Leaderboard

Dette er jo et tema som åpenbart engasjerer veldig mange, også meg - og jeg kjenner jeg har så mye på hjertet at jeg sliter med å strukturere det jeg gjerne skulle sagt på en fornuftig måte. Selvsagt har utstilling mange negative aspekter. Som jeg vel har skrevet noen ganger før, så vil det alltid være noen som går over lik for å vinne når man får et konkurranseaspekt inn i bildet. Det gjelder ikke bare utstilling, men også innen alle andre hundesporter. Folk vil så gjerne vinne at de driter i om bikkja halter - da stapper man bare inn en tablett og kjører på, for man kan jo ikke gå glipp av en konkurranse, må vite. Det ER også mange som avler kun etter utstillingskriterier. Vinner bikkja, er den pr def en bra avlshund. De DÅRLIGE oppdretterne gjør dette. De gode vet hva de ser etter, de trenger ikke å vite om bikkja kan bli BIR og BIG for å bruke hunden i avl - evt ser de at SELV om bikkja er BIS-materiale, så er den ikke nødvendigvis en bra avlshund. Vi er jo selvsagt tilbake til mitt mantra: HELHET, HELHET, HELHET. Helse, mentalitet og eksteriør. Eventuelle bruksegenskaper. Alt skal helst være på plass. MEN, selv om en hund har alle helsetester på plass, har gått sine mentaltester og vist seg å ha både bra bruksegenskaper og et godt eksteriør, så er det jammen meg ikke sikkert den er noen god avlshund likevel. DET er liksom det som er noe drit, da, for avl ER uforutsigbart, selv om man kan gjøre kvalifiserte sjanser som gir større sjanse til å lykkes enn om man bruker hunder som ikke har noen "meritter" å vise til. Jeg trenger f eks ikke å gå mer på utstilling med min hannhund. Han har da gang på gang vist at han ut fra dommernes bedømmelse er en hund som oppfyller rasestandarden på en aldeles utmerket måte - og han er stilt for både all-roundere og rasespesialister som kun dømmer min rase - alltid med godt resultat (ja, stort sett, da *ler*). Men JEG synes jo det er trivelig på utstilling, det er artig å møte kjentfolk, det er moro å være med i miljøet, og ikke minst: det ER moro å vinne. Man har jo konkurranseinstinktet i behold og hvem liker vel ikke å vinne? Men om det er nødvendig for avlen på min rase at jeg viser fram min hund? Neppe... Ehhhhh.... ja.... jeg har nok mer på hjertet, kjenner jeg, men nå ble det litt tomt her

Jeg døde litt nå

Facebook har herpet kvaliteten, men! Måtte få noe ut .

"Regarding the incident at the dog show in Druskininkai. The Council of Lithuanian Cynological Society (LKD) has discussed the incident which happened on the 4th of August in Druskininkai after the show. The Council has evaluated the behavior of breeder and dogs‘ owner Mrs. Elena Chekova and also behavior of people who have been together with her during the incident – her family members (Russian citizens) and Jelena Vidjakova, her husband and son (Latvian citizens). Behavior was evaluated to be cruel and clashing the image of Federation Cynologique Internationale (FCI) breeders. 1. Invalidate all results which were obtained by Mrs. Elena Chekova‘s dogs in the shows in Druskininkai, on the 2nd, 3th and 4th of August in 2013. 2. Forbid the participation of Mrs. E. Chekova and people who have been with her during the incident at any event organized by LKD or it‘s members. 3. Inform Russian Kennel Club (RKF) and Latvian Kennel Club (LKF) about behavior of persons mentioned above and ask what measures were taken because of this incident. 4. Inform FCI about actions above." https://www.facebook.com/photo.php?fbid=566405206749727&set=a.461308520592730.109907.454587764598139&type=1&ref=nf

Jeg har studert dotten til Rak mange ganger uten å funnet ut av løsningen

Som eier og oppdretter av flatnesehund (kjempeerfaren - har èn voksen som har fått èn valp, liksom.. lol) så vil jeg bare si at det ER faktisk igang en endring på dette. Dommere (i alle fall fra litt "siviliserte" land) har begynt å poengtere trange nesebor, for korte neser eller haler, og sånne åpenbare sunnhetsproblemer. Jeg har selv sett hunder bli disket pga manglende haleledd, og flere dommere poengterer neser og for utstående øyne, f.eks. Men det er jo ikke så lett å se eller merke for folk som ikke har rasen(e) selv - og forandring av 100 års avel er ikke gjort på en generasjon eller to. Man kan ikke bare bestemme at 'nei, fra og med neste år skal f.eks. boston terriere ha 4 cm lang nese' fordi man vil da måtte innsnevre avlsmaterialet og avle fram en sånn sak på super-kort tid - og det funker liksom aldri særlig bra.. Både dommere og oppdrettere (og forsåvidt valpekjøpere) må få tid å venne seg til bittelitt endringer av gangen, at man ikke "MÅ" beholde den mest ekstreme valpen, da den faktisk kanskje kommer til å bli for ekstrem for utstilling senere. Så får man oppdr. til å være mere moderate, dommerne fortsetter å premiere de gode hundene, og til slutt vil man se en forbedring. Og de landene som ikke vil være med på slike planer - ja, da får man vel bare slutte å bruke dommerne deres. Og "våre" oppdrettere vil neppe bruke/kjøpe hundene derfra, nettopp fordi de faktisk ikke vil score særlig her hjemme. Men det må være en plan som iverksettes høyere opp i systemet en at enkeltoppdrettere løper rundt for å finne hunder med de lengste snutene for å bruke... Så det som f.eks. SKK har gjort i utdanningen sin - legge spesielt vekt på at dommere skjønner og kan SE dette - er absolutt måten å gå fram på, tror jeg. Så informasjon, utdanning av såvel eiere (som blir oppdrettere) og dommere, og kennelklubber og raseklubber må ta sunnhet på alvor og aldri, aldri slippe det målet. Og ja, valpen min har forresten både lengre snute og hale enn moren sin... (:-)) Det synes jeg faktisk er ganske fint. Susanne

Ble forvirret selv når jeg skulle lete etter en post jeg selv hadde skrevet i går, fant den ikke med en gang fordi jeg nettopp hadde byttet avatar

Jeg pleier å si at shibaen er den ultimate turkompis, seriøst. Jeg klatrer med mine (og de ryker rett opp glatte fjellvegger, tilogmed hun med skjelettdefekt) og de finner lure steder og ta tak med de små potene sine. Jeg rappelerer også den eldste ned veldig bratte partier, mens den yngste hopper som ei fjellgeit. Meget god kvalitet på poter, og løper oppå skare. Uansett hvor langt du går, vil de alltid være med. Kan fint gå løse der det er oversiktlig om du har lært dem det, men må holdes i bånd der det finnes dyr. Ved tilvenning fra valpestadiet vil de ikke gå bananas ved synet av sau, men de fleste HAR sterke drifter og masse jaktinstinkt. Kan være ganske territoriale og ha en del meninger om andre hunder, men dersom en er obs på dette og forteller hunden hvordan den bør oppføre seg, er dette helt håndterbart. De aller fleste jeg kjenner har minst to shibaer. Rasen er avla fram for å jobbe selvstendig i krevende fjellterreng i Japan, og har en fremragende fysikk, i tillegg til et sett med instinkter som ofte gir turene en ekstra dimensjon. Å være i skogen med mine hunder er som å være med på en livesending på National Geographic Channel, hvor jeg gjennom deres øyne ser, hører og tar inn skogen på en helt ny måte. De får med seg ALT. Pelsen kladder aldri og holder dem varme. De tåler en hel del vær, disse bikkjene. Noen shibaer prater ganske mye, noen varsler, og noen er veldig, veldig tyste. Mine lager ikke en lyd annet noen gøyale grynt når de leker, og entusiastiske bjeff fra den eldste for å invitere til lek. Den yngste kan kjefte gjennom gjerdet. Dette er derimot svært kontrollerbart om en fra starten av ikke ønsker lyd. De bør også vendes til mye håndtering, da rasen har stor integritet og kan ha en del egne meninger om hvordan de skal leve med sine mennesker. Tispene veier mellom 7-11 kg og er ca 38 cm høye, og hannhundene noe større. Jeg pleier normalt aldri å anbefale rasen, men en som liker å tutle litt med triks og litt hobbylydighet, liker personlighet og egenart og som konkret ønsker seg en fantastisk turhund burde sjekke ut shiba. Ja, dette kalles shiba-spam.

Jeg sitter her og fniser av meg selv. Jeg har nemlig oppdaget at avatarene til folk er noe jeg alltid bare har hatt i sidesynet uten å se skikkelig på dem, dermed oppstår noen misforståelser, og disse passerer uten at jeg sjekker saken. Krilo har bilde av et ekorn, Kyomi av en hund som står på to med armene langs siden, som et menneske, Gråtass har bilde av en sau og Raksha av en pelsball som hun balanserer på en finger. Nå ser jeg at alt (?) dette er noe annet enn jeg har trodd! (Jepp, jeg er midt oppi et husarbeidprosjekt, nå skal jeg gå tilbake til vaskebøtta!).

Det burde vært forbudt å bytte nick og avatar... det forvirrer bare gamle kjerringer .

Så gjør det da, jeg skjønte ikke et kvidder.

Haha, mamma er ikke problemet her, heldigvis. Jeg har fjording fra før av og er dermed over snittet interessert i å ikke overfôre dyrene mine, så hun vet å ikke legge seg borti sånt Minsin whips tror forresten hun er en border collie. Litt miljøskada av oppveksten, kanskje. xD

Melder oss inn bare for å gjøre det! We are so excited!

Skriver det samme som jeg skrev på ei vennines status på facebook i går. Å være Norsk Utstillingschampion har da ingen ting med hvorvidt en hund er en god avlshund? Jeg forstår rett og slett ikke problemet her jeg. Utstilling er en missekonkurranse, ja er det noen som har påstått noe annet da? En dommer dømmer ikke avlshunder. Under kvalitetsbedømmelsen premierer riktignok en dommer individene etter den gitte rasestandaren. En dommer er bare et menneske, og alle standarer har rom for tolkning. Det er ikke hundeutstillingenes feil at mennesker avler på rosetter fremfor helse. Det burde være lov å bruke hodet ved siden av mener nå jeg... Dessuten så syntes jeg et er vel så bekymringsfullt at det avles på "gode" agilityhunder, der fines det mye grelle eksempler på Bordere med "interessant" anatomi. Det avles på intensitet og andre egenskaper som de fleste av dere ville summert opp som STRESS (med store bokstaver). Bunnlinjen er vel egentlig at skal man drive med hundeavl så bør man vite hva man driver med, og ikke bare velge seg en ting en foretrekker, om det være seg, helse, gemytt, eksteriør, arbeidsevne, og ikke minst evnen til å fungere i samfunnet. Ingen avlsdyr er perfekt, men det er jo det en jakter etter. "Ja takk alt sammen!" Det blir litt for enkelt å legge skylden for dårlig oppdrett på hundeutstillinger. Minner litt om ansvarsfraskrivelse syntes jeg..

Drit i å heng ut EN oppdretter, ta heller å diskuter saken som er utrolig viktig uansett rase! Folk dekker over sykdommer og mangler, bruker smertestillende på utstilling og eier ikke hemninger.

Jeg syns det er så latterlig at akkurat denne oppdretteren uttaler seg, for det første finner vi mopsvalper registrert under hennes kennelnavn i 06,07 og 09. og hun avlet bevisst på helsøsken, far-datter osv. Hvilken som helst rase går det "nedenunder" med da...

Favorittmynden utseendemessig er saluki. Men jeg er så fornøyd med whippeten på alle andre måter, så jeg føler jeg har funnet min rase. Jeg liker jo best små hunder, så tror saluki hadde blitt for stort for meg uansett. Min lille klump. Vi stiller litt ut, og så smått begynt med litt løpstrening (rettbane, og skal snart på sin første LC trening). Tenker å drive med både LC og agility etterhvert som hun blir eldre. Men får se hvordan det går. Ellers er frisbee favoritten fortiden Hun digget da vi møtte "store whippeter" på ekeberg Men seriøst, se så fin hun er da... :|

Weee, moro moro moro!! Eneste som er synd er at det er sååå lenge til fristen for pakkesending går ut, for jeg er kjempeutålmodig etter å se hva alle får :P

Samme her... Altså; bikkjer som kakler og bråker er ikke vakthunder i mine øyne. I hvert fall ikke hvis kaklingen bunner i usikkerhet. Da er det vel langt nærmere en drittbikkje;-) Og så er det jo alle de andre grunnene til kakling; forventningsstress, kakling i flokk - en begynner og alle de andre følger på uten å vite hvorfor osv. Det er ikke nødvendigvis drittbikkjer, men kan heller ikke defineres som vakthunder. En vakthund skal etter min mening være dønn solid mentalt. Ikke kakle og bråke i tide og utide, men se ann situasjoner. Kan gjerne markere med noen bjeff når det dukker opp noe nytt, men skal selvstendig sjekke ut og avreagere. Og skal selvsagt ikke reagere negativt på folk som ikke utgjør noen trussel.

Nok et iphonebilde.. Synd å ikke ha med et ordentlig kamera når det er så fint lys..

Hei sonen! Nå har jeg fått en del forespørsler fra bekjente rundt om kring, om jeg kunne tenke meg å male digitale portretter av deres kjære, både tobente og firbente. Dette gjør jeg med glede, da det virkelig er noe jeg morer meg med å gjøre, men da det ligger veldig mye arbeid bak hvert bilde, tenkte jeg nå å ta litt for jobben. Jeg kan jo fortelle kort om hva jeg gjør. Så lenge jeg kan huske har jeg tegnet og malt. Blyant og oljemaling var de store slagerne i yngre dager. Så snart vår første PC kom i hus, ble jeg dreven på paint, og jeg har laget mye gøy i dette enkle programmet. For nesten to år siden fikk jeg min første mac, og begynte å leke meg mye i Photoshop. Mye kan gjøres i dette programmet, men jeg har aldri hatt noen interesse av de mange funksjonene. Jeg bruker nå kun pensel-funksjonen (og et viskelær i ny og ne) når jeg jobber. Derfor er det svært mye arbeid, men når et bilde et ferdig er det ingen tvil om at jeg har produsert det helt selv. Da jeg nå har jobbet i nesten to år med kun å skaffe meg erfaring, føler jeg meg klar for å ta bestillinger. Hvis noen vil ha, selvfølgelig Jeg jobber for tiden mest med tegnebrett, og koser meg masse. Det jeg er flinkest til å lage er portretter av dyr, men jeg gjør også mennesker og en del objekter/landskap. Det jeg tenkte å selge er portretter. For et portrett av en hund eller et annet dyr, enten i full størrelse eller kun av ansikt, tenkte jeg å sette 400 kroner som standardpris. Det er veldig stor forskjell på hvor mye tid det tar å lage et bilde, men det tar gjerne flere dager. Prisene vil nok variere litt etter mengde arbeid, men mellom 300,- og 500,-, høres ikke det greit ut? Jeg ønsker naturligvis å være i kontakt med kunden underveis i prossessen, og slikt kan bli avklart da. Jeg legger ut noen bilder av ting jeg har laget Facebook har ødelagt kvaliteten litt, men jeg håper dere ser gjennom det. Disse bildene er ikke mine nyeste, kun noen jeg hadde lagret på facebook fra "gammalt av" (i fjor sommer), men dere ser hva jeg kan. Jeg velger å legge ut tre veldig forskjellige bilder, men jeg lager også stort sett alt imellom. Det viktigste for meg når jeg maler levende vesener, er øyne og utrykk, som dere tydelig kan se på bildet av Amiga (bilde nr. 2). Jeg har ingen menneske-portretter liggende, men jeg gjør det også. Dette gjerne mye mer jobb, og prisen vil nok bli litt høyere, men jeg kan absolutt gjøre det. Dersom du ønsker å bestille, send en mail til ia.stavestrand@gmail.com. Send meg et eller flere bilder av det du vil ha malt, gjerne dine egne yndlingsbilder. Jeg setter pris på litt store bilder, da jeg vil være sikker på at jeg får med spesielle kjennetegn og små detaljer, men jeg kan male med det meste som utgangspunkt. Fortell meg hva du vil i mailen: Hvem bildet er til, hvorfor du ønsker det malt, om du har spesielle ønsker til bakrunn eller detaljer. Hvis du har spørsmål, send meg gjerne en sms på telefunnummer: 45512216. Dette kan du også gjøre i forkant av bestilling. Jeg er ganske hyggelig, og svarer med glede

Eneste som mangler nå, er at han sier at han er dame han også! Slik som Krutsi...

Fytte f... Den "oppdretteren" burde henges ut med navn og bilde. Sånt gjør man bare ikke.

Her er min Nila og meg da...

Jeg har faktisk aldri vært borte i ferske valpekjøpere på min rase som er opptatt av premieringer på foreldredyrene, verken da jeg hadde valpekullet mitt, eller de jeg har snakket med ellers. De vil egentlig bare ha en grei familiehund, de, og da jeg hadde kull var det faktisk mange som gjerne kunne ta valpene som hadde åpenbare feil. Ikke pga at de ble solgt billigere, men fordi de ikke hadde tenkt å dra på utstilling. Det er nok i hovedsak oppdretterne selv som higer etter tittelhunder - gjerne da de som er litt ferske i gamet, og/eller ikke selv aner hva de driver med.

Dessverre - for mange raser . Jeg har jo en rase som i kropp og bygning er sunn og sterk uten å skulle ha noen ekstreme trekk overhodet, MEN - og det er et stort men.... Pelsen. Det skal vel ikke skyves under en stol at svært mange lar seg blende av en lang, vakker og velstelt pels, og man ser enkelte storoppdrettere som åpenbart legger stor vekt på lange pelser som omtrent går til bakken. En briard skal ikke ha så lang pels, den, men jeg tar jo meg selv i å ønske noe lengre pels til og med på min egen hund (selv om jeg vet at han med sine litt stutte bein bare vil se enda stuttere ut med lengre pels, liksom). Det ER lett å se seg blind på dette, og mye vil ha mer, dessverre. I tidligere rasestandard så stod det faktisk noe om pelslengden også - den skulle være minimum 7 cm (det er ikke fryktelig langt på en sånn pelsrase) - og det står det fortsatt, men det stod også noe om ideallengden. Den skulle være 14-15 cm. Det er fjernet fra nåværende standard, merkelig nok. Men de har fått inn et annet moment - det skal ikke være overdrevnt mye hår på hodet. Jeg ser den, de trenger ikke ha ekstreme mengder hodehår, men det er heldigvis også lett å gjøre noe med: det er jo bare å bruke tynnerkniv, effileringssaks etc, så er ikke det et problem. Også har man farge, da... DET er kjempeviktig på rasen, nemlig. Helst skal de være fawn med en jevn, dyprød farge. DA får man mange "likes" på FB, da... Og jeg hører det rundt ringen her hjemme også - så lenge en hund har "rett" farge, så er det ikke måte på hvor for roper over seg av begeistring. At hunden omtrent ikke eier frambeinsvinkler og brystkassa er et høl der gittar'n passer, er liksom ikke så nøye, for den har jo så vakker farge, må vite . Så nei, selv om jeg synes det er ustyrtelig morsomt med utstilling, spesielt når man vinner, så ser jeg helt klart faremomentene med konkurransen i ringen. Det fremelsker fort ekstreme trekk, LITT mer av det gode er jo enda bedre, sant?

Mener du virkelig at det er riktig å legge all skyld på dommerne? Oppdretterne har da, som de fleste andre mennesker, et VALG. Det er ingen som tvinger oppdretterne til å avle på det dommerne ønsker å se.

Siden jeg er en utålmodig sjel, sms't jeg den nybakte mamma'n. Alt er bra, men veldig sliten og med en liten som hadde vondt i maven i går kveld.

Jeg og min kjære samboer har i sommer vært på Sørøya i Finnmark på hytte tur sammen med store deler av familien min, så jeg tenkte jeg kunne dele noen bilder derfra

Nettopp jogget EN MIL uten stopp! Stolt http://runkeeper.com/user/juliess/activity/221550920?&tripIdBase36=3nwls8#RULAZ87XCd5reBI6J1SKIUki

Mitt tips er å gjøre det litt enkelt for deg selv når du vil ha en familiehund.. Beagle er en jakthund, til tross for at noen har disse som familiehunder. Dette kan føre til mye ekstra arbeid i et hundehold hvis man ikke er klar over dette. Orker du å ha en hund som sannsynligvis stikker av til skogs på egen hånd hvis den kommer seg løs? Og joda, utseende har noe å si. Men noe vil man også bli vant. Så det er enda viktigere å finne en rase som har de forutsetningene til å passe din familie og hverdag.. Å velge kun etter utseendebetyr som oftes kun et hundehold som man kun liker når man ser på bilder..

Jeg reagerer særlig på 2 ting i teksten: "Det er altfor stort fokus på utseende på norske hundeutstillinger." - Trodde utseende og funksjonalitet ble bedømt der, ikke bruksegenskaper? "Dette bidrar til avl av hunder med feil og som i verste fall ikke er friske." Er vel oppdretterne som bestemmer hvilke hunder som går i avl, ikke utstillingsresultatene. Kanskje heller oppdrettere bør gå i seg selv. Tørre og velge vekk avlsdyr de ikke syntes er bra nok.

Tok nye bilder av Nitro i dag Fine gutten min

Raksha sin:

Bare fordi jeg kan: Hunden til høyre, bak, er Sarona Kelb. Veldig sentral i etableringen av rasehunden saluki. Mannen med hundene likeså. Sarona Kelb. Så vidt jeg vet et kull fra 1920-tallet. Mest sannsynlig etter Sarawan of Ruritania og Tazi of Ruritania. Bildet heter i hvert fall ruritanias. Bayt Shahin Impulse. Steike fin saluki. Mener Impulse er en av de to hundene til høyre her. Knightellington Esmail. Marjan II. Knightellington Vandal. Knightellington Victory.

Merkelig å ikke bryte inn, selv om kenneleieren sa det var normal prosedyre... man skal vel ikke finne seg i at hunden sin blir mishandlet. (Men er ikke så lett når man er 19 år og er i en slik situasjon da, skjønner litt det og...) Håper den ekle oppdretteren blir hengt ut med navn og bilde snart.

Nå har jeg kjøpt fullversjonen av det programmet der (gratisversjonen tar bare en del av rælet), kjørt det og nå er maskina mi mye raskere! Stor smask til både soelvd og telemontøren hennes!

Jeg tror du fikk en støtteerklæring altså. Kan jeg stille et spørsmål? Om vi har kommet så langt i raseavl at vi knitpicker på nakkebue, at det hvite på poten skal ikke gå en cm over ditt eller datt, og vi har detaljstyring på det nivå at vi måler mellomrom mellom ørene ned til millimeteren, går det an å si at vi har havnet i mål? At da produserer man så homogent som vi klarer? At vi kan legge litt av skylden også her, at vi produserer så jevnt nå, at vi må dytte det bare litt ekstra, bare litt mer særpreg og så har snøballen startet å rulle. Og endringene er så små av gangen, de går over generasjoner, og vi ser oss blinde tror jeg. Det er innmari lett det. Og til slutt så har man havnet en plass man aldri egentlig planla eller var et mål. Problemet er at da er det nye blitt normalisert. Om det da dukker opp helseproblemer som følger, så er ofte målet å beholde særpreget og fjerne helseproblemene samtidig, i stedet for å ta et skritt eller to bakover og være åpne om at "vettu hva, her gjorde vi ei blemme, og vi gjorde den med de beste intensjoner". Ellers er jeg veldig enig med 2ne. Vi kan ikke legge skylden på en enkelt part. Her må alle dele på ansvaret, oppdrettere, dommere, valpekjøpere, og også til dels NKK med sitt hovedfokus på (og største inntekstkilde fra?) utstilling. Så synes jeg også at det blir litt dumt å legge skyld i det hele tatt egentlig, fordi med skylfd så impliserer man overlegg. Og jeg tror ikke noen av ekstremrasene er blitt til fordi det finnes onde mennesker som driter i hundene så lenge de ser ut som de ønsker og de vinner, eller som lar seg motivere av penger, penger, penger. Jeg tror de like mye blir til på gode og engasjerte intensjoner, av godhjertede mennesker som ønsker det beste for både rasen og sine hunder. Men som Siri så riktig påpeker, har sett seg blinde på en trend som har skjedd sakte sakte over lengre tid. Jeg synes det er et mye større fokus på helse og raseavl nå enn tidligere. Det er veldig positivt. Men jeg synes også det er mye svartmaling og regelrette angrep på enkelte raser, hvor problemet blir at de som eier og avler rasene ikke kjenner seg igjen i det som males, ei heller blir de hørt, og dermed får man de ikke med i en konstruktiv debatt. Dét tror jeg faktisk er et ganske stort problem, og at kritikerene i så forstand lager ris til egen bak. Hele rasen engelsk bulldog ble kalt "alvorlig handikappet" i en tråd her for ikke lenge siden, og da skjønner jeg at bulldogfolket ser at her er det ingen vits i å delta. Og om man forteller om sunne hunder med aktive og fulle liv, så blir de ikke applaudert og hentet fram i lyset, men de blir avskrevet som unntak. Jeg tror det funker helt mot sin hensikt. Det har kommet fram mange interessante og kloke innlegg i tråden, og deilig at det blir pratet åpent og fritt synes jeg. Gode poenger. Men hvordan kan man snu dette?

Jeg er forelsket i puddel, belgere, buller, westier, münsterlander, breton, osv, men pdd passer jeg* ikke til noen av rasene. Vi har en jämthund som får sinnssykt mye trening, mer enn mange andre jakthunder jeg kjenner siden hun er med i trekkhundspannet vårt på trening, så det skorter jo ikke på mosjon for dyret. MEN, et ekstremt viktig men, jeg ser aldri den hunden så lykkelig som når hun får gå på jakt. Jakthunder er skapt for å jakte, og joda en greier seg sikkert uten, men vil du være så egoistisk (for å sette det litt på spissen) og ta fra hunden sitt kall i livet? Seriøst? Jeg driver ikke med jakt (det er bror som står for den biten og eier jämten), så jeg kunne aldri hatt samvittighet til å skaffe meg en hund som er avlet for jakt. * Bare for å poengtere at selv om en hund kan virke så fin for meg, betyr ikke at jeg passer til hundens opprinnelige bruk/krav/osv. Tenk mye på hva DU kan gi hunden, ikke bare omvendt. Edit: Forøvrig skjønner jeg ikke hvorfor du spør når du er så bastant på at du skal ha beagle, og ikke virker åpen for noen av rådene her. Du sier at utseendet ikke teller (så mye?), samtidig som du har avvist flere raser blankt på utseendet. Hæ.

Utstilling går på bedømning av resultatet av avl. Og når raseklubber setter premiering på utstilling som krav, så kan man fint si at utstilling brukes som et verktøy innen for avl. Men man kan ikke legge alt ansvar over på dommerne, selvom de burde slått hardere ned på "feil" som (kan) går på helsa løs. Det burde slått kraftig ned på tunge individer av en rase, for kort snute, for utstikkende øyne, for smale nesebor, for korte bein osv osv. Lista er lang! Men ansvaret ligger til slutt hos oppdrettere som faktisk velger å gjøre en kombinasjon. Og finnes tydeligvis nok av de som ser seg blind på sitt eget oppdrett, og ser på sine egne som det beste, selvom det er så langt fra sunt og riktig i forhold til f.eks hundens opprinnelige bruksomr, eller sunnhet i seg selv... Og slik som utstillere jakter dommere som liker sin type (burde man ikke sett på helheten av det dommere liker, enn å jakte "typedommere"?) så kan nesten hvem som helst på en champion, bare de vet hvem de skal gå etter (og det blir feil, om man sitter på en bedriten hund helsemessig bare fordi du finner en liten neve dommere som kun bryr seg om utseendet). Det siste her er nok (forhåpentligvis) litt overdrevet, men ikke altfor langt unna sannheten. Og føler man seg tråkket på tærne når noen går ut med noe sånt i media, så bør man kanskje tenke litt på hvorfor... Edit: noen bokstaver feil. Går fort galt på ipad

Raser som går igjen på "denne foreslås for alle" er whippet, golden, collie korthår og tidligere cavalier føler jeg...

Da er påmeldingen stengt, og jeg har 25 på min liste, og Susselussa har noen på sin, så denne runden blir vi mange! Venner vil bli delt ut i kveld eller i morgen, det er noen navn som skal fordeles

"Er vi bestevenner mamma?" spør han med smiskende stemme... "For bestevenner blir nemlig ikke sinte på hverandre, og hvis du blir sint på meg er jeg ikke vennen din lengre og da har du ikke venner lengre. Hvis du blir sint på meg gidder jeg ikke å være vennen din lengre, det er helt sant, og da hører jeg ikke på deg mer, og da gidder jeg ikke mer"... "men Mamma må være litt mamma også av og til skjønner du..." prøver hans mor å forklare han... Min sønn la seg for en stund siden, og har litt problemer med å ligge rolig i senga Og hans mor begynner å bli litt lei

I dag tikket det inn en melding med spørsmål om hun vil ha hesten alikevel! Vi trodde egentlig løpet var kjørt og at hesten var død, vi

Herregud for et søtt påfunn, må si jeg blir helt fascinert av hvor søt denne Hundesonen-gjengen er, føler jeg må bli mer aktiv her inne Jeg vil gjerne bli med men tror jeg må vente til neste runde, for det blir en neste runde sant? Har ingen penger akkurat nå, på leting etter jobb så jeg vet ikke om jeg får kjøpt noe og sendt.

Har endelig fått meg tegnebrett igjen!! Awww! Så snill kjæreste som spanderte halve brettet og kjørte en time hver vei for at jeg skulle få tak i det. Tidlig bursdagsgave, har jo tross alt bursdag straks (oktober).

Teddy kom til oss sommeren 2012. Han var den nydeligste valpen jeg noen gang hadde sett. Han traff hjertet mitt da jeg besøkte han første gang. Da var han 5 uker. Han satte seg fint ned i fanget mitt og rørte seg ikke. Da jeg reiste meg opp og løftet han bort til resten av kullet løp han bare til bena mine igjen. Jeg så på han og han holdt konstant kontakt. Der, Jeg var helt solgt! Den valpen SKAL hjem til oss! Og heldigvis ble det sånn ) Men lille godgutten fikk ingen god start. Alt gikk uproblematisk helt til han begynte å halte noe veldig. Så overbeskyttende som jeg er tok vi raskt en tur til vetrinæren. De sa det bare var "voksesmerter" og at det helt sikkert gikk over etter noen uker. Jeg trøstet meg med den nyheten og slappet av. Men da det ikke ga seg ble jeg urolig igjen. Denne gangen søkte vi en spesialist i oslo. Der fikk vi den triste nyheten om skaden som var i hans venste forben - OCD. Hele skulderen og albuen var helt "ødelagt". Vi fikk valget der og da - skal vi ta han, eller betale vilt med penger for operasjoner som ikke nødvendigvis ender bra likevel. Aldri før har jeg vært så knust, sint eller forvirret! Dette skulle ikke være SÅ seriøst...? Det var jo bare "voksesmerter"? Hvor store smerter snakker vi om? Hvor stor operasjon? osv... Heldigvis for meg, har jeg verdens beste mamma og pappa som betalte (Teddy var også forsikret, som hjalp prisen ned). Så kom den vanskelige tiden med operasjon, rehabilitering og en usikker tid i frammøte. Dette er nå 7 mnd siden, og han er 90% frisk! De 10% gjør at han ikke kan være med på sykkelturer, løping generelt på asvalt, og han kommer aldri til å bli noen agility hund. Men det plager meg ikke! Han er her og vi skal desutten ikke bli noen verdensmestere i agility - men LYDIGHET! Vel, kanskje ikke verdensmestere, men gode det skal vi bli! Vi er godt i gang med klasse 1. Debuterte til klasse 2 i juni. Men venter litt da han er litt i "unghund alder". Så vi skjerper heller klasse 1 programmet så det virkelig sitter! Jeg er så heldig å ha en gira golden. Dette har vi også jobbet mye med! Han gjør alt for leken sin. Og kan bli litt vel voldsom til tider. Teddy og jeg går på Melsom vgs, Hundelinje. Der lærer vi mye artig! Kjempe gøy er det - både for to- og firebente Ellers digger Teddy å bade, mat og KOOOS! Herregud, er da ikke retriever for ingenting! 9 uker gammel Gladgutt Litt valp i sitten Godgutten Teddy 1 år! Dette be jo rene romanen.... Beklager det!

http://www.nrk.no/nordland/_-hundeutstillinger-rene-catwalken-1.11169837 " Hundeeiere dekker over «feil» ved hundene sine før hundeutstillinger. Dette bidrar til avl av hunder med feil og som i verste fall ikke er friske. – Det er viktigere at hunden ser bra ut og følger en gitt standard enn at den er frisk, sier Julie Leirvik i Salten brukshundklubb. Mange hundeeiere lar konkurranseinstinktet ta overhånd, og blir sure på hunden når de ikke gjør det bra. Jeg har hørt kommentarer på utstilling hvor det ikke går veien: «Nå skal jeg hjem å koke suppe på bikkja». Hundene kan vel ikke noe for at de ikke har lang nok snute eller at øret er skjevt plassert, sier Julie Leirvik fra Bodø til NRK.no. "

Jeg er også enig med oppdretterdamer, tror ikke det å være myk nødvendigvis enkelt. Jeg tenker at enkel hund er en hund som er jevnt over moderat i sine trekk, og er en som takler verden og kravene en gjennomsnittlig hundeeier har til hunden sin uten videre tilrettelegging. En som bare er cool og er med på det som skjer, liksom. Men mer enn det klarer jeg ikke å operasjonalisere det