Leaderboard

2 mnd i dag

Som dere sikkert husker, så sleit vi i en periode med S... Ting går så bra nå! Ny ped leder i barnehagen, som forstod at hun rett og slett kjedet seg Hjemme nå så holder vi alltid på med konkurranse av noe slag... Enten det er å telle med tall, lære engelsk (hun kan utrolig mye faktisk,fatter ikke hvor hun har alt fra ) at hun må gjette en ting jeg tenker på ved å spørre spørsmål osv osv. Fått masse tips om hvordan stimulere henne, så hun aldri har så mye ekstra i hode sitt som gjør at hun blir så frustrert/sint osv.

Da fikk jeg endelig satt meg ned med mac'en på fanget, uten at Liam ligger over tastaturet, vel og merke. Liam er en Norsk Lundehund, og han er nærmer seg nå 11 uker gammel (f. 22.06). Han har vært hjemme hos meg i litt over to uker, og det virker som han stortrives. Jeg måtte ta turen helt fra Sørlandet og opp til Stord for å hente hjem den fantstiske gutten og har ikke angret ett sekund. Så her kommer historien om mitt liv med Liam så langt: Be aware: jeg kommer til å bruke denne siden som "dagbok", så om du ikke er klar for overdrevent mye oppdateringer de neste månedene.. vel.. det sier seg selv. Liam ble født på vestlandspærla; Stord, og det tok oss hele 6 timer (hver vei) å få han hjem til det blide Sørland. Den stakkars gutten skreik og hylte den første timen av turen, og jeg var overbevist om at det var dette vi hadde med å gjøre de resterende 5. Men da vi kom til ferjeleiet og stoppet bilen falt han i søvn, og våknet ikke igjen før vi var av ferjen en halvtime senere, og av en eller annen grunn var alt fint. Han fikk sitte på fanget mitt, og vi lekte litt, koste litt og sov litt de resterende timene og han oppførte seg som en engel. Ingen bilsyke, gikk kun på do når vi stoppet og sov 90% av tiden. Da vi endelig kom hjem var klokken nærmere ett på natterstid, og jeg var klar for nytt hyleorkester. Jeg bor i en liten hybel/leilighet så det tok ikke lange tiden etter han fikk mat før han fikk snust seg rundt, vendt seg til sitt nye hjem og lagt en god kabel midt på gulvet, og så sovnet han. Og han sov gjennom hele natten med unntak av to doturer. Det var som om han aldri hadde hatt noe annet hjem, han slappet så fint av, og det har han gjort siden også. Dagene etter har bare gått til kos, hilsing på familien, småturer og lek. Han kan forresten allerede "sitt" og ligg (men det uten kommando), og snart nærmer vi oss også at han gir meg øyenkontakt når jeg sier navnet hans. Alt uten forstyrrelser, selvsagt. Liam er en utrolig kul hund, med egne nykker. Han sover alltid inntill, oppå eller under en av kroppsdelene mine, og har jeg mac'en på fanget, ja da skal han ligge på den også. Han er en utrolig god kombinasjon av selvstendig og avhengig syns jeg, og det er utrolig deilig. Han digger alt av mennesker, men barn er hans yndligsskapning deluxe. Vi satt på café en av de første dagene etter at jeg hentet ham, og voksne kunne gjerne gå forbi, men så han et barn passere uten så mye som å klappe han, så han opp på meg med de tristeste øynene. Uff, godt jeg har småsøstre, og bor i et "ungt" nabolag, så får han kose så mye han bare orker med de barna. Tror kanskje det var nok skriverier for denne gang, her er et "lite" bildedryss av den skjønne skapningen: Første møte med Liam. Her er han 6 uker gammel. Dette er "rommet" til Liam. Litt dårlig bilde kanskje, men det ble også tatt før han ble hentet, så det er ikke så veldig "bebodd" Slik så han ut mesteparten av bilturen hjem 20-30 min etter vi var inne i leiligheten Mine to yngste søstre's første møte med Liam De tre neste bildene representerer våre kvelder/netter på en prikk: Takk for oss, og følg med videre! *elsk*

På disse bildene var Turbo for meg i perfekt hold

For en nydelig gutt Hanna! Og nydelig navn Jeg har ikke babyer lenger At all. Og det er veldig veldig rart synes jeg. Men herregud så fine unger jeg har

På min rase syns jeg ikke dette med ribbein er så veldig talende. For det første er det ikke uvanlig at du ser ribbein på mynder, også mynder som kanskje ikke er i «perfekt» hold, i hvert fall ikke i løpskondisjon. Jeg syns for eksempel min Hermes nå er litt for tjukk. Han har fått mindre trim i sommer og er blitt kastrert, og har derfor lagt noe på seg. Men jeg ser det ikke på ribbeina. Jeg ser det over ryggen og på hunden i sin helhet. På mennesker, spesielt på mannfolk, så er det magen man ser på. Har man litt for mye her, så er det et tegn på overvekt, og mageflesk korrelerer med en rekke livsstilsykdommer, osv. Jeg tenker dermed litt likt med Hermes. For å holde han i godt hold vil jeg at han skal ha en sterk rygg og lende, og god "tuck up", altså en god kroppskomposisjon med sterkt bryst og smal midje. Ribbeina kommer i neste rekke. Er helt uenig med deg. En whippet i godt hold vil vise ribben og beinstruktur. Dani virker i greit hold, men jeg ville ønsket tydeligere musklere. Det virker som at det er noe uenighet om dette blant whippetfolk. Jeg mener ikke at whippet skal ha «bulket» muskulatur, som du ser på noen løpsgreyhound, men du skal se muskulaturen og beinstrukturen på hunden når den er i godt hold. Hals, bryst, overarm, rygg, lår, og underlinje skal være definert. Jeg syns ikke Dani viser dette, men det kan være bildet (litt mørkt) og alderen hans. Denne illustrasjonen er veiledende, hentet fra NKK: EDIT: Se spesielt den strake linjen over underlinjen. Den savner jeg hos svært mange whippets (og mynder forøvrig), og du ser den kun på whippets i virkelig godt hold.

Det utsagnet der har jeg vansker for å kjøpe. De fleste konkurransehestene jeg har sett står på frimerkestørrelse paddocker ALENE, går i skrittemaskin, får en treningsøkt om dagen og står resten av tiden i boksen sin. Jeg tror fjordingen til 'Gudrunn' har et mye, mye bedre hesteliv med utegang i skogen med en hesteflokk, til tross for at den ikke får dyre fysiobehandlinger, solarium og utstyr til 100k...

Er i dialog med oppdretter nå, så vi skal nok finne en god løsning for hunden.

Tihi, jeg bruker å lese på en del akitasider på facebook, gjengangeren der er "veterinæren min sier at hunden min er tjukk" fulgt av masse kommentarer som "hun er perfekt", "bytt dyrlege", "finn en dyrlege som kan akita"... kom igjen, skulle tro det var enhjørninger vi hadde.. Jeg liker slanke hunder. De trenger ikke nødvendigvis ha masse muskler (selv om det er deilig!), men lubne og feite bikkjer får sympatiblikk fra meg. Heldigvis er jeg på vei inn i et yrke hvor eiere forhåpentligvis vil lytte til meg.

Jeg forstår ikke helt greia med at de skal være så tynne at man kjenner ribbena GODT. Hvorfor det, egentlig? Er det sånn at det er overbelastninger om hunden bare kjenner ribbena sånn passe? Det lurer jeg oppriktig på, jeg er ingen ekspert. Så, min ikke så veldig faglige tanke er at hunden skal være slank, jeg kjenner gjerne såvidt ribbena om jeg stryker over, men jeg har ikke lyst til at de skal kjennes GODT. Her er Monti sånn jeg synes han ser finfin ut.

Her har vi Tetris i et hold jeg liker, man ser ikke ribbeina, men kan kjenne dem.

Innom for å oppdatere at bikkja begynner å bli ei skikkelig drittbikkje, men at løpetiden lar vente på seg.

@Aslan Du får kalle neste hund stoltenberg da vetdu, så kan du rope på thorvald stoltenberg

Er mye sure miner fra dyrebutikker ihvertfall, fordi V&H selger grisebillig til privatpersoner som Nemi sier. Flere butikker har sluttet med fòret pga det, man tjener ikke voldsomt mye på det fra før av når når man i tillegg til andre dyrebutikker må konkurrere med produsenten så blir det såklart litt krangling. Ingen dyrebutikker har råd til å selge fòret såpass billig. (Så konfliktene er pga det, ikke pga kvaliteten på maten)

Vi liiiiker muskler på hund (akkurat som på mannfolk) Altså, jeg vil ikke ha stor bolehund, men litt derfinerte muskler liksom. Arthur er ikke der enda, og det er målet for høsten

Den som gjetter rett på farge kjønn og antall får premie!

Flotte kjørehester, men gu kor kjedelig Gleder meg til å se de andre øvelsene, maratonkjøring er en heftig kontrast til dressuren

Og den der kjøper ikke jeg igjen At utegang,barfot (og bittløst) skal være ensbetydende med et bra hestehold? Det er MANGE "utegangshester" som ikke har det tilfrestillende engang på tross av at de går i flokk og heter Gudrun Du må nesten se på hver enkelt hest/hvert enkelt hestehold for seg, for hverken det ene eller det andre gir automatisk et bra hestehold.

Ja absolutt, han er så fin Et lite bilde av Enya og tante Lykke idag

Dømte en uoffisiell B-prøve for retriever 26.august, fin erfaring for hund og fører og prøve seg før de skal ut og stille i høst! 5 hunder tilstede, de fikk et prøveopplegg som startet med feltsøk hvor det lå 7 dummyer i feltet, ganske tett terreng men ikke dypt. Deretter fikk de en dirigering med skudd på 20/30m i lyng men en naturlig gate i terrenget. Så fikk de 2 enkle markeringer på land type 30m og 60m. Så fikk de to markeringer på blankt vann, en 30m og en ca 50m.

Fikk ikke lagt til bilder i første innlegget mitt. Så her kommer noen fra meg. Kunne godt ha tenkt med 50/50 show og racing linjer. Jeg er veldig åpen for det og kunne godt ha gjort det selv. Jeg liker denne hannen veldig godt. Det er en finsk løpshund, som også har gjort det bra på utstilling. Han kunne jeg lett brukt på en fin tispe. Her er noen andre hanner jeg liker utseende på: (dette er forøvring bestefaren til Nitro på mors siden) Og denne tispa liker jeg også veldig godt utseende på!

Her er forøvring Mynte nå:

Barnesykepleie

Jeg er kjempefornøyd. Kjøper direkte fra v&h, aldri opplevd verken rar lukt eller noe rart i maten, og hundene glefser alt i seg. Var ikke fornøyd når jeg kjøpte via leverandør. (fatter ikke at noen synes det er griserier ) Alle mine får over/under anbefalt foringsmengde. Er de i vekst/blir mye brukt får de mer. De voksne tispene får mindre.

Takk alle sammen Hun er virkelig en hund som har utviklet seg og bare kommer lengre og lengre inn i hjerte mitt. Hun er rett og slett blitt min "once in a lifetime " hund Klart hun har sine feil og mangler, men det spiller liksom ingen rolle fordi hun er som hun er Vi var på muditreff dagen før WDS der hun gjorde virkelig god reklame for seg selv fordi hun er så enkel, omgjengelig og vennlig Kult om du kommer innom oss på Lillestrøm, @Shlush !

Jeg syns ikke det går an å regne helt sånn, jeg. For et menneske med normaltvekt på 50 kg KAN legge på seg 50kg og være syklig overvektig. Det er ikke fysisk mulig å gå ned 50 kg for dette mennesket, for å bli tilsvarende undervektig. Jeg syns ikke man kan telle kiloene på samme måte på både pluss og minus-skalaen. 15 kg for lite på et 50kg-idealmenneske er mer enn bare "litt tynn". Men 15 kg for mye er ikke nødvendigvis mer enn "litt tykk". Også er det også stor forskjell på hva de 15 ekstra kiloene består av. Om det er en stor andel fett eller en stor andel muskler vil gjøre stort utslag på det fysiske utseende, fordi musklene veier mer enn fettet. Fettprosenten har veldig mye mer å si. Dette 50-kilosmennesket kan sette seg i hardtrening og legge på seg 15 kg muskler. Da er ikke vedkommende overvektig i noen skadelig form, selvom det veier 15 kg mer enn utgangspunktet. Meg selv som eksempel: Da jeg traff samboeren min for en del år siden, veide jeg 58 kg. Jeg er 177 høy, så jeg var ganske slank. Ikke mager eller undervektig, men en "lav normalvekt". Frisk og rask. Så gikk det noen år, og disse deilige trivselskiloene kom som et resultat av gode store måltider, og gjerne en dessert eller tre. Nå veier jeg 72 kg. Det er 14 kg pluss. Jeg er fremdeles ikke overvektig, og jeg får fremdeles kommentarer for at jeg er slank. Ideealet mitt ligger nok på 60-65, men det er ikke noe som helst sykelig i slik jeg er nå. Hadde jeg derimot gått ned 14 kg fra de orginale 58, hadde jeg veid 44 kg. Eller evt gått ned 10 kg for å møtes mer på midten i forhold til idealet, så hadde det vært 48. Og det hadde nok vært lett kommet i kategorien "veldig tynn", selvom jeg nå pr dags dato ikke er "veldig tykk". Så nei, jeg er ikke enig i at man kan telle kiloene likt på begge sider av skalaen, og definere holdet utifra det.

Åh, jeg liker jo så mange raser Gøy tråd! Tidsperspektiv på alle er "en eller annen gang i løpet av livet" Rase: Shetland sheepdog Kjønn: Hannhund Farge: Tricolor med mye sort Navn: Marco Kosebikkje som også kan lære morsomme triks. Jeg er vokst opp med kennel North Shelties i nabohuset og de hadde en hannhund som denne, navnet er også "stjålet" derfra. Marco var min favoritthund i flere år og jeg har veldig lyst på en egen. Bilde: kellshelties.com Rase: Whippet Kjønn: Hannhund Farge: Sort Navn: Teeto Jeg synes sorte whippeter er sååå lekre! Bruksområde for denne karen skal være samme som nåværende whippet; sofapute, varmeflaske, turkamerat og utstillingshund på amatørnivå. Bilde: doctor-speed.de Rase: Spansk galgo Kjønn: Tispe Farge: Mørk brindle Navn: Zima Bruksområde skal være, vel... ingenting? Turhund, kanskje en utstilling i ny og ne. Zima skal være husets dronning, og ha slike tindrende, lyse øyne som er dype som en million hav. Bilde: rabilargo.weebly.com Rase: Saluki Kjønn: Hannhund Farge: Tricolor Navn: Zephyr Kos, tur og utstilling! Den hunden som kommer til å bli bestis med sambo, som er med han på lange joggeturer og som alltid sover på hans side av sengen. Bilde: nextdaypets.com Rase: Korthåret collie Kjønn: Tispe Farge: Tricolor Navn: Lissie Tur, kos og den hunden jeg skal lære meg skikkelig lydighet med Også treningskompis for sambo. Bilde: tarud.no Rase: Mops Kjønn: Hannhund Farge: Fawn Navn: Brian Kosehund som bare skal ligge i fanget Neida! Den skal være sofapute, men samtidig så sunn og frisk og sprek som man får en mops. Den er min guilty pleasure. Bilde: canis.no Rase: Langhåret collie Kjønn: Tispe Farge: Lys brun med hvit (vet ikke hva fargen heter) Navn: Tinka Tur, kos... det meste som også nevnes på hundene over Denne må komme i hus så sent at jeg bor i nærheten av mine foreldre igjen, men så tidlig at pappa fremdeles lever. Dette skal nemlig også være hans hund, for da han var ung hadde han en helt lik en. Bilde: alfenlockcollies.com Tror jeg skal stoppe nå... selv om jeg gjerne skulle hatt en papillon, en chihuahua og en husky (eller, en Ida) en gang også

Fantastisk bilde @Pringlen Her teller vi dagene til 25. september. Med unghund som oppdretter har kjempeforventninger til er det litt slik grugledefølelse i magen for tiden Reinsjakta var fort gjort i år, og bukk, simle og kalv ligger fint i fryseren. Ikke takket være meg, men gubben var flink

Hah, resten har bare gjemt seg. Det ER 11 der. 6 tisper, 5 hanner. 3 blå tisper, 3tric. 3tric hanner, 2blå. Ferdig diskutert

Noe av det værste jeg ser er tynne Whippeter, ribbeina skal kjennes men ikke synes utenom når hunden ligger/er strak ut under løp. Ryggraden mener jeg skal kjennes, ikke ses. Dani`en syns jeg var i flott hold her (10 mnd gammel)

Jeg blir så imponert over folk som merker så store forskjeller på bikkjene sine når de bytter fôr eller det "skjer noe" med det, jeg! (Bortsett fra hundekjørere som kan måle forskjeller i fysisk prestasjon, selvsagt). Aiko røyter jo uansett og Imouto er like energisk året rundt helt uavhengig av hva jeg fôrer på, så her er det mer feinschmeckeren i meg som avgjør hva de eter. Og det faktum at de nekter å spise tørrfôr som ikke lukter masse kjøtt. Jeg har aldri merka noe forskjell på v&h i det hele tatt, men så bruker jeg bare sprint, kylling og innimellom laks. Mine får ProPlan ris & laks og Orijen med ulike smaker i tillegg til vom og rått. Det er bare når jeg sjøl må spise havregryn at jentene ikke får rått hver dag.

Ååå, som jeg gleder meg til å se bilder av små kortisnurk! Jeg spår at det blir ... 8 røde cheez doodles. Det er i hvert fall det det ser ut som på bildet Eventuelt 3 tisper, to tric og én blå, og 5 hanner, tre tric og to blå.

Selvsagt er det ikke bra å være altfor tynn. Men det er bedre å være litt tynn enn litt tykk. Og det er bedre å være veldig tynn enn veldig tykk, fordi de medfølgende konsekvensene har ganske ulike alvorlighetsgrader. Ekstremt tynn/tykk er nok like uønsket begge deler, og vil jo havne i kategorien sykelig. Jeg snakker om de normale og "forholdsvis" friske individene Men jeg er enig i at det er bedre å være litt tykk enn veldig tynn.

Ja det er flott å se på, og sikkert gøy å kjøre selv men å se mange etterhverandre blir litt mye. Men, alt av VM står på her så NRK skal få mest mulig seertall

Bilde er litt dårlig tatt med tlf og den i midten blandt de tre til vestre syntes bedre på røntgen bilde enn tlf bilde.

Det er mindre sykdomsmessige "bagasjer" som følger av å undervekt enn overvekt. Å være overvektig kan ha større skader på ledd, lever, blodsukker, hjerte- og kar, osv. På gamle dyr og unge i vekst syns jeg leddene er et særlig godt argument, ekstra belastning kan påvirke vekst, eller være skadelig i form av svake ledd. På gamle dyr er det i tillegg hjerte, lever og blodårer relevant. Dyrene i "sin beste alder" er det ikke SÅ nøye med, men likevel vil det kunne påvirke alderdommen om den "beste tiden" har vært plaget av "ekstra bagasje"

Dokumentaren de viser nå, kan mange lære av!

My god det er så kjedelig denne dressurkjøringen. Maraton derimot

Man må selvsagt se ann hesten ja, selvsagt, men en av grunnpillarene i et godt hestehold er for meg at hesten får være HEST og gjøre det hester egentlig er ment for å gjøre, nemlig spise store deler av dagen på et stort område og fungere i en flokk med andre hester. Jeg er enig i at "naturlig hestehold" ikke automatisk betyr at ting er tilfrestillende, men det bør stå som en grunnmur, mener jeg.

Hvorfor synes flere det er bedre med hunder som er for tynne enn for tykke? Den skjønner ikke jeg helt? Jeg prøver å unngå begge deler like mye.

Hva er det du ikke helt forstår? Det går veldig fint ann å kombinere "de to". Jeg hadde konkuranseponni, han bodde på utegang, fri tilgang til grovfor, fikk faktisk ikke kraftfor, ble barbert og sto med dekken, kunne gå løs på tur sammen med meg, ble ridd bittløst osv osv. Han ble også ridd med "fult" utstyr og trent mye. Hvorfor må ting være sort hvitt/enten eller? Jeg liker å kombindere jeg, både i hest og hund. Jeg er veldig glad flere av konkuransehesttrenerne får øynene opp for mer utegang, at det styrker mer enn noe annet. Jeg har selv stått på konkuransestall hvor hestene omtrent ikke fikk være ute dersom det blåste litt.. Og var de ute var de fulle av belegg, dekken, og i bitteliten paddock. (Min sto masse ute, vi valgte jo selv). Joda, hestene får veldig mye mer oppfølging enn fjordingen til "Gudrun", men jeg tror, fra et hesteperspektiv at fjordingen til Gudrun nok koser seg mer. Skal jeg noen gang ha hest igjen er det for å konkurrere igjen, men jeg vil finne middelveien.

Den glade Amatør rusler inn her for å kikke. Har vært innom før, men har mye positivt om "sonen" i det siste, så da får man prøve å joine. Til daglig lever jeg livet på landet med barn og min kjære lykkepille Astrid. En glad og litt gal Staffordshire bulterrier-jente på snart 4 år.

Hvor godt ryggraden, hoftekuler etc vises, kommer jo helt an på hvor store/lange disse beinbitene er da. Har hunden små, korte hoftekuler, så sier det seg selv at det skal mye mindre til før de forsvinner bakl en muskel eller litt fett. Så det syns jeg er en ganske dårlig indikasjon alene. Ribbeina er en bedre indikasjon alene, fordi de er like flate på alle, mer eller mindre, og blir dermed like lett borte/synlig. Ideelt syns jeg at de skal lett kjennes, og på korthårede hunder sees når hunden er i bevegelse eller "strammer opp" kroppen sin". Egentlig er jeg veldig enig i det @Malamuten skriver.

Også er det ting som man ikke klarer å gjøre med høyrehånda selv om man er høyrehendt. Jeg klarer ikke å skru opp et lokk eller kork med høyrehånda, det blir bare tull.

Har du ikke fått med deg at det er forskjellig verdi på dyrene her til lands ? Det er helt ok at hester denges i beste sendetid (det skjer faktisk hver uke), at sauer blir sprengt må man regne med etc . Men hunden er hellig.

Så er man i gang. Flere fine reveloser med de kortbeinte, men ingen fall så langt. Så langt lettere å få ut rev enn rådyr, da er det nok mikkeler i skogen i hvertfall. Haren har vi ikke sett. Innjaging av støver er en tolmodighetsprøve, når man venter på at den skal våkne. Men blir god på å drikke kaffe, da... Må bare dele dette råkule bildet. Begynner å lure på om Brienne har stått modell

Ja, så har det gått litt tid.. tempoet er sterkt redusert kan man si.. I forrige uke var det kun aktivitet 2 dager - men til gjengjeld var det ganske mye de 2 dagene.. Først la de isopor, og elektriker&rørlegger kom og gjorde noe muffens.. og dagen etter ble gulvet støpt og pusset.. Og så var det helt ro i leiren igjen (noget frustrerende for en tålmodig camping-elsker som meg..) Idag kom det en lastebil med materialer og så kom det noen med stillas-byggesett, så kanskje det blir litt action! Det er idag 104 dager igjen til overtakelse, imorgen har vi levd campinglivet i 3 uker. Akkurat idag føler jeg ikke jeg kan sutre over campinglivet, det blir som et hån mot andre som har det mye verre. Biskene elsker fortsatt å bo sånn tett og nærme virker det som. De blir litt urolige og voffete akkurat når de hører det kommer lastebil/bil inn på tomten men ignorerer ellers alle virksomhetslyder. Og så lurer jeg på om jeg har fortalt om bæsjekvernen? Kanskje ikke.. Uansett et par bilder: Sånn så det ut da de hadde fyllt opp med isopor: Og etter støpen kom:

Hva skal man si.. wow. Norge er som det påpekes over her ikke noe foregangsland når det gjelder dyrevern/-behandling. Siste jeg så ri fra "araberland" var han fra Qatar, og han red veldig pent, og roste hesten etter endt runde, selv om det ikke gikk så bra og hesten var kranglete. Og ang å være under press og sånn; sorry, men det unnskylder ingenting. Om man ikke takler det presset uten å denge løs på hesten, så har man ingenting på det nivået å gjøre. Og selv om de ikke har tid til å øve på vannet på samme måte som hjemme, så løser det jo absolutt ingenting å stå ved siden av vannet og denge hesten??

På tide med litt oppdatering igjen... Vi har vært i Finland på WDS der Anya ble WW-14. Flaks med tanke på pels, for nå 14 dager etter er hun fullstendig på bunn mtp pels

Jentene kan brukes til det meste! Denne uka har vi vært med mennesker med ulike funksjonshemminger på tur. Jeg var turleder for bølingen, mens hundene var med som trekkhunder og turkamerater. Det er nydelig å se hvordan hundene påvirker mennesker positivt! Mayah var alles kosegris. Hun var til utlån som varmepute og turfølge for de som ønsket, i tillegg til at hun var en solstråle i campen og på turen. Nuka jobba godt foran rullestolen til en av deltakerne. Hun trakk og gjorde det lettere for oss å forflytte oss i terrenget. Dette er den desidert mest meningsfulle turen vi gjør i året! Flere bilder er å finne i bloggen min.