Leaderboard

Gratulerer så masse alle sammen med spesielt Torill og Mona!! Arya ble BIR med sitt etellerannnet cert, over ei tispe jeg liker veldig godt og en hannhund på sine eldre dager, begge int ch Kritikken lød; Utmerket type og størrelse. Meget vakkert hode og uttrykk. Utmerket hals, bra vinkler, velutviklet bryst. Velformet kryss. Utmerket muskulert. Meget vakker pels og farge. Beveger seg sunt og effektivt. Herlig temperament. Og han var gruppedommer på lørdag og sa at "Hun kan ikke ha vært her igår hun???" Kjipt med det spørsmålet når han ikke dømte gruppen Stella ble BIR valp, over to andre veldig pene valper som jeg liker godt. Det var ekstra stas, og jeg synes Martine har virkelig gjort en utmerket jobb med henne- For en god valp! 4 mnd utmerket proporsjoner i hode og kropp. Korr bitt. Fint uttrykk. Utmerket hals, bra vinkler. Velutviklet bryst for alderen. Velformet kryss. Korrekt hale. Meget lovende pels. Beveger seg fra fra alle kant. Herlig temperament. En særdeles lovende valp. Dommer for begge to var Leif R Hjort

Skinnjakka mi (og skillsmissepapiret)

Denne valpen kommer aldri til å få noe navn, tror jeg *ler*. Jeg må nok bli mer kjent med henne før jeg finner ut hvem hun er... Foreløpig heter hun vel mest "KOM DA" OK - hun har ikke verdens vakreste hode - det tror jeg kanskje kommer til å bli hennes dårligste "egenskap" sånn rent eksteriørt, men hun virker til nå veldig elskelig og kroppen virker bra sånn generelt. Jeg kunne kanskje ønsket mer forbryst, men hun er vel en ganske normal valp for rasen, sånn sett, verken verre eller bedre enn andre . I forgårs da vi kom til hotellet foretok jeg "Willytesten" på henne. Det er en veldig enkel mentaltest som går ut på å teste om valpen tør å ta i mot godbit når den kommer til et fremmed sted. Yasmine/Nickers bestod testen med glans, hun . Hun ville veldig veldig gjerne ha frysetørket lever både på hotellrommet og når vi var ute en liten tur, samt på flyplassen etc . Jeg tar det som et godt tegn . Får vel legge inn dette bildet her også, kanskje...

Christian er ikke akkurat sur han heller Edit: De ser veldig ulike ut på bildene!

Da har vi akkurat kommet inn dørene her etter å ha vært en "snartur" i Tsjekkia og plukket opp "lille blomst" . Bortsett fra at bagasjen min ikke kom seg fra Frankfurt til Praha på fredag, så gikk vel det meste som smurt, egentlig (og selvsagt var alle bekymringer bortkasta ). Her er vi på toget fra Ostrava til Praha - en trøtt liten valp som oppførte seg aldeles strålende på de 3,5 t togturen tok. Hotellovernatting og flytur tok hun også på strak arm, mens mine armer er derimot helt gåene nå *ler*. Det er tungt å bære på 7,5 kg valp rundt omkring (nei, man gidder ikke å vente på at valpen går selv når man strener rundt på flyplassen i Frankfurt f eks). ....og selvsagt må man ha norsk genser når man skal bli norsk

Leiligheten min! Skulle ønske alle kunne kjenne på den følelsen det er å komme hjem til sitt helt eget hjem og vite at alt der er deres

Å sammenligne sheltie med golden synes jeg er ganske urettferdig, for begge rasene.

Gamle Nikon D40'n med tilsvarende høggammalt objektiv fikk prøve seg i dag. Har ikke tatt bilder siden i sommer ca siden jeg har hatt så liten motivasjon til å ta bilder, mye pga jeg ikke synes bildekvaliteten blir noe bra. Men, i dag MÅTTE jeg bare ut med kameraet, snøen dalte jo så fint ned.

Idag skal vi hjem, eller vi reiser til Lillehammer, for to uker til kjæresten:) Kua er der alt <3 Ymselyms har fått trukket spark bittelitt, det syns han var knallgøy! Etterpå gikk vi en liten tur innover:) vakker natur, vakker hund!

11 år gamle Skruffeluffen (han blir 12 i år), ble stilt på sin aller siste utstilling i dag. På sin første utstilling som valp for snart 11 år siden ga dommeren han en super kritikk og spådde en lys fremtid. I dag stilte han for samme dommer igjen - går hen og blir BIR og BIR veteran Gratulerer til alle med flotte resultater

Level 20, at last! Siden 9. september

Han her har stor sentimental verdi for meg Han heter Apan og har fulgt meg hele livet. Fikk han vel når jeg var rundt 1 år. Han er blitt spydd på, vasket i maskin, sydd sammen her og der og bærer generelt preg av å ha vært min følgesvenn i mange år. Ellers så må jeg nok si bunaden min som mamma har laget (mamma døde i 2004).

Jeg antar at du sikter til "jaktlyst" som i lekelyst og gjenstandsinteresse som brukshunder har mye av, og ikke reell jaktlyst - som jakthundrasene har. For det er vel ikke mange hunder som krever så lite i det daglige, som jakthunder. De setter selvsagt stor pris på fysisk aktivitet, men går heller ikke på veggen om den uteblir. Hadde folk visst hvor enkle og lite krevende jakthunder generelt er, så hadde nok langt fler av jakthundrasene blitt ødelagt av selskapsavl ;-)

Å ha behov for mental aktivisering kan jo bety så mye. Jeg kunne ikke tenkt meg å hatt en bruksavla hund som jeg ikke stimulerte mentalt for min egen samvittighets skyld. I perioder blir det liten tid til å trene eller motivasjonen for trening er laber. Hundene mine går ikke på veggen av den grunn eller blir umulige å ha i hus. Men jeg forsøker å gi de noen mentale utfordringer jevnlig for min egen samvittighet. Mulig det er innbilning men jeg synes hundene virker mer glad og fornøyd når det er god balanse mellom mosjon og trening

Australian Shepherd er som nevnt over her en, gjeter og vakthund For å få gjeterhund championatet i hjemlandet USA må den gjete både sau, ku og ender. Jeg bruker mine til gjeting når jeg finner dyr å trene på- dessverre alt for sjeldent. Men vi reiser over til Sverige så ofte som mulig og i fjor fikk Mia møte kyr for første gang, og hun fant meningen med livet. Var helt utrolig å se hvordan hun bare fant plassen sin bak de 20 talls ung oksene og gjorde det hun var født til. Jeg og instruktøren (ekte Texas amerikaner ) gikk bare bak og pratet mens Mia passet dyrene Om ett par mnd skal jeg på nytt kurs i Sverige- men da med bebisen Taco og sauer

Jeg vil si at en hund som lever et vanlig, aktiv hundeliv får mental aktivisering hver dag jeg. Den er med eieren på ting, den får lukte og bearbeide inntrykk, den kommer til å lære hverdagslydighet, den må omgåes nye mennesker og dyr. Alle hunder trenger mental aktivisering, men det er langt fra de fleste som trenger at eieren klekker ut nye øvelser eller trener mer eller mindre aktivt. Sånn jeg ser det tror jeg retrievere og bernere flott kunne ha bodd hos dere, uten at du må legge særlig mye ekstra arbeid i mental aktivisering.

Jeg syns det er vanskelig å si noe om dette temaet, siden folk ser på dette så forskjelling. Jeg menneskeliggjør ikke hundene mine, men i mine øyne har hunder følelser som er like menneskers. Dette med savn, sjalusi, glede osv. Det trenger ikke bety at det er i like stor omfang som hos mennesker, men at de ordene vi bruker er en beskrivende betegnelse om en oppførsel vi ser hos hunden. Hunder har tilpasset oss mennesker så utrolig godt, og har en stor intelligens. Jeg er i hvert fall overrasket over hvor mye de forstår. I mine øyne er menneskeliggjøring at man behandler hunden som et menneske. At man ikke ser på hunden som en hund og dens behov. Bærer rundt på dem og har på masse klær og sko, lar dem ikke får drive med hundeaktivitet, Aldri dressere eller korrigere, mate dem ved bordet på tallerken, duller for mye og overbeskytter. Jeg tror ikke det nødvendigvis betyr at hunden har et dårlig liv med slik behandling, men det er ikke det beste.

Fått filma litt på agilitytreninga vår som var på fredagen litt utrente her etter å ha hatt pause en stund..

I stedenfor å legge meg siden jeg skal tidlig opp i morgen, legger jeg heller ut en liten bildeoppdatering, på min gode gutt. Det var så lenge siden nå Cujo har blitt stor mann, så da trengte han en kagge. Leken. Og latterlig... Og av og til kan han være ganske lekker også. Elsker å erte storesøster. Fnis. I år var egentlig planen å få meldt oss på Ølen, men jeg var treig som vanlig og klarte ikke å melde på før den utvidede fristen var ute. Men det jeg HAR fått til er å melde på Nordhordland hundeklubb sin utstilling og NKK Bergen. Så nå krysser vi alt for at han skal holde seg i form (altså ikke skade seg, noe han er flink til), og være klar for show utpå våren Nedrøytet og med én tå for lite, men godgutten min uansett

Italienere er kicket, og utfordringen er gjort privat igjen

Så utrolig mye vakre hunder! For min del er det lite som slår en flott schäfer etter brukslinjer. Nå er tispa mi fortsatt ganske spinkel siden hun er så ung, men jeg elsker fargene hennes! Grå schäfere som også er mørkere er også utrolig pene.

Gratulerer med ny hund og velkommen i fuglehundeierklubben!

Jeg kom jo inn selvfølgelig inn på denne tråden bare for å si at det er uavgjort mellom fjotten og pus, og syntes egentlig det var et litt teit spm Men med en gang dyrene ikke får være med, blir det jo litt verre å svare på. Må si leiligheten min jeg, jeg har ikke noe særlig med arvegods eller andre ting med stor sentimental verdi, og er ikke særlig materialistisk av meg. Men jeg elsker virkelig leiligheten min nå, har brukt det siste året til å pusse litt opp, kjøpe nye møbler og ommøblere, og synes det er blitt innmari personlig og koselig her. Skikkelig kjekt å komme hjem til så fin koselig leilighet

Smykkene jeg har fått av min far som han har designet og laget selv

@Arcticaa Mitt inntrykk generelt er at show varianten ikke nødvendigvis vil så mye mindre og dermed er enklere, tvert imot synes jeg det er mye negativt stress ute og går på show sch. Hyling, vræling, utagering pga stress og en liten dæsj usikkerhet. Så jeg oppfatter at hovedforskjellen mellom bruks og show variant heller enn mengde drifter er deres evne til og kontrollere de driftene de har og deres kapasitet til og holde konsentrasjon og jobbe over tid. Det sagt så er det jo store forskjeller, en bruksschæfer kan være alt fra nesten malle til noe mye roligere, mindre skarp og mindre driftig, og selv om jeg gjevnt over synes bruksvarianten er bedre bygd så er det store variasjoner her også. Du må finne riktig linjer/riktig kull heller enn og bare skal ha en sch. Det samme gjelder forsåvidt om du vil ha eksteriør sch også, det er store forskjeller både i lynne, drifter og bygning. I en så tallrik og populær rase vil det jo naturlig nok bli store forskjeller, fordi det er så mange som vil ha rasen, hver til sitt bruk og de avler deretter, fordi det dukker opp flere useriøse oppdrettere der det er marked for og få solgt valper. En rase med en del utfordringer både mentalt, fysisk og helsemessig, så bruk tid på og finne en god oppdretter med gode linjer Hvit gjeter/sch er vell som rase mange hakk roligere, men jeg vet det finnes oppdrettere og linjer nedover på kontinentet som avler mer på bruks. Spm er hvor mye energi man orker og legge ned på og finne en, og hvor sikker man kan være på og få det man vil ha i en rase hvor få har fokus på nettopp dette med bruk og mentalitet. Rasen sliter vell også litt med nerver, så ekstra viktig og sjekke nøye hvor man kjøper fra. Edit: Er det brukssch du vil ha og du lever et aktivt liv, ikke vær redd for og gå for det, bare pass på og finn en som har den type hund du ser etter. Farge har jo ikke så mye og si, annet enn for personlige preferanser og utstilling. Du kan stille en brukssch, men du vil nok mest sannsynlig ikke gjøre det spes bra, eller ha sjangs på uts championat el.

Nommin! Så søt Blomst er for ja hun må jo hete det sånn som man blomstrer av å se på henne!

Takk Ja, det er hektisk, men mest gøy! I det siste tar jeg meg i å lure på hvordan det hadde vært med trillinger De er heldige. (Skal absolutt ikke ha fler da! )

I og med at jeg mistet hele innlegget igår, så orker jeg rett og slett ikke å laste opp alle de bildene som jeg gjorde igår.. Så da blir det ferre bilder og mindre tekst Vi har vært på hytta på fjellet Mormor har tatt frem godisbøtta Det er deilig å være hund på hytta! Fin utsikt har vi også Sånn, da har jeg valgt ut disse til offentligheten, så får resten bare være :-) En flott søndag i allefall, Nuka har stooorkoset seg! *Håper virkelig dette blir publisert nå da!*

Baldrian er nå blitt 7 mnd gammel og blir stadig større. Han er blitt en ordentlig tøff og selvstendig kar, men er litt mamma- og pappadalt og selv om vi ikke helt vill innrømme det Far sier at han er en stor ramp, noe som kan stemme til tider, men er ellers ganske så søt og snill. Lærevillig er han og! Han tar ting utrulig fort og syntes det er kjempe morsomt å trene. Noen ganger i alle fall. Det spørs på hva vi har å tilby, som det matvraket han er Pr dags dato går vi på utstillingstreninger med han. Dette syntes vi er kjempe artig. Baldrian har veldig lyst til å hilse på alle og blir super fornærma når han ikke får lov! Selv om vi egentlig bare vil leke, så imponerer vi litt også da.

I know! Rare, rare dyret (Foto: Cilje A. Moe) Over mållinja i EM, har filla i kjeften på andre sida Snøtortur

*sukke henført* Gleder meg til å høre om all faenskapet hun finner på

Trenger, nja, Varga synes absolutt ikke at bare fysisk mosjon er spesielt bra over lengre perioder. Hun blir ikke gal eller umulig og ha i hus, ikke ødelegger hun ting heller, men det merkes godt forskjell. Hun liker tur, for all del, men man merker at det ikke er noe hun blir sliten eller fornøyd av på samme måte som mental trening. Må hun ha trening, nei. Er det opptimalt for henne uten? Nei. Og det er vell det det går på? Ingen hunder MÅ ha mental aktivisering utover inntrykk de får på normale turer rundt om kring. Men noen hunder (og da vanligere hos enkelte raser), er mer mentale enn fysiske. De klikker ikke uten, men de fortjener og få gjøre det de liker best slik at de får et bra liv heller enn et som bare er okei. Og det er jo tross alt ikke så rart, selv om mental kapasitet i stor grad må opparbeides så er det jo forskjell på kapasitet. Det er jo ikke uten grunn at man har avlet målrettet i mange generasjoner eller at noen hunder hevder seg mer i enkelte ting enn andre. De er forskjellige. Det er også forskjellige linjer osv selvfølgelig. Dog er jeg enig med deg i at det muligens blåses opp litt vell mye noen ganger, spesielt hos lite krevende raser. Jeg tenker litt motsatt også jeg, du sier hva er oppdragelse og hva er manglende aktivisering, jeg sier motsatt. Jeg har sett de mest understimulerte destruktive hunder bli greie med nok kjeft og korreks, men jeg kan på ingen måte se for meg at hunden har det noe bedre med seg selv fordi om man har skremt den fra og underholde seg selv.. Så klart må hunder oppdras, og det finnes nok nok av de som ikke har godt nok oppdratte hunder, men jeg synes det er skummelt og si at alt som kreves er oppdragelse, for hunder tilpasser seg og de føyer seg, uten at det nødvendigvis betyr at det var noe galt med oppdragelsen fra før, eller at de kjeder seg noe mindre bare fordi de tok korreksen og sluttet og ødelegge.. Alt med måte.

Tricoloren TROR jeg er mine sin kullsøster Chewa Det stemmer hvertfall med sted og at den er sammen med en rød Den røde er en import mener jeg.

det kan jo være flere grunner til at ingen/få (?) fra trekkhundmiljøet var intr i disse hundene. Som regel er folk opptatt av stamtavlen til hundene, og hva slags meritter foreldrene har, om de kjøper seg hund for bruk til løpskjøring. Jeg vet ikke hvor godt man kjenner stamtavlen til disse AH-ene, om de har blitt brukt til annet enn turkjøring, osv osv. I tillegg var vel flere av dem "godt voksne", og da er de ikke så aktuelle for dem som kjører aktivt.

Var nettopp på crossfit-time, puhh!! Trodde det skulle renne blod ut av kjeften på meg en liten stund der . Men jeg fullførte! EMOM'en kom ikke med på pulsklokka siden beltet ikke fungerte lengre, men .

Disse får du kjøpt hos vetrinæren. Koster ca 25kr pr boks. Både Hills og Eukanuba har slike, samt Spesific Ikke noe fare for magedreining, maten er oppbløtet og inneholder masse vann og karbo, slik at hunden kan hente seg fort inn igjen. Det skal brukes på hunder som arbeider hardt. Vi bruker det på dager vi jakter og er ute 5-8 timer. Da får de en slik i lunsjen Det aller viktigste for hunder som arbeider hardt er nok veske. Så vi forer med frysetørket vom (med masse vann) gjennom hele dagen + en slik lunsjboks i lunsjen.

Men det er ikke hunder som har menneskelige trekk. Det er tvert imot vi mennesker som har "dyriske trekk", helt basale ting - kognitive og affektive egenskaper - som vi deler med andre pattedyr, inkludert hunder.

Meesha har bikket seks mnd. Vi trener lite, koser oss mest på turer. 03. februar begynner vi på kontakt- og hverdagslydighetskurs, det ser jeg veldig frem til. 02. mars debuterer vi på utstilling! Spennende og skummelt! Vi plages litt med at Meesha reagerer veldig på andre hunder på tur. Han SKAL bort til dem og hiver seg mot dem, stirrer og er skikkelig teit. Mengdetrening, mengdetrening, mengdetrening – jeg vet at det fungerer, men det går sakte fremover. Å være løs med valper og hunder som er mindre i størrelse enn han selv, er umulig... da bare bøller han, ypper, er slem og plager de(n) andre. Vi har forsøkt flere ganger, med godt tidsmellomrom, og med hunder som det er NULL problem å gå tur i bånd med og trene sammen med – men løs? Ikke snakk om. På fredag beit han meg drithardt i akillesen da jeg røska han vekk fra stakkars Tidi som peip og hylte. Det føles sykt kjipt å være "den hundeeieren", den som har hunden som skal "ta" andre, men eneste løsning jeg ser nå er å bare ikke la han være løs med andre hunder som ikke er både voksne, større enn han, og som har veldig godt språk. Jeg aner ikke om det kan løse problemet, men å unngå situasjonen er uansett det eneste fornuftige nå. Så får vi se hvordan det går. Meesha er også blitt veterinær-veteran. Fredag spiste han nesten halvannet gram ibux, så i dag ble det urinprøve og blodprøve hos veterinæren. Han er helt frisk heldigvis, og elsker å være hos dyrlegen. Han hopper opp i fanget til de som jobber der, logrer og skal sleike dem i fjeset. Kjekt at jeg har hund som er uproblematisk hos veterinæren i alle fall Han er fremdeles den søteste og fineste lille fjollen i verden, selv om han er litt dust nå og da

Jeg må si meg uenig. Jeg ser ikke helt problemet med å kalle en hund sjalu, dersom den baner seg vei for å snike til seg oppmerksomhet en annen hund får. Om man kaller det noe annet i etologiens termer, så går det mye på de samme prinsippene vi selv følger når vi snakker om sjalusi. Om enn ikke fullt så komplisert. Når det kommer det til det at hunden leser kroppsspråket våres når den har gjort noe galt, og kryper nettopp pga vår reaksjon og ikke dens egen handling, hvordan forklarer du da at hunden min kommer luskende ned to etasjer og gir meg en "klem" etter at hun har vært på tokt i søppelbøtten? Den vet jo ikke at den har gjort noe galt, men det vet jo ikke jeg heller - før hun forteller meg det. Jeg sammenligner hunder med mennesker og med ulver og andre pattedyr, nettopp fordi den er et den også. Det handler ikke om menneskeliggjøring, det handler ikke om å opphøye den til noe den ikke er, men heller ikke om å degradere den til en maskin. For 100 år siden kunne ikke hunder tenke, for 50 år siden kunne de ikke drømme og nylig ble det bekreftet at hunden har følelser. Nei, de er ikke mennesker, men de er ganske mye mer kompliserte enn det en del velger å anta likevel.

(Har funnet bildene på handsomedogs.com . Der er det maaaange flotte bilder av vakre hunder )

Jäger vant åpenklassen med ck og ble 2bhk med cert i dag og kan dermed smykke seg med tittelen NORSK UTSTILLINGSCHAMPION

Eeenda flere bilder, nå på veien Kjekken! Beklager mange ganske like bilder, visste ikke hvilke jeg skulle legge ut

Det siste jeg husker at jeg drømte når jeg våkna, var at jeg sto med en sort GD og fortalte en bekjent at Zugo var død. Så jeg har sendt mail til oppdretter om at jeg gjerne vil ha førstevalget på tispe, og ha en mulighet på hannhund om det absolutt ikke er en tispevalp for meg i kullet.

Tenk hvis du har sovet på en brett i lakenet og puta har vært alt for høy (ikke rusa altså), slik at du våkner og er dritsur... da blir det jo ingen hund da! Og ja det må nok bli hannhund da, med mindre du vil prøve å luke bort godlukt i linjene dine for min skyld (og det vil du vel! ).

Mmmmmmmmmmm... Har bestemt meg for å sove på det, og den første tanken jeg har om det når jeg våkner i morra blir det. Jeg flipper mynten, for å si det sånn

Jupp, jeg prøvde meg på noen nipple-pics, men Foenix var så nysgjerrig på hva jeg skulle at hun bare stakk nesa borti mobilen og åma rundt i sofaen. Den jenta må lære seg å posere på rygg... Jeg ser flere tegn som kan tolkes i positiv retning, men som også kan rasjonaliseres som innbilt drektighet, ønsketenkning og tilfeldigheter. Hun kastet opp en kveld i forrige uke (hun har ikke hørt om morning sickness...), men hun har også før kunnet kaste opp gul galle om det går for lang tid mellom frokost og kvelds. Jeg synes hun er mer kosete og klengete, men hun har alltid vært intens i kosingen sin, så det er vanskelig å si om jeg bare projiserer. Hun har alltid vært veldig på meg og glad i kos og nærkontakt - men nå kan hun for eksempel sette seg inntil meg så tett at hun egentlig lander på låret mitt og bare sklir ned på sofaen tett-tett inntil meg, også lener hun hele kroppen på skuldra og siden min. Eller så setter hun seg med ryggen til meg, får veltet seg bakover og skal ligge i armkroken min mens jeg pjusker på magen hennes. Men nå nekter jeg jo henne sånn cirka ingenting for tiden, så det er jo mulig hun bare utnytter meg... Jeg synes hun virker mer manisk på maten, men igjen, hun er en ekte Latruda som inhalerer alt av mat, så det er vanskelig å skille mellom sulten som en ulv og sulten som en varg. Hun har gått ut en centimeter siden parring, og det er mer tilfeldig enn noe annet, siden den centimeteren kom en uke etter parring, og etter det har hun vært på samme tall (jeg har ikke tilleggsfôret henne). Jeg synes hun virket mer hoven bak etter parring, som er et tegn, men samtidig er hun så hårete der bak at jeg har aldri sett hennes intimsfære uten å virkelig grave pelsen til side for å studere, så jeg synes jeg har dårlig sammenligningsgrunnlag. Jeg har ikke sett noe til den beryktede majonesen, men jeg innbiller meg at hun har vært mer renslig og hatt mer understellsvasking enn før. Men det kan jo ha vært rester av løpetid, og igjen - jeg har i grunnen aldri ført statistikk over hvor ofte hun vasker seg bak, så det kan være at jeg bare legger merke til alt nå fordi jeg leter etter tegn. X'en har virket mye mer interessert i henne bak enn før, og en uke eller to etter parring kunne hun skikkelig klapre i tenna etter å ha sjekket sin datter bak. Men det kan jo være generell løpetidsfascinasjon, selv om det sies at andre hunder blir mer interessert om de er drektige. Dette er bare Foenix' andre løpetid, så jeg har ikke så mye å sammenligne med på X'ens oppførsel fra tidligere. Jeg SYNES hun har fått mer rosa og forstørret nipples, og at de har blitt mer hårløse rundt. Men igjen, jeg har ikke akkurat målt med linjal, og jeg blir så usikker på om jeg husker riktig for hvordan de så ut før parring... Jeg synes også det er noe udefinert og uforklarlig over henne, en eller annen endring - nesten som om hun har fått et mer modent blikk eller en eldre utstråling. Det er umulig å forklare, det bare er noe ved henne. Det kan jo hende det er innbilt. Eller at hun fremdeles nynner tilfreds og fornøyd etter parringene, for det var noe hun syntes var stor moro... Det er ultralyd til uka, så slipper jeg mer gjettelek etter det. Jeg prøver å tie ihjel magefølelsen for ikke å legge til rette for skuffelse, for det har jeg hatt så mange ganger med X'en.

Det er DE ANDRES skyld.... Ehhhhhhhhhh....

Hunden er erklært frisk av veterinær? Jeg hadde ignorert skiten ut av dette. Han kommer ikke til å tørste ihjel eller sulte ihjel med mat og vann rett foran seg. Server, "vær så god!" og gå og sett deg. Ikke dill, ikke dall, ikke oppmuntre, ikke snakk til ham eller se på han. Han er en voksen mann som klarer å finne ut av dette på egen hånd, gi ham tillit nok til det. Han finner fort nok ut at skåla ikke er så forferdelig farlig om han bare blir tørst og sulten nok vil jeg tro. Det høres ut som han kan ha godt av den erfaringen.