Leaderboard

Svaret på DNAtesten kom i dag. De er eneggede

Jeg har begitt meg ut i symaskinens verden. Kjempegøy! Sålangt tre babybukser. Neste blir å lære seg gensere og bodyer.

Blandingshunder har også en genetisk pakke. Denne nulles ikke ut selv om den blir paret med en annen rase. Helsetester som patella, øyelysing, evt røntging eller annet som gjøres på rasene som er blandet inn bør også gjøres selv om man blander - men siden blandingshundoppdrettere sjelden bryr seg om det så gjøres det også veldig sjelden.

Å påberope seg erfaring med en rase, fordrer kanskje litt mer enn at man har møtt en eller kanskje to? Kanskje de som har bittelitt mer erfaring med de ulike terrierne bør få si noe.

Men hva har du skeiet ut med når du er alvorlig matlei? Tips: Ikke gi opp selv om du har skeiet ut nå. Det er ikke noe rart at det skjedde for du hadde ingen reell plan, men hadde kun mål om å bli mindre og satset på at du skulle klare å spise så lite som mulig. Så derfor må du få hjelp til å sette opp en kostplan som du liker. Ikke tenk på at du skal gå ned "så og så mye" eller at du skal nå et visst mål innen "en viss dato." Da blir det bare så lite lystbetont at du gir opp. Du skal legge om kostholdet - ja, men du skal ikke sulte selv om du har som mål å bli en mindre utgave av deg selv. Du skal trives med deg selv og med maten og du skal være mett slik at du ikke går og tenker på mat og alt du ikke bør spise.

Halleluja som jeg gleder meg! Jeg får min første valp fra dette kullet Er sååå spent på å se hvor mange, hvilke kjønn, hvilke farger osv. osv. osv.

Jeg elsker denne serien! Skal se gårdsdagens episode ikveld. Og ja, digger narkotikahundene, og spesielt hun dama med krøllete hår som blir SÅ glad når hun finner narkoita

LP har ingenting med cert i utstillingsringen og gjøre, og er ikke relevant for denne tråden.

Jeg bodde ganske sentralt med min Cairn terrier og kjenner flere andre som bor sentralt med samme rase. Min bjeffet lite, men veninnen min sin bjeffer mye. Så dette føler jeg er veldig inviduelt. Aktivitetsmessig krevde ikke den rasen så mye, men den var lykkeligst som sliten, en understimulert terrier tror jeg vil bjeffe mer. Jeg drev med mye hundesport, som agility, spor og gikk også mye på fjellet. Men en terrier takler også rolige dager helt fint. Terriere er selvstendige, tøffe små hunder som liker å bruke både kropp og hode. Jeg ville nok vurdert en lettere rase dersom du ikke har tenkt å gå turer utenfor byen. Jeg hadde terrier som førstegangshund, men fordi jeg hadde stor interesse og gikk på flere kurs gikk dette fint for meg og jeg fikk et bra eksemplar. Jeg kjenner flere som ikke la inn like mye jobb som meg, og de har fått det jeg vil kalle "drittbikkjer", dvs aggresjon mot andre hunder, bjeffing, stikker av på tur osv. , men folk virker jo fornøyd med hunden sin selvom, så det er kanskje bare jeg som er kravstor. Jeg føler terriere er lett å ha, om du ikke har store krav til lydighet Men de er kjempesøte da:

Parson Russell kan også være hakket krassere enn Jack Russell. Med Jack så er det så enorm variasjon at en bare må se an den aktuelle tispa eller hannhunden. JRT+ am. cocker KAN være en fin blanding, OM foreldrene er fra friske linjer, og testet FØR planlagt parring. Er de ikke testet før parring, så er oppdrettet useriøst, og du bør ikke belønne "oppdretteren" med å kjøpe valper. Kjenner jeg har et litt ambivalent forhold til dette. På den ene siden ønsker jeg meg mer genetisk variasjon i hundene, og synes den eksteriørfokuserte raseavlen har gått over stokk og stein. På den andre siden er jeg klar over at sannsynligheten for å finne en seriøs blandingsoppdretter er forsvinnende liten. Å ta valp fra en tjuvparring er jo en moralsk forsvarlig mulighet, men det er lite trolig at noen av miniatyrene du finner på finn.no er tjuvparringer. De fleste er kyniske ***** som bare er ute etter å tjene penger på valpene.

Aww tusen takk Ja, han er helt voksen, hehe. Bildet tatt på lørdag, han blir snart 4 år gammeln min Får gnukke de litt mot hverandre, så kanskje Ååh, tusen tusen takk ______________ Har forøvrig helseoppdateringer siden sist. Thorvald har blitt gentestet og funnet helt genetisk fri for pompes sykdom, en 100% dødelig sykdom som rammer alle tre lapphundrasene. Jeg visste at Thorvald ikke var syk, for syke hunder dør/blir avlivd før de er 2 år, da sykdommen er veldig alvorlig, og forsåvidt var det ikke så sannsynlig at han var bærer, men da ikke foreldrene hans er testet valgte jeg å teste ham for å få det svart på hvitt, og han var helt fri. Pompes nedarves autosomalt resessivt, ergo må hunden ha fått genet fra begge foreldre for å bli syk. En hund med et gen for pompes (strengt tatt en mutasjon på et gen, men for å forenkle), vil bare være bærer, og ikke bli syk selv, men kan gi genet videre til avkommene sine, og er man uheldig og parrer bærer mot bærer, vil en viss andel av valpene bli alvorlig syke og dø. Gentesten på rasen på utviklet og tatt i bruk sent i 2012, før den tid er det nok endel ymse dødsfall av unge hunder (veldig uspesifikke symptomer på pompes, men utvikler seg gjerne i form av dårlig muskelvekst, hjerteproblemer, lungeproblemer etc) fra tidligere av som man tror nå er pompes, men det vil vi jo aldri få vite. Finske lapphundklubben jobber med å få oversikt over risikolinjer på rasene, og enn så lenge ser det ut til at forekomsten på alle tre lapphundraser er lav, men med en sykdom som er såpass alvorlig ønsker de også¨å få tilsendt testresultater fra linjer som ikke tilsynelatende er risikolinjer også, for å få en så god oversikt som mulig. Så har sendt inn resultatet også dit, så da er min plikt gjort Jeg brukte et selskap som heter MyDogDNA, som også tester for veldig mye annet, og Thorvald var genetisk fri for absolutt alle sykdommer de sjekker for, så det var jo hyggelig (og forventet, da det er snakk om sykdommer som en vet er på andre raser, men MyDogDNA kjører alle på alle tester allikevel). Jeg fikk også informasjon om genetisk variasjon, og mulig genetisk slektskap med andre finske lapphunder i datasystemet deres. Veldig interessant, men mye igjen å se på der Ihvertfall har Thorvald noe høyere genetisk variasjon enn den gjennomsnittlige finske lapphunden, og en del høyere enn den gjennomsnittlig rasehunden (kan sammenligne både med finsk lapphund, gruppe 5/nordiske spetser og med alle rasehunder), finsk lapphund som rase har god genetisk variasjon av de hundene MyDogDNA har i systemet sitt, så det er veldig betryggende. Fikk også informasjon om fargegenetikk og andre kroppsting, som pels, kroppsstørrelse etc. Ganske interessant. Og heldigvis ser det ikke ut til at Thorvald bærer andre enn de helt vanlige, kjedelige mørke fargene med unntak av mulig creme (om jeg leste rett), så da slipper jeg tåpelige forespørsler på avl pga "artige" eller "sjeldne" farger ("poppisfargene" er nemlig farger som creme, sobel, dominotegninger i ulike farger, og blå og lilla, har du en hannhund som gir slike farger, og i tillegg er useriøs...grøss. Det er enkelte luringer som driver med fargeavl, siden finsk lapphund kommer i alle farger utenom merle og helhvitt, så, jau. Idioter finnes overalt). Så helsestatus på Thorvald per januar 2015 er jo hyggelig: HD B (dessverre røntget jeg ikke AD samtidig, angrer noe utrolig) Patella 0/0 prcd-PRA (øyesykdom) genetisk fri pompes genetisk fri Øyelyst to ganger med mild ppm, snart tid for ny øyelysning Herlig med frisk kar Om et par helger er det tid for nytt dobbeltstevne i rally, så avhengig av hvordan det går blir det nytt dobbelt rallystevne i mars, og lydighet i april/mai (husker ikke/orker ikke sjekke dato akkurat nå). Vi satser høyt såklart

OK. Jeg var på RS (dvs NKKs årsmøte) hvor dette ble bestemt og det fremlagte forslaget ble så debattert at det ble utarbeidet et forslag på stedet som vi stemte over. Der står det - og jeg siterer: " Det åpnes for ett system for definisjon av fullcerting for raser" (i uthevet skrift). På samme skriv står det riktignok også et punkt som sier "I tillegg innføring av generell regler for fullcert." Det var klubber der som talte mye IMOT fullcerting, og jeg er hellig overbevist om at det var ingen der som gjettet at NKK skulle bare bestemme at det skulle innføres generelt en regel for "fullcert". Jeg er mener også, som Belgerpia sier, at man må skille på hva NKK (som organsisasjon) har bestemt via årsmøte/hovedstyret, etc. kontra hva NKKs administrasjon har bestemt. Men dette MÅ da være NKKs administrasjon som har funnet "fornuftig"? For vi, som raseklubb, har i alle fall aldri blitt forespurt om fullcerting noensinne. Susanne

Jeg har bestilt en hvit liten prinsesse fra dette kullet og er såååå spent! Uansett farge, så vil hun være svært ønsket ^^ Nemi har ønsket seg whippet helt siden hun oppdaget at de var kjekke å løpe om kapp med *ler*

Ja, men det er jo bare fint om NKK går alle disse småutstillinger i næringa' - hvem bryr seg om arrangementer som arrangeres av lokale/nasjonale rase/hundeklubber, liksom... (Det var kanskje slemt, men...) Uansett, da får de jo det som de vil, da. Dvs å få vekk alle (mang av de) små nasjonale utstillingene og heller att brorparten av utstillingene som folk gidder å stille på faktisk gir penger rett i kassa til NKK. Men, de trenger sikkert pengene mer enn dobermannklubben, bernerklubben eller andre hundeklubber som jobber livet av seg for å tjene inn litt penger til lokal aktivitet, da. Og sånn er det vel når noen har monopol på noe - det eneste man kan stole på er at de vil bruke det til sin fordel. Heldigvis har vi kun vår egen årlige spesial (kun for egen rase) - og den kan de ikke røre, sånn sett. Men jeg skulle vært ganske fortvilet hvis jeg driftet en hundeklubb som baserer seg på inntekter fra en nasjonal utstilling nå... Susanne

Hun ER et bøllefrø! Et bitende ett De er ikke spesielt tjukke. De er heller ikke unormalt store, selv om de er store. Mine andre kull har ligget rundt 3kg når de var 5 uker. Noen litt mer, noen litt mindre. Men de er veldig jevne disse her, det var f.eks. ikke Norrønkullet. Så kullvis så er det større enn gjennomsnittet på mine tidligere kull. Så litt bilder av de små

Jeg har hørt om flere som ikke gidder å melde på småutstillinger nå, nettopp fordi man ikke kan konkurrere om cert. Jeg gidder ikke Exporama nettopp av den grunn.

Regner med de fleste leser avisen og bruker sunn fornuft? Skal vi virkelig ta i fra foreldrene den egenskapen at de kan tenke selv? Det må da gå an å lære ungen at man går ikke bort til hunder uten å spørre først? Resten kan vi som hundeeiere ta seg av, men jeg oppsøker ikke noen for å lære de det. edit: Kommer de likevel stormende bort, stopper jeg de og sier i fra så klart!

Jeg er sikker på at mange har 20års-krise. Nå er de fleste ferdige med vgs, kanskje jobbet med karakterene ett par år og vips så står de der og aner ikke hva de skal gjøre. Aner ikke frem og tilbake på verden og sitt eget liv. Brått er det ikke mer skole som holder en på plass og kanskje har man flyttet hjemmenifra. Livet rakner litt og en føler seg helt hjelpesløs. Du er ikke det, du har garantert venner du kan skravle og fnise med. Du vet egentlig opp og ned på verden (hva ananas angår skal jeg fortelle deg ), du må bare sette deg ned å få litt struktur på tankene dine. Første steg på listen er å få hjelp, den kan du sjekke ut nå. Du har spurt oss kloke konene på hundesonen og du har fått noen svar og flere vil komme i løpet av dagen Så mange at du til slutt ser stjerner og i hvert fall er rådvill. For å finne ut hva du har lyst til å gjøre, så ville jeg ha skrevet opp hva jeg liker å gjøre. Som @jma sier, stort og smått. Her vil du få en liten pekepinn på hva du trives med, så sorterer du enda mer ned. Bruk gjerne sonen til dette, for vi er noen j*vler på å hjelpe til med slikt og stille vanskelige spørsmål Ellers går det jo an å søke seg inn på en folkehøyskole, der vil du få mange nye venner, gjøre det du liker best og kanskje finne deg selv i løpet av tiden. For å svare på ditt spørsmål ang ananas: Nei du liker ikke det Frukt hører hjemme til dessert eller som kos/mellommåltid, ikke på pizza! Edit: Forøvrig er det lov å surre litt på universitetet. Jeg surret en del, fra teologi og HF (hvor jeg surrer rundt med fag) og så var jeg innom økonomi og endte opp som nesten-steinerlærer (mangel en artikkel når jeg ble syk).

Da Mana var valp var hun redd for barn, og reagerte med å knurre, og være forsiktig. Der og da gjorde JEG det jeg kunne for å venne henne til barn, og lære henne at de ikke er farlige selv om de er uforutsigbare og rare. MEN, jeg ser ikke på det osm minplikt som hundeeier å venne hunden min på barn. Jeg valgte å sosialisere henne på barn fordi jeg ikke ville at det skulle eskalere. Idag har hun jo null problemer med barn. Men jeg synes det er foreldres ansvar å lære barna hvordan man skal oppføre seg rundt både folk og dyr. Det er like viktig som å lære dem å se seg for før de går over veien - mener jeg. Og egentlig burde det vært en selvfølge. Jeg blir så glad jeg, når jeg møter foreldre med ivrige unger som vil hilse, hvor foreldrene (som ikke har hund selv) forteller barna hvordan de skal hilse og at de må være rolige. Det samme gjelder unger som er oppdratte (uanset hvor ivrige de er) til å ta imot beskjeder når de skal hilse. Det VÆRSTE jeg vet er når foreldre ignorerer at barna deres løper bort til oss, uten å si ett ord, hvorav jeg tydelig prøver å fortelle dem at de må være forsiktige. Mens foreldrene går noen meter bak og omtrent ler fordi det er så koselig atte. Hunder vokser i antall i dagens samfunn, og jeg mener absolutt at hundevett burde inføres i skolen. Det er så simpelt, og så lett å lære, og barn har som regel ikke noen problemer med å lære seg, og skjønner, hvordan man bør være ilag med hunder. Marerittet en gang var da jeg og Mana gikk tur på grusveiene i marka her, og mot oss kommer 15-20 barn på tur, hvorav de voksne som var med ignorerte hva de gorde. Det endte jo såklart med at Mana ble omringet av barnehender fra alle kanter, noe jeg tydelig så at hun var litt skeptisk til. Men det gikk helt fint, og jeg leste henne godt nok til å se at det ikke var noe problem. Det var ikke bare bare å gi beskjeder til 15 ivrige barn om at de ikke måtte klappe der og der. Er man så uheldig at man har en hund som som er redd barn kunne noe sånt gått fryktelig ille. Så ja, jeg mener det er foreldres ansvar å lære barn hvordan man omgås dyr, og at det ikke er min PLIKT i å måtte tilvenne bikkja barn.

For ett fantastisk bilde Minner meg om barn som besøker sånn "ballbasseng" på ikea, bare med valper Gikk ut i fra at det var travelt i heimen, får begynne å stalke rynkebabyene på andre fora også da

De tar nye triks fort, men lærer gjerne uvaner fort også, og kan være fryktelig "på"/brå/impulsive. Med JRT er det litt for mange jeg har møtt som mener "angrep er det beste forsvar" og er veldig ufine mot andre hunder + bråkete.

Du er klar over at mange terriere og små hunder er avlet som vakthunder, og SKAL si fra når det kommer folk? En del av det kan trenes bort, men de fleste små terriere lager en del lyd.

Jeg er kjempefornøyd til nå, ikke fått prøvd på sommer enda da. Men du som har Volvo ville jeg sjekket direkte med Volvo. Min mor har lignende løsning originalt fra Volvo til sin XC70. Den har dog større avstand i gitteret da, så kommer jo an på størrelsen til hunden og evnen til å presse seg ut på smale steder. Elsker muligheten til å kunne låse selve burene og gå ifra med åpen bakluke, men resten av bilen låst. Det er tilogmed plass til underdelen til barnevogna i det ene rommet

Stjerne har DEN kroppen jo!

Dette er jeg fullstendig enig i. Ikke en gang om man har hund så er det gitt at man kan særlig mye om dem. Jeg har også forsvinnende liten tro på begrepet "sunn fornuft", fordi det er veldig subjektivt hva man anser som fornuftig eller ikke. Jeg hører og ser så mye rart om hva folk mener og synes om hunder og hundeoppdragelse at jeg har null tiltro til at folk generelt skal kunne omgås hund. Blitt litt misantrop på mine gamle dager, kjenner jeg.

I mitt tilfelle har alt dette kommet med alderen Jeg blir bare sikrere og sikrere på hvem jeg er og hva jeg vil, jo eldre jeg blir. Ikke stress med det

Her er "bestillinga": Hele poenget med tråden er jo å dele måltider som trådstarter kan hente inspirasjon fra, da er det jo ikke så rart at det i all hovedsak er sunne ting som deles her. Jeg spiser jevnt over sunt fordi jeg ikke liker eller kan lage annen type mat (er ikke oppvokst på norsk husmannskost, så jeg synes feks det å koke poteter er litt utfordrende, haha), men jeg krydrer det hele med en fornuftig mengde smågodt, tross alt. I går: Frokost: Hvit mocca Lunsj: To rugsprø med kalkunpålegg og gulost Snacks: En pose Saltsild Middag: Taco (bruker alltid kyllingkjøttdeig, spiser bare fugl og fisk)

Det ble arrangert en slik nasjonal NKK-utstilling på Otta i 2004 - det er vel eneste gangen det har vært gjort tidligere så vidt jeg vet . I hvert fall i min tid som utstiller. Jeg tror de fleste som var der var veldig klar over at det ikke var CACIB å få. MEN - om det nå blir slik at NKK skal arrangere nasjonale utstillinger med stor-cert, så gjør de det jo veldig mye lettere å få disse championatene igjen da. Flere utstillinger med stortcert = flere champions. Fint det.... *ironi* Og ja, plausibelt spørsmål Jeanette.

Selg den til Ane og kjøp deg fitbit-klype! Den kan festes på buksa.

"Best før, ikke dårlig etter"

For meg har denne aussien like feil ører som en med stå ører. De er for store, for hengene og er mer som ørene på en retriever, enn på en gjeterhund. Men det er min mening. Å stille ut aussie er som å gamle, standarden er så fri tolket at det er til å bli grønn av. Er ikke rart at rasen er veldig lite homogen utseende messig. Enda et eksempel på houndears (tunge henge ører) Stå ører

Alle Jippi sine er enkle, selv de med like farger er veldig ulike i tegningene. Tara sine brindle gutter er de eneste jeg sliter litt med. Nr 2 er grei, men 1 & 3 er veldig like, men de er også forskjellige i tegningene sine. Her har jeg tidvis måttet sjekke bilder for å finne ut hvem som er hvem. Brindle 1: Brindle 2: Brindle 3: Emma sine er enkle å se forskjell på, så nei- jeg trenger ikke noe merking eller annet

Noen mimrebilder av to av aussiegutta: Arn Apropo ører (Arn er forresten bror til den blue merle tispa Aussieglis la ut bilde av lengre opp) Ikke min, men Lyng til @Mailin Vår Coyote som nå ikke er mer Arn og Coyote Fineste Coyote

Oppdretter skal ha et kull til sommeren/høsten, og enten bruke min favoritt hannhund eller sønnen hans, så er godt mulig det kommer en valp hit på slutten av året

Ja, da gjelder det bare å overbevise samboer om at det går fint med valp til sommeren og at vi ikke må vente på vinteren ! Hehe! Lykke til med parring .

I dag har vi (jeg) kost oss med litt pelsstell . Fått bort en del løs underull og pyntet på den ENE albuen hans. Haha. Han har så mye hår på hodet, men den sitter litt hardt så jeg er redd for å plage han for mye før han er vant til at jeg klår på han rundt øynene. Deilig å være helt alene!

Skriv ned ting du blir glad av å gjøre (kan være både små og store ting). Skriv ned hvordan du vil at livet ditt skal være om 5-10 år, og hvordan du skal komme dit. Gjør mye av det som gjør deg glad. En fin måte å bli kjent med folk på er jo å engasjere seg i en hobby, det være hund (hundeklubb/raseklubb) eller trening eller tegnekurs. Eller å reise, da kan man jo også måte mange nye mennesker. Det haster jo ikke med å studere. Jeg skulle ta meg et jobbeår etter videregående fordi jeg ikke hadde peiling på hva jeg ville. Jeg endte nesten tilfeldigvis opp i en klesbutikk, og nå har jeg jobba der i 11 år, fått en høyere stilling og trives kjempegodt. Jeg var veldig sjenert og usikker i tenåra. Den eneste måten å få det bedre på for meg var rett og slett å trene på å snakke med folk, gjøre ting man synes er ubehagenlig, men som man allikevel mestrer helt fint. Dra å besøk venninna di fra tid til annen, kanskje du blir kjent med flere gjennom henne og.

Og selvfølgelig takk til seg også og alle andre som har tenkt på meg Har bare blitt så utrolig mange varsler om nye innlegg på denne tiden jeg har har ikke orket å gå gjennom alle Dere er gode alle sammen. Så bra at alt står godt til med den lille da! Jeg har termin 19. mars og er ikke særlig bekymret over at han kan komme nå egentlig. Har allerede flere i termingruppen min som har født allerede. Minste i uke 26 tatt med keisersnitt pga. mors sykdom, en gutt som kom i rekordfart i uke 27 og begge disse får snart komme hjem nå ser det ut som. Kom en jente til for 14 dager siden uke 31, enda en gutt sist uke som da var i uke 33. Tvillinger som ble født for noen dager siden og nesten 34uker. Alle har termin i mars så det er kanskje noe med disse marsbabyene som ikke vil vente? Og til alle dere som ikke var forberedt på fødselen så tror jeg at jeg er stikk motsatt. Har hele tiden sakt at han aldri kommer i mars og at han kommer før. Bare en følelse som har sakt det hele tiden og nå som jeg begynner å bli stor, tung, har halsbrann, små bein i ribbeina mine, tung for å puste, vondt å bøye seg og alt som følger med den store magen så er jeg veeeeeldig klar for å hilse på denne lille rampen som bor i magen...Så om 14 dager skal han få lov å komme ut.. Nå er det enda liiitt tidlig og jeg ønsker å ha han på innsiden så lenge at det ikke er noe som hindrer oss fra at alt kan gå på skinner når han kommer ut sånn at vi kommer hjem etter noen få dagen.

Vel - utstilling er vel i stor grad for spesielt interesserte, er det ikke? På samme måte som langrennskonkurranser er for spesielt interesserte. ER det da så galt å synes det er moro å få konkurrere om en premie? Selv om man har flere slike premier fra før? Det blir jo nesten som å si at nei, du har jo exc tre ganger på utstiling, du trenger vel ikke flere bekreftelser på at bikkja ser grei ut? Eller? Det er jo noe med konkurransemomentet, men som sagt, jeg forventer ikke at folk totalt uten konkurranseinstinkt skjønner hva man snakker om . Signerer denne. Jatakk til CERT, CERT, og CERT - så mange jeg måtte få takk !

Nå har ikke jeg kaninbinger da, men marsvinbinger. Jeg syntes det er lettest å møkke med en slik en: http://www.jula.no/catalog/hage/hageredskaper/snorydding/snospader/snoskuffe-706031/ og fylle det i søppelsekker. Og bruke flis, halm er noe peees.

Kan bare snakke for meg selv, og vi stilte jo sef for å bli BIR, men når han var 1 år og litt uferdig så håpet man sef på Cert. Ble liksom den "beste" plasseringen for oss juniorer. Jeg føler fremdeles at dette fullcertingsforslaget kom fordi folk var misfornøyde med at deres hund aldri nådde helt opp. Nå vil de det. Så får folk bli så sinte de bare vil, men det er ihvertfall det jeg føler.

Hvordan går det med @Arielle ?

1. Hunder som er så redd som denne er ikke det fordi eieren er litt nervøs eller slikt, dette er genetisk og ikke noe som blir bra hverken med trening eller noe annet. 2. Dette er ikke en hund som bare ikke liker andre hunder, men en hund som stresser bare den lukter en annen hund (noe som raskt betyr hele turen), som blir skikkelig redd og som sliter med å avreagere lenge etterpå, det er heller ikke godt for hunden. 3. Når hunden ikke kan være alene så kan hun heller ikke omplassere den andre hunden. 4. Nå har det jo også blitt problemer hjemme, hvor hunden går å er stressa lenge etterpå, altså ikke greier å slappe av i sitt eget hjem lenge etter småkrangling, da er problemet av en helt annen grad enn å bare være vanskelig i passeringer. Virker ikke som du har lest tråden så veldig godt..

Vel, hovedproblemet er jo på tur. Men det er ikke det eneste problemet, da tar du feil. Har du lest hele tråden, så har du jo sett at hun har et høyt ressursforsvar, og at ting har utviklet seg veldig nå i det siste. Samt at hun er avhengig av en annen hund for å være alene, og er skeptisk til unger. Hvorfor sier du at det er eieren som er problemet? Hun har jo vært sånn fra jeg fikk henne, og jeg var ikke nervøs og redd før hun faktisk begynte å stikke av på tur, før den tid hadde jeg god kontakt og innkalling, og det var mye enklere å ha henne. Og det er etter fæle episoder jeg har blitt veldig redd, at jeg har blitt nervøs og stressa når det kommer løshunder eller jeg en sjelden gang våger meg å la henne løpe fritt og kose seg, mens jeg selv speider rundt som en hauk. Javel, det påvirker henne ikke positivt, men hun hadde reagert like ille om jeg var avslappa også. Og hun reagerer, som jeg har sagt flere ganger nå, på samme vis, uansett hvem som går med henne. Det spiller ingen rolle hvilken rase hun er sånn jeg ser det, men om du absolutt skal vite det, så er hun en dvergpuddel. Hun er heller ingen "rasehater", som du så fint beskriver det... Oppdretter har jeg hatt kontakt med hele veien, og han er informert om hva vi driver med. Å levere henne tilbake dit er dessverre uaktuelt, hadde det vært et bedre alternativ enn avliving, hadde jeg selvfølgelig vurdert det. Det er jo forskjell på å la en venninne passe henne, som kjenner og vet akkurat hva hun trenger, og levere henne tilbake til noen som ikke har sett henne siden hun var valp. Jeg har prøvd korrigering, om det er det du prøver å si. Etter rådføring med andre flinke hundefolk, bestemte jeg meg for å prøve å sette mer grenser, og fortelle henne under passering at NEI, dette har du ikke lov til. Så jeg var streng, bestemt, men likevel ikke for hard, og sa NEI, og korrigerte henne fysisk hvis hun fortsatte. Dette holdt jeg ikke på med så lenge, da det gjorde alt verre. Jeg var ikke sint eller opprørt under trening, men så at dette ikke var en bra måte å trene på. Dessuten kan må jo ikke korrigere bort frykt, man kan bare fjerne symptomene, men frykten vil jo fortsatt bli værende... Jeg løfter henne bare når jeg absolutt må, og det er i situasjoner der det kommer en løs hund helt bort til oss. Hun har jo problemer med avstand, og jo nærmere hunden kommer, jo reddere (sintere) blir hun. Jeg har heller ikke på noen måte svartmalt den lille. Jeg forteller det sånn som det er, og åpner meg fullstendig opp her. Den lille var 2 1/2 år da jeg anskaffet den andre, og nei, de er ikke av samme rase. Jeg har jo skrevet at den største er av mellomstor rase. Det virker jo ikke som du har lest noen ting i tråden, utifra det du spør om.

Har du lest hele tråden? Det kommer ganske klart frem hvorfor det ikke er noe alternativ å omplassere henne (både i forhold til at hun ikke trives alene hjemme, har et problematisk forhold til andre hunder og er redd barn).

Jeg syns ikke det er mitt ansvar å venne min hund med noen barn sånn sett. Det er mitt ansvar å sørge for at hunden min ikke gjør verken barn, voksne eller andre dyr noe vondt. Men jeg syns ikke det er mitt ansvar å venne han med barn. Nå er det blitt sånn at han har blitt sosialisert med barn i oppveksten, spesielt ikke hundevante barn, men han liker dem ikke, de er for uforutsigbare og brå. Da er det mitt ansvar og skjerme han. Kanskje det at jeg selv ikke liker barn har smittet over på han, jeg vet ikke helt, for det har ikke skjedd noe som tilsier at han skulle misslike dem. Jeg skjønner ikke hvorfor foreldre skal forvente så mye av andre pga. barna deres. Jeg har ikke barn selv, men jeg er ikke blind og har skjønt at ingen følelser kan overgå foreldres følelser for barna sine, I get that. Men jeg syns det er for dumt at jeg skal gjøre ditt og datt pga andres barn. Jeg syns det er nok i massevis at jeg må gå i butikken å høre på skrikende barn som ikke får kjøpe en yoghurt de ikke en gang liker, men den var jo rosa utenpå og slikt. Jeg sier tydelig ifra til alle barn vi møter at de ikke får komme å hilse på Keiron hvis jeg ser dem kommer mot oss og jeg setter han ikke ifra meg noen steder hvor noen som helst kan komme opp til han (type utenfor butikken/kiosk), det får være godt nok.

Nei, ser ikke på det som mitt ansvar. Hunden min skal kunne oppføre seg, men det betyr ikke at den er allemannseie. Jeg står heller for å lære unger at nei, du får ikke alltid hilse, du får ikke alltid vilja de.

Jeg har ikke lest alle innelggene i tråden, så det er mulig noen elementer har gått meg 'hus forbi'. Jeg ser endel av poengene til Frk. Nesevis men jeg er dypt uenig i at det er samfunnets ansvar å ta ansvar for andres barn og oppdragelsen av dem. Det er en uheldig utvikling( for å si det pent..) at foreldre i stor grad later til å mene at det er samfunnet som skal tilpasse seg dem og deres avkom, uansett hvor ansvarsløst og idiotisk man oppfører seg som forelder, så er man uten skyld. Har du en dam i din inngjerdede! hage, så er det din feil, hvis en unge faller uti.. Foreldrene er selvsagt helt uten skyld, man kan vel ikke forvente at de skal passe på barna sine evt. lære dem at andres eiendom holder man seg vekk fra, med mindre man blir direkte invitert? Diverse leserinnlegg på diverse fora, viser jo med all tydelighet, at hageeiere som faktisk ikke mener at det er ok at nabolagets unger bruker hagen deres som gjennomfartsåre/lekeplass, er noen sure beist.. Jeg snakket med en som i fullt alvor mente jeg burde fjerne store trær i min inngjerdede hage, for unger kunne jo klatre i dem og falle ned.. Vel, vedkommende fikk høre min hjertens mening.. Jeg er , 'pardon my french' drittlei av foreldre som mener at de har 'forkjørsrett' i alle sosialé settinger, i kjøpesentre stiller jo gjerne barnevognmafian seg i gruppe, foran trapper og inn/utgangsdører. Det er heller ikke noe å ta på vei for, at poden deres illskriker av diverse grunner, inne på spisesteder, butikker og andre plasser hvor folk ferdes/ arbeider. Joda, jeg forstår at barn kan skrike av diverse grunner men da er det faktisk foreldrenes ansvar og enten roe barnet eller ta med seg ungen og gå ut. Tro det eller ei, men det er faktisk ikke alle som syns hylende unger er sjarmerende.. Har du valgt og få barn, så er faktisk barna DITT ansvar, ikke resten av samfunnets.

Hadde noen ukjente med hund oppsøkt min unge på lekeplassen, i veien osv så hadde jeg blitt forbanna. Man vet aldri hva som skjer og i samvær med ukjent hund så vil jeg være til stede, man vet heller ikke hvordan denne personen med hunden er, har de god nok kontroll på hunden til at det er greit at mitt barn skal få hilse på den? Litt bekymret blir jeg hvis folk med hunder som kanskje er skeptiske til barn går bort til ukjente barn for å øve, spesielt om barnet er alene. Hadde det skjedd barnet mitt noe fordi en voksen person med hund kom bort til barnet for å sosialisere når de er ute alene og leker så hadde jeg anmeldt personen på flekken. Jeg vil at all kontakt mellom dyr og mitt barn SKAL gå igjennom meg, er jeg ikke der så håper jeg hundeeieren har nok hjernekapasitet til å ikke gå bort til mitt barn som er alene ute og som ikke er i stand til å vurdere situasjonen. Nå har ikke jeg barn enda, men får jeg det så kommer jeg til å buldre skikkelig om dette hadde skjedd. Man kan øve på kjente barn eller barn hvor foreldrene er med

Akkurat sånn er det vel her også . Jeg omgås ikke folk som har barn, ergo har jeg ikke store muligheter til å "sosialisere" mine hunder med barn heller, annet enn dem vi tilfeldigvis møter på tur f eks (og her i de dype skoger møter man ikke barn... man møter ikke mennesker heller... ). Å skulle oppsøke skoler, barnehager etc for å trene mine hunder er et største tullet jeg noen gang har hørt. DET er vel nettopp oppskriften på hvordan gjøre en hund redd for barn. Jeg har møtt en barnehage på tur, jeg, forresten, det ble ikke noe koselig møte med barn. Barn hyler og roper og løper rundt, de, de er jo pinadø ikke tamme . Det hjelper jo ikke å fortelle ungene hvordan de skal være når de allerede har rukket å komme løpende i hylende flokk og omringe oss liksom... Da har de i alle fall greid å skremme hunden lenge før man har fått fortalt ungene hvordan man skal oppføre seg. Jeg utsetter ikke mine hunder for sånt frivillig. Unger og hunder kan man trene sammen i mer rolige og kontrollerte former.