Leaderboard

Lille søteste, snilleste og herligste Arya ?? smelter mange hjerter på sin vei *skryte tråd *

Sånn sov lå jeg og døset av i halvannen time istad! Fy så godt

Da var Nico blitt 6 mnd alt faktisk Hva skal man si om Nico? Hun er en god hund rett og slett.. Det eneste negative er at hun er en såpass god hund at man får litt dårlig samvittighet. Hun ville nok helst vært en brukshund henne, men det skjer jo ikke. . Vi har egentlig ingen problemer med henne, håndtering og alt går greit. Hun er ikke like ivrig på å hilse på forbipasserende lengre, og det er litt godt. Hun trekker knapt i bånd ( når jeg går med henne ), har resignert og skjønt at jeg bestemmer det meste, eier ikke ressursforsvar, digger ungen, hører på Nei , går inn i fvf når jeg ber om det på tur ( møtesituasjoner), kommer på innkalling, bjeffer ikke med mindre hun skal , ødelegger ikke ( ok, huset er kaninsikret så det er liksom ikke mye å ødelegge ), lar Mono være når jeg ber henne om det , går ned fra bordet når jeg ber henne om det og slipper ungen når jeg ber henne om det.. Da sier jeg meg stort sett fornøyd jeg. Vi venter på spøkelsesalderen , men det eneste jeg har sett av den er at hun boffet på en med rulleski. Litt usikker på om det har noe med spøkelsesalderen å gjøre, drakta hans var så grell og han prustet og peste så mye at jeg holdt på å boffe selv.. Ellers har det ikke skjedd noe nytt. Hun skal stilles i letohallen i slutten av måneden og det blir spennende å ta henne med inn i hall. Jeg har ikke så mye bilder for jeg klarer ikke ta bilder av henne. Hun er for sort og hårete... Happy camping Lykken er... Hun elsker å ligge på rygg i sofaen med ett eller annet i munnen å lage rare lyder Riverjumping Sur..

Det er også vesentlig lettere å nappe med seg en miniatyrvalp enn en valp av større rase.

Litt kommentarer til diskusjonen generelt: Sheltie og mudi er to vidt forskjellige raser. Og lydnivå er vel kanskje noe av det de har felles, ellers er de fryktelig ulike. Om man bør aldri tro at en mudi er noe ala en sheltie, på noen som helst måte. Som førstegangs hundeeier, hadde jeg virkelig konsentrert meg om litt andre ting enn lydnivået på mudi, og heller om det faktisk er en hund jeg kan takle mtp alle de andre egenskapene en mudi skal ha. En mudi skal være pågående, aktiv, ivrig, en hel j**la masse guts og være veldig "på". Noen individer er ikke sånn, men de er heller unntaket, enn regelen. Så vidt jeg vet er det ingen som lager showmudis, men de sosiale egenskapene har blitt jobbet bevisst med i flere år, og er blitt utrolig mye bedre. Men selvsagt er det forskjell på oppdrettere, alle har sine forskjellige prioriteringer og tenker ikke helt likt. Akkurat som i alle andre raser. Rasen i utlandet er selvsagt akkurat samme rasen som vi har her i norden, forskjellen er bare at kultur og folk er anderledes, så der nede tolereres og aksepteres helt annen oppførsel og temperament hos hundene enn her i Norden. I tillegg er sosialiseringen svært ulik. Så å importere fra øst-europa uten å kjenne godt til rasen og til oppdr. er ikke noe jeg ville begitt meg ut på. I norden har man også tilgang på div tester(mentalt og helse), slik at man kan se litt mer hva man kan forvente seg.

Noen tanker etter Dyreveldferdsseminaret som ble arrangert av NKK for noen dager siden: NKK blant annet ved Astrid Indrebø hadde en meget flott presentasjon av hvilke tiltak NKK har for å bedre helsen i rasene våre, spesielt med fokus på usunn konstruksjon (pusteproblemer i kortnesede raser osv). Det ble nevnt at stadig flere raseklubber innfører obligatorisk gentesting for avlsdyr, og om opprettelse av helseregistre og standarder som blir "omskrevet" til det bedre (eks chihuahua som ikke lenger skal ha åpen fontanell iflg standarden). Og man la vekt på at NKKs (og rasenes problem) er at andelen uregistrerte valper øker også i Norge spesielt av de populære smårasene som f.eks fransk bulldog. Og at disse useiøse oppdretterne (og importørene) står utenfor NKK og ikke er så lett å påvirke til sunnere avl. Med det regner jeg med det ble implisert at avl av f.eks fransk bulldog innenfor NKK-systemet er mye mer seriøst og at disse hundene har en sunnere anatomi og derfor også mindre pusteproblemer (?). Det som overrasket meg litt var at det var kun en av foredragsholderne som var invitert som tok opp temaet genetisk variasjon og den genetiske størrelsen på rase-populasjonene. Det ble ikke nevnt med ett eneste ord av de andre. Når man snakker om dyrevelferd i forbindelse med avl og å forbedre helsen på rasene våre så burde vel i det minste genetisk variasjon være en viktig del av det vi oppfatter som dyreetisk , forsvarlig avl? Når vi vet at en smal avlsbase og dertil tilhørende innavl fører til dårligere immunforsvar, dårligere fertilitet og økning av andre defekter? Pr dags dato er de renrasede populasjonene delt inn i 3-400 raser, 99% av dem med lukket stambok, mange av dem med faretruende liten genpool etter 100 pluss år med lukkede stambøker, linje/innavl og matadoravl. En ting jeg var enig med Anne Woldmo i som hun nevnte i sitt foredrag, er at alle de gode tiltakene som NKK liste opp blir omtrent som å sette et lite plaster på et stort blødende sår. Det er godt ment, men det hjelper så lite når skoen trykker et helt annet sted. Pr dags dato får jeg dessverre inntrykk av at Anne Woldmo og hennes meningsfeller er i sterkt mindretall i det kynologiske miljøet. Hennes meninger om innkryssing av andre raser i eksisterende raser for å øke genpoolen til en sunn størrelse oppfattes som radikalt og ekstremt. Men er de det? Skal vi fortsette i det samme sporet som vi har gjort til nå, og vente med å krysse inn nytt blod i en rase til det ikke lenger er etisk forsvarlig å sitte og se på alle de sjuke dyra, og rasen praktisk talt er i ferd med å dø ut, slik som med norsk lundehund? Eller skal vi våge å ruske litt i gamle og utdaterte forestillinger om streng typelikhet og raserenhet? Jeg tror det vil presse seg fram en endring i hvordan vi tenker raseavl og hvordan vi praktiserer den. Både fordi vi tilslutt MÅ mht til innavlsdepresjon, og fordi det ikke lenger vil være akseptabelt i samfunnet som vi er en del av å bedrive etisk uforsvarlig hundeavl. Vil vi som oppdrettere, raseklubber og kennelklubber bli tatt på senga og dratt ufrivillig og skrikende i den retningen, eller kommer vi til å følge med i timen og komme frivillig? Som et lite apropos kan nevnes at FCI (mye takket være Astrid Indrebø og The Breeding Committee som hun er leder av) nå har åpnet opp for at rasevarianter kan krysses med hverandre (f.eks belger-variantene, schnauzer-fargevariantene og bull/miniatyrbullterrier) fordi man nettopp ser at størrelsen på genpoolene er langtfra sunne. Så det går i riktig retning, men hvor lang tid tar det før vi tør å åpne opp for ytterligere innkryssing på tvers av rasene? Her er en youtube-video som bare MÅ sees. Dessverre litt dårlig lyd og illustrasjonene er tildels teite, men budskapet er superviktig, og veldig interessante rasekrysnings-eksperimenter som nevnes:

Helt strålende dag!! Kasper "Bring It On" ble også BIG2. Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Whippet: "Bring It On" Kasper fra mitt B kull ble BIR med CERT. Kullbroren Meesha excellent. Tavi fra mitt A kull ble excellent, CK og best i åpen klasse. Tuppelura mi Emprezy Adamant Design Excellent Courtborne Scorpio VG da dommer likte større og maskuline hannhunder 31 påmeldte Whippser var det. Kjempefornøyd!

Frikasse av Siegfried??? Å nei, det blidde nok ingen ragu av dem.. Tusen takk @Toril, vi har så dårlig samvittighet for dem at det er deilig å høre en slik vinkling! Vi har 2 rom i verkstedet vi bor nå, og det var meningen at det ene rommet skulle bli vinterkvarter for noen hønepøner. Så vi får se! Her og nå er vi litt i tvil da, de snek seg så fryktelig inn i hjertene våre og da ble det til at de ble veldig tidkrevende faktisk. De elsket jo å være ute i fri dressur men de ville ikke det hvis ikke en av oss var med dem, så da ble det jo til at vi brukte mange timer ute bare med å være hos dem sånn at de kunne kose seg. Og det gjorde vi jo kun fordi vi brydde oss så mye om dem. Og så var det veldig mye rengjøring men det kom nok av at hønsegårdopplegget vårt var for tungvint. Så neste gang må vi ha høner som ikke blir så tamme og kjærlige tror jeg.. og så må de være store sånn at det ikke er så farlig for dem, og ikke ha fjær på beina sånn at det ser ut som de har flagrende mammelukker når de løper (da sniker de seg bare enda mer inn i hjerterota for da var de så sinnsykt søte..). Ja, blir nok fler høner skjønner jeg, ser av ovenstående at jeg driver jo og tenker på "neste gang".

Gjelder å nyte det nå, for er vel bare en uke halvannen til de finner ut de skal drepe håret mitt

Er det plass til mange tynne katter i de ørelappstolene?

Førerorientert og førermyk er så vidt jeg oppfatter det to vidt forskjellige ting. Jo, det er lettere å ha innkalling på en førerorientert hund rett og slett fordi den holder seg mer i nærheten og fordi den er mer orientert mot fører enn alt mulig annet i verden.. Førermyk og førerorientert er egenskaper jeg sjelden har hatt i samme hund merkelig nok, de to mest førerorienterte har også vært de minst førermyke. . ( Laekenois og Puli) Nico feks er lite førermyk, men hun er fryktelig førerorientert. Noe som gjør henne lett å ha kontroll på. Men det hjelper fint lite å brøle. Problemet med skarphet er at mange tror det er det samme som nervøsitet. Man kan fint avle en rase mer tilgjengelig og omgjengelig uten å gjøre noe med skarpheten og tyngde. Skarphet har heller ingenting med utidig bjeffing og overdreven vokting å gjøre, selv om det er en populær unnskyldning. . På raser som vokter skal voktingen ligge der, men den skal ikke gi utslag i gneldring og nervøsitet som veldig mange tror er vokt. Jeg har forøvrig inntrykk av at Mudien er den minst verbale ungareren ( men jeg har ikke møtt mange nok til å være sikker ) , ja det er lyd , men det er ikke bjeffing bare for å bjeffe. Min puli bjeffer forøvrig minst i gata, selv når nabohundene gneldrer som besatt kommer det bare snøft til svar. Hvis en situasjon tilsvarer vokting derimot , da smeller hun i gang høyere og kraftigere enn alle de andre. Men det er såpass sjelden at det er knapt noe å snakke om. Det skal være en grunn før man vokter og den grunnen skal stikke litt dypere enn at det går noen ned på veien. Krysser de tomtegrensen vår derimot, så hører vi det. Dette er andre pulien i huset, så vi har ikke ringeklokke. . No need.

Blir sikkert litt feil dette,men jeg er glad for at dinosaurene var elsket jeg.Og ikke bare bruk en sommer og "kast". De var heldige med folka sine !!!!!

Vi var på ultralyd i går, nyrene til Tuva er helt fine og jenta er frisk igjen sånn ellers også

Jace. Ser ut til at han får et blått øye ihvertfall Jem. Han var HELT umulig. Den vi tok bilde av sist, så hadde rukket å våkne opp mest Men han har så fint utskåret hodet Will. Lyd. Herregud mye lyd Bane. Han fikk smake litt skinkeost for å se om han ville stå med det så han dreiv på med den tungen sin hele tiden etterpå, haha! Maya. Veldig søt frøken, veldig samarbeidsvillig og kommer løpende med engang jeg roper Hun minner meg om en sånn sturdy dame Hun er den tyngste av hele gjengen, men står godt på beina sine. Har en veldig rufsete pels, så hun vil nok få godt med undeull og en litt lenger dekkhår enn søsteren. Hun var også den første vi tok bilde av, så hun var veldig samarbeidsvillig og ikke like lei som de andre. Clary. Jeg ER klar over hvor mye hun er strukket ut bak altså, men dette er eneste bilde som ble halveis ok Hun er splitter pine klin kokkos gæren!

Vi fôrer dem med melis og melkesjokolade!

Hei folkens. Jeg og @Marie inviterer til trening/treff med ringbånd, grilling og kake 26.oktober kl 12:00 på ekeberg istedenfor sonenmesterskap 2014 Håper folk kan og vil komme. Ta med engangsgriller og litt mat, kanskje kake om du vil ha? Vi baker noe og tar med. Vi har med ringbånd, apporter og litt sånt. Så tar vi en trening med ringbånd mvh Anette og Marie

Funn nr 300 ble Trøndelags eldste cache, lagt ut i mai 2002, så 12,5 år gammel!

Det mangler litt rein i denne tråden ser jeg, er ikke noe særlig på å ta bilder, men dere ser tegninga Masse rein her nå!

Bra! Om du er sikker i ditt valg, er forberedt og er villig til å ta jobben kommer det nok til å bli bra. Så lenge du er realistisk og ikke forventer/ønsker å få en Sheltie i mudikropp, så kommer det til å gå bra! Ingen her kjenner deg, så man må bare gi råd ut i fra det du skriver, og likevel så kjenner vi deg ikke og aner ikke hva du kan takler/ikke takle. Og når man fremstår vinglete og i tvil, ja da får man råd om å finne noe mindre krevende, for en eier som tviler er vel kanskje ikke det beste for en liten heftig krølle? Det her helt umulig for noen her ikke å "bestemme" noe for deg, i og med vi ikke kjenner deg, derav alle "gode" råd Jeg har solgt valp til førstegangs hundeeiere før, noen har klart det helt supert, og vel så det, andre har ikke fikset det like lett, og dette er etter å ha brukt mye tid på å bli kjent med personen. Så å si Ja/nei på et forum er klin umulig! Alle gir også råd ut i fra de forutsetninger og erfaringer man har, og mange har heller ikke så mye erfaring med rasen du spør om. Lykke til, blir spennende å følge med

Jeg er så spent på en epost fra broren min at jeg sjekker et par ganger i timen. Han har nemlig to svære ørelappstoler etter foreldrene mine. Han fikk dem da vi gjorde opp boet etter dem, men nå har han ymtet frempå om at jeg kan få overta dem fordi de skal ommøblere og kjøpe noen nye møbler. De hadde vært så fantastisk perfekt på peisestua mi, det er faktisk her de har stått det meste av de siste femti åra, bare med nytt trekk et par ganger. Gi meg endelig svar på om jeg får dem da bruttern!

Hva med de derre paws potesokker? Som er i gummi?

Haha, stakkars Foenix som måtte være støttekontakt for peseknertis til og fra Gøteborg. Sjøl om hun har aldri så tørre øyne, så hadde hun et bittelitt oppgitt blikk på slutten der når knertis, til tross for at hun lå med hodet oppå Foenix, fortsatt pesa og hadde det grusomt. Aviser skal samles! Og de skal overleveres ved personlig oppmøte, vær du sikker!

Hundene mine synes unger er ok vesner, så lenge de oppfører seg avslappet og naturlig. En gang møtte vi en barnehage på tur, og alle ungene formelig smalt ned i huk og strakte frem hendene, mens de stirret og laget pipestemmelyder. Hundene gikk en stor bue utenom, og jeg spurte de to voksne der om hva i himmelens navn de drev på me,. Joda, de hadde hatt besøk i barnehagen av en adferdsterapeut (tenk det) som hadde holdt kurs for ungene i kunsten å omgås hunder..Jeg fortalte i høflige bokstaver hva jeg mente om det, og viste ungene hvordan de burde oppføre seg. Men hverken de eller de to voksne var særlig lydhøre, de hadde jo hatt fagkunnskapen på besøk, må vite !

Ja. Du er hysterisk. Det er fint og hyggelig å være påkobla hundens behov og tilstand, men dette høres ikke bra ut verken for deg eller henne. Ta ting som de kommer og les førsteavsnittet ditt på nytt. Hun er glad og i storform.

Hei, ny bruker av forumet her Fikk vår nydelige valp i hus i sommer! Baltus er født 15. mai 2014, og er av rasen Mittelspitz Nå er han snart 5 måneder, og en kjempeherlig hund!

De legger isopor under støpen som isolasjon, ellers ville det bli rimelig gulvkaldt om vinteren! I tillegg er støpen avhengig av at bakken under ligger i ro, så å legge støp direkte på bakke med telehiv etc er en dårlig ide - da vil den med tiden brekke opp. Og ja, får se om det ikke blir noen små dinosaurer til etterhvert, når vi har mulighet til å huse dem godt og varmt om vinteren. Men akkurat nå føler jeg bare hjertesorg vedr de små tuppene. Jeg hadde virkelig ikke trodd at de var som små fjærkledde bikkjer altså, trodde høner var mer gullfiskaktig - koselige men uten noen større personlighet liksom.

Jeg er en kyniker av meg, og kanskje litt mer pessimist enn moro er - men det skjer av og til uheldige og leie ting i oppdrett, og med Facebook er alt så mye mer tilgjengelig i dag, og en får slengt den ene historien tristere enn den andre i fjeset. Og dette er jo det syvende kullet til Latruda, så jeg har vært med på en runde eller to. Ting kan skje. Dessverre. Men jeg håper jo selvfølgelig at alt skal gå bra. Fnis, vi kan ha avisleken og aviser på rundgang i sonen - alle burde spare, slik at det til enhver tid er aviser å få for de som har et kull Tusen takk for alle søte og gode kommentarer, sonen altså! Det er jo så deilig å kunne dele gode nyheter når en har så fine mennesker rundt seg, som forstår hvor mye dette betyr og gleder seg med meg! Og lodne bernervalper i snø er sånn cirka det søteste som finnes, så jeg håper på hvit jul i år (i fjor var den rimfrostgrønn...). Er det galt av meg å allerede ha julekortideer???

Og lille Iggy Igelkott som jeg hadde i fosterhjem

Nei, det blir ikke navnet på en av valpene, men det er helt klart temaet for kullet. Endelig klaffet det, endelig kunne jeg dra fra ultralyd med bekreftet drektighet. Etter fire mislykkede forsøk, var det veldig deilig å se to fosterblærer på ultralyd i dag den femte gangen. Det blir ikke et stort kull, men to er helt perfekt - en i hver hånd Foenix - Latrudas Foenix From The Ashes - er en tre år gammel berner sennenhundtispe, og noen av dere kjenner henne allerede. Av tørre fakta så er hun fri for HD og AD, hun er fra et kull på tre hvor alle er fri bak og to er fri framme. Hun har gjennomført en god berner-MH, og hun er utstilt med et cert, tre reserve-cert og en rekke CK. Hun har brukt tid på å utvikle seg, er en typisk slow riser som ligger til mine linjer, de er ikke barnestjerner. Men hun har kommet på plass i en pen kropp, den der, og blitt riktig så bra. Jeg tenker hun skal få utvikle seg et år til før hun er ferdig, det gjorde også hennes mor. Hun er en kvikk og våken frøken, med stor samarbeidsvilje og arbeidslyst. Hun er morsom å jobbe med, og det er føreren sin feil at hun ikke har blitt startklar - for potensialet er der. Hun tok spor veldig kjapt, og er et bedre arbeidsemne enn sin mor. Men fordi hun også er annerledes enn mora, har jeg trengt litt tid på å finne de rette verktøyene og tilpasse hvordan jeg jobber med henne. Men vi har kjempemoro på det nivået vi er, og hun er en aim to please-hund (mens mora er en utspekulert what's in it for me-berner). Foenix nettopp fylt tre år og nyter sommer-bikinien: Foenix har et kraftig, men feminint og velskåret, tørt tispehode med for det meste gode detaljer: Med pels, i regnet: On the move: Bare pen etter å ha vært rampete og sneket til seg et bad: Lineføring i fjor høst: Lydighetsetellerannettrening: Arbeidshund: Oftest sett i skogen slik: Foenix er parret med en dansk herremann, som er en reprise. Jeg forsøkte å få valper etter ham og X'en i fjor, uten hell. I mellomtiden fikk han et kull på ti valper i sommer, så det var ingen grunn til å sette spørsmålstegn ved hans fertilitet. De kvalitetene som gjorde at jeg ønsket å bruke ham er fremdeles der, og vi forsøkte derfor igjen med Foenix. Kjær's Fernando er en drøye fem år gammel hannhund, som jeg oppdaget ved at jeg falt for hans søster på nordisk vinner i Herning for snart to år siden. Jeg så et vakkert tispehode som jeg smeltet helt for, og da hunden reiste seg likte jeg resten av hunden også. Så da måtte en jo hjem og gjøre research på stamtavla, og deretter sjekke om det fantes brødre eller sønner. Honey ble for øvrig nordisk vinner den helga, så vi var flere som likte henne. Fernando er fri fram og bak, selvfølgelig, og fra et kull på syv hvor alle er fri fram og seks er fri bak, samt en med en svak grad. Det er betydelig bedre enn rasesnittet. Han har 25 valper på tre kull, hvorav 17 har nådd røntgenalder. 16 av disse er røntget, med et bedre resultat enn snittet for rasen. Eksteriørt har han flere fortrinn som utfyller og forbedrer Foenix. Hun er en anelse lang i lendepartiet, mens han har en kort og kompakt kropp. Hun har "bare" moderat beinstamme, mens hans er kraftig og fin. Han har en flott, rett og lang pels. Foenix sin pels er også helt okay, men den er dårlig på hennes mor, og det gjør derfor ingenting å få styrket dette på linjene mine. Foenix sine øyne kunne også vært bedre formet, mens de er gode på Fernando. Han har et elskelig vesen, er en helt herlig fyr. At han i sinn og vesen minner meg veldig om gamle Even som jeg hadde, gjør heller ingenting - jeg er fremdeles lei meg for at jeg aldri fikk valper etter Even. Første gang jeg så Fernando live, fikk jeg gåsehud all over, for han var så snarlik Even. Et mildt, kraftig og uttrykksfullt bernerhannhund, og jogget rett bort til meg, satte seg på den venstre skoen min, og tittet med hodet lagt bakover på meg - "nå er du og jeg bestevenner". Han har også en interessant stamtavle, og gir mye nytt blod i forhold til hva vi har i Norge i dag. Selv om det er ukjente foeldredyr bak Fernando, så ligger det stødige, kjente og velbrukte besteforeldre og oldeforeldre. God levealder og sunnhet i stamtavla er også viktig for meg. Fernandos far er tysk, med en dæsj sveitisk, mens Fernandos mor er dansk/svensk. Det er så mange kvaliteter og fortrinn til denne hannhunden, og da driter jeg rett og slett i at han ikke er stilt mer enn to ganger som junior, med excellent som beste resultat. Han bor hos en familie med flere barn og katter, han er en ren familiehund som rusler rundt på gården og er verdens beste Fernando. Jeg har i utgangspunktet som prinsipp at jeg ikke bruker hunder i avl som ikke er av CK-kvalitet, men jeg personlig ville gitt denne hunden CK, og ser derfor bort fra at han bor hos noen som ikke synes utstilling er det morsomste på jord. Innavlsgraden på kombinasjon er på 0, og jeg får dermed tynnet ut for neste generasjon, siden Foenix er i slekt med mye av det vi har og som jeg liker i dette landet. Foenix ble parret på dag 16 og 17 (jeg skriver det så jeg skal huske til en annen gang). Første parring trengte de bare ti minutter på flørting og oppvarming før de hang, og jeg tenkte "oh, lettparret tispe!" Dagen etter tok det bokstavelig talt maks tre minutter før de hang, og jeg tenkte "ups, billig tispe..." Men det er deilig når en har ei så villig tispe, da kan en reise litt uten å risikere bomtur. Parringene tok så kort tid at jeg fikk ikke tatt bilder av dem sammen en gang, det forsvant litt i kjappisene Forventet fødsel er rundt 6. november. Nuh skal det snekres valpekasse - jeg har ikke turt å gjøre en dritt for å forberede dette kullet, redd for å jinxe heile driiiiden

Jeg har en slik eiendom på hånda. Ligger 1 time kjøring sørover fra Trondheim. Sent from my iPhone using Tapatalk

Valpisene er 7 uker gamle i dag, denne tiden har gått skremmende fort!! Royal Trippel: Royal Trippel og Premium Tress: Premium: Sambo syns det var litt gøy å ta bilde av meg, som tar bilder Sånn ser det altså ut

Du kan også lage antiskli på vanlige potesokker med limpistol:)

Eg ville ha brukt barnesokker, og sikret de med sportsteip. Ellers mener eg Høøks har noen sokker som er semsket skinn utenpå, de burde ikke være så glatte.

Kan du ikke beholde to? Eventuelt sette tispen ut på for? Og det kommer jo ikke til å være slik ved neste kull, da klarer du å nyte det fullt! Beholder du ikke Glenn kommer du til å angre, spesielt senere når du ser hvilken flott puddel-kar han utvikler seg til å bli. Beholder du ikke tispe kommer du til å angre på det og, litt av poenget med kull var vel å starte egne linjer og, vel? Det er iallefall dette jeg ville tenkt om jeg var i din situasjon. Men det er jeg jo ikke, så kan jo hende du tenker skikkelig annerledes. Men JEG ville iallefall ikke sluppet tispen helt enda, sett henne ut på for eller deieie, så har du iallefall muligheten til kull senere.

So kjekt, då snakkast vi iallefall i Førde:) Legger ut her om vi tar med varer;)

I dag er vesla 3 mnd. Så fort tiden går. Mandag er det kontroll og vaksine. Håper det går fint. I morgen skal vi i barnedåp til sønnen til min fetter. Litt spent på hvordan det blir med lillemor. Hun er ei nysgjerrige og utålmodig frøken Tenkte å ta med vippestolen så får jeg kanskje spist litt mat. Har stor bil så da kan man jo pakke med seg litt

Har meldt på til Førde sjølv, så håpar du får ta med litt ting (sjølv om bruningen eigentleg ikkje skal få meir no *host, hark*)

Føler meg vill og gal når vi setter nesa mot varmere strøk med knotten til uka Dere som har reist med baby, smarte tips eller noe spesielt vi bør tenke på?

Du kan jo tenke sånn at uansett om det er fem år eller fem dager igjen, så bør du kose deg med hunden din og nyte alle gode stunder, og så får det som skal skje skje. Du kan ikke gjøre noe fra eller til, annet enn å ta med hunden til veterinær dersom det skulle skje noe. Det er ikke sånn at man går og venter på det uungåelige når man har en gammel hund, men man setter ekstra pris på alle de gode stundene. Jeg og gamlebikkja "bondet" faktisk endel under de siste ukene før hun ble syk, og vi hadde en helt fantastisk tid med fine turer, masse lek og masse kosetrening. Jeg husker ennå at det kom snø en dag i mars, rett før hun døde, og vi storkoste oss ute i kramsnøen.

Takk Holder i massevis, syns det er kjempekos at dere gidder å kommentere jeg. Og skryt av både min tobente øyensten og de firbente tas selvsagt alltid vel i mot

Når en hund er en smule forsiktig og eieren gjerne vil at den skal hilse på meg, setter jeg meg da gjerne ned på huk og later som jeg ikke ser hunden. Når den da velger å komme bort og snuse på meg, lar jeg den fremdeles snuse fra seg. Så blir det litt klapp eller en godbit, når hunden har sjekket meg ut og er trygg på at jeg ikke vil buse på den. Dette er da en helt grei fremgangsmåte på litt forsiktige hunder. Ellers er jeg helt enig i at det aller beste er å hilse som om man møter sin beste venn etter mange års savn, uten å være så jæskla TR-politisk korrekt Mine hunder mener for øvrig at sånne pipekosestemmemennesker er til for å bumpes på!

Herlige valpene Mamma burde jo absolutt hatt en arvtaker etter Tyson som er 11 år nå.........

Det kommer til å bli kjempebra til slutt, Tonje . Trøst deg med det .

Nationen er landsdekkende ja, men jeg tenkte at du kunne sette inn annonse om hva du ønska Eller så er det vel flere her som leser Nationen hver dag, så vi kan jo følge med for deg! Ringkollen og området rundt er kjempeidyllisk! Også synes jeg jo selvfølgelig det er fryktelig fint her på Hadeland. Jeg vet ikke om noen hytter som skal leies ut her, men kan jo si fra om jeg hører om noen. Eller så vet jeg ingenting om hva dere er ute etter i standard og hva dere evt kan klare av pris dersom dere "må" kjøpe, men allmenningen her selger flere av sine enkle, koselige type skogshusvær om dagen, til sånn 3-4 hundre tusen. De ligger på finn, under fritidsboliger til salgs, hvis du vil se

Men jeg synes at Glory Glory Hallelujah var et utmerket stamtavlenavn jeg da

Dette er SÅ stas!

Beklager usakligheten, men herlig skrivefeil!

BIR valp søndag også

Ja selvfølgelig. Du har ikke litt lystpå shiba engang.