Leaderboard

Akkurat dette er vel en mislykket "gi labb", men han store der er generelt veldig glad i å poke. Det er en av hans måter å by opp til lek på, kjempesøtt

Takk for svar dere da virker det ikke som om vi har tenkt helt feil når det gjelder vogn. Gleder meg til å sjekke den ut nærmere i butikk Ellers så turner frøkna masse i magen akkurat nå på kontrollen i dag var alt fortsatt som det skulle, jeg ligger helt på de derre magemålet og hjerteslaga slo jevnt og fint. svigermor har begynt å strikke på et veldig søtt hentesett, mamma skal lage babynest og sboer er i full gang med å fjerne lister, tapet og gulv før vi skal legge på nytt og male. Fine fine tiden nå som jeg tør å faktisk glede meg og planlegge fremover

*skuffa*... Trodde det sto rottesamling var veldig spent på den!

Vendetta

Man må tydeligvis være hundefotograf. Jeg viser fram min egen hund fordi det a) er ham jeg har bilder av og b) er han jeg ser hver eneste dag og vet at er frisk. Om noen synes at hunden min er feil konstruert (noe helt sikkert mange mener), så må de gjerne mene det. Men da er det mest hensiktsmessig å være konstruktiv og ikke si at "hunden ser ut som et misfoster og er helt ødelagt" eller noe sånt, for det bidrar lite til diskusjonen. Min hund har eksteriøre feil som alle andre, men han er ingen ekstremschäfer. Han har verken en ekstrem rygglinje eller ekstreme vinkler, og han er middels stor. Grunnen til at jeg la ut bilder av min egen hund er fordi det primært er han jeg har bilder av, og fordi jeg vet han er frisk. I tillegg synes jeg det er en uting å legge ut bilder av andres hunder, spesielt dersom det er tenkelig at folk vil slenge dritt. Når schäferen er stilt opp og traver i utstillingsringen (i stram line), så blir trekkene mer ekstreme. Mitt fokus var at hunden normalt ikke ser sånn ut, og at den normalt ikke løper sånn. Det er ingen som hevder at schäferen er feilfri, men det er og blir veldig polariserende når folk til stadighet viser fram salryggede schäfere med dårlige fronter av den opprinnelige typen og sammenligner dem med dagens schäfer. Enkelte ting har blitt bedre, enkelte ting har blitt verre. Jeg er personlig ingen fan av ekstreme vinkler eller rygglinjer, men jeg vil heller ha en hund med avfallende kryss og vinkler enn en syk hund. Mange er veldig glade i å forherlige bruksschäferen; den ser i de fleste tilfeller mer ut som den opprinnelige schäferen, og mange treffer derfor slutningen om at disse er friskere enn utstillingsschäferen. Likevel er realiteten slik at forekomsten av HD, AD og allergi er tilnærmet lik hos både utstillings- og bruksvarianten. Ergo betyr ikke nødvendigvis eksteriøret noe når det gjelder sykdom. For å sette det litt på spissen, så avler bruksfolket på krokodiller og utstillingsfolket på championer, uten at det nødvendigvis gagner rasens helse.

Idag fikk han utforske ute for første gang. Det var litt skummelt, men samtidig fryktelig spennende Han har vokst en del på bare èn uke, men med den matlysten er det ikke så rart

Senk skuldrene og ikke tenk noe mer på det med mindre hunden blir dårlig. Valper spiser mye rart, og det går stort sett bra.

Altså du kan jo synes hva du vil egentlig, men når det gjelder å få gitt medisiner så er det ikke noe som man kan si "det er ikke noe for oss" om egentlig. Fungerer andre ting så er jo det flott, men det viktige her er jo å sørge for at man får distribuert medisinen på rett måte og til rett tid, slik at hunden blir frisk. Viss det ikke går på hyggelig vis så må man faktisk bare gjøre det på den "ikke dillete måten", det er ikke noe annet valg egentlig. Så får du heller ta treninga etterpå slik at det går bedre for seg neste gang, om det skulle være behov senere. Du får se an selv, jeg hadde nok vært litt forsiktig med å gjøre slike lite hyggelige ting når hunden sover, fordi jeg ønsker at hundene skal kunne slappe av fult og helt når de sover, de skal kunne føle seg trygge. Men du må jo evt bare se an hunden din, om det skaper noe uønsket reaksjon eller ikke. Hvorvidt det fungerer eller ikke eller hvorvidt noe kommer dit det skal eller ikke er jo helt umulig å svare på uten å ha sett det, men viss du ikke er sikker så kan en salve være bedre. Ikke renner den ut like lett og du ser godt om du har truffet eller ikke og evt med hvor mye. Edit: Det gjør ingenting om de sover så lenge du treffer øyet, det er det som er viktig.

Vi har vært på klubbshow i hundeklubben min i dag og lille trille kom ut som BIS 4 :wub: Alle BIR-hundene i BIS Storm BIS 4

Istad tok jeg meg et bad i badekaret og da var det en som ble nysgjerrig! Lille pøbelpus fikk seg nesten en svømmetur der han balanserte på kanten rundt badekaret Men når man er liten skal visst alt utforskes

Schæferen er vell også en av de mest tallrike rasene, så for hver god schæfer så er det mange som ikke er det, på en eller annen måte. Og jeg tørr vell påstå at det er "utstillingsschæfer" det er mest av, å det er jo i det store å det hele et trist kapittel. Jeg sier ikke det for å være ekkel, for schæfer er en av de rasene som står meg nærmest, men av de aller aller fleste sch jeg har sett så får jeg stort sett bare vondt inni meg når jeg ser de, selv om de kan være søte osv, eller selv om de har gode resultater i bruks. Når man i tillegg kjenner flere av disse såkalte gode schæferne å veit at de har/har hatt sitt å stri med til tross for prestasjoner, ja da hjelper det ikke så mye hva det står på papiret... Brukshunder som hyler i smerte når de "hopper" ned fra sofaen fordi de har så myke ledd/sener at de lander på håndleddet, jeg blir rett å slett uvell. Hunder som senere har fungert godt, men som har måttet ha en konstant fokus på å trene styrke på akkurat disse spesifikke områdene for å skjule problemet. Gener som sikkert blir avlet videre på fordi nevnte hunder gjør det godt. Tja, jeg drar gjerne frem gode ting også jeg, men når man ikke har sett bedring på en rase på mange år, og ikke bare har det ikke blitt bedre, det har blitt værre ja, da er det ikke så lett å unngå å se det negative heller. Å viss det ikke er en "oppmuntring" til å avle friske sunne flotte hunder når man har en rase som er kjent for å være det motsatte, da lurer jeg på hva som er motivasjon godt nok? Hva er viktigere enn hundens vellbefinnende og det å faktisk avle gode individer? Eller for å snu på det, hvor lang tid skal man stå å se på å klappe folk på skuldra for at de "prøver"? 20 år? 30 år? når bør resultatene begynne å komme etter all praten? Noen raser begynner for meg å bli so far gone at jeg nesten ikke greier å finne noe positivt om jeg leter en gang. Det hadde forsåvidt vært greit nok så lenge det faktisk hadde blitt jobbet med en forbedring, enn så lenge så hører jeg mye prat å ser lite som faktisk blir gjort å til slutt så mister man litt motet der man sitter å håper på det bedre. Spesielt der det er problemer som regelrett går utover dyrevelferd, hva i alle dager er positivt med det? Edit: Og man kan jo legge til at standard svar i slike diskusjoner gjerne er at hundene fungerer jo til bruks og tjeneste så da ser de liksom ikke noe behov for å endre noe. Jeg tviler ikke på at ihvertfall en del av de jeg anser som gode sch oppdrettere hadde tatt grep når/om de får hunder som har smerter pga eksteriøret sitt, men jeg synes det er synd at det ikke skal kunne gjøres noe før det har gått så langt. Jo mindre fokus man har på det jo mer blir det gjerne avlet på, når/om det da blir et problem så er det kanskje vanskelig å endre på fordi "alle" har de samme utfordringene i en eller annen grad.

Storm har blitt N VCH :D Han fikk excellent på NKK Rogaland forrige helg og kan nå smykke seg med tittel foran navnet. Gutten har også debutert som vannapportør på fugl

Vaschera

Kan vise eksempler av dårligere farger senere ikveld.

Arya sin Kort og godt. Den er perfekt.

Tinka gjør det på Scilos når hun kjeder seg for å få litt liv i droget Scilos gjør det på meg. Da vil han at jeg skal prate med sånn babystemme om hvor fantastisk han er og hvor heldig jeg er som har akkurat han

Jeg tror ikke jeg er enig med deg i at dette er et gjennomsnittlig problem på bukslinjene. Dt finnes selvfølgelig, men det er sjeldent jeg ser hunder med veike mellomhender eller hunder som er kuhaset. De største problemene eksteriørt på brukslinjene slik jeg ser det er mankesøkk, for dårlige overarms vinkler og opptrekt underlinje. Og jeg tror jeg ville lagt merke til det om det var et problem da jeg virkelig ikke liker veike mellomhender og flate poter

Vet vi har en, men fant den ikke. Og sist gang den var oppe, hadde jeg EN BIR valp med BIG3valp rosett. Det var det jeg hadde å skryte av. Hehe. Men det var veldig stort for meg den gang. Men nå har jeg jo fått flere. Jeg er så "barnslig" at jeg elsker rosetter enda. Tror aldri jeg går lei egentlig, hehe. Santos sine. Slutta å kjøpe CK etter han ble NUCH, da fikk jeg ikke lov mere. Cajsa sine. Hun er jo bare 11mnd og vært på 9 utstillinger som junior, hvor hun har fått CK på 8 av de, og ikke minst plukka 4 BIM. Det er krystatus, hehe. Også er det Sasha, Kiara og Bamse sine. Men altså jeg leter etter plass. Men de har ikke plukka så voldsomt som de to andre her.

Har ikke så mye å skryte av- og fargen på veggen BAK rosettene er ennå mindre å skryte av... og systemet? Finnes ikke. burde kanskje sortert dem.

Bra det ikke bare er meg som er "barnslig" i så måte. Jeg måtte til og med ha med den lille pokalen man får for 25,- på NKK og jeg. Men, blir bare med CERT-rosettene, og en og annen Excellent om de er fine. Mine henger bare etterhverandre på en snor, i rekkefølge som utstillingene har vært. Pluss i trappegangen har jeg de fineste da. Men, kunne tenkt meg å gjort noe mer ut av det, men har så dårlig fantasi

God-dag sier tjukken

Nå har jeg kjøpt top gear biletter i julegave til han, som han skal få i kveld, satser på at det hjelper på haha! Jeg er veldig sta og sa jeg slutter ikke å mase før den bor her eller flytter til noen andre, og han mente jeg sikkert ville mase etter den evt flyttet også

Jeg måtte endre min egen holdning til øvelsen først og fremst. Hos oss var problemet at jeg hatet fri ved fot, gikk som en forknytt person på vei til sin egen begravelse, og var aldeles ikke overbevisende i belønningene. Jeg bestemte meg for at nå, nå liker jeg fri ved fot og hunden skal tro på meg når jeg sier at det er kjempegøy (vi er ikke helt i mål der, men det blir bedre og bedre). I tillegg så belønner jeg annerledes. Det er ikke lengre bare bra/klikk og godbit eller ball servert helt enkelt - men et TJOHO og heftig lek eller godbiter som må jages og fanges (belønningene er og mye for å få MEG mer intens og på). Nå kan jeg belønne mer "vanlig" også, for nå kan hun bli vel intens på trening. Jeg trente også veldig korte økter, og alltid når vi var på topp. Var jeg litt daff en dag droppet jeg fvf-treningen. Jevnt over gir jeg mye mer av meg selv i øvelsen rett og slett, og passer på at både jeg og hunden er i riktig sinnsstemning når vi trener fri ved fot. Det går stadig fremover, og det gjenspeiler seg i karakterene på stevner også. De første stevnene i klasse 2 fikk vi ikke mer enn 7 og 7,5 på (8 på et uoff. stevne, men da syns jeg dommeren var i overkant snill ) og nå de siste to stevnene har vi fått 8,5. Den er fortsatt ikke der jeg vil ha den, men det går stadig fremover - og nå begynner jeg til og med å være overbevist selv om at fri ved fot er kjempegøy. Nå kan jeg til og med pirke på ting uten at det går utover motivasjon til meg og hunden. Et annet problem var at jeg var altfor lite variabel i når belønningen kom, og det ble stadig vanskeligere og vanskeligere før belønningen kom. Jeg gikk derfor i tillegg litt tilbake til start, og passet på å ikke gå for fort frem. Jeg belønnet f.eks utgangsstilling - et steg - tre steg - et steg - fem steg - utgangsstilling - to steg - et steg - 10 steg osv. Nå kan jeg fortsatt belønne nydelige starter, eller noen få steg - men også lange økter som inneholder det meste som inngår i en elite-fvf. Jeg varierer mye mer på hva vi trener, og kan hente ut bare helomvendinger og terpe på det, bare temposkifter, bare venstrevendinger etc. Jeg går også endel uten hund for å kjenne på holdning, hvordan jeg plasserer beina i vendinger, kjenner på skulderplassering i sideforflytninger etc. Jeg har også gjort det at jeg stiller meg opp som på vei til min egen begravelse til et "signal" for utgangsstilling og at NÅ blir det fest snart. Ja, og så kjøpte jeg et par nye leker, deriblant en som var laget for hunder som ikke er så glad i kamplek men liker jaktlek. Saueskinn på strikkbånd festet i en pinne (finner den ikke i nettbutikken nå). Ser ut som en svær katteleke egentlig.

Jeg er veldig uenig med din venn Frk. Nesevis. En hund uten spesielt mye jaktlyst kan definitivt være høydriftig. Mange av de beste IPO og tjenestehundene har sine største drifter i sosial kamplyst. En driftig hund er nødvendigvis heller ikke problematisk å leve med så lenge nervekonstirusjonen til hunden er balansert. En balansert hund har ikke bruk for å ta ut sine drifter i tide og utide. En driftig hund er en hund som for meg har egenskaper som gjør at den er utholdende i arbeid. En hund som har drifter til å jobbe time etter time fremfor å ha en strikkmotor som fort tar slutt (basert på stress) Ofte er hunder som kun har egenskaper i jaktlyst og ikke har noen form for kamp eller aggresjon hunder med strikkmotor Edit: Det er forresten bare å se på mentaltester til gode brukshunder. Mange skårer ikke høyt på jakt eller bytte, men kan skåre høyt på de tyngre egenskapene

Jeg og Nuka har vært på NRH treningssamling i helga Og i går besto vi NRH sin lydighetsappell!! Øvelsene består av: - Tilgjengelighet - Innkalling av løs hund, inn i utgangstilling - Fri ved fot, 2 minutter - Apport, 2 forskjellige apporter - Fellesdekk, 5 min med skjult fører + forstyrrelse når 2 minutter er gått Veldig glad for at vi kan stryke appellen av gjørelista

Luma av vintervidda var med å spille monopol

Nå har jeg mine første katter i fosterhjem fra dyrebeskyttelsen. De har nå vært her i to dager Det er en kattemamma som de gjetter er ikke mer en 1-2 år, muligens dumpet pga sommerferie. Hun er kjempe sosial og utrolig kosete og søt frøken. Hun har 4 små kattunger, som vi ikke helt vet kjønnet på enda. Men vi tror det er 2 jenter og 2 gutter. De er født ute, så de er ikke tam og en del skeptisk til mennesker. Men med en slik mamma tror jeg det kommer til å gå helt fint Første dagen gikk strålende! Kattene fikk badet som sitt oppholdsrom og slo seg fort til ro der. Kattemamma var sikkert lei av å være bare mamma, så hun fikk komme ut på kvelden og sosialisere seg med resten av oss. Da var kattungene på badet bak en kompostgrind, slik at hun kunne hoppe inn om hun ville. Snille gode Tidi hilste fint på kattemamma, og alle gikk godt overens. På et tidspunkt hadde jeg alle 3 i sofaen sammen På natten trodde jeg at kattemamma kom til å være på badet med sine små, ihvertfall hvis det var rolig i resten av leiligheten, så jeg lot henne være på badet med bare grinden foran. Plutselig på natten hadde hun hoppet over og lagde en rar lyd (jeg aner ikke hva hun holdt på, det hørtes enten ut som hun holdt på å kaste opp, eller at hun klorte på veggen eller noe) som gjorde at jeg våknet brått i redsel for at hundene skulle bli på vakt og det resulterte i at de akkurat gjorde det. Jeg fikk ikke på lyset, så jeg bare kastet meg ned på knær og skled over gulvet og tok tak i det jeg håpte var Blondie i slosskampen, for hun hylte sånn. Det viste seg å være kattemamma jeg fikk tak i, men det var likegreit, for da endte alt bråket, og Blondie og Tidi virket helt fine, ingen skade skjedd. Uten om at forholdet mellom flokken nå var litt spent. Blondie har kommet over det meste, hun er bare generelt skeptisk. Tidi og henne derimot, de er jeg er jeg mer forsiktig med. Jeg tror hun kanskje ser på Tidi som en større trussel for ungene enn Blondie. Jeg tenker å sosialisere de litt hver for seg, og se hvordan det går. Nå er ihvertfall kattemor og unger på badet med døren igjen om natten. Nå, over til noe koseligere. Bilder! Jeg trenger forresten forslag til navn, gjerne med betydning. Med forbehold om at vi ikke vet kjønn på de små enda. Kattemamma, supersosial og kosete frøken Jeg smeltet totalt for henne ved første øyekast. Hun er blant annet en slik katt som elsker magekos! Kattunge 1, som vi tror er en jente pga de røde skilpaddefargene. Den nest tryggeste av de. Hun dilter mye etter tøffe søsteren sin og hermer etter henne. Kattunge 2, tror vi er en gutt. Ganske usikker kar, men han kommer seg. I dag lå han på rygg og lekte med fingrene mine, søtingen! Han er også veldig flink til å gjemme seg, og er en selvstendig kar. Han drar ofte på eventyr på egenhånd. Jeg har lurt litt på å kalle han for Smaug. Han hisser nemlig på meg som en drage. Kattunge 3, min favoritt Dette tror vi også er en jente pga fargen. Hun er den mest sosiale, elsker kos, og er en skikkelig smarting! Hun kom seg ut gjennom grinden først, og koste seg inne i stuen med kattemamma. Hun er også selvstendig og drar på tokt alene. Alltid den som kommer frem når jeg er inne hos dem. Jeg tror også hun er den som er minst. Ikke enkelt å ta bilder av henne nettopp fordi hun er så sosial Hun kommer det til å bli hardt å gi slipp på! Sist, men ikke minst. Kattunge 4. En gutt tror vi. Han er den som er mest redd og prøver å bryte seg ut hver gang jeg holder han. Men han ble med litt på leken i dag da jeg og han andre gutten lekte. Vi har tenkt litt på å kalle han etter en gud eller noe med 3(eller flere) øyne. Argus eller Shiva. Jeg må nesten finne ut om det er en gutt først. Det er mye jobb med disse små krabatene, men mest av alt kos Det er så herlig å se de leke og kose seg sammen.

Jeg blir ikke med Rusle du som ikke er møkklei denne evige diskusjonen

Tjukken du liksom! Kjekken tenker jeg vi sier. Kua har prøvd nyselen i dag i nysnøen..Heldige han som fant noen strå å tygge på likevel.

Jeg mener at det som blir sagt om show er tull og tøys og fanteri. Jeg har to her, som begge er fulle av "drifter"/egenskaper som bra nok! (A har masse, men vi klaffer ikke) Jeg vet også at begge søsken kullene er likedan, og jeg omgir meg med mengder av show som alle er driftige hunder, men de er ikke grå og motehunder som lever på kanten av stress og mas, jeg må si at det går ett stykke mellom hver gang jeg ser en grå som er avbalansert og rolig Det er langt mellom grå kull som faktisk er av den typen jeg mener du og jeg kan ha glede av @Tabris Du kommer veldig langt med en show, veldig langt med den rette hunden. Dette ble veldig OT, så jeg anser meg som ferdig med dette nå

Du kan jo utdype hva du mener selv om du er i finstuen.

Jeg melder meg offisielt inn i tråden! Sto opp 05.40 og dro på mitt livs tredje løpetur. Lagde spilleliste i går kveld og la fram klær. Hadde på pulsmåler (vi leker ikke!) og bare løp. Så himmelen lysne over båtmastene langs stranda. Gjorde yoga i 20 min etterpå for å strekke ut. Jeg er i gang. *Fistbump*

Ble litt inspirert av svarene på å trene litt!! Ingenting bedre enn det! Siden hun har fått dråpene for i dag morges, tok jeg den flaska jeg trodde var helt tom og en boks frossen leverpostei , og starta litt på scratch. Først var hu skeptisk. Men holdt opp flaska, så slikk på leverpostei. Gjentok mange ganger. Så holdt jeg den inntil snuten, over hodet, inntil øyet, øret, over hodet igjen, inntil øyet osv osv uten å dra i øyelokket, og belønte hver gang med andre hånda. Så la jeg leverposteiboksen på bordet, og fortsatte med å holde flaska over og inntil, samtidig som jeg holdt venstre hånd over, inntil, en finger på øyet, over osv osv, og belønnet mellom hver gang med å ta ned boksen og belønne rikelig. Fordi jeg ikke måtte gi dråper var jeg sikkert mindre stressa, alt var liksom bare bra, og jaggu fikk jeg ikke dratt ned øyelokket og dryppet på ett øye! (Jeg ble overraska sjøl over at det var igjen dråper!!). Hun ble litt skeptisk igjen etter det, så da roet vi ned og tok et par skritt tilbake, belønne for flaska, holde inntil/over osv, og avslutte med at jeg fikk holde finger på øyet og flaska over - men uten å dryppe. Fikk resten av leverposteien, og så fikk hun en strupe helt til slutt. Fikk tilbake litt trua på at vi kan få til dette Så jeg fortsetter å dryppe men shun sover så jeg er trygg på at hu får dråpene, og så øver vi masse i tillegg, så forhåpentligvis kan vi gå over til våken-drypping!

Det som er uthevet her kan jeg ikke bare like, det må framheves. For det tror jeg nemlig er ganske essensielt i rasevalg, hvert fall hos meg. Hvis jeg har lyst på en rase, kan håndtere en rase og tilfredstille en rase, hvorfor skal man da ikke kjøpe den. Hvem bestemmer hva som er "overkill"? Jeg fikk beskjed om å ikke kjøpe meg malle om jeg bare skulle bruke den til LP, men om jeg har lyst på, kan tilfredstille og håndtere denne rasen, hvorfor ikke da kjøpe den og bruke den i LP?

I dag ble det 3 husman knekkebrød med bløtkokt egg på. nam nam Og en Stratos spragleknas til dessert..

For å gå inn å markere seg til en ulydig sau som nekter å flytte seg må nødvendigvis hunden mønstre en porsjon skarphet/aggresjon for å sette seg i respekt. Skarphet er en veldig viktig egenskap i gjeterhunder, at de har anlegg for å tenne til veldig fort om nødvendig. Jeg snakker om hunder generelt. Heller ikke de aller fleste jakthunder er styrt kun av jakt når de jakter. Hunder kan være påvirket av flere egenskaper på samme tid. Trekkegenskapene til Vorseth for eksempel kommer av stor kamplyst og den kamplysten gjør de også utholdende i jakt

Hvor lenge er hun aleine? Jeg synes dette høres ganske nevrotisk ut, jeg. Å bæsje og "tulle" rundt med det er jo gjerne noe hunder som ikke liker å være aleine kan finne på å gjøre...

Har du vurdert hunden livskvalitet med disse smertene? Ser for meg at min lille fikk denne typen oppførsel. Panikk, smerter, redd for å spise, en hund som allerede har vært veldig mye syk...

Det smakte vannvittig godt, da slipper jeg å stresse med det certet når vi skal til Herning i november Nå blir hun norsk og dansk champion ved første cert i Norge etter 9. mai Hadde vært veeeeeldig moro om hun fikk et svensk cert før den tid også, så kunne hun blitt norsk, svensk, dansk og nordisk champion på en og samme dag NKK Ålesund er jo dagen etter hun fyller 2 år, og hun som dømmer der satte opp Nora som klassevinner med CK på spesialen for et par uker siden..

Og litt mobilbilder:

Det er jeg enig i. Men når tennene ser så ille ut at man vurderer seriøst om dette burde meldes til MT; da melder man. Er man usikker på om et tilfelle må meldes enten hit eller dit, så melder man. Heller en gang for mye enn for lite.

Hvis eieren er en hissig type, så hadde jeg vurdert det nøye før jeg tok det opp med han, Kjenner jeg folk rett, så kommer han mest sannsynlig bare til å hisse seg veeldig opp og påstå at du tar feil, at tenne "er fine"

Datra til ei "hundevennine" gikk ikke før hun var nærmere 18-20 mnd.. De drog for å sjekke, og da fikk de beskjed om at gikk hun ikke da hun var 26 mnd, så kunne de ta kontakt. Da begynte de å sjekke Jeg skjønner ikke hvorfor folk tar slikt så tungt jeg. Unger gjør da det de klarer når de passer dem. I helga har faktisk tøtta vært mange timer sammen med pappan sin mens jeg har vært opptatt. Jeg kom innom ca 1 gang i timen, hadde pause fra test da, og så forsvant jeg igjen. Så pappa'n har lekt superpappa og det har vist gått kjempe fint sovet dupper og alt og de to dagene har vært gode for både meg og henne. Jeg fikk føle meg nesten litt normal igjen, og hun har brutt litt den trangen å måtte klenge på mamma heeeele tiden. Pappa er faktisk kul han å! Så nå kan hun faktisk krabbe rundt og sjekke ting Osv også uten å gå i lås fordi hun ikke er i umiddelbar nærhet av meg.. Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg har ikke lest hele tråden, men ordet drifter kom egentlig inn i dagligtalen i hundeverden med IPO. For meg er drifter alle egenskaper som driver hundene fremover i noen form for arbeid. Hundene drives av forskjellige ting etter hvordan de er skrudd sammen mentalt. Det mest vanlige vi snakker om er hunder som drives av jakt eller byttedrift. Men like viktige egenskaper for drift er kamplyst som er en vesentlig motor i mange brukshundraser. Ikke like vanlig å snakke om er aggresjon og dominans, men det er også viktige egenskaper for eksempel i en tjeneste hund. Hunder blir drevet frem og jobber i den driften den blir påvirket i. Blir den påvirket av dominans er det dominansen i hunden som får den til å jobbe fremover.

Kan melde om at vi endelig har en hund som spiser! Orijen regional red (og tålmodighet) var løsningen, nå spiser hun lykkelig! Hun nekter fortsatt å spise fra skål, så vi trener/leker inn hele rasjonen. Men hun slafser i seg en håndfull av gangen, så det går veldig greit!

Aktivitetsnivå er for meg noe annet enn drifter. Aktivitetsnivået sier for meg noe om hvor mye fysisk og mental aktivitet hunden krever for å leve et greit liv. En trekkhund har som regel et høyt fysisk aktivitetsnivå, mens en border collie har et stort behov for mental aktivitet i tillegg til fysisk aktivitet. Er aktivitetsnivået for lavt i forhold til hva hunden krever, kan man ende opp med ulike former for uønsket atferd, f. eks destruksjon, bjeffing, høyt stressnivå osv. Aktivitetsnivået varierer mellom raser, og selvfølgelig også mellom individer innen rasen. Hos en familiehund er det normalt sett ikke ønskelig med så høyt aktivitetsnivå. Drifter er for meg hundens iboende egenskaper; jaktlyst, byttedrift, forsvarslyst (vokting, varsling), terskel for aggresjon/skarphet, kamplyst, sosial kamp, lekelyst, nervestyrke, hardhet, mot osv. En høydriftig hund scorer som regel høyt på mange av disse, og har normalt sett høy lekelyst, jaktlyst, byttedrift osv. "Problemet" med disse er som regel ikke at de har et høyt aktivitetsnivå, men at man må ha kontroll på hunden og dens drifter. En malle med masse jaktlyst, byttedrift og stor skarphet vil lettere sitte i beinet på en forbipasserende syklist enn det en gjennomsnittslig golden vil gjøre. Høye drifter medfører at man må trene MYE på impulskontroll og generell lydighet, slik at man unngår uheldige hendelser. I tillegg er det viktig at driftene er balansert. En usikker og redd hund som i tillegg har stor skarphet, vil lett kunne ende opp på forsiden av VG ("Hund angrep barn på lekeplass"), med mindre eieren vet hva han/hun har mellom hendene. I forhold til stress så er det positivt i en viss dose, akkurat som hos oss mennesker. En hund som har null stress vil sannsynligvis yte dårligere på konkurransebanen enn en hund som har riktig mengde stress. For høyt stressnivå vil igjen være negativt da hunden vil få dårligere impulskontroll og ikke klarer å styre seg selv. I tillegg kan man fort få lyd, og hunden kan boble over og gå i overslag. Når jeg trener så er jeg obs på å balansere stresset hos hunden. Blir hunden for stressa, så får den verken med seg hva jeg sier eller at den blir belønnet, og treningen blir veldig lite effektiv. Er hunden helt "flat", får man ikke noe "sprut" i øvelsene. Det kan også være ønskelig med ulikt stressnivå i ulike øvelser. I fellesdekk ønsker man f. eks en rolig og avslappet hund, mens man vil ha full fart ved innkalling. Dyktige førere klarer å justere dette på banen, slik at hunden er i riktig "modus" for hver øvelsene (momentrutiner). For en familiehund vil det være ønskelig med lite stress, da man ikke har noe behov for at hunden skal yte "ekstra" eller gire seg opp.

@Lunatic Det går helt greit. Hun har prøvd å ta Tidi et par ganger, men Blondie er hun bare snill med så langt. Jeg tilvendte de vel egentlig ikke stort. Jeg tok mamma pus med meg i sofaen mens hundene lån der og lot de hilse på henne Jeg må passe på ekstra godt når hun er her ute med hundene. Heldigvis følger hun stort sett meg. Kattungene blir mer og mer sosiale og trygge. Når jeg er ute med hundene er de i hele leiligheten. Den mørkegrå og stripete kattungen som jeg foreløpig kaller Smaug, er veldig selvstendig og er ofte å finne for seg selv. De tre andre leker mye sammen, spesielt jentene Den hvite og grå prikkede pluss min favoritt jente er veldig flinke til å klatre. På badet har jeg noen stråkurver i en hylle med blandt annet skittentøy i, og her klatrer de to hele tiden. Flere ganger har jeg funnet de inni kurvene

Snøfnuggets Sam hjelper også gjerne til med litt bilder!

@soelvd var i Bergen igår og i den anledning knipset hun noe utrolig lekre bilder av Lumi! @soelvd er utrolig dyktig med kamera og alt så så lett ut for henne! Anbefales

I helga som var fikk Nuka møte en av søstrene sine for første gang sia dem forlot oppdretter ved 8 ukers alder Kjempekoselig å få hilse på Cira, og de gikk veldig godt overens De begynte å leke med en gang Nuka