Leaderboard

Herreeeeeeee! Har glemt å poste den her! Sorry! JEG ELSKER DEN! Verdt turen, pengene, ventinga, alt! Verdens flotteste folk på studioet, og verdens fineste tatovering!

Unge nr 2 fikk tatt noen få små skritt sent i går kveld

La meg presentere verdens syvende underverk: Kom hjem fra sykehuset i går, godt å være hjemme i kjente omgivelser Her går dagene i amming, byssing, mer amming og noen sekunder på øyet når lillesjefen sier det er greit Navn er ikke helt klart enda, men vi har i allefall noen kandidater nå

Jeg har to svaler på skuldrene mine som jeg tok for snart 4 år siden. På underarmen har jeg en nål som bestefar brukte til å stoppe og sy fiskegarn med. Den er til minne om bestefar som døde for en del år siden og som betydde utrolig mye for meg Tok den i våres og elsker den!!

Fikk følgende svar fra NKK: "Hei Takk for din henvendelse. I henhold til utstillingsreglenes punkt 3.7 er følgende tolkning gjeldende: Bestemmelsen vil tolkes bokstavelig slik teksten står «..tispe har valper under 75 dagers alder..». Følgelig din hund kunne stille på utstilling da den ikke har noen valper. Forutsetningen vil selvfølgelig alltid være at hunden er frisk og oppfyller øvrige kriterier. Lykke til med utstilling til høsten!" Når det gjelder å spare tispa, så var det vel egentlig ikke det jeg spurte om. Så det gidder jeg ikke kommentere utover det at vi har fått beskjed av veterinæren at det beste for tispa er fullstendig hvile i et døgn og så tilbake til hverdagen med masse aktivitet og mosjon så snart som mulig. Det vil være det beste for tispa både fysisk og psykisk. Ergo kan jeg ikke se noen grunn til å ikke stille henne om noen uker, men det er jo da min mening, så får andre ha sin.

Jeg synes Walstrøm har noen poeng selv om jeg ikke er enig med han. Jeg er enig i at man ikke skal se seg blind på tester. Og en unghunds mentalitet er stadig i utvikling så når testen blir tatt kan ofte være avgjørende for om den blir "kassert" eller ikke. Jeg har alltid sagt "Ja takk begge deler". Vi trenger tester for å beskrive en hunds mentalitet når den ikke er påvirket av motivasjon og trening, og vi trenger bruksprøver for å beskrive hvordan hunden er når den er påvirket av motivasjon og dressur. Det hjelper lite med en hund som har "perfekte" testpappirer om den ikke lar seg trene og omvendt Edit: Jeg tror det er sundt med en diskusjon rundt temaet, derfor er jeg ikke kategorisk negativ til Walstrøms uttalelser

Har du akkurat hentet valpen ville jeg ha levert den tilbake og fått igjen pengene mine

Liker det kobbelet minst av de to kobbelene jeg har. Liker det skikkelig dårlig, faktisk. Nuvel... Var på hytta i helgen og gikk turen fra Femundshytten tilbake til Synnervika (etter å ha tatt Fæmund II ut) med Nicki. Nicki var veldig populær på båten, men når vi hadde sittet på dekk en times tid ble hun utålmodig og begynte å syte en del. Like etterpå tisset hun på dekk (som heldigvis ikke er noe problem) men fortsatte å gnåle en del, så jeg håpte for all del at hun skulle klare å holde seg om hun tenkte å gjøre fra seg i tillegg. Heldigvis gikk det greit, og vi hadde sikkert gått nesten en kilometer før hun gjorde sitt fornødne, så det var sikkert ikke det som plagde henne. Var vel mest at hun kjedet seg etterhvert. Det var bare meg og fatteren og Nicki, og to andre turgåere som gikk strekket. Ellers var det ikke en levende sjel, med unntak av litt fugleliv (telte 1 rype, 8 ender, og ellers bare smått). Ruten fra Femundshytten til Synnervika er 17km sti i lett terreng, stort sett over tregrensa. Nicki var nok ganske lei på slutten av turen, men koste seg ellers fælt undervegs. Jeg gikk med stor sekk i tilfellet det ble behov for bæring, men det var bare helt på slutten vi merket hun var relativt lei, og ikke lenge etterpå kjente hun seg igjen på veg tilbake til hytta. Det ble en rolig kveld på hytta etterpå, hvor Nicki stort sett lå på Biltema-puta si og vekslet mellom å sove og å gnage på vedkubber. Ved første sted vi rastet på turen fant vi en myr med masse modne multer i skogholtet rundt, og Nicki vimset frem og tilbake mellom oss to plukkere og var mer opptatt av krekling enn multer. Etter en stund var vi på hver vår side av en bekk som sev igjennom myren. Nicki var på andre siden og var tydelig interessert i å være på min side der hun satt på bekkebredden. Hun trodde sannsynligvis avstanden over til min side var fullt hoppbar, noe den kanskje var, men hun tok ikke med i betraktningen at hun satt på svært mykt myr-mose-underlag. Det gikk som det måtte gå, og hun endte med å gjøre et mageplask rett utenfor kanten hun satt på. Jeg hadde vist henne at hun kunne svømme en to-tre uker tidligere, men hun er ingen elegant svømmer ennå akkurat Hodet så høyt over vannet som hun klarer, veldig vertikal hundesvømming, og svært liten fremdrift. Det var veldig komisk å se på, men klarte å holde meg, og rose henne for hvor flink hun var som kom seg over... Ved starten av turen. Godt med blåbær. Andre rast, etter at det begynner å gå ned mot Synnervika. Vi begynner å bli litt lei...

Flaueste gamlehunden gjorde var heldigvis når jeg ikke var tilstede. Moren min hadde vinklubb med masse damer som satt pent oppkledde ute og slarvet og diskuterte vin. Ull kom glad og lykkelig løpende ut av huset med en tampong (heldigvis ubrukt) hengende etter snøret fra munnen. Han løp rundt og kastet og ojjet med den mens moren min løp etter - jeg var glad jeg ikke var der... En venninne av meg har derimot hatt hunder som har gjort de rareste tingene. Bla gikk hun tur i byen med den forrige kelpien sin som elsket å kjøre bil. De sto og skulle over et gangfelt da en bil stoppet opp for rødt lys, kelpien hoppet inn det åpne bilvinduet i så stor fart at hun rykket båndet ut av hendene på venninnen min. Før hun rakk å gjøre noe mer kjørte bilen... Mannen som kjørte bilen hadde visst kjørt lenge før han så seg i speilet og så et glad kelpieansikt - heldigvis hadde hunden telefonnummer på halsbåndet og min venninne fikk hunden igjen. Samme hund stakk også av og joinet pokerspillet til noen polske bærplukkere på en campingplass en gang - da venninnen min fant henne satt hunden på en stol ved bordet i campinghytta og hadde fått egne kort

I dag har valpene hatt besøk av pappa Gullik. Det er den første voksne hannhunden de møter, så litt rar og skummel var han nok med en gang. Men det gikk ikke lang tid før de skjønte at han var helt OK. Gullik var så flink med dem, atte. Her er han og sønnen Falk:

Mayah er nå blitt 3 år (2. juli - hvor blir tiden av!?), og Nuka er blitt 17 mnd gammel. Det er litt småkonflikter mellom de for tiden, og det har nok med at Nuka er veldig pubertal. Mye hormoner og styr, men så lenge jeg passer på går det greit. I sommer har det blitt en god del turer på oss. Hundene har vært med meg på jobb ved Larvik, og de har vært med på flere lange fjellturer. Nuka er håpløs rundt sau, men med mye jobbing på tur går det bedre. Det er slitsomt å gå med halvgal malamute rundt sau i flere dager, men jeg merker at hun lander sakte men sikkert. Jeg har ihvertfall sikra bikkja godt med flere halsbånd, seler og to kobler festet til meg. Mayah er veldig grei, og drømme tur- og kløvhunden. Hun er bare den perfekte turkamerat I sommer har hun båret tung kløv i tungt terreng over en uke, og jobber som en helt. Utrolig god arbeidsmoral på den hunden! Her kommer noen bilder fra våre sommeropplevleser Først noen bilder fra da hundene var med meg til Malmøya (utenfor Larvik) noen dager i forbindelse med jobb: Et par bilder fra Mayah var med meg på Hardangervidda på sommercamp for ungdom: De siste bildene er fra en uke vi hadde med telt på vestsiden av Hardangervidda (Haukeliseter - Odda)

Innmari interessant spørsmål, og vanskelig å svare på. Til dels vil jeg kanskje si at ja, det handler om etikk og moral - og dette er jo størrelser som formes av den enkeltes temperament, erfaringer og miljøpåvirkninger. Jeg kan ta meg selv som et eksempel: jeg er konfliktsky men streng, det var elementer av straff i min oppvekst (selvfølgelig ingen fysisk avstraffelse eller psykisk terror, men vanlig konsekvens-straff utført av snikete pedagogiske lærer/spesialpedagogforeldre ), og jeg omgås og trener med folk som hovedsakelig trener positivt selv om de fleste er traddiser (noen klikkertrenere, og jeg har gått flere klikkerkurs). Resultat: min etikk og moral sier at (positiv) straff er en naturlig del av oppdragelsen (som en konsekvens av ikke ønsket oppførsel når individed har lært forskjellen på rett og galt, hvordan er det ulikt Susan Priors "I naturen finnes ingen straff, kun konsekvenser"?), men at en korrigering aldri skal være sterkere enn nødvendig og hunden (eller barnet) skal forstå beskjeden tydelig og bli ferdig med korreksjonen umiddelbart. Trening og konkurranse skal være det mest fantastiske som kan skje i hundens liv, samtidig kan jeg ikke "ta av meg" oppdragerrollen i trening, jeg er fortsatt lederen/foreldereren/oppdrageren/pick your choice til hunden under trening og konkurranse, og den skal ikke være i tvil om hvilke regler som gjelder. Så jeg kan straffe også i løpet av en treningsøkt, men jeg tror du må vite at jeg tenker at jeg straffer for å se forskjellen på meg og en som trener rent positivt, for jeg tror du verken kan se det på hva jeg gjør eller hvordan hunden reagerer. I tillegg tror jeg også det handler litt om definisjoner, for å være ærlig. Jeg har aldri gitt hunden min et fysisk ubehag for å straffe, jeg bruker kun stemme og kroppsholdning for å vise at hun har gjort noe galt; men jeg mener definitivt jeg bruker positiv straff. Og jeg er feks ganske sikker på at den verste korreksjonen jeg kunne gitt min hund i en treningsøkt (og jeg ser på dette som en positiv straff, hunden gjør i alle fall det!) ville vært å sende den i buret, eller på annen måte gi den time out. Så at det time out være negativ forsterkning, mens et kort nei er positiv straff, det gir ikke helt mening i min verden Dessuten tror jeg det handler en hel del om kunnskap og tolkning av informasjon (for meg henger det ikke heeelt sammen med etikk/moral). Feks, hvis man ser litt forbi boka Læringspsykologi av Svartdal og Flaten, og tråkler seg gjennom en del av de til tider veldig fascinerende artiklene skrevet av folk som Watson, Hull, Skinner, m.fl. som var med å forme behavorismen (som forresten bare er én av de store læringsteoriene, så jeg skjønner ikke helt hvordan den skal være fasiten, men det er vel en annen diskusjon), ser man at verden ikke er så enkel som det Canis-klikkerskolen ønsker Jeg husker ikke i farten om det var Skinner eller Watson (lurer på om det var Skinner, i en av artiklene hvor han beskriver en såkalt Skinners Box studie), men jeg leste en artikkel som beskrev responssystemer som kombinerte variabel ratio forsterkning med positiv straff - og hvordan det (i gitte studie) var mer effektivt over tid enn et rent forsterkningsskjema. Nå i våre dager blir det trukket noen spennende linjer mellom Skinners Box og MMORPG-spill, hvor positiv forsterkning som å finne skatter eller vinne bytte fra andre motspillere blir så sterke belønnere at spillerne blir avhengige av å spille. Men i slike spill er straff definitivt til stede (utstyret man har på karakteren kan skades eller ødelegges, man kan tape penger/poeng, karakteren kan dø, etc), så hvordan kan det da være så effektivt? Faktisk ser man at MMORPGs hvor det er dårlig balanse mellom belønning og straff ikke blir populære, folk blir ikke avhengige om det bare er kos og lykke og belønninger som regner fra himmelen, ei heller om straffen er for hard og/eller vanskelig å unngå. Det må være akkurat passe vanskelig å få belønning, og trusselen om straff må være akkurat så overhengende (og straffen akkurat så hard!) at spilleren føler verdi i å unngå straffen og oppnå belønningen. Det er der spenningen ligger! Det er jo litt som å stå på slalomski eller snowboard: du har falt noen ganger, og veit at det er skikkelig vondt, dermed er det også ekstra spennende når du kjører litt fort eller prøver en vanskelig rute. Det er rett og slett mer spennende når man står i fare for å bli straffa! Ettersom behavoristiske teorier fungerer så godt på hund tror jeg at, dersom man er skikkelig, skikkelig dreven på hundetrening, er det fullt mulig å få en mer motivert, gladere og mer initiativrik hund ved å bruke en blanding av positiv straff og positiv belønning i treningen. Utfordringen er å være stødig nok i læringspsykologi, og kjenne hunden sin godt nok, til at man balanserer straff og belønning akkurat riktig. For én hund kan det være straff nok i seg selv å ikke oppnå belønning fordi den tar det å ikke tilfredsstille fører svært tungt (og typisk fungerer det slik for veldig myke hunder slik som en del retrievere, min egen er litt der - derfor ser jeg nok ut som en klikkertrener ), mens andre hunder (typisk de med litt mer egenvilje og pondus, feks gjeterhunder som er litt hardere i hodet) trenger mer motstand og en tydeligere beskjed. Jeg vet om opptil flere hunder som er sånn, de syns det er kulere og får mer glød i øynene og driv i øvelsene når treneren er litt streng og slår ned på fjaseting - og som rett og slett virker demotiverte og likegyldige om det ikke stilles krav i treningen. Det er sikkert veldig lett å tenke at det er etisk forkastelig å si at straff i trening kan oppleves som positivt for hunden, men er det like lett å tenke at det er etisk forkastelig å gjøre treningen mer spennende for hunden? Er det helt umulig å se på positiv straff som et element som tilfører spenning? Og er det virkelig mulig å skille treningssituasjonen helt fra oppdragelsen/hverdagen? (nå er det skikkelig ikke meningen å lage enda en pro/con klikkertreningsdebatt ut av dette, men å åpne debatten mot å diskutere mer om hva straff kan være og evt oppnå). Edit: trykkleif

Marve har blitt stor gutt! Ved siste veiing var han 20kg blank, så jeg vil tro han har blitt litt større siden det. Snart er alle tennene ute også, ballesekken (er det lov å si? ) vokser seg større for hver dag… Snart har vi ikke valp lengre, men unghund Tenkte jeg skulle hive ut en liten bildespam, fineste Marvisen Vi har vært mye hos dyrlegen med ørebetennelse, og her ligger han på venterommet koser seg i hagen Dette bildet brukte jeg lang tid på å få til - heldigvis har vi øvd en del på å bli sittende... Han eter alt…. På IKEA Miljøtrening mens sambo mekker på bil Og sånn ser han ut akkurat nå! 5 mnd gammel

Jeg var flau den gangen Bulldogen låste meg ute av lastebilen midt i Østfolds dype skoger uten et hus i nærheten og mobilen lå selvfølgelig inne i lastebilen. Husker ikke hvor lenge jeg ventet på at det skulle komme noen jeg kunne låne tlf av, men det var en stund. Mannen med tlf lo rått, Viking mannen som kom og "brøyt" opp bilen lo rått og sjefen min lo rått. Dette skjedde også på Shell? i Seljord, da med Trym. Heldigvis klarte jeg å "guide" han til å tråkke på lås opp knappen igjen. Folk lo der jeg stod utenfor vinduet og prøvde å fortelle en kjempehappy Trym hvor han skulle legge labben sin Etter det lærte jeg og hadde alltid ekstranøkler i lomma.

"Just for you, my friend..." Hun driver med tannfelling, så alt som kan gnages...

Sånn, da har jeg fått ordnet en liten film fra dagens økt. Dette blir vårt bidrag til rygge-utfordringen. Vi er ikke i mål med tanke på hvilke kriterier vi har for rygging (skal til slutt kunne rygge i en firkant uten vegg eller lav mur som hjelpemiddel). Men jeg er fornøyd når det gjelder denne utfordringen. Var bra for oss å få fokusert litt på rygging, fått en del fremskritt på det samt fått erfart at han er mye bedre på dette når vi trener ute.

Nå har jeg prøvd å holde meg unna denne tråden, men klarer ikke mer. Jeg er overlykkelig over at det er blitt mer fokus på hvordan det er å ha hval i fangenskap. Det kan ikke sammenliknes med de beste dyreparkene slik jeg ser det, men det er sikus. Problem nr 1 med å holde slike dyr i fangenskap er at de er så sosialt avhengig av flokken sin. Det er en så stor og viktig del av livet deres, mye mer enn vi noen gang kan forstå. Om vi skal sammenlikne deres flokkstrukturer med et landlevende dyr vi har kjennskap til må det bli elefanten (fascinerende likhetstrekk mellom disse artene. Har selv lest mye om det og skrevet endel om det på universitetet). Det er et dyr de fleste ikke vil se i fangenskap. Det at alderen hos ville spekkhoggere (jeg fokuserer på de, da det er den hvalarten jeg kan desidert mest om, tumlere og andre typer delfiner har det også blitt funnet mye negarivt med i forvindelse med fangenskap) blir opp mot 90 år (oftes hos hunndyr), mens de i fangenskap gjerne ikke kommer seg igjennom tenårene sier litt (ingen regel uten unntak; i Florida underholder fremdeles Lolita etter å ha blitt fanget som 6 åring på 70-tallet. Forskere og biologer syns dette er utrolig med tanke på at hun hele tiden har levd under uvanlige dårlge forhold til fangenskap å være). Det er også kjent at endel hval i fangenskap (både registrert hos tumlere og spekkhoggere, mulig også andre delfinarter i fangenskap) at de bevisst slutter og puste, og drukner. Dette blir såklart registrert som ukjent dødsårsak, men både veterinærer, biologer og hvaleksperter mener dette kommer av depresjon og er bevisste valg fra hvalens side.. Det er som nevnt viktig med parket som kan gi viktig info og publikum kan få biologisk innsikt (noe forbløffende få har!), men det er det ingen som får av å se disse dyrene leve i små tanker og utøve alt annet enn naturlig atferd. Jeg vil gå så langt som å si at dette heller bidrar tiø holdninger om at ville dyr kan holdes fanget, og kan trenes og benyttes til vår fordel. Gi folk et ordentlig sted der de kan lære. Det er få dyreparker på verdensbasis som er gode til å vise og lære folk å respektere naturen, men noen er det. Her i Norge er for eksempel Langedrag strålende. Dyrene har god plass, og fokuset er at barn og voksne skal lære mest mulig om dyrene og naturen vi har rundt oss. Supert! Jeg har sett flere youtubeklipp, hørt radiointervjuer og lest intervjuer av trenere som holder slike spekkhuggershow, og jeg får lyst til å rive meg i håret av kunnskapsløsheten! Flere kan ingenting om hvalenes biologi. Skremmende at de skal jobbe med dyrene og være rollemodeller i forhold til å lære folk om hval. Når det kommer til fanging av spekkhuggere blir dette så og si ikke gjort mer. Nå er det heftige avlsprogram ute og går. Vi som har litt kunnskap om hunder og hundeavl kan tenke oss hvordan en populasjon kan bli over sikt når antall individer i populasjonen er mellom 30-40 (?? Har ikke eksamkt tall på hvor mange spekkhuggere som er i fangenskap, men det er heldigvis ikke så mange). Av disse er de aller fleste hunner (de var desisdert mest populære å fange, og mest lettsolgte). Vel, matadoravl er vel å underdrive.. I tillegg vil hunnene bli brukt som avlsmaskiner. Straks hun har født en unge og kroppen produserer egg blir hun inseminert på nytt. Kalver er verdt en formue, så her er det lett å bli revet med. Jeg har selv vært i SeaWorld i Orlando to ganger som barn. 1. gangen var jeg 3 år og ble revet helt med. Jeg elsket hvaler fra den dagen, og jeg må nok innrømme at min barnedrøm var å trene spekkhuggere. 2. gang jeg var der var jeg 11 år. Da hatet jeg det. Jeg så at dette var helt feil. Da vi kom tilbake til Norge i 2002 dro jeg på min første tur for å se de ville spekkhuggerne i Tysfjord. Jeg ble trollbundet av den energien og lekenheten vi ble møtt med. De trivdes med båter og lekte i bølgene. Jeg husker spesielt en ung hann som lå under vann med buken opp og så på meg der jeg hang over båtripa. For en million ganger bedre opplevelde og forståelse man får av det! Siden da har jeg vært der flere ganger. Jeg er nå utdannet biolog og vil fortsette å studere hval som er blitt min store lidenskap. Hval i det fri! Så dere, det eneste som hjelper mot denne næringen er å ikke støtte med penger. IKKE KJØP BILLETT! Disse dyrene er skapt for hverandre i det fri, og det er noe jeg unner alle å se med egne øyne <3 EDIT: Litt skrivefeil og kløneri fordi jeg sitter på mobilen. Skulle gjerne ha skrevet mye mer, men orker ikke på knotetelf

For et par dager siden fikk jeg besøk av en kompis som jeg ikke ser så ofte. Nuka hilser på han, men blir borte etter et øyeblikk. Plutselig er hun tilbake med en hel dorull i munnen, og gir den så vennlig til kompisen min....

Er på hentetur for å ta med Leite-Gårds Nikoline Olavsdatter hjem. 1 av 7 kullsøsken født 15. april i år. Det ble bare iphone-bilder i denne omgangen, og de fleste passerer ikke kvalitetsfilteret mitt, men fikk heldigvis til noen som kan vises frem fra første batch. Ser ut som nykobbelet falt i smak, og det gjorde visst nesa mi også

Det går stadig fremover. Ikke det beste bildet, men måtte bare vise fremgangen. Masse igjen å gjøre, men nå ser jeg at det en gang kommer til å bli ferdig. Heldigvis, hehe.

Tja, de to ovenstående der fra tidlig 1900-tallet er jo fra akkurat rundt den tiden standarden ble skrevet, så de hadde vel ikke prøvd så lenge å etterstrebe den. Det står i første linje av helhetsinntrykk: "Liten, langhåret brukshund med stor skjønnhet, ikke klumpet eller grov." Langhårede skal de altså være, og de skal ha dobbel pels med underull. De skal ikke være grove og ikke klumpete (som de blir med for mye pels, eller for mye av andre ting). Pelsen skal passe til kroppen og ikke skjule linjene. Men de skal altså være langhårede.

Sikksakk og utgangsstilling er vi og med på. Begge deler kan vi, men jeg må fortsatt lokke mye på sikksakken, så der har vi meeeget med forbedringspotensiale! Utgangsstillinga kan alltids bli bedre. Skal prøve å huske å legge ut film fra "før og etter" så får vi se om det er noe forskjell

Neivel

Hvis du tenker agility så er det greit å ha en hund som ikke er for tungt bygd, da agility kan være tungt (evt mye slitasje) med en tungt bygd kropp. Men så er det forskjell på hva man vil med agilityen sin også da. For morro eller sase seriøst. Vanlige raser I agility medium og liten er: Sheltie, kelpie, jaktcocker, jack russel, parson, pyreneisk gjeterhund, dvergpinscher og toller. Har også sett en del raske og kule engelsk toy terriere og podengoer. Disse kom jeg på I farta, men er helt sikkert flere også.

Gikk helt greit. Var fort gjort, lite spørsmål fra han. Får ikke svar før om noen uker da, og det var ikke snakk om mer enn rundt 12t i uka, men tilkallingsvakter i tillegg da. Vært rundt og hørt litt om jobb ellers også, men ingen som trenger folk virker det som. Får ta meg en runde igjen med CV om et par dager og se om de er mer positive da... Har registrert meg arbeidsledig på nav.no. noen her som vet om jeg kan forvente noe støtte fra dem? Har gått et år på høgskole nå, men droppet ut etter 1år. Ikke hatt jobb ved siden av, utenom sommerjobb nå i sommer, litt i vinter og i fjor sommer.

Fant to av 3 jeg hadde tenkt å ta før jobb den siste var jo klin umulig og jeg kom tilogmed 10 min for sent etter jobb, huff 2 eller 3 etter jobb også

Det er en del å velge i som feks kelpie, mudi, pumi, tolling retriever Jeg har en kelpie selv nå og han har en utrolig god avknapp Og mye fart og enkel å motivere. lite lyd på min hvertfall!

Det finnes massevis av raser du kan se på, bla kelpie som er nevnt, mudi, pumi, pyreneisk gjeterhund, Sheltie som du nevner selv, dansk/svensk gårdshund osv. Mange av gjeterhundene krever litt mer av deg som eier, ikke alltid i forhold til hvor mye turer de skal ha osv, men mer med tanke på at de vil så mye hele tiden og at man må være litt mer konsekvent og "på " hele tiden som eier også, spesielt når de er unghunder. Om du tror belger blir for mye ville jeg nok ikke sett på kelpie heller Men det kan jo godt være at du tror de krever mer enn hva de faktisk gjør også. Ofte så kommer det mer ann på hva slags forventninger man ha og ikke, og hva slags type menneske man er. Enten liker man gjeterhunder eller så gjør man ikke

Jeg har deltatt på fadderuka og jeg har ikke blitt kjent med en sjel! Noen er veldig utadvente og det er ofte de som blir midtpunkt for oppmerksomhet og blir kjent med folk ganske raskt, andre bruker tid. Jeg snakket ikke med noen første semester omtrent, men i andre løsnet det litt. Dessuten er det veeeeldig vanskelig å bli venner med noen når man ikke engang husker å ha snakket med de dagen etter. Fylla har definitivt sine baksider!

Jeg er kvalmt glad i Khal, og super stolt over han! Vi har endelig funnet den ultimate godbit som han ikke blir lei av, og han er sååå gøy å jobbe med Tar små økter om gangen, men han vil bare fortsette! Jobba med fvf på tur i dag, med øking av tempo og saktere tempo, og han tok tegninga med en gang! Satte seg ned når jeg stoppa for første gang uten sittkommando i dag og! Han er så kuuul! En stk trøtt Khal

Som MegaMarie påpeker; i konkurranse er det heder og ære det kjempes om, i hverdagen kan man havne i situasjoner som kanskje setter hundens liv i fare og der hundens atferd er direkte skadelig/farlig. For å raskt få bukt med slike problem vil gjerne mange ty til hardere metoder - straffe skikkelig èn gang og forhåpentligvis være ferdig med det. Jeg påfører ikke min hund fysisk ubehag verken i hverdagen eller i treningen, men jeg ser på det som "verre" å trene (som i konkurransetrening eller bare LP/AG/RLP m.m. på hobbybasis) med positiv straff enn det er å en sjelden gang bruke det i oppdragelsen i hverdagen. Greit, vi har som regel hund i det hele tatt av egoistiske grunner. Vi liker bikkjer og vi liker å dele livet med dem. Men å velge å konkurrere med dem er i mine øyne hakket mer egoistisk. Vi synes det er dødsfett å vise oss frem og vinne rosetter. Når vi gjør dette, aller mest av egen interesse, så synes jeg det er riv ruskende gale å påføre hundene ubehag, bare fordi vi ønsker at dem skal prestere. Ser at flere misforstår meg. Tanken min var aldri å ta utgangspunkt i klikkertrenere VS tradisjonelle trenere. Disse to gruppene ble nevnt som et eksempel på ytterpunkter. Jeg skrev i startinnlegget at jeg ønsket tanker fra hundetrenere i flere ulike "leirer". Det skrev jeg nettopp for å unngå at dere trodde jeg utelukkende snakket om klikkertrenere og "traddiser", som om sistnevnte gruppe liksom trente helt likt. Jeg er jo fullt klar over at det er mange veier til Rom og at graden av positiv straff er svært varierende i de ulike miljøene.

Har dere prøvd å vekke henne mildt og forsiktig? Hvis mine drømmer intenst så har jeg av og til vekket de med å stryke de forsiktig og si "hei-sover du?" eller noe lignende. Da våkner de og ofte så drømmer de ikke videre når de sovner igjen Virker som Cita har mye mer intense drømmer enn mine da så da må dere kanskje vekke henne hundre ganger per natt og det er jo ikke særlig avslappende det heller

Du får sheltier med mindre pels også. Dette er min Zoe i full pels. Dommerene sier "i bikini for dagen". Jeg bare "alltid i bikini ;)"

En gang jeg skulle handle litt lørdagsnop og lot hunden være alene i bilen i 10 min.. gjør ikke det igjen. Hun låste oss ute fra bilen og vi sto der og så dumme ut. Måtte spør butikk eieren om hjelp, hehe Eller den verste tror jeg var første gang hun fikk løpetid. Vi overnattet hos tanten min og hunden sov under dyna som vanlig og neste dag gikk vi ned å spiste frokost som normalt. Etter frokosten dro tanten min meg litt til siden og spurte om jeg ville låne ett bind eller noe slikt, gahh. Hunden hadde blødd midt i senga og lot meg sitte igjen som hovedmistenkt, flaut. Høres litt teit ut og si; det var hunden..

Slapp av, vær ærlig, og vær deg selv. Synes du har mange gode tanker. Jeg ville definitivt tatt med CV når du skal rundt i butikkene. Stikk innom et bibliotek eller en kopisjappe? (ha med cv på minnepinne eller send til deg selv på e-post)

Slik var min valp også. Jeg ville vurdert å levert henne tilbake til oppdretter. Min hund ble aldri trygg på mennesker. Det er mest sannsynlig noe du vil slite med resten av hundens liv

Så bra, janson, dere har kommet langt. Og takk, dere!

Hadde takstmann på befaring i huset... Sansa setter seg ned 1 meter foran takstmannen, ser opp på han og tisser!

Blodspor har aldri for LITE lukt

Hun har vunnet veldig mange priser innenfor feltet sitt, og er blant norgestoppen. Kanskje vanskelig å se forskjell på ustødig streker og ting som skal være sånn? Jeg er ikke fan av den stilen hun driver en del med (den stilen det ligger fleste bilder ute av) - men hun kan det meste. En utrolig dyktig tegner også Jeg syns bare det er litt rart å fraråde en av tatovørene i Norge (og spesielt Bergen) som helt klart er blant de beste. Tomas på Lets Buzz er også veldig dyktig, skulle jeg tatt en til i Bergen hadde det blitt hos en av dem. Forøvrig for å vise bredden i arbeidet, ikke alt jeg syns er fint - men det er godt utført: https://fbcdn-sphotos-d-a.akamaihd.net/hphotos-ak-xfa1/t1.0-9/397412_271922706203134_2103424921_n.jpg https://scontent-a-ams.xx.fbcdn.net/hphotos-xfp1/v/t1.0-9/1382407_687808464614554_396432283_n.jpg?oh=51216aa6a3650e2c6dd25634fbc13f30&oe=5467407C https://fbcdn-sphotos-a-a.akamaihd.net/hphotos-ak-xfa1/t1.0-9/10245276_687807887947945_1966818529_n.jpg https://fbcdn-sphotos-h-a.akamaihd.net/hphotos-ak-xpa1/t1.0-9/1487357_628779967184071_1511063131_n.jpg EDIT: Strekene rundt "egget" på min tatovering er forøvrig bølgete på grunn av hevelser i huden, ikke fordi strekene er skjeve - bare for å ha nevnt det. https://fbcdn-sphotos-g-a.akamaihd.net/hphotos-ak-xaf1/v/t1.0-9]https://fbcdn-sphotos-g-a.akamaihd.net/hphotos-ak-xaf1/v/t1.0-9/180262_378674218861315_648606515_n.jpg?oh=1c24a375645518799d274b23739064c1&oe=547CE825&__gda__=1416475124_690a840978cf6b415cc6603ae6e6a426]https://fbcdn-sphotos-g-a.akamaihd.net/hphotos-ak-xaf1/v/t1.0-9

Speaking of.... Hønehistorier har man flere av.... Moren min hadde frittgående høns. Sier seg vel selv at det ble litt svinn. En gang hadde hun 30 unghøner. Jeg hadde (husker ikke hvorfor) satt igjen ene bikkja mi hos henne. Og tydeligvis glemt å lukke verandadøra ordentlig. Da jeg kom dit lå det 30 hvite dotter utover hagen. Så jeg stengte bikkja inn igjen. Dette var midt i elgjakta, og ikke uvanlig at det slengte noen gråhunder innom. Så vi konkluderte med at det måtte ha vært en av dem som hadde vært innom og tatt hønene.... (neste gang feiget jeg ikke ut sånn, altså )

Ja, er ikke dette et bevis på at pitbuller er farlige, så vet ikke jeg!

Jeg mener TS skrev tråden kun handlet om trening mot konkurranse eks. Altså at man skulle se bort fra hverdagslydighet. Jeg er enig med deg og håper vi vil se en forandring fremover Det blir kanskje litt feil når jeg ikke akkurat tenker etisk når jeg har valgt metode. Men for meg skal trening mot konkurranse være gøy. Jeg gjør det fordi det er gøy ,da skal det være gøy for hunden min. Men hverdagslydighet kan stå mellom liv og død. Har jeg en hund som stikker og løper ut i bilveien, så kan den faktisk bli påkjørt. Da vil jeg heller skremme hunden min skikkelig en gang fra å gjøre det, slik at den aldri gjør det igjen, enn å risikere at den dør.

Tvert imot så er det ikke så veldig rart. Hun er ung (derav kan ny adferd dukke opp), hun er på ny plass/nye rutiner/nye folk, slikt tar gjerne litt tid før hundene viser sitt "sanne jeg" på godt og vondt, om Ico stresser litt så kan det smitte over på henne og trigge henne til feks å jage syklister (selv om ikke Ico gjør det), hormoner på g, eller bare litt gjetertull (feks om hun får mindre mosjon enn vanlig, kanskje du ikke er like streng som hun er vant med (?) eller noe annet som gjør at hun har lavere terskel for å finne på tull). Anbefaler deg å ta tak i det snarest ihvertfall, før adferden setter seg, hilsen meg som har holdt på i 2,5 år å enda ikke har nådd igjennom helt på at sykler, joggere o.l. ikke er lov å spise/skremme.

Haha, det har jo Salo gjort også! Men det var en politibil han hoppa inn i, da

Har fortrengt en del, men noen husker jeg da... - Rusla lang Akerselva, Salo som vanlig løs. Plutslig får gamlingen fart på seg (og ble seff akutt døv), løper etter ei dame med en plastpose. Han har en egen magisk teknikk på å lage hull i plastposer uten at noen merker det, tok ikke mange sekundene før det var hull i posen og brød overalt... - Rusla langs Akerselva med Stina, folk peker rart på oss. Tenkte forsåvidt ikke mer over det, for det er ikke akkurat uvanlig når man rusler med nebbdyr. Men det gir seg ikke, folk stopper og peker, hvisker og tisker. Jeg prøver febrilsk å sjekke håret, om jeg har hull i buksa etc, men fant ikke noe galt. Kasta et blikk på bikkja, som står og gliser. Ut av nebbet stikker det vinger på hver side.. - Og vi rusler langs Akerselva igjen... Eller, rusler gjør vi ikke. Midt på vinteren og holke. Stina ser en rotte og setter avgårde, i nedoverbakke for å være på den sikre siden. Klarer å holde meg på beina og sklir avgårde i noen hundre meter. Kom til et område med asfalt, ble et ganske effektivt bråstopp. Jeg tryna seff, Stina gliser og setter seg oppå meg. - På tur gjennom en park og telefonen ringer. Uoppmerksom i ett sekund, og VIPS, så hadde Stina klatra opp i et tre for å ta en katt (katta skulle ta en fugl, var som i en tegnefilm)... Naboen kommer forbi, han holdt på å dø av latter. - Salo er ikke veldig glad i veterinæren, men her en dag løp han rett inn, dreit foran resepsjonen og løp like fort ut igjen.. - På fjelltur, treffer på et slektstreff som grilla pølser. Samtlige var veldig gira over å se en dalmatiner, bursdagsbarnet (les:gubben) spurte pent om å få gi han en pølse. Salo var tydeligvis sulten, så ikke forskjell på pølse og pølsefingre, tok et lite jafs.. - Vi gikk Elvelangs, folk peker og ler. Kikker på Salo, han hadde funnet seg en brukt tampong på gata og som hang pent på ene hjørnetanna..

I forbindelse med at eg skulle stille på NKK Bjerke i fjor, så hadde onkel og tante gitt meg husly for ei langhelg. Eine dagen hadde dei diska opp med surra svinesteik til middag, og den vart satt inn på kjøkkenbenken når vi var ferdige og ete. Plutseleg forsvant Catania inn, og etter ei stund, når tante var inn ein tur, så kom Catania i hundre-og-ti ut døra, med resten av steika i kjeften. Den hadde dei tenkt og lage noko av dagen etterpå. Endte opp med at dei delte den på alle 4 bikkjene, noko som var enklare sagt enn gjort, sidan Catania IKKJE ville gi i frå seg fangsten sin...

Vi var på besøk i går kveld, for et herlig kull. Veldige ulike valper, strålende fornøyd med vår... Mor er 50/50 tibetansk terrier og tibetansk spaniel, far ukjent. Dette er da Nani:

Bare et lite sammensurium av bilder fra de siste ukene...

(bilde ) født 22/04/12 Pølsedyrets favoritting her i livet er å spise, å løpe (helst løs), å leke gjemsel-innkalling, taco, å kjøre bil, å klatre, tørrfisk, å rulle seg i gress, å sitte bamse, og å boope pipeleker gjentatte ganger. Hun misliker sterkt å være våt i pelsen, og tar da på seg jobben å ommøblere stua i protest. Misliker også alle former for dekken, hunder som bjeffer, naboen, og grønnsaker. Vi har strengt tatt få ambisjoner utenom kosegris, fjellgeit, og familiehund. Lillebror @ putler med blodspor og LP og jeg putler med liksomagility og hundeparkour. Vi lar henne også trekke oss på ski/sykkel med eget liv som innsats. Pølsedyret er ei lita tispe med mye meninger, noe hun stort sett får lov til fordi det fører til instagram-verdige øyeblikk. (bilde meg) Til gjengjeld tolerer hun det meste vi finner på å gjøre med henne. (bilde ) (bilder meg) Fra å være en eneste stor unghund-orkan, ter hun seg ganske respektfullt med andre hunder nå som hun er blitt voksen. (bilder ) Mens i berner-lag har hun ingen hemninger... Hun er motebevisst... Men slettes ikke redd for å ta i et tak: (bilder ) (bilde ) (bilder meg) En skal tidlig krøkes for god turhund bli. (bilde ) (bilder meg) I likhet med vampyrer og zombier startet en endeløs hunger den dagen hun ble født, som seg hør og bør for en berner.