Leaderboard

Da er det offisielt, etter flere perfekte parringer: svarte småsnusere in the making. Mor, N Uch Skruff's Black In The USSR-Isis, aka Smula, er kjent for de fleste her på hundesonen. Hun er en robust tispe, hele 34 cm i mankehøyde, og en kraftig muskuløs kropp som gir henne fantastiske bevegelser. Sammen med en spesielt god pels, vakkert hode og mange andre fysiske fortrinn løp hun seg greit inn til norsk utstillingschampionat 2 år gammel. Hun har også gjennomført MH med 2 på skuddet. Far er N S Uch NV-09 Tjurrupynten's Reload to Rio. Han er snart 7 år gammel, lite brukt - har bare et kull fra tidligere hvor 3 av 4 avkom er stilt ut og alle champions i forskjellige varianter. Dette er en hund jeg kjenner og liker godt. En DS av edel type, kort og kompakt, og også han er 34 cm i mankehøyde. Mentalt en veldig stødig hund med godt lynne. Vi skal prøve en parring til i morra, og termin blir da i begynnelsen av juni

Jeg kunne vel vært både mor og bestemor til en del her inne, men.... og som så mange andre står jeg stort sett bak kamera, men noen ganger dukker også jeg opp på bilder... Jeg er altså Siri, ble nylig 47 år - still going strong, og tror hjernen fortsatt er 25 år... Noen vil kanskje hevde den tidvis bare er 18... . Altså meg til venstre - med Willy - i kjent positur Hjemme på Godset - med begge hundene

Dersom du ønsker å støtte arbeidet med gatehunder i andre land er det bedre å gi dem penger til drift og medisinsk behandling/kastrering/sterilisering av de hundene som er der. Det hjelper ingen verdens ting å importere hundene hit.

Det finnes nok av bikkjer i Norge som trenger nye hjem, og som ikke bidrar med nye parasitter og andre uting til norsk flora og fauna. Mvh sura

For å ikke ta hundebilder: Dette er meg, 24 år gammel. Glad i mat. Fortsatt singel og har tydligvis begynt å bli desperat på det frie marked.

På mandag var Frøken Fryd akkurat 4 mnd gammel, men det glemte vi litt, så da fikk det bli nye bilder av henne i dag i stedet. Hun fikk seg et bad og så var det ut og ta bilder . Jeg synes hun har utviklet seg mye i løpet av bare de siste dagene, faktisk. Hun har fått mer pels, den begynner å bli striere oppe på ryggen, hodet har utviklet seg og nå synes jeg faktisk at hun begynner å bli søt også . Hun er velbygd og lovende - enn så lenge . En ting er nå at hun er en vakker liten pike, men jeg elsker mentaliteten hennes også. Hun er så glad og positiv og hun er veldig lett å få i lek. I tillegg elsker hun mat - og da har jeg i hvert fall alle muligheter for å trene henne slik jeg vil . Hun er oppmerksom og fin å trene med så langt . Hun er tilsynelatende en veldig myk valp, men hun har sterke meninger også. Så lenge alt skjer på hennes premisser og sånt - så er hun verdens mest elskelige og søte lille valp, men straks hun må gjøre noe hun ikke hadde planer om å gjøre, så blir hun en mark og orm som bare vrikker og vrir seg unna, og er skikkelig kålorm . Noen ganger i det siste har jeg tenkt at hun minner meg litt om Sofia til @ :lol: Jeg digger henne, rett og slett .

Har alltid sett på med forundring når foreldre svarer små barn når de sier ting og jeg ikke forstår et kvekk. Nå er jeg der selv, forstår hva hun sier men det er det nok ingen andre som gjør Tuva kan gå "Okei ja. Komme ja."

Jeg heter Anniken og er 20 år Vanligvis ser jeg slik ut Er jeg på jobb, så ser jeg slik ut Finner jeg en stor pandabamse, så ser jeg slik ut før jeg løper til kassa for å kjøpe den

Jeg har blitt kjeppjaga ut av Herberstrasse som ligger på Reperbahn - ei splitter naken dame avbrøt showet sitt da hun oppdaga meg (jenter er strengt forbudt å komme inn i den gata) - og hun beinfløy så pupper og annet spratt vegg imellom for å banke meg opp. Jeg har aldri løpt så fort i hele mitt liv Jeg var første jente i landet som graderte til brunt belte i ju-jutsu. Dersom noen stikker fingern i navlen min så friker jeg ut - det er det verste jeg vet. Dersom jeg noengang skal operere meg i mageområdet så skal jeg forlange full narkose før de vasker meg med desinfeksjonsspriten - de roter jo ordentlig nedi navlen for å fjerne lodotter og andre hustroll... Samme med venstre stortå; jeg tror jeg har psykiske problemer i stortånagla. Gud nåde den som tar meg der Ellers har jeg tre rifler, lader mine egne skudd og skyter min egen mat.

Stella har blitt 6 mnd gammel

Her er jeg, Anne, 31 år. Bildet er er halvannet år gammelt, klarer ikke finne noen akseptable, nyere bilder. Jeg har forøvrig aldri følt meg så pen som jeg gjorde denne dagen, så jeg ser ikke sånn ut til vanlig, men noe av det samme, minus sminken, håret, brudekjolen og smykkene Pappa'n min, mannen min og en av de som serverte i bryllupet vårt er sensurert på en meget flott måte, om jeg får si det selv

Føler for å være gæærn, og slutte med det her anonymgreia Ingrid, 25 år :-)

Jeg er veldig enig med @SandyEyeCandy. Det er så utrolig mange hunder i Norge som ikke har et hjem, og som ikke er ønsket der de bor. Så hvorfor ikke bruke litt tid på å finne en hund i Norge som gir deg sommerfugler i magen? Hunder, som regel gatehunder, fra syden generelt har en stor risiko for å dra med seg sykdommer (f.eks. rabies) og parasitter som vi ikke har i Norge. Det skader altså flere hunder enn kun den du tar med hit.

Dobbeltposter, siden jeg kan Her er begge de vordende foreldre på samme tid/sted (NKK Trondheim, juli 2013), og man ser hvor typelike de faktisk er. Smula ble BIR denne dagen da dommer Petter Steen mente de var ellers like gode men at hun hadde bedre bevegelser. Hun var i storslag denne dagen, og virkelig fløy rundt i ringen

Marie fra Bæærgen, nærmer meg 27 Og Arthur på snart 9 mnd. Sånn ser jeg ut en veldig god dag Sånn ser jeg egentlig ut, og ja som oftest med Arthur oppå meg

Sånt man bruker til utstilling, vutt!

Kult at så mange legger ut bilder! ...og siden jeg har vært her så lenge så "kjenner" jeg igjen så mange også, hadde garantert kjent dere igjen på gata eller utstilling . Med Kenya til MartineH

Meg for et par mnd siden på mitt tyngste!

Jeg er Heidi, 23 år. Har to malamuter Det fins veldig få bilder av med uten hund fant jeg ut etter å tråle pcen Så det blir hundebilder.

Vel, jeg elsker å bli tatt bilder av, men omtrent alle bilder blir jo bare delt med venner. Blir for dumt å be folk gjøre bildene offentlig, bare så jeg får delt bilder av meg selv på et forum Men skal jo klare rote fram noen allikevel da!

Julebilde fra i fjor. Meg og mine brødre, og ene hunden nede til venstre:

For å si det sånn; det går vel ikke på bikkjene at jeg trives best i "turklær"....

Sukk, ja...

Tar det som en selvfølge å ha helt normale klær som jeg bruker på universitetet, hos venner osv. Jeg går gjerne med tre forskjellige antrekk i løpet av en dag. Noen ganger fire: Et antrekk på forelesning, så hjem og skifte til turklær, og så inn igjen og sitte med joggebukse og ullundertrøye en stund, og hvis jeg skal ut på kvelden må jeg jo ha på meg noe litt småpent da. Har til enhver tid ganske mange plagg i bruk!

Foenix, Fuglen min, og her hadde jeg egentlig skrevet et par avsnitt med skryt av henne, men det føltes så blærete, så det slettet jeg igjen La oss bare si at jeg liker Fuglen, både mentalt, arbeidsvilje, motor og eksteriørt. Hun er nå to år og ni måneder, som fremdeles er ungt og uferdig på disse linjene - de kan godt bli fem før vi tar en sluttvurdering. Tusen takk til @JeanetteH som hjalp til med fotografering og handling, da jeg har aktivitetsforbud fra fysioterapeuten.

Vi har stor inngjerdet hage og det er deilig Har pr i dag et hunderom med hundegård. Siden gutta ikke er venner skal vi sette opp en hundegård til. Slik at begge har den muligheten. I dag er 3 mnd til termin

Altså, det er ingenting som heter "goldsky". Det er overhode ingen "rase" som du kaller det. Det er en blanding mellom golden retriever og husky. Med det sagt så vil det ikke hjelpe deg stort om noen andre forteller om sin erfaring. En blanding av to så forskjellige raser kan gi alt mulig rart. Det hjelper heller ikke å velge en som ligner masse på en golden som valp, den kan fremdeles være håpløs å ha løst ute, ha masse jaktinnstinkt, o.l. Eller den kan få golden sine problemer, HD, kreft, o.l. Eller kanskje den får begge deler, det verste fra begge raser. Det er rett og slett ingen fasit.

så er det viktig å tenke over oppveksten disse hundene ofte har hatt med dårlig preging til mennesker og miljø, de passer ikke nødvendigvis inn i en familie feks? Eller til et byliv? leilighetsliv? :-) Har møtt kun to hunder som er import av gatehund og begge hadde sine mentale issues i forhold til å takle livet som familiehund, de har forholdt seg bra til hunder men har tillitstrøbbel i forhold til mennesker. Ikke taklet de å være alene hjemme særlig bra heller og alt i alt såg de ut til å være rimelig stressa over den nye tilværelsen...

Smula liker alle hun, jo større jo bedre faktisk Store bernergutter og rottisgutter er favorittene hennes Edit: @MegaMarie - alle mine dverger har gått MH, selv om jeg har fått flere spørsmål om jeg ikke er redd for å ødelegge hundene mine

Of course! Alt skal måles og foreviges i morgen, da er man i gang etter siste parring Så er det så koselig at du husker henne sånn, for hun er veldig oppvakt og blid Aberet med det er at hun er en fryktelig vanskelig hund å ta bilde av Må legge til kommentaren fra MH-beskriver Tryggve Kroken, som jo er en mann som har møtt "noen" hunder opp gjennom: "Hun der tror jeg må være den mest behagelige hunden jeg noen gang har møtt!"

Jeg har prøvd begge metoder, "dill" og rett på. Rett på funker inntil du møter den hysteriske hunden, da er plutselig kloklipp en 2-mannsjobb. Etter å ha vært gjennom 7 hunder - 2 med dilleinnlæring på kloklipp og resten med rett-på-kloklipp, må jeg si at jeg synes dille-metoden er den beste altså. Strider løper og setter seg i sofaen for å få klippet klør når jeg tar frem klosaksen, Shy må fanges inn og bindes mens jeg klipper Strider - hun løper ellers og gjemmer seg og det er hassle. Strider liker absolutt ikke å klippe klør, men han finner seg i det. Sitter som en prest og bare venter på å få det overstått, helt avslappede poter, drar aldri til seg poten heller og jeg kan ha et passe fast grep og må aldri holde fast. Sånn var det med basenjien også, og jeg kunne klippe feil så det stod etter uten at hun ble betenkt (unntatt en gang med ny klosaks, da jeg hadde klippet henne feil 4 ganger på rad syntes hun at dette begynte å bli dumt). Så med tanke på avslappethet, frivillighet etc tror jeg jeg går for dillemetoden altså. Tiden investert i starten der er vel verdt det når man klipper klør ofte (klipper klør hver 3. dag vi). Ikke at jeg gidder noen dille-innlæring på Shy da.. så mye hassle er det ikke tross alt.

du kan bare bli i mens du leter også

Da må du være tidenes kuleste mams

Kan godt hende du mener du kunne vært moren til mange her, men hallo damen. Du er så flott! Det må jeg bare si!

Jeg er altså Cassandra på 24 år! Med hunden min, Killi: Med min bedre halvdel:

Dette er meg; jeg er gammel nok til å være moren til de fleste her inne... Jeg jobber bla annet i brannvesenet ... og så pusler jeg på med blodsporkurs

Jeg er Kaja, 18, snart 19 (viktig det). Jeg kan jo skryte litt i samme slengen. Meg og 30 Seconds to Mars Ja, jeg liker å klatre i trær med hæler. RED: Jeg angret meg

Pinneplukking er noe helt annet enn apporttrening, ja. Du trenger ikke formalisere det på noe måte, og hunden trenger ikke plukke opp engang... det holder med en markering. Jeg har brukt plukking (kontra markering) fordi det falt seg så lett og naturlig. Da startet jeg innlæringen av pinneplukkingen andre steder enn i sporet.. på ulike steder og underlag og ulike vanskelighetsgrader. Først plukke pinne fra hånda, deretter fra bakken, deretter søke seg frem til pinnen delvis og helt skjult. Jeg hadde ingen spesiell avlevering, det eneste kriteriet var at pinnen skulle plukkes opp og vises/leveres i hånda. Uansett om du velger markering eller plukking: Det er lurt å bruke pinnene aktivt som "sekundær forsterker", ved feks å plassere dem like etter vinkler eller vanskelige strekker (rett etter en bekk, tue, osv). Ikke bare der selvsagt, for det er viktig å variere, men bruk de aktivt for å lære hunden at det lønner seg å være nøye. Det er selvsagt lurt å belønne funn og plukking av pinner, så hvis du har en hund som spiser eller leker i sporet så kan du med fordel ta deg tid til lek/godis etter pinneplukk. For andre hunder er det en mye større belønning å få gå videre ... ideelt sett så vil jeg belønne i selve sporet og ikke bare i slutten, siden målet også er å finne alle gjenstandene, men det kan være være vanskelig å finne balansen der. :-) Blir spennende å høre fortsettelsen

Jeg leste: "Smarte småsnusere på vei" og det passer seg vel det også Morsomt at jeg for noen dager siden nevnte at jeg gledet meg til å følge med på dette kullet Jeg visste ikke at parring var rett rundt hjørnet Vakre foreldre, så jeg gleder meg til å se deres vakre barn Krysser fingrene for liv inni magen

Å dette blir en tråd å følge med på! Husk å måle midjen hennes nå da Line, og ukentlige oppdateringer med bilde er selvfølgelig påkrevd (man starter ikke en slik tråd her uten å mene det!!!!). Og bare for å ha sagt det - Smula er noe av det mest sjarmige man kan møte! Jeg mangler fullstendig schnauzer-kunnskaper, så man får unnskylde hva jeg henger meg opp i - men den der logrende pinnehalen og det livlige blikket under luggen -

Eller du kan lære pinneplukking separat hvis hunden bare såvidt enser pinnen i sporet (slik er Strider), ta det som en slags "feltsøk"-øvelse utenom på tur. Plukk opp en pinne og gå med den litt, sett Tidi ned - la henne se deg kaste ut pinnen oppi en masse andre pinner og la henne hente den. En annen variant (som jeg bruker en del uansett, bare for å underholde biskene) hvis du går en tur-retur tur, mist pinner der du går på vei utover, forsøk å huske hvor de var, og se om Tidi finner dem når dere går tilbake igjen. Her blir skogen lett litt kjedelig for Strider og Shy, så jeg "mister" en del pinner og gjenstander på tur - og hjemveien blir da ultrakul - da leter man etter mistede ting!

Hvordan er hvorvidt hunden ble sendt hjem i narkose eller ei relevant her? Det har jo ikke noe med saken og gjøre, sånn egentlig. Håper de får fatt på pelsen og eieren og sørger for at den blir tatt hånd om. Dette er en hund jeg ikke har lyst til å møte på tur med mine.

Mere bilder, mere bilder! Jeg gleder meg veldig til å følge dette kullet, det er vel snart et år siden vi snakket om det første gangen? Jeg kommer sannsynligvis aldri til å ha en DS, men din Smule har åpnet øynene mine for rasen. Vi krysser fingrer og poter for en deilig gjeng med små svartinger i sommer.

Forøvrig så ser jeg ikke problemet om det gjelder "småting" som influensa og sånt som alle får innimellom, men det er nå meg.

Dersom dette er et gjennomgangsproblem på en arbeidsplass så tar man det opp med tillitsvalgt som tar det opp med sjefen.

Nei nei Ann Marielle skal jo vinne Glad hun kom inn igjen. Lorden og AM ftw!

What....? Litt vanskelig vinkel, men jeg synes du ser ut som en dame. Du er jo mann!? I mitt hode har du hele tiden vært en litt sånn muskuløs, korthåret mann, gjerne kledd i jaktbukser og militærsko på tur med hunden. Nå er jeg forvirret

Meg, 29, med gamlemor Ronja som nå dessverre ikke er mer Også meg med min nye lille bølle, Mio, 8 måneder

Hihi, takk I dag var vi i sentrum for miljøtrening og sosialisering med Ida til @Ane Vi tok bussen inn, og bare det å gå bort til busstoppet var stressende nok for Tidi. Hun er nemlig redd biler, og det er en god del biler som kjører utenfor i gatene her, ihvertfall i rushen. Så hun var temmelig stresset da vi skulle inn på bussen for første gang. Bussjåføren var kjempe snill og hyggelig, han sa i fra om at det var en annen hund lengre bak, så jeg satt meg ned fremme med Tidi på fanget. Litt styr å passe på så hun ikke klinte med sidemannen Men ellers satt hun fint. Vel inne i byen møtte vi Ida og Ane Tidi syntes Ida var mye kulere denne gangen Vi tok oss en runde rundt på torgalmenningen før vi drog opp til den Botaniske hage Det var varmt og hundene var tørste. Plutselig falt Tidi i vannet Jeg aner ikke hva hun prøvde på da hun falt uti, for jeg lo så mye av det hele at jeg husker kun at hun falt Noen folk utenfor parken stod også å lo Vi fant ihvertfall ut at hun kan svømme da Før hun falt i vannet Etter hun falt i vannet Full fres! Vakre Ida Vi trente hundene litt i parken før det bar hjemover. Mens jeg ventet på bussen trente jeg og Tidi litt på torgalmenningen. Veldig mye forstyrrelser, men innimellom var hun kjempe flink og virkelig på! På bussen hjem møtte vi en 4 år gammel jente som Tidi fikk kose masse med Det er så søtt å se for snill og flink hun er med barn

Alv, til tross for for schæfer 43 år Rett etter kom noen i hvite frakker å la meg inn her: Har heldigvis både pen og snill pleier som passer på meg i tykt og tynt da