Leaderboard

Vovva mi har blir grandonkel, hehe.. Så da måtte jeg selvfølgelig ta meg en tur for å hilse på de søte små. De er fem uker gamle nå. Her er dem (dette er første gangen de er ute.)

Vi fikk førstepremie og napp i rl1 igår og endelig vårt lenge etterlengtede opprykk til lp3 idag

Jeg er en night elf druid og han er en human warlock. Så der.

Tok sin tid, men ble faktisk ferdig til slutt Ble ikke så veldig jevnt og sånn da, men men. Moro å prøve noe nytt Edit: Og nå har jeg bestilt meg garn til oslo anorakken til pickes i disse fargene Gleder meg!

2BHK igår på Tetris, og idag BIR og BIG4 Pelle ble BIR og BIG2 igår.

Gikk klasse 1 LP på lørdag, og fikk 1. premie og 2. plass med 186 poeng

Som mamma midt oppe i en slik situasjon så kan jeg si hva jeg sier til min datter og jeg nekter å gi meg på det. Nå har jeg hund selv så er jo litt lettere å være streng, siden jeg vet hvilket ansvar som ligger på meg. - Hun skal videre på skole om ett par år. Verden stopper ikke opp etter u.skolen. Selv om man tror man vet hva man skal i 9.kl og hvilken skole man skal inn på etter 10. så er det ikke sikkert det blir slik (har en gutt som skal vgs til høsten, så vet det å jeg ). Skolen kan ligge ett stykke unna, og man ender med 1 times busstur. La oss si at skolen starter ett par ganger i uka kl 08. Da må du altså sitte på bussen kl 07, hunden må ha luft først, og du må stelle deg, ergo så må du opp seneste 0530. Klarer du det i sludd, regn og sur vind. Det er de færreste som gjør med glede. Hva da? Hvem lufter dyret da? - Det kommer en tid der fest og gutter er veldig viktig. Hva da? Hvem skal ta seg av hunden mens du ligger fyllesjuk hjemme hos kjæresten din? - Hva med etter vgs, da har du kanske lyst til å reise som utvekslingsstudent, reise på folkehøyskole, eller studere ved ett universitet lang vekk, og du kan ikke ha med hunden din. Hva da? Hvem skal sørge for at hunden din får den nødvendige omsorgen? - Sist men ikke minst, hvem skal betale for hunden. Det blir nok dine foreldres penger det går av, om du ikke er råflink til å jobbe for å sparte 15 000 til en hund, sørge for at den får mat, forsikring, nødvendige vaksiner og veterinærsjekker. - For min del, OM hun ikke klarer å gjennom føre alt dette, for så klart en 14 åringen har positive svar på dette. Så SKAL jeg ha en hund JEG vil trives med om det motsatte skjer eller at jeg må passe hunden hennes som hun ellers tar godt vare på. Nå sier ikke jeg at dette er det som kommer til å skje, men dette er en realitet i de fleste hjem. Mange unge klarer det kjempefint, men de har foreldre i ryggen som trår til om det skulle trengs. Min niese er ett slik barn og vi har mange her på sonen som nå er unge voksne som startet i din alder med egne hunder. Så det kan gå, men det er viktige spørsmål du MÅ sette deg inn og virkelig vise foreldrene dine i forkant at du er i stand til. En jobb er en start, da viser du at du er villig til å starte å spare selv. Du er gammel nok til å rusle med kveldsavisen om det er det der du bor. Eller rydde i butikker, vaske hos de eldre, hjelpe til hos de eldre osv osv. Masse du kan gjøre Jeg har også sagt til min datter at hun må være minst 16 før jeg igjen lytter til henne. Da skal hun ha satt seg grundig i det å ha hund, hun skal sørge for at den ene av mine hunder får en luft om dagen, dritt skal plukkes opp, og han skal trenes litt. Jeg har hovedansvaret for han, men hun skal vise meg at hun kan klare dette. DA først skal jeg vurdere hund til henne Hun får fortsatt ikke lov til å velge rase selv, for jeg vil ha ett ord med i laget. Heldigvis vil hun ha liten til mellomstor hund, så gamla kan hjelpe henne når den tid kommer. Det viktigste jeg sier til deg, er at foreldrene dine MÅ stå bak deg og støtte deg hele veien, og den eneste måten å vise de at du kan være ansvarsfull er å få deg en jobb og begynne å spare til hunden din. Da skal du se, det løsner med tid og stunder Lykke til

Bir og Big 4 i dag! Men i dag var de foran skjema, så vi fikk såvidt kommet oss in døra får vi skulle i ringen, så i dag var det hopp, sprett og sniffing til den store gullmedaljen

På konsert. Jeg var litt full og tenkte sånn "han der vil jeg ha! ", også fikk jeg vilja mi.

Match.com Min er både sjernert og stille av seg, og heller ikke den som skravler mest på nett. Men det var da noe med han som gjorde at jeg ble mye tøffere enn jeg pleier, og vips var han invitert på besøk, og vips var vi sammen, og vips bodde vi sammen og brått var det jammen en unge her og.

Endelig en dag med litt sol og godt vær . Yasmine fikk seg et bad i anledning kvinnedagen, så var det å dra fram kameraet .

Det jeg sliter med å forstå, er hvorfor folk trekker fram innavlsgraden som noe relevant i forhold til resultatet - dommer vet faktisk ikke hvem hunden er og hva slags stamtavle den har, og det er ikke en faktor i bedømmelsen. Dommer dømmer resultatet av avlsarbeidet som gjøres, men dommer dømmer objektivt, det den kan se der og da i ringen. På samme måte som at HD-status ikke har noe å si for utstilling med mindre det påvirker hundens bevegelser, eller PL-status, eller liten hjertefeil. En hund som er klinisk frisk i ringen, beveger seg og er uanfektet kan vinne fair and square. Hundens innavlsgrad som faktor i resultatet blir omtrent like relevant som hvem som holder i lenka, slik jeg ser det. Om en ønsker å gjøre noe med innavl, så er det et kennelklubb- og raseklubbanliggende - for eksempel med anbefalt innavlsgrad, maksgrense for å få registrert avkom (som både britisk og norsk kennelklubb har, for eksempel, men med ulike prosentsatser). En kan ikke nekte hunder som er født å få stille, og en kan ikke nekte de å vinne fordi stamtavla er sånn eller slik. Det er ikke så sort-hvitt at hunder med for høy innavlsgrad alltid er usunne og stygge, og at innavlsgrad på 0.5 eller lavere gir utelukkende utmerket resultat. Det er også mye bildebedømmelse på sonen, mens en hund kan se annerledes ut om en faktisk tar på den eller en får se den nærmere enn et bilde noen gang kan gi rom for. Jeg ser det er noen kommentarer på hvordan en kan bedømme hund med mye pels, for eksempel, men dommere tar jo på hunden og kjenner det som er under pelsen - du kjenner om skuldra er steil og forbrystet innhult, og en vet hvordan pelsen skal bevege seg om hunden beveger seg korrekt når en kan rasen. Jeg har med vilje ikke uttalt meg om rasevinner i min rase - selv om jeg har sett ham live på tre utstillinger, vet jeg ikke noe om hvordan han løp og sto i England, jeg så ikke konkurrentene, jeg har ikke tatt på ham, og jeg har strengt tatt ikke lov heller.

Det er MYE hår. Verste er at de fester seg på alt av klær, og jeg liker å late som om jeg er en normalt renslig person når jeg går hjemmefra. Så akkurat det gjør nok at det ikke kommer flere dalmatinere i hus, tror jeg. I dag har jeg og Opsis debutert i klasse 2, på Drammen Hundefestival. Vi hadde en kjedelig start med en fellesdekk som varte til jeg hadde gått 5 meter fra henne (??), men resten av programmet kom som en stor positiv overraskelse! Det var mye stress i henne når vi gikk inn til fellesdekken, men etter å ha ventet i litt over en time på at det skulle bli vår tur til å gå programmet var hun mye mer avslappet. Fortsatt alt for mye frustrasjon, men bortsett fra det er jeg kjempefornøyd! Underveis i programmet sa dommeren at vi hadde dagens fineste innkalling med stå, grunnen til at det ble en 9'er var hylekoret hun holdt i det jeg gikk i fra. Han sa også at vi fikk 10 på helhet på tross av at vi hadde en null på grunn av arbeidsiveren og samarbeidet. Dekk under marsj og avstanden var to unødvendig dårlige øvelser, 1 dk på dekken og 2 dk på avstanden. Fri ved foten var rotete, der har vi en liten jobb å gjøre. Men resten var bare knall! Jeg hadde ingen håp om opprykk, så å se at det faktisk kunne blitt et mulig utfall er veldig veldig gøy! Siden Opsis tar det å være på jobb ganske alvorlig og har litt problemer med å senke skuldrene i ringen prøvde jeg i dag å gi henne litt frie tøyler. Når vi skulle velge apport fikk hun være med og undersøke bordet, prøve seg på å hente ned en av apportene som lå der og å se seg litt rundt mellom øvelsene. Jeg kommanderte henne heller ikke inn på plass før hver øvelse, men tok heller noen skritt frem og lot henne ordne litt selv. Tror det fungerte fint, slapp nok unna litt frustrasjon på den måten. Ellers er det øvelsene som minner om kl 1 hun bygger opp mest frustrasjon rundt, som dekk og stå under marsj. Så der har vi fortsatt en liten case. Ved premieutdelingen sa dommeren noe så fint som; "Om du bare får kontrollert galskapen, så blir dere uslåelige.". Med videre understrekning på at jeg måtte få kontroll på galskapen. Og jeg er så klart enig i begge deler.

Zoko BIR og BIG3 i dag. Sent from my iPhone using Tapatalk

For meg er hun bittelitt snipete og mangler litt av det lille ekstra, men ellers en flott tispe. Jeg har ikke sett henne live, så det kan jo være noe annet da Hun er linjeavlet på noe sør amerikansk (Som igjen er linjene som er bak pappaen til Oliver og Simi, så kanskje ikke så rart at jeg liker henne og bestefaren hennes ) som igjen er linjeavlet på amerikansk så det ER veldig gøy at noe med så lite pels og så "ukjent"(I den forstand av type) i forhold til de andre årene har vunnet. Gikk en intern facebook spøk blandt noen oppdrettere at de nå måtte lære seg å klippe vekk nakkepelsen for å kunne stille på crufts, pga av hennes manglende krage.. veldig feminin tispe, som beveger seg (spesielt i forhold til andre crufts vinnere jeg har sett ) Hennes bestefar vant crufts 2007, det var endel ståhei rundt det. Brooklynson Miley Cyrus (Bestefaren. Brooklynson From Rio) http://www.collienet.com/breeders/Brooklynson%20&%20Clickham/rioheadstudy.jpg

Dvergdachsen så faktisk ganske fin ut i kroppen! I motsetning til standarden :/

Gjennom basenjiklubben Første gang vi møttes var jeg 17 - og han 29 og leder av klubben. No need to say at romantiske toner ikke lå i lufta. Vi ble etterhvert medlemmer i styret sammen, og har alltid hatt en god tone oss i mellom, men hadde begge kjærester/ samboere på hvert vårt hold, så vi var bare gode venner (og noe annet fallt meg heller aldri inn). Jeg var faktisk også en god venn med hans eks, som også var den som hjalp meg med å skaffe min Bambi, og vi dro til England sammen for å besøke henne og oppdrettere. Noe mer skjedde ikke før vi noen år senere begge var single, og han plutselig ringte meg (om "styrerelaterte" ting) nesten daglig som endte opp i timeslange samtaler om alt mulig annet. Fremdeles var jeg nok litt naiv, for jeg sperret virkerlig opp øynene når han invitert meg med på Norsk Vinner-Galla på vikingskipet (og jeg kunne gjerne få overnatte på hans rom ) What liksom? Nå har vi vært samboere i 8 år, gift i snart 4, og to fantastiske unger (som begge jodla omtrent før de kunne snakke)

Kompis av svogeren min. Lillesøster inviterte til omvisning på ølbryggeri i bursdagsgave til svogeren og tøyset med at jeg og sambo ville vært perfekte for hverandre siden han hadde hund og var glad i dyr Hun bare tullet selvfølgelig, men vi klaffet. Lillesøster fortalte at jeg var hundenerd, hsn prøvde å sette meg fast ved å si navnet på rasen sin og spørre om jeg visste hva slags hund det var. Eh jah ungarsk mellomstor gjeterhund med snorer og mye lyd.. Han ble helt satt ut og dukket opp på døra mi noen dager etterpå med en dobermann og pulien. Det virket

Jeg vet ikke jeg.... men når jeg leser frk Pagolas svar i denne tråden http://hundesonen.no/forum/topic/68755-dine-hobbyerinteresser/page-1 så ville jeg vært forsiktig med å kødde for mye med henne. La henne bare være sonen-ambassadør dere... @Lola Pagola

Den har tupé!

Hvorfor kommer "lolapagola hundesonen" opp som forslag når jeg googler hundesonen? Er hun offisiell sonen-ambassadør?

Kamphundmiljøet.

Bare å slenge ut bilder folkens! Her er mine fra søndagen, lørdagen kommer etterhvert.

Vi møttes fordi han bodde i etasjen under meg hos studentsamskipnaden første året på Ås. Han bodde med to jenter i klassen min, så vi satt ofte en god gjeng og så på tv der nede. Jeg var skikkelig ikke interessert i ham på den romantiske måten, men han var så innmari enkel å prate med. Ble med ham på en fest i Oslo og fikk nummeret hans på en klein måte via Facebook. Så etter det snakket vi mye i tlf. Var på en dårlig date der jeg ble med ham hjem og sov på gjesterommet. Han kjørte meg hjem og spurte om et kyss. Superkleint! Etter det ville jeg ikke snakke me'n på en stund. Men vi var da bare venner. Begynte etterhvert å henge mer og mer sammen på rommet hans. Han begynte å komme opp til rommet mitt mer enn vi satt med de andre i stua. Og fra den natta vi spoona med klærne på i en 75-seng var det en litt annen tone. Men ikke før han erklærte sin kjærlighet på fylla i Ås ble jeg virkelig interessert. Etter det ble vi fort sammen. Har vært sammen i 5 år og bodd sammen i 4. Han er verdens beste fortsatt

Tiden flyr! I dag har Pendo (tidligere Bris) reist. De andre drar til uken, mens Neo blir til neste mandag. Liv-Irene var her i går og tok noen siste 8 ukers bilder Pendo Frost Herman (tidligere Cash) Neo Melis Og som jeg sikkert har skrytt nok av rundt på sonen nå, så ble deres tante BIR på Crufts i år, og deres pappa ble BIM

Malamuten som ble BOB var DK CH Inupiat's Quuniqsuq Jason. Samme som sist år. Nydelig hannhund! Norsk import! Hadde lett stjelt han med meg hjem Legger med grønlandshunden også. Jester Sledog av Tasermiut. Også en nydelig hund, og norsk import! Hadde ikke sagt nei til han heller!

IRC her også! Vi flørtet faktisk ikke på nett, pratet og tullet bare. Jeg syntes han var interessant å snakke med, og så var han morsom! Det var aldri meningen at vi skulle treffes, men så skulle han til Trondheim for å kjøpe vesker til Harleyen sin, og plutselig spurte jeg om jeg fikk sitte på sykkelen hans en tur. Og så var det liksom noe med den sykkelen, og lærklærne, og at han var så tøff og sjarmerende ... Og bare det å sitte helt inntil og holde godt fast i denne fyren ... Etter et par uker avtalte vi å møtes igjen, noen måneder senere dro vi på Harleytur til Polen og Tyskland (der vi giftet oss på ambassaden i Berlin). Etter det var vi gift i fjorten år, nå er vi skilt, men fortsatt venner. Harleyen står i uthuset mitt og venter på at han skal få reparert den så han kan kjøre den dit han bor nå. Finnes virkelig IRC ennå?

Ace blei BIM i dag

Jeg syns du forventer hjelp fra veldig mange for at dette skal fungere. Og jeg skjønner godt at mamman din sier nei til en slik ordning. For du vil kreve mye av henne. Det er klart at hun vil bli glad i en hund, men dette handler ikke om hvorvidt hun blir glad i en hund, men hva slags hverdag hun vil ha. Dere som vil ha hund er jo ikke tilstede hele tiden, det ser jo faktisk ut som om det blir mamman din sin hund?

Hadde det ikke matchet fint med en liten rød og hvit welsh i flokken min?

Åååå, jeg tenker at du er en kjempesøt tenåring som helt sikkert kommer til å elske en hund med hele deg Du, kanskje dere kan passe en hund for noen som skal på ferie en sommer, eller noe. Da ser dere bedre hvordan en hund passer inn i hverdagen slik den er hos dere akkurat nå. Da kan jo mamman din se om hun kanskje har litt lyst på hund, likevel. For det er nå engang sånn at det er mødrene som bestemmer sånt. Vi ser gjerne litt lengre framover i tid enn døtrene våre. Det er meningen det

Litt bilder av Walker fra trening med @ i går. Hun er også fotografen av samtlige bilder.

jeg ble faktisk veldig glad når jeg så henne jeg, og tenkte at kanskje de feite fluffy salryggede "sheltiene" var gått av moten igjen, men da tok jeg kanskje feil?. Det er få collies jeg synes er vakre lengre, men hun syntes jeg var fin

Shit..det hadde jeg glemt. Lola

Kullbroren til Tanuki ble 2. beste juniorhanne. Hurra for slekta

Sånn møtte jeg også en av mine forhenværende . Flyttet inn i kollektiv, bodde der i et halvt år før han inviterte på reinsjakt. Det er utrolig hva som skjer foran et bål under en stjernehimmel langt inni fjellheimen altså . Ellers har jeg vel stort sett funnet mine "dater" gjennom fritidssysler (volleyballtrenere var en hit en periode *fnis*), skole eller jobb.

Night elf priest & human warrior, så på nettet altså. Har vært sammen i snart 3 år nå Synes forsåvidt ikke at det er noe vanskelig å treffe mannfolk, men jeg skulle gjerne hatt en datingside for å treffe venner. Jeg synes ihvertfall det er vanskelig å finne felles venner til meg og kjæresten som har våre interesser. De folka treffer vi jo på nettet, men hadde vært gøy med folk vi kunne vært med til vanlig også, dratt på kino, spilt bordspill og spist god mat sammen med.

Golden retriever med svarte tegninger

Felles venner (av meg og eksen min, forøvrig... ). Jeg ble singel, han var den flotteste jeg hadde sett noen gang, og under over alle under - han følte noenlunde det samme for meg Pga. noe brent barn-attitude hos meg ble det et halv år med dating før vi ble sammen, men vi har vært sammen halvannet og snart er det jo da to år siden vi begynte å date. P.S. Han er fremdeles den flotteste jeg vet om

Vi traff hverandre på en parkeringsplass ved Møsvann av alle ting for halvannet år siden. Jeg var på vei til reinsdyrjakt; han var på vei hjem. Han kom bort og sa hei og lurte på om ikke jeg het xxx - noe jeg måtte svare bekreftende på. Han husket meg fra en jaktreportasje minst seks år tilbake i tid Vi pratet vel 10 minutter før jeg forsvant opp på vidda en uke; glemte helt ut fyren før jeg fikk et livstegn via FB tre måneder seinere og han inviterte meg ut på middag. Siden den gang har vi vært kjærester. Jakt og bikkjer er fellesinteressene

Nå ramla jeg av litt her, kjente jeg.... Dobermann?

I hundeklubben.

Et spill på nett

Synes det er tragisk at raser som pekigneseren blir plukket ut. En skam!!

Det der har noe med skjeggveksten i Kina å gjøre

Mammaer er kul umulig å overtale, du kan like gjerne gi opp. De kan alle tjuvtriksene og er sjefen i huset. En hund føles for mange som et så stort ansvar at det faktisk ikke er alle som vil ha en hund. Da må en bare akseptere at sånn er det. Men du, går det ikke an å begynne å lufte en hund i nærheten av der du bor da? Fint det også, det gjorde jeg på din alder - Buster (en Cairn terrier i oppgangen) og jeg gikk tur hver ettermiddag og jeg følte at den var litt min.

Den hunden som var både Labrador og Golden

Og jeg fikk en B!! God start på studiet det ja

Dette var ukens tema på en bloggportal jeg blogget på før, så da skrev jeg et dikt om det, som oppsummerer det greit. Kanskje. You'll never know! Min hobby Jeg sniker meg rundt i den kalde natten Og lister meg like stille som katten Jeg strammer mitt grep om den blanke kniv Min hobby er nemlig å ta menneskers liv Jeg hater dem alle, jeg skjelver av vrede Å ta deres liv gir ekstatisk glede Jeg er ikke lønnet, som min kjære bror Døden Jeg er for ingen en venn i nøden Jeg er den som rydder, jeg luker i bedet De ber meg innstendig, ta noen andre i stedet Da ler jeg og sier; her er det jeg som bestemmer Mens jeg smilende skjærer av kroppens lemmer En hobby på si, det er å ta bilder Jeg legger dem sirlig i album med kilder Over sted og redskap, styrke på skrik Jeg har tusen album med bilder av lik