Leaderboard

Terkel er offisielt voksen Farsund/Listastrendene Grimstad Og litt cacheturer:

Hei Jeg har ikke oppdaget dette forumet før nå, og fant det tilfeldig da jeg søkte etter myndetreff i Oslo. Dagen i dag har gått med til å bli litt avstandskjent med dere som er her, men synes det kan være greit å presentere meg selv og min søte små også - ikke bare spionere! Jeg heter Anette, er 30 år og utdannet dyrepleier. Jeg har hatt whippet siden jeg var 9 år, og vi overtok en liten whipsejente, Katinka (Con Moto Katinka), som da var tre år gammel Hun var en forsiktig frøken med anorektiske tendenser, men ble 15 år gammel likevel... Mine (ok, våre) nåværende små pinnehunder: Stilken (Librium's Dancing in the Dark) - 7 år og perfekt. Jeg kjøpte henne fra oppdretter da hun var 18 mnd, og da hadde hun vært i et annet hjem først. Stilken får meg til å le hver eneste dag, og har ingen anelse om at hun ikke er en ungpels lenger - heldigvis! Hun elsker mennesker, andre hunder, mat og røde strikkegensere. Flora (Librium's Oops I did it Again) - snart 6 mnd. Stilkens irriterende "lillesøster" og for øyeblikket i slyngelalderen, selvom jeg mistenker at hun kommer til å bli en ganske så rolig dame bare hun får bestemt seg. Jeg håper hun vil ha glede av å prøve seg på både LC og utstilling, og gjerne spor også - bare jeg finner ut hvordan det gjøres.. Isak (Spirex Tomm) - 8,5 år. Nå lyver jeg litt. For han er ikke egentlig min. Men - jeg er hans.. Mine foreldre kjøpte ham da jeg bodde hjemme, og han var familiehund i ett år før jeg flyttet. Da valgte han seg meg som sitt personlige menneske - og slik er det fortsatt. Han bor hos oss når han er på "ferie" - og noen ganger bare for kos. Han er en snill, grei, myk og pratsom gutt som til daglig lever et rolig liv med mine foreldre. Det var litt om oss - og vi gleder oss til å bli bedre kjent med dere her i hundesonen!

Jeg fant ut at vi hadde ansiktsmaling på jobb i dag! Det måtte jeg drasse med hjem. Desverre ble jeg også malt

Lottis koser seg og flasher magen på dag 32-36

Tenkte jeg kunne komme med en oppdatering på hva det ble til her. Jeg har sett at dersom jeg utvider horisonten til utenfor Skandinavia, så er ikke parringen jeg vurderte så unik allikevel. Dette var jo egentlig bare greit, for da vet jeg at jeg har muligheten til å gå for den opprinnelige planen med å la gamlehunden nyte pensjonisttilværelsen frem til frosten nærmer seg igjen. Det har vært en hel del mer arbeid å bli kjent med oppdrettere i Tyskland (linjene er mye de samme) enn å gå for en kjent og respektert svensk oppdretter, men det har det selvfølgelig vært verdt. Har fått god hjelp, og har nå navnet i hatten på et kull som ventes leveringsklart i september.

Lo godt av disse

Vet du, det hadde jeg glatt prøvd. På natten og morgenen har du mest melk, pump som en tulling så du har en flaske å gi henne på kvelden. Gi henne den og se om hun roer seg da. Da har du i alle fall enkelt funnet svaret på om det er det som er problemet, ikke sant? Du er IKKE mislykket. Det er sånn som dette der er å være mor. Tok ikke lange tiden før jeg forstod det. At det kunne være et ******* og man kan angre som noe annet rart - også får man et smil eller man klarer å trøste babyen også er man plutselig verdens gladeste menneske igjen. Rare greier :-) Du er IKKE mislykka, gjentar det igjen, og hun er heldig som har en mamma som bryr seg og som gjør så godt hun kan. Hold ut, det blir bedre. Det som er slitsomt med det er at man ikke vet når. Men plutselig! Hunden klarer seg helt fint en stund

Jeg vet i alle fall at jeg ikke hadde taklet en baby nå, naturen er viselig innrettet sånn. Jeg tror faktisk at grunnen til at jeg trives så godt med livet mitt akkurat nå er at jeg ikke har baby, ikke trassig treåring, ikke tiåring som skal kjøres hit og dit, og ikke tenåring! Jeg har ikke engang en mann som man skal kompromisse med og svelge kameler for! Men jeg setter veldig stor pris på å ha hatt alt det der. Poenget mitt, hvis jeg har noe poeng, er at livet består av faser, hver av dem med sin sjarm og sine utfordringer. Den fasen jeg er i nå er veldig trivelig! Barna skikker seg vel og klarer seg selv, jeg bor alene og gjør alt på min egen måte. Kos dere med den fasen dere er i nå, og gled dere til nye!

*fnis*

Jeg trykker ikke liker fordi jeg liker at man har gjennomgått slitsomme ting og sånt altså! Men at dere deler erfaringen med oss Takk for det

Stilken het egentlig Sita da jeg overtok henne, men siden whippetene er små tynne stilker har det blitt til Stilken med tida.. Da vi kjøpte en liten frøken til var vi ikke helt enige om navn, men endte med Flora, uten at jeg husker helt hvorfor, annet enn at jeg synes det er pent.. Jeg hadde overhodet ikke tenkt på at vi nå har "Blomsten og Stilken" og blir like perpleks hver gang folk sier litt tvilende "Ah, ja dere har valgt temanavn, ja..." ARGH! Det var jo ikke meningen!!

Brutus har rukket å bli stor gutt! Han ble ett år den 22 Mai! På fredag fikk vi resultatene av HD og AD røngten. A og A, og hipp hurra!!

Jeg er mildt sagt hodestups forelsket :wub: Tenk å være såå søt da

Nye bilder av min 2013 valp. Hun er nå 15 uker og ca. 12 kg. Fra turer sist uke

Kondomer?

Så mange nydelige valper! Vi kjøpte denne lille blomsten i år - hun er født 21. februar: Første dagen - 8 uker gammel: 15 uker: Heldigvis er hun ikke en så vilter whippetvalp som jeg tidvis hører folk snakker om - lucky me!

Klikkere kjøper du til noen få kroner inkl frakt på f,eks ebay, finner sikkert billig stick der også

Hm, det kommer litt an på. Jeg blir stolt av folk jeg har en nær relasjon til, som søsken, venninner og kjæreste, men også over folk jeg jobber med (ikke kollegaer, men "brukere") som gjør noe det er verdt å være stolt over. For eksempel møter jeg ei gjennom jobb som sliter med relasjoner til andre, og da hun ga meg en klem og ba meg god sommer ble jeg oppriktig stolt over henne fordi hun utfordret seg selv og gjorde noe veldig positivt.

Nora har oppdatert garderrobeskapet sitt

Hun er større enn man skulle tro ut i fra blandingen. Hun er vel som en stor collie hann Nå har jeg pumpet meg bare for å se hvordan ståa er! 60ml på det ene brystet 0ml på det andre Om det er tilfeldig eller om det nesten ikke er melk der vet jeg ikke (ammet henne på det brystet 30min før) Men om det er så lite, så kanskje er det sult hun skriker for! Det er jo lett å fikse *håper på det* takk fine sonen og soelvd

Tuva har begynt å åle seg bortover på magen nå. Skyver med bena og legger armene foran seg. Men jeg tror ikke hun vet selv enda for det går veldig sakte Edit: og disse var kule! https://www.facebook.com/TryggOgGodIBlomsterbad?fref=ts

Kjøp & salgdelen av forumet er IKKE plassen til å diskutere, uansett hvor spennende temaet måtte være. Opprett egne diskusjoner under passende underforum eller be moderatorene opprette tråd om temaet. Ikke diskuter i trådene her inne. Mvh Moderatorteamet.

Vi koste oss ute igår. Hadde vært på ikea å kjøpt hagemøbler. Så da plukket jeg med meg en av disse rottene alle liker så godt Så mens samboer skrudde møbler koste jeg og min datter oss sammen med mezzi.

Bilder fra dagens lydighetstrening... som gikk så som så, fordi Damien var litt understimulert og litt vel ivrig, haha godt det går den veien da, og at han ikke er for treig. Belløning i farta, haha.. Fellesdekk med søster Dina.

Synd jeg ikke skal ha en pus til nå, for de der blir sånn midt i blinken. Nydelige!

Stilken: Forvandler seg til en trippende tobeining hver gang hun ser en annen hund - hvordan det går an å stå så stødig på tynne whippetbakbein aner jeg ikke.. Også løper hun alltid i beina mine om jeg er stresset. Det er jo SÅ mye lettere å finne nøklene dersom jeg har et pinnedyr som sklir rundt på parketten sammen med meg mens jeg leter! Flo: Bare et halvt år, så her er det bare å velge og vrake.. Jeg nevner i fleng: Spiser gress, kongler, barkebiter, løvetann og alt annet hun kommer over - og kommandoen "slipp" betyr ikke at det ikke plukkes opp igjen umiddelbart etter at hun har spyttet det ut... Også kan hun ligge som død og sove hele kvelden, men når vi slukker lyset og skal sove - DA skal tyggebeinet frem og slafses og knaskes på i det uendelige...

Om du noengang skulle befinne deg i området her (røros/tynset/tolga) så mååååå du være så snill og gi lyd, jeg har fryktelig lyst til å hilse på en vaskeekte Zoi en gang, og har helt sikkert et jorde og en passende løpekompis tilgjengelig.

Gratulerer med super debut i klasse 2

Jeg vet mange ikke liker burbruk, men jeg hadde startet med burtrening og latt hund være der når jeg er på jobb, eller ute. Jeg bruker bur på mi tispe på 6 mnd når jeg er på jobb, og det går så bra:) Har tatt tida på hvor lenge ho sutrer, og det var 3 minutter.. og så har jeg radio på. Jeg testa mi å ikke ha ho i bur, men da klarte ho hoppe opp på spisebord, gravde på alle dører og fikk bare panikk.. så kjøpte jeg et lass med kompostbinger og sperra av, men ho reiv de ned, så ikke noe som funka her. I buret sover ho, men ho har jo ikke så mye annet å finne på, men det mener jeg er ok.. kan bare lære seg å kjede seg inne mener nå jeg da.. har dekka halve buret med dynetrekk, og ho søker seg innerst der det er mørkest, og ingen vil se ho. I helgene når jeg har hatt fri, så kan jeg love deg jenta mi sover nesten hele dagen i stua, og det er fordi ho har fått vanen at ho sover på dagen, så ser liksom ikke problemet om det spiller noe rolle om ho sover i en sofa, hundeseng eller et bur.. så ja, jeg hadde brukt bur i steden for å vurdere omplasere fordi man blir frustrert over ødeleggelsene. Huske at en dag så blir ho voksen, og jeg har snakket med mange erfarne hundeeiere, og de sier at det er som å trykke på en knapp, plutselig har du en bedaglig hund som vet å oppføre seg.. men så vil jeg si at kanskje du må begynne ta hund med deg til de rommene du går, slik at du får sagt fra der og da om hva ho har lov å ikke lov til når ho tenker tanken på å begynne bite på møbler, eller annet når du er hjemme:)

Strengt tatt er det vel egentlig bare en "god" gammeldags dressurmetode? Norges største hundeskole for noen tiår siden spred akkurat samme lære uten at noen engang hevet et øyebryn. Til tross for at man hørte om hunder som besvimte på dressurkurs et og annet brekt ben og litt andre sånne "uhell".. Historisk sett har ikke vi mennsker vært så "snille", akkurat. Men heldigvis går det meste fremover med tiden og det inkluderer også hva man kan tillate seg i oppdragelse av både barn og dyr. Her i landet har vi også lover som skal forhindre kveling, slag og sparking av hunder, og om noen tiår blir det sikkert like lite akseptert som rising av små barn er i dag. Susanne

Så koselige bilder! Og så godt at han endelig er friskemeldt!

Min får fersk og frossen fisk den Så lenge fisken ikke er varmebehandlet kan den fint spise med bein (samme med kylling, svin etc også). Min har gjort det siden han var valp og lever godt nå to år etterpå Vil anbefale deg å lese om råforing av hund, mange tråder om det er på forumet for eksempel

Grattulerer, kjempefine er de

Hva gir du Tuva av fast føde og hvorfor? Om jeg får spørre. Føler meg så usikker på det selv! Tuvis skrek aldri så mye. Men det der med å hyle til midt i måltidene er kjempekjent. Og hun gråt generelt mye, husker hun var i alle fall 3 uker før hun kunne være våken OG stille. Etterhvert forstod vi at hun var ekstremt sulten. Og at det ikke kom fort nok og da ble hun sint til slutt. Og ja, hun kunne amme en stund før hun skrek til. Har også sett i ettertid at dette er ei jente med klare meninger (helsesøster kommenterte det tidlig og kommenterer det hver gang). Hun sier KLART ifra når hun ikke er fornøyd. Vel, vel, for oss ble flaske løsningen. Da ble hun roligere og vi fikk en helt ny hverdag. Men ja, legebesøk er nok på sin plass også. Du har jo også mindre melk på kvelden som regel (men feitere, men det hjelper lite på utålmodig baby). Jeg vet det er grusomt når hun skriker sånn og at det høres banalt ut, men prøv å slappe av og kose deg. Det prøver jeg når hun bare skriker. Jeg prøver å tenke på at pappaen hennes og jeg er det beste hun har og de som kan hjelpe henne mest når hun har det sånn. Gå/rusle med henne, syng rolig (hun hører deg kanskje ikke en gang, men jeg roer i alle fall ned meg selv sånn), tenk at det er godt å være med henne selv om hun er lei seg. Faktisk er det en av tingene som har overrasket meg mest ved mammarollen. Hvor godt det er å få trøste babyen sin! Kanskje funker det ikke for deg, men dette fungerer for meg. Ang kjærestetid så ble det sånn hos oss også. Vi som alltid har vært veldig gode venner/kjærester ble litt ampre. Men man må bare gjøre det beste ut av det. Selv om dere har kjeklet og vært grinete på hverandre så bruk tiden om dere har ti minutter sammen. Kryp inn i armkroken og bare pust litt. Det hjelper det - å kjenne på det i ti minutter at dere er jo fremdeles dere selv og glad i hverandre - dere bare er veldig slitne! Jeg er ingen stor klemmer, men du fortjener både en og to og tre! Stå på, det blir bedre, det lover jeg deg. Du har gooood tid!

Ååååå! Herregud, så fantastiske valpebilder! Dette tror jeg er den søteste valpen jeg har sett noen gang...! Skjønner GODT at du er forelsket. Det er jeg og Jeg MÅ nesten ha corgi en gang, bare fordi valpene er verdens søteste

Nå har de fått en inngjerding av papp i et hjørne i stua. Akkurat nok plass til seng, do, mat og drikke De blir tre uker i morgen, så de begynner nok å gå på do og spise annen mat i løpet av uka eller neste uke

Flinke dere er :-D :-D

Gratulerer så utrolig mye!! Flinke dere er

Så flinke! Grattis!!

herrejemin.. noen som kan rydde litt opp i innleggene mine her? postet innlegget på nytt fordi det ble krøll med det første.. men så ble den lagt inn enda en gang

Etter min mening er dette en ikke-aktuell problemstilling. Jaktlysta til en normalt fungerende drivende hund er veldig mye større enn det du klarer å opparbeide av interesse på lydighetsbanen. Jeg trente min samboers dachs til lydighet, hun var da ni år gammel, og kun brukt til rådyrjakt, og kunne egentlig ikke så mye mer enn "se-søt-ut" av kommandoer. På grusen og gressplenen kan jeg trene så mye jeg vil med henne dersom jeg har noe godt med meg. Men kommer vi ut i skogen er all førerorientering borte, og det er bare luktene i bakken som er spennende... Det eneste jeg kan tenke meg av problem er om du får en hund som har dårlig med jaktlyst. Da kan det hende fokuset på deg tar overhånd over jaktlysta.

Thomas Stokke (Clickerklok, http://www.klickerklok.se/om-oss/ ) trener både stående fuglehund og spaniel med klikker. http://www.canis.no/bibliotek/artikkel.php?artid=204 Retrieverjakt funker også fint med klikker, her er Aase Ramsrud (Canis avd Oslo) en å snakke med. Beklager! Så nå at det var drivende jakthund du skal få. Hold on, skal sjekke med kompetansefolket, om det er noen som har konkret erfaring ... Men som utgangspunkt så kan du nok trygt gå ut fra at den forprogrammerte driven etter å utforske og følge nesa si er minst like stor som den operant betingede driven etter å leke lydighet inne hos deg Når du setter deg i ro på stubben, finner frem kaffekjelen, og lar valp være valp, så går nok det der av seg selv, på samme måte som det gjør om du trener trad. Men det kan jo være andre ting å være obs på ifht klikkertrening av drivende hund, så jeg sjekker

Jeg fik taget sammen til en cykeltur, bare 6-7km havde jeg tænkt mig, men da jeg kom afsted og havde cyklet 7km fik jeg blod på tanden og cyklede sammenlagt 12,5km her til aften

Her har vi turtleduene..

Turbo virker dritkul, så de kunne sikkert hatt det gøy ja! Gleder meg skikkelig jeg og, og gruer meg litt og, for det kommer til å bli så vanskelig å motstå fristelsen... iallefall hvis det kommer en liten gutt som har arvet ansiktet hans. Skulle veldig gjerne gjort det, men det er dårlig timing, dessverre... men hvis fremtidige planer går som... vel, planlagt, får vi noen sjanser når det passer bedre Har iallefall voldsomt lyst på en etter han, han er liksom drømmehunden min

Jeg stiller meg kanskje for hugg her nå, men har du egentlig valgt riktig type hund? Dette kan kanskje være dette individet, men når det blir så problematisk må vel all glede forsvinne? Du nevner det jo selv også... Jeg hadde blitt oppriktig fortvilet om det hadde medført så store problemer med å ha hund, uansett om det var valp eller ikke. Når skadene blir så store og man må lage et fort ut av leiligheten, og det atpåtil er på gjørs, altså rent tidsfordriv? Helt ærlig så hadde jeg smelt opp et solid hundebur asap og tatt tilbake leiligheten min. Så kan sonen vri seg i smerte over at noen faktisk har behov for burbruk. Det er da grenser for hva man skal ofre for øyestenen?

Bildeskred:

En uke hundeferie på Hemsedal eller så går resten av sommeren min til valper hvis det går som det skal...Og selvsagt er jeg klar for sonetreninger.Ops glemte helgekurs med Maren i juli..

Når jeg får lønning har jeg planer om å bestille ting herfra Jeg har lyst på shampo, proteinbarer og proteinpulver blant annet, men det virker som at jeg ender opp med mer enn det utifra hvordan dere skriver Edit: Forresten, pleier dere å heller bestille flere pakker på under 200 kr, enn en stor pakke med alt dere vil ha i?

Jeg har ikke så mye å tilføye, annet enn at jeg virkelig var glad for de andre hundene mine når jeg for knappe 10 dager siden måtte avlive min beste venn gjennom 3 år. Jeg hadde nok - desverre - avlivet gamlehunden, å anskaffet valpen. Når det kun er ett spørsmål om tid likevel (usj det høres så fælt ut men jeg vet hvordan det er) så har jeg troen på at det er bedre å ta dem litt for tidlig enn for sent. Jeg kunne nok holdt BV i live noen mnd til av egoistiske årsaker, men valgte å la henne gå i en god periode, i stedet for å gå i smerter.