske interessant tema igrunn. Sent fra min D5803 via Tapatalk

Heihei! Tenkte å slenge meg med på en EFIT denne måneden! Kl. 10:00 Sto opp, gikk ut med bosspannet og veide opp frokosten min Kl. 11:00 lå jeg ute på plassen og solte meg Kl. 12:00 lå jeg fortsatt utenfor, men hjalp sambo med å lese til båtførerprøvven Kl. 13:00 lå jeg fortsatt der Kl. 14:00 dro vi ut i båten Kl. 15:00 var vi fortsatt i båten, tror vi spiste jordbær og kjeks på denne tiden Kl. 16:00 var vi fortsatt i båten, solte oss midt på fjorden, temperaturen kom seg veldig!! Kl. 17:00 var vi fortsatt i båten, her er min kjekke samboer som dessverre sparer til manne skjegg... Kl. 18:00 lå jeg utenfor hjemme igjen Kl. 19:00 Dro jeg på butikken og handlet reker til middag, legger inn to bilder her Kl. 20:00 Tok jeg en dusj og farget øyenbryn Kl. 21:00 Så jeg på TV Kl. 22:00 Vasket jeg kjøkkenet og gangen Kl. 23:00 La jeg meg til å sove, skal på vakt kl. 05 i natt, ser ut som jeg har blitt litt brun i ansiktet Så der har dere min dag, med høy hvilepulsfaktor og feriekos

Jeg får på meg noen av skjørtene og knebuksene jeg hadde før jeg ble gravid! Lykke, da slipper jeg å gå i jeans i denne varmen

Aner ikke hvorfor bildene mine legger seg feil vei....? Vel, igår kl. 6.15 kjørte jeg hjemmefra. En to timers kjøretur til flyplassen og to timers flyreise senere traff jeg oppdretteren og alle hundene på gardermoen. Vi kjørte til en plass der hundene kunne løpe litt rundt og jeg fikk hilst på alle de 3 voksene hundene og alle 12 valpene.... skikkelig gøy! Etter noen timer så kjørte oppdretter tilbake til gardermoen, og Bendik og jeg reiste videre.... Han holdt en liten pipekonsert for alle på flyplassen, bare sånn at alle skulle skjønne hvor grusomt han hadde det inni bagen... men alt i alt gikk turen veldig bra. Vel hjemme gikk kvelden fint. Bendik sovna med gubben på sofan og sov til vi fikk å la oss. Jeg og Bendik sov på madrass på gulvet inatt og det har gått utrolig bra. Han la seg og sov gjennom hele natta. Kl. 6 idag begynte han å bite i fingrene mine og da sto vi opp. Lillebror i familien, som har mast etter hund i 2 år nå, fikk vekking av valp idag og han ble forelska i Bendik med en gang. To bestevenner Nå gleder jeg meg til fortsettelsen.... og når jeg finner ut hvordan man legger til bilder, så får Bendik sin egen dagbok her inne Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Må vell oppdatere med litt bilder og litt sånt? Phoenix har blitt 11 uker Varm i trøya og full av F! Og plager livet av de to voksne, spesielt Vegas får gjennomgå av det lille krapylet Noe han takler veldig bra for å være en ung gutt på 2 år I helga var vi på Gjengkleivvatnet i fræna, sjekket ut en teltplass jeg har siklet på lenge. Bærte Phoenix litt, men det var ikke grusomt langt. Tidlig på turen! Lille mr snusleppe lurer på om han kan få en godbit. Nico spekulerer på om han kan få bort å gresse sammen med kuene som går på beite! En liten hvil på nikisen Speide etter noen turgåere med hund som skal på fjelltur et lite stykke unna. Phoenixen Prikkedyret elsker fjellet! *rulle rulle rulle* Tripp, trapp, tresko Foran vatnet! Onkel Vegas lærer bort at vann er greit. Vegas i sitt rette element! Svømme svømme svømme... Og hvor er Phoenix blitt av da? På land Venstre øret er fortsatt på en snurr men han er veldig veldig søt da Verdens fineste prikkedyr Som jeg er så forelska i selv! Lille (store) skrulle ekke så værst han heller Siste posering før vi gikk ned igjen!

Også må jeg bare skryte litt av veslejenta på to og et halvt som var med på agilitystevne i fire timer i dag. Blid som ei sol, skravla og sjarmerte alle på sin vei og med tidenes tålmodighet! Vi koste oss med norske jordbær og kald drikke i sola, herlig!

@Puttiva Selvfølgelig er katten domestisert? Tam er den også faktisk, hadde den ikke vært tam, så hadde vi ikke kunnet levd med den og håndtert den. Nå vet ikke jeg hva slags katter folk flest har, men mine er ekstremt håndterbare og godtar all behandling. Katten er det vanligste dyret å holde i dag og har vært med mennesker i nærmere 10 000 år. For meg er det litt delt. Jeg har innekatter ja, men ingen av dem vil ut alene heller. De føler trygghet til oss og vil at vi skal være der. Hannkatta vår prøvde vi å få trygg på å være ute, men etter han sleit seg ut av sela og løp hjem til trappa, så slapp han. Men hadde jeg endt opp med katt som bare jamra for å få komme ut, så hadde jeg selvfølgelig latt den gå ut, eller kanskje helst omplassert, da jeg ikke hadde tålt angsten rundt å la den være ute alene. For å dra den enda lengre da, så lenge katter får gå ute og det finnes uansvarlige eiere som ikke kastrerer, så vil det alltid være et enormt hjemløsproblem. Og som fosterhjem er dette noe jeg får se på kloss hold. Det er sjeldent vakre saker som kommer inn. Kattunger med øyeinfeksjoner, skader, avmagring, dårlig pels og livredde 6 uker små, som har mista mamman sin og må lære seg å like mennesker. Kattemødre som egentlig bare er kattunger selv, som er så tynne at hjertet brister, men allikevel ofrer de alt for kattungene sine etc. Ja jeg synes det er uansvarlig at katter får reke ute på egenhånd, er ikke dermed sagt at jeg mener det er feil i alle sammenhenger. Enklete katter takler ikke et liv i bånd, andre foretrekker det. Det er ingenting feil med katt i bånd, hvis katten ikke har et problem med det

En venninnes valp stakk av og bæsja under skrivebordet til sjefen - jeg lo så jeg grein når jeg hørte det... Heldigvis trivelig sjef som tok det fint

Seeeee hvem min datter har vært sammen med da! Nestor, fører og snusen fra hundepatruljen Får sikkert høre med når hun kommer hjem

I Danmark er ansvarsforsikring på hund påkrevet . Burde det være det det i Norge også?

Skal legge ut noen bilder av Luna, Ponni og Mirai i morgen, men jeg MÅ legge meg hvis jeg skal overleve jobb i morgen .

Miniskrulle er 11 uker! Juhu Han er over 7kg nå! Er forøvrig også bare 3 uker igjen til jeg får ferie fra jobb, 4 uker ferie

Jeg har begynt å gå rundt med nødhammer i vesken og står gjerne ved en bil en halvtimes tid og ser etter eier og/eller tegn på overoppheting, for jeg blir så lei meg av å se disse sakene.

Misunnelig ja! Så fiiiiin Og bikkja er ikke så aller verst han heller

Sånn! Ble mange bilder, men det er så vanskelig å velge bort når det er ens egen hund, hehe. Fra hundeparken på Melsomvik. @maysofie du er kanskje der av og til? Eller ikke? Mirai ELSKER Luna og vil helst gjøre akkurat det samme som hun gjør, uansett om hun ikke helt skjønner hva det er de driver med. Luna hadde ikke så lyst til å dele pinne .

Gubben hadde et møte idag, og da hadde noen kollegaer forbarmet seg over han, så Bendik fikk være hos noen valpesyke damer mens gubben var på møte... han piper litt når vi går noen skritt bort fra han, men virker som han roer seg lett også når han skjønner at vi er i nærheta, når han hører stemmer å sånn. Han var med meg på jobb en tur i dag tidlig, og da måtte jeg gå fra han noen minutter mens jeg fikset noe...han peip med det samme jeg gikk ut av syne, men jeg fortsatte å prate med han og da jeg kom inn på pauserommet igjen, så hadde han tatt seg en dupp.... Men det er klart han ikke kan være alene lenge, men litt må han takle...korte små aleneminutter gjennom dagen.... toalett besøk, kopiering, hente seg kaffe etc.... håper han skjønner at det er helt naturlig å være litt alene, vi kommer alltid tilbake igjen.... Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Forrige bikka vår rydda et helt møterom for folk. De hadde storsjefer fra USA på besøk og bikkja lå og sov i et hjørne. Han slapp en smyger som var så ille at de måtte ta pause fra møtet og satte opp alle vinduer på vidt gap. Samboern var litt flau da, altså

Mine har gått i bånd helt fra starten, men i sele. Og fordi jeg har bodd midt i Oslo sentrum med begge to, så har de også måttet være med på alt mulig helt fra starten. Jeg tok feks toget hjem fra oppdretter med yngstemann og gikk gjennom slottsparken med henne da vi skulle hjem. Det beste i mine øyne, er å bare lempe valpen opp på armen og fortsette med det livet du levde før den kom i hus, gitt at det ikke var helt kreisi-bananas, selvsagt.

Men du skal jo ikke "komme i gang", du skal jo bare teste for å se om det er noe for deg. Det å trene pole er IKKE det samme som å gå på et gym for å løfte skrot hvor en ofte må ta seg sammen litt for å gidde. Hver gang jeg går inn i studio veit jeg at jeg kommer til å lære noe nytt både om posisjoner, teknikker og min egen kropp og at jeg vil bli kjent med nye folk. Det er så fantastisk bra mtp mestringsfølelse og det å føle at kroppen fungerer, at jeg skulle ønske ALLE damer ville tatt seg et introkurs! Det å komme inn i en sal hvor kropper ikke bedømmes etter hvordan de ser ut, men bare etter hva de får til, er utrolig frigjørende. Og om det er noe du ikke mestrer, vil både instruktør og treningskompiser støtte og spotte og finne løsninger som funker for akkurat deg. Det er helt unikt, og det som omtales som en "pole family" er virkelig helt sant. Jeg digger at jeg kan gå inn i et studio hvor som helst i verden og være på bølgelengde med de andre som sitter fast i ei stang, for vi veit alle sammen hvor hardt vi må jobbe for å komme dit vi er og skal, og at alle blåmerker ("polekisses") er bevis på at vi jobber mot det samme målet: Å mestre kroppene våre for vår egen del og kunne gjøre ting vi aldri så for oss at var mulig. Ingenting gir deg så høye topper og dype daler som polefitness, fra den ene timen til den neste kan du gå fra å få til alt og føle deg som verdens mest elegante råsterke, til å være som en glatt potetsekk hvor alt bare gjør vondt og ingenting funker. Men du går tilbake, for du vil jo ikke at den siste opplevelsen skal være det som definerer deg! Du kan jo starte med å ta kontakt med disse her, og melde deg på et introkurs. Jeg anbefaler å ta et helt kurs for å virkelig få følelsen av om det er noe for deg, for da får du grundig opplæring i grunnteknikker og metoder, og går stegvis fram. Det er lite en får til første gang, og alt gjør himla vondt, så det å vite at du skal få prøve mer neste uke er veldig greit og oppmuntrende. Med mindre du som jeg bare kicker helt vanvittig og synes det er den mest fantastiske treningsformen noensinne, da.

Sant! De som faktisk snakker mest er eldre norske dommere Sent from my iPhone using Tapatalk

Der sier du noe jeg synes flere kan tenke litt over, faktisk. Det er ingen menneskerett å ha dyr. Det samme gjelder for hund og katt. Det vil altså si at jeg synes man skal la være å ha katt dersom man mener den ikke kan ha et fullverdig liv uten å gå ute alene hvis man bor i et område der løse katter lever under stor risiko for å bli tatt av hund, jerv eller whatever. Hvis man ikke kan ha den inne kan man heller ikke forvente at nabolaget skal forandre seg for at man skal kunne ha katten ute. Det er ingen her som har sagt at de tenker slik, men jeg har blant annet naboer som har sagt dette. De mener alle bør være ekstra forsiktige når de har hundene sine ute fordi de har katt. Og DET er ikke greit for meg. Jeg tar generelle forhåndsregler, men forventer at ikke katten til naboen reker på tomta vår på bekostning av mine hunders bevegelsesfrihet. De får jammen være forsiktige selv - de velger å ha sin katt løs uten tilsyn. Domestisert eller ei - kattene eies av menneskene, og det er ikke alle steder det er egnet å ha katt. Ei heller hund. Og misforstå meg rett. jeg har ikke noe i mot katter. Men ansvarsfraskrivelse har jeg meget i mot. Jeg prøver selv å være en hensynsfull hundeeier, og forventer at andre i nabolaget som eier ymse slag av dyr også er hensynsfulle ovenfor meg. Da blir det mye mer harmonisk

Da har Bendik kommet hjem ❤ (Får ikke til å legge til bilde) Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Litt flere bilder Rød og lilla er tispene. Resten gutter. Mangler dessverre et par av gutta, men de bare la seg med ræven til så de får komme en annen gang

@Trixi, det er den beste måten å lære valper å være aleine på, det å hente seg en kaffe, ta to ord med en kollega i døra osv., sånn at den blir vant med at dere kommer og går, og at det ikke er noe stress. Men jeg ville absolutt ikke overlatt valpen til seg sjøl gjennom hele møter når dere akkurat har fått han, da må en kollega eller annet kunne ha han på kontoret sitt mens han feks sover seg gjennom møtet.

Siden jeg og mannen jobber midt i sentrum og Bendik må være med på jobb en periode, så har han fått masse bytrening idag... å gå i bånd er visst ikke så gøy, da går han bare mellom beina mine eller rett bak meg...men å løpe i parken var gøy, da brydde han seg ikke om folk og biler og turister som sto å så på å tok bilde av oss.... jeg tenker at ja så klart må vi ta ting i valpens tempo, men samtidig kan vi ikke stoppe opp livet vårt...når han blir med på jobb så må han luftes midt i byen, og vi går til og fra jobb hver dag...idag bar jeg han mesteparten av veien, men håper at han kan gå litt og litt mere for hver dag.... når han er med på kontoret, og mannen har et møte, så må han klare seg litt alene på kontoret, han kan ikke bli med på alle møter, på lunsjromnet, på toalettet etc.... jeg vet ikke hvordan dere andre som har med hundene på jobb løser sånne ting, men vi må bare prøve å få det til å fungere.... Nå teller jeg bare timer til å gå å hente valpen og ta han med hjem... blir gøy å bli bedre kjent med han Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Og når katter angriper hunder er det som regel umulig å i det hele tatt finne eier. Min venninnes lille hund ble angrepet av katt på tur for litt siden. Hun måtte på veterinærvakta, sy flere sår og flenger, og det ble en dyr affære med mye vondter for hunden i ettertid. Katten hadde angrepet helt ut av det blå. Slike katter bør selvsagt ikke gå løse og eier burde betalt veterinærregningen, men siden det er umulig å finne eier vet eieren antageligvis ikke om at katten er "hundevond" en gang.

Jeg har aldri stresset med å lære dem å gå i bånd. Det kommer av seg selv etterhvert. Vår siste var faktisk ganske gammel før hun hadde glede av å gå turer i bånd. Før det bar vi henne ganske mye eller gikk steder der hun kunne gå løs.

Vanninnhold i kroppen har også mye å si, og varierer blant annet med menssyklusen. Så man kan fint måle en kilo forskjell bare på samme dagen, uten at det betyr så mye. Jeg har som hovedregel veid meg én eller to dager i uka, om morgenen, når jeg har vært nøye på slanking. @Pippin&Symra Jeg har vært med både i vektklubb, Grete Roede og prøvd ganske mye, og er relativt kjent med de vanligste metodene og "triksene". Men denne gangen greier jeg ikke å gå ned på samme måte som før. Har ingen unormale nivåer e.l. i kroppen (alt sjekkes grundig regelmessig pga ME) heller. Men jeg gidder ikke å styre så himla mye med det. Prøver å spise sunt, kutte ned på søtsakene, og trene så mye jeg greier (som av helsemessige årsaker ikke er mye ift "normale folk". ).

Jeg kan bare drømme om å stille hund like bra som noen av barna i beardismiljøet. Veldig gøy å se!

På min rase har datteren til en oppdretter akkurat begynt å stille hundene deres på offisielle utstillinger. Hun er kjempeflink, og det er så kult å se den vesle jenta håndtere den digre shibahannen deres på en så super måte. Kult med barn i ringen!

Det var vel en av de jeg nevnte som det ble forklart litt ekstra på mener jeg å huske;) Man får ivertfall mindre prestasjonsangst når dommeren også er relativt dårlig i engelsk...

Misunnelig

Jeg er veldig enig meg Grim, jeg. Den som eier "morderen", er ansvarlig. Den ene katten min er innekatt fordi den jakter kaniner. Naboen har kaniner. Heldigvis trives katten som innekatt. Men dersom katten skulle klart å komme seg ut, og knerta en av kaninene, hadde jeg selvfølgelig lagt meg langflat, tilbudt erstatning, og vurdert alternative løsninger på katteholdet for å redusere risikoen for gjentakelse. Akkurat det samme som om hunden hadde knerta naboen katt/kanin/whatever. Så må man og huske at det er en stor forskjell på katt og hund. En vanlig huskatt er pr definisjon ikke et tamt dyr. Den er ikke fullstendig domestisert. Det gjør at å holde dem innendørs vil for mange aldri være bra nok. Sammenlign gjerne med en jerv (ja, det er kanskje å dra det litt langt, men jeg syns det er en vel så god sammenligning som hund). Skal man holde dem forsvarlig i fangenskap, må man gi dem store (!) uteområder. Bånd er ikke bra nok, så da får man evt vurdere å ikke ha katter i det hele tatt. Rasekatter flest stilles litt annerledes fordi de i generasjoner har vært avlet til "innendørs bruk". Sent fra min D5803 via Tapatalk

Ja, jeg er vestlending, der er bikkje negativt ladet. "min hund, andres bikkje" var helt vanlig utrykk hos oss. Mens når jeg flytta så ble det lettere å si "bikkjene" enn "honnane" for å bli forstått Så min oppfatning av ordet har endret seg - men jeg sier merkelig nok aldri bikkja (bikkjå) i entall, er alltid når jeg omtaler hundene i flertall. Så og si alle hunkjønnsord kan bøyes som hankjønnsord. Så det er grammatisk korrekt med bikkjen og jenten også Bare sånn for å gjøre forvirringen komplett.

Å avlive hunden nå synes jeg er tullete og ondskapsfullt. Hvorfor skal man det? Det er jo ingenting galt med hunden, det blir rett og slett bare hevn mot eier. "Mitt dyr ble drept, så nå skal du få kjenne hvordan det føles." Nå var jo hundeeier en ordentlig drittsekk i måten han svarte katteeier på, og hvis han hadde gjort som de fleste hundeeiere med litt vett og empati ville gjort, så hadde kanskje ikke katteeier krevd hunden avlivet. Likevel synes jeg ikke man skal avlive en frisk hund for å følge sine naturlige instinkter. Erstatning og bøter, ja, men å drepe et levende vesen for å straffe et menneske er ikke noe staten bør gjøre. Jeg blir skremt over samfunnet vi lever i dersom det skjer.

Også er det forskjell på "shit happens" og "shit happens"... Kommer litt ann på hvem de orda kommer fra og i hvilken setting. Jeg hadde tilta om jeg hadde fått servert de orda sammen med min døde katt, altså. Katten er det høyst sannsynlig noen som eier og, som til tross for dyremisshandlingen ved å la den gå ute, er veldig glad i. Haren blir neppe savnet. Selv om jeg selvsagt ikke synes det er noe bedre - jeg påpeker bare forskjellen. Selvsagt er det forskjell på situasjonen. Hadde min katt gått inn i en hage til en hund, og den hadde blitt tatt, hadde jeg ikke klandrer hverken hund eller eier. Om eier mister kontrollen over hunden sin på tur i nabolaget, legger seg flat og opptrer skikkelig - så får det gå under "shit happens", men om det er en tulling som lar bikkja si med stor jaktlyst vandre som den vil, kommer inn i vår hage ol, med en eier uten empati - da hadde jeg anmeldt og gjort en greie ut av det. Akkurat som de gjorde i saken som er i media nå. Minus anmodningen om avliving.

I dag har jeg sykla nesten 3 mil og er på vei til min andre pole-time. Effekten av endorfiner er fantastisk, alle som skal ned i vekt og sliter: Svett og bli glad!

Det første du bør gjøre er nok å bestemme deg for å legge om. Last ned feks FitnessPal (kjekk app) og begynn å logge maten, som @Maria sier. Ikke tenk at du skal ned 20 kg, for det kan bli litt overveldende, men tenk at du skal begynne å leve sunnere. Og du må som sagt bestemme deg, for om du ikke har motivasjon, så er det jo ikke noe poeng. Har du lyst til å være tjukk og i dårlig form og slite unødvendig mye på kroppen din, eller vil du heller ta ansvar for helsa di og sakte, men sikkert se forbedringer og kjenne hvor deilig det er at kroppen funker?

For meg er bikkje/bikkja bare et alternativt ord for hund. Absolutt ikke noe negativt i det. Føler jeg behov for det, har jeg mange andre fine ord i vokabularet

Om jeg hadde hatt en katt ville jeg latt den gå ute. Jeg gjetter at de fleste katter trives best med det og da synes jeg også de fortjener den friheten. Hadde en hund drept den så ville det vært supertrist, men en risiko jeg har tatt når jeg slipper katten ut uten tilsyn. På samme måte som det er en risiko at den blir påkjørt. Jeg føler allikevel at fordelene i form av økt livskvalitet veier opp for den risikoen. Hvor mye jeg ville lagt på hundeeier spørs jo helt på omstendighetene. At en hund knerter en katt betyr ikke automatisk at hundeeier er uansvarlig. Men det kan gjøre det.

Jeg har to jaktinteresserte hunder når det kommer til katt, de blir ganske ville hvis de ser ei katt. Så jeg må passe godt på rundt i boligområdet. Katter er veldig utsatte dyr, siden de er uten oppsyn og de sniker omkring i boligområdene. Jeg har opplevd to ganger at en av mine hunder har kommet seg ut av halsbåndet og løpt etter ei katt. Men katten har faktisk alltid klart å komme seg unna, og somregel opp i ett tre. Jeg får helt noia og blir så redd. Jeg vil IKKE ha en katt sitt liv på min samvittighet. Jeg vet at mine hunder har jaktinnstinkter og jeg tror det kan være en sjangs for at de kan ta liv. Så jeg må ta ekstra ansvar. Men alikevel, uhell KAN jo skje. Et bånd som ryker etc. Å skulle kreve mine avlivet hadde jeg nektet. Jeg hadde vært knust ja, men det blir feil i mine øyne å skulle avlive. Jeg er litt enig meg Kanger, at katteeier som slipper kattene sine ut alene, de tar en risiko, så jeg syns det blir feil da å skulle kreve så store konsekvenser hvis det skulle skje noe. Det er utrolig mye som kan skje en katt som går ute. Alt fra påkjørsler, plaging av barn, skader, angrep fra ville dyr, andre katter osv. Så det er en stor risiko ja.. og en risiko de eierne velger å ta.

Hunder er rovdyr så ikke unaturlig at de dreper (og spiser) andre dyr. Som små fugler, lemmen og jager katter og større dyr.

Her må tilogmed jeg kaste inn håndkleet. Tipper Mrs. Vinegar har mer å komme med.

Jeg tenker akkurat sånn som deg. Min voksne er kjempesnill med valpen og har vært veldig fin å ha sammen med mini. Hun er ikke noe veldig fan av fremmede valper, men vår valp har hun tatt godt i mot. Jeg merker nå at hun begynner å bli litt lei. Mini er nå 12 uker og har blitt mer voldsom og hardhendt så jeg skjermer den voksne en del, mini har jo veldig skarpe tenner og går etter ører, poter og hale på den store. Hun har fortsatt et hav av tålmodighet, men har satt mini på plass to ganger den siste uka. Kort og kontant beskjed som lille har hørt etter på, men jeg vil likevel ikke la mini plage den voksne. De har, og kommer til å ha, mye selskap i hverandre, det er jeg sikker på. Min voksne er vokst opp med flere andre hunder og hun har et veldig bra språk og hun leser andre hunder ekstremt godt, og det tror jeg nok jeg kan takke de voksne hundene hun har vokst opp med for. Det håper jeg at mini også lærer etter hvert. Den voksne skjønner godt at mini er liten. Så selv om schäferen elsker å jage på whippeter som løper, har hun ikke hatt antydning til å løpe etter mini på tur, det kommer nok etter hvert når mini blir eldre, hehe Ellers finner hun seg i det meste så lenge mini ikke blir for hardhendt.

X'en blir åtte år på søndagen, men har begynt å slippe pelsen, så jeg skal se an om det blir veterandebut da eller ei - men det frister veldig. Skal bade henne masse når vi er hjemme fra ferie, og se hva vi får til

Phoenix har blitt varm i trøya. Vi var på vår første hundetrening i går og skogstur i dag :-) Han har relativt mye lyd med knurring og bjeffing, spesielt når han tøffer seg. I natt våknet han to gangen, men la seg ned for å sove når jeg slengte ned armen. Og sov helt til 09:30 før vi stod opp. Men så var han veldig rampete etter å ha samlet opp energi hele natten, lol. Har tatt første ståbilde av Phoenix :-)