Leaderboard

Må bare dele noen bilder med dere. Har jeg sagt at jeg ELSKER Jippi? HAr aldri opplevd en hund som er så FANTASTISK med barn noen gang jeg. Ikke bare liker hun dem, hun er deres beste venn Jeg har dusinvis slike... både bilder og videoer. Får jo aldri nok av de! De sover sammen, ser på TV sammen, spiser sammen (argh!) leker sammen, spiser is sammen, leser sammen, you name it! Om de får venner på besøk blir hun nesten litt for overivrig og vil helst tungekysse dem. Flere å leke med! Yay! Sorry skrytingen, måtte bare!

Hei sonen! Jeg har savnet dere!

Jeg og Jankaa har verdens søteste valper Flere bilder i bloggen

Kamar (til bananen) er på sjekker'n og inviterte Jippi på date:

OH!! Jeg føler meg prektig og flink, ja veldig flink, jeg kan faktisk gå tur med TRE, 3, schæfere i bånd uten kaosoppførsel i møter med andre. Så nå når jeg gikk ned til to, gidder jeg ikke engang å forberede meg på å passere andre hunder for begge bare noterer seg at de møter en annen og går så vakkert forbi atte. Guuuuu jeg er flink flink flink *tralle sang* Glemte å si at det er uten grimer eller andre remedier.

I kveld fikk jeg melding om at det er denne nydelige valpen som kommer til meg: http://s169.photobucket.com/user/haglaker/media/nuka_zps7f9a5d7f.jpg.html'> Var å besøkte de i dag igjen, og denne lille frøkna her er en aktiv, tøff og utrolig herlig jente! Gleder meg til å få henne hjem om to uker

Apropos å møte andre når man går med flere hunder. Det kom en jogger langt borti der på en rett strekning i sted og jeg tok med meg mine hunder inn på sommerhyttetomta for å gi god margin til fristende joggelegger. I det joggern peser forbi og hilser og takker (de skjønner ofte at man legger seg litt ekstra i selen for dem, disse joggerne), titter jeg ned på to englefjes som sier, "eeehh, skjer'a?" og brått kommer jeg på at den unnamanøveren er aldeles unødvendig med de to smurfehundene der. Jaja, åtte år med galskap sitter godt

Arbeidshunden

Jeg lurer fortsatt på hva det er som gjør at det er helt greit å diskutere ulike treningsmetoder, bedre eller verre måter å oppdra på, straff, korrigering, belønning, klikkertrening, hundeutstyr,fôr, tyggebein, leker, burbruk, raser og rasehelse, konkurranser - ja, alle mulige aspekter av det å eie og trene en hund diskuteres, og man har ulike meninger om hva som kan være bedre teknikker/utstyr/metoder enn andre. Og det er helt greit. Men hvis vi kritiserer røyking med hund, da er tanken om at dette er et diskusjonsforum hvor man nettopp diskuterer ulike meninger omkring hundehold ikke lenger aktuelt. Da er man bedre enn alle andre, hever seg over alle andre, tror man er perfekt - og man skal vitterlig ikke kritisere noe som helst angående røyking så lenge man ellers gir hunden det den trenger. Da lurer jeg på - hva er det som gjør at det er greit å diskutere og kritisere alle andre aspekter med hundehold, men ikke røyking? Hva er det som gjør at jeg ikke nødvendigvis er hevet over alle andre og tror jeg har et perfekt hundehold hvis jeg kritiserer Rema-fôr eller burbruk, men tror jeg er himmelhevet over alle andre med en gang jeg kritiserer røyking? Betyr det at hvis noen her inne synes en av mine treningsmetoder eller fôret jeg bruker ikke er av det beste, så kan jeg svare med at de ikke må tro at de er så mye bedre, ,og at hunden min ellers har god helse og får mye mosjon, så de må bare la være og blande seg?

Ja det er en av grunnene, det og at jeg ikke er lesbisk... :/

Det ble hele 3 stykker 2 sort tricolor hanner og 1 rød tricolor tispe. Tispa har tja- 3/4 lang hale, den ene gutten lang hale og den siste litt under halv vil jeg tippe. Alle er friske og raske- tispa er tro kopi av mamma, og den ene hannen tro kopi av pappa (tenk om han også kunne fått øyne fargen) Det ble litt klabb og babb, det tok veldig lang tid- hun begynte å bli urolig torsdags kveld, og første valpen kom ikke før lørdags morgen - og når ikke nr 2 kom, selv etter 5 timer, ja da ble det tur til dyrlegen og nesten keisersnitt, men vi klarte oss med en sprøyte riestimulerende middel heldigvis Nr 2 ble født på dyrlegekontoret Choco er som ved forrige kull, den perfekte mor valpene er mette, rene og bare helt herlige Tispa blir i kennelens eie, men hvordan det skal ordnes med hvem/ hva/hvor er ikke avgjort ennå- De to guttene er til salgs til aktive hjem- gjerne konkurranse interesserte, men ikke noe direkte krav da Den siste og største valpen. 460 gram. Mørk fin gutt, med kun bittelitt hvit på labbene og i bringa Gutt nr 2, prikk lik pappan sin. 380gram. Kommer nok til å bli en skjønn gutt, med eller uten sin fars blåe øyne Den lille røde var 370 gram, og viser seg å være en bestemt dame. Hun henger i puppen uansett, og er den ikke bra nok så protesterer hun høylytt Hun har den bittelille hvite flekken på hode, akkurat slik Choco også hadde- blir nok borte da Vi har ikke hatt så få valper noen gang, det minste vi har hatt på 12 kull (boxer og Aussie) er 5stk, og det var det kullet der Choco sin mor ble født- vårt første aussie kull som så dagens lys for 10 år siden. Så dette kommer til å bli kullet med stooor kosefaktor og lite jobbe faktor Vurderer Highway som tema, siden de alt har vært på sin første kjøretur

Ja men hvis dere ikke visste at portis og shiba eksisterte, ville dere da heller ikke hatt noen hund isteden? Så dere de respektive rasene og tenkte en slik MÅ jeg ha? Kom rasen før tanken om å skaffe seg hund liksom?

hahaha ja det må jeg si... For min første hund ble kjøpt kun til det formålet, etter ett langt sykdomsopphold i livet. Legene ba meg handle hund på blå resept At han senere endte opp i kl3 (før eliten kom til verden) og ble c godkjent vinter, og b godkjent sommer var en ren tilfeldighet og ekstremt flinke instruktører på valpekurset + på at jeg var fin dame, drakt og pene bluser på jobb, fake negler, masse sminke og en partyløve, hvem skulle vel trodd at jeg kom til å havne under ett kamuflasjeteppe med maur som min nærmeste venn på noen timer... Poenget mitt er at man skal være litt være litt obs på at det er slike kjøpere ute å går også. Jeg må påpeke at jeg forstår at man graver litt dypere, om en valpekjøper kommer å sier de har en psykisk sykdom, men jeg vil gjerne ha rottis for de synes jeg er så flotte :s Da må en jo sjekke litt bakgrunn og støtteapparat, og kanskje ikke gi de den tøffeste gutten i bingen. Stusser veldig på at så mange er så strenge, dog ser jeg ikke mange oppdrettere i tråden her Så har kanskje noe med at man våkner litt mer når man faktisk møter flere kjøpere og lærer seg å se kvaliteter utenfor/innenfor psyke og overvektige. Så er man ikke så bastant lenger. Heldigvis for meg, så møtte jeg på oppdretter som så MINE kvaliteter og at jeg skulle få en sjangs. Jeg fikk kanskje ikke hundreoghelvete i kullet, men jeg fikk en fordømt grei gutt som lærte meg det meste av det jeg kan i dag! Har dog vært borti oppdrettere fra *******. Nå har jeg lært meg å holde kjeft ang psykdommen min, men ryktene går jo rundt som ild i tørt gress. Så for ett års tiden siden møtte jeg på en fyr som skulle vrenge sjela mi for å sjekke om jeg var i stand til å handle hund hos han. Jeg skulle ikke handle hund hos han, jeg mailet for jeg var interessert i noe annet La oss si det kort, han fikk aldri noe svar. Edit: La til en hel masse jeg hadde på hjertet

Jerko og Figo for en tid tilbake. Her var vel Figo omkring 12 uker. Og her ett bilde tatt for en måned siden. Her er Figo snart 2 år. Figo er en Kleiner Munsterlander og Jerko en blanding av BC, Buhund og Schæfer og er nå 9 år. De er rimelig ulike både av personlighet og som følge av hundetype, men de går svært godt sammen Og så meg selv da, jeg er en rimelig godt voksen mann som har hatt hunder omkring meg siden jeg ble født. Også vært så heldig at jeg har fått være figurant ved trening av tjenestehund (politiet), det var en erfaring jeg ikke ville vært foruten selv om det også til tider fikk fart på pulsen. Hund er en livsstil jeg ikke ville vært foruten, selv om det til tider kan medføre noen forsakelser. Men heldigvis er min kone like hundegal som meg, så egentlig er akkurat det ett ikke problem. Håper på mange gode og lærerike diskusjoner her inne. Samt ett godt fellesskap med andre hundegale

Forresten. Jeg bor i et nabolag der barn leker mer ute enn inne foran firkanta skjermer. Og nå har søren meg noen av guttene gått hen og bygga sin egen skaterampe!!! Er mektig imponert av de, hva de har fått til, for de er 12-14 vil jeg tippe, og jeg har ikke sett en eneste voksen til stede mens hele prosjektet har foregått. Så de har stått for det meste selv... Samme guttegjeng kan stå timesvis på ski ned en bakke på 5 meter her om vinteren. Eller holder på timesvis på banen med skøyter eller fotball. Selv om jeg ikke er verdens mest barnevennlige person, så er det godt å se de leker ute.

Nei, har man tid, økonomi og mulighet så er det ingenting galt i og ønske seg en hund til.

29 dager igjen! Inne i den 9.måneden Badet er fortsatt ikke ferdig! Jeg er så sinna, de har hele tiden sagt 4 uker, men da jeg så i kontrakten at de har skrevet 4-6 uker og de sier at de har siste frist til å bli ferdig i dag. De sa de skulle bli ferdig på lørdag, men da vi kom hjem var det ubeboelig, så i dag sier de at de skal bli prøve å bli ferdig i løpet av dagen. Jeg blir GAL! *ferdig med å sutre* Vi har kjøpt stasjonsvogn! Skal hente den til helgen. Synes jeg fikk dårlig pris på min i innbytte, men jeg orker ikke selge den privat akkurat nå, så da blir det godt å bare bytte nøkler og få hele saken ut av verden

Ja det stusset jeg også på. Det er mange raser jeg aldri kunne tenkt meg å ha, men hvis ikke noen av de rasene jeg har lyst på hadde eksistert så tror jeg jammen meg at jeg mye heller ville hatt en rase fra nei-listen enn å ikke ha hund i det hele tatt. Listen over hunderaser hvor jeg heller ville vært hundeløs enn å ha et eksemplar av tror jeg egentlig ikke er så lang.

Blandet den med puddel?

Da har jeg mer info: Pris: 150 kroner (200 om du deltar i både LP og matchshow, men matchshowet er kun åpent for sennenhundrasene) Påmeldingsfrist: 21. mai Betaling til kontonummer 0540 08 81040. Påmelding på PM til meg eller på mail til Anita; anidrei@online.no

Mamma pleier å si fra om jeg går over grensen på ting jeg legger ut på facebook ( ), nå har jeg fått en melding om at denne var ufin å dele: Er den det? Jeg klarer ikke helt se det egentlig. Hun minner meg på en som døde av det i klassen over meg engang, også svarer jeg at han er jo død så han blir sikkert ikke støtt. Får som svar av at det er en veldig flau vits, veldig. Men altså... jeg synes den er rimelig uskyldig jeg altså. Bildet altså, ville aldri skrevet det med den døde gutten på facebooken min.

*klippe* Det hørtes utrolig kos ut ! Gleder meg til Jaran er gammel nok Jeg har også alltid latt Lars ta enne i dusjen Fordi jeg er super klønete også Nå tar jeg henne (fordi hun er stor nok til å dusje selv!) og han tar Jaran da... Kløne meg, baby + fliser er ikke noe jeg higer etter! På babysvømmingen vi gikk på var det mange fedre med mødrene, men Lars var den eneste som noen gang hadde en unge med seg i garderoben og han ble spurt engang om hvorfor han hadde Sophia hver gang... Om ikke det var stress? Svaret hans ble "Hvorfor tar ikke du ungen din noengang og sjekker ut selv?"

Jeg synes Bieber er så patetisk måten han rynker pannen og prøver å gjøre seg ekstra deilig er jo fantastisk... ser ut som han får slag!

Måtte le litt når jeg kom inn på soverommet i går og så dette; De er søte da

Gjengen 3 dager gamle

Det var et skikkelig spetakkel da vi fortalte familien at vi ventet på vår tredje hund. Det var jo så mye arbeid, den var stor og skummel, hoppet og spratt altfor mye, vi ble så bundet osv osv. Samtidig maser "alle" om det ikke er på tide og tenke på familie-forøkelse snart. Rart at man nesten må ha en fysisk feil med systemet for å unngå barnemas, mens folk får hetta av tanken av en to eller tre hunder. I mitt hode er det jo langt mer ansvar å få barn enn å få hund.

Hurra for Teo, som er 3 år i dag http://s1204.photobucket.com/user/Mardina2/media/032_zps0fb7f537.jpg.html'> Kake har'n fått også http://s1204.photobucket.com/user/Mardina2/media/008-2_zps4042b6c4.jpg.html'> http://s1204.photobucket.com/user/Mardina2/media/007-1_zpsb71a86e2.jpg.html'>

OMG!!! Jeg og samboern skal på Jeff Dunham i spektrum 27.sept !!!!

Noen gang sett noe som ser så stakkarslig ut?

Føle seg så mye bedre? Hvem sier det? I tråden har da folk bare gitt uttrykk for hva de synes om passiv røyking og hund. Ingen her sier de er en bedre hundeeier enn f.eks. deg. At jeg ikke utsetter hunden min for passiv røyk betyr ikke at jeg anser meg selv som en mer kompetent hundeeier enn røykere som har hund. Herregud. Man gjør ting man føler er greit/lurt/bra i forhold til sitt eget hundehold, og klart man føler seg bra når man gjør noe i hundeholdet man synes er rett? Eller er det ikke lov det kanskje... Ingen vet om hundene som lever med passiv røyking er dårligere enn eller mer utsatt for sykdommer som følge av røyken fordi det ikke er gjort forskning på det. Men i forhold til oss mennesker, og spesielt hvor mye man blir minnet på å skjerme barna sine når man er en røyker, så er det for MEG logiskt å ikke utsette hunden for sånt. Nettopp fordi man ikke vet helt sikkert. Men jeg tror nok mest sannsynlig at en hund kan få bivirkninger av røyk, så hvorfor utsette de for det i utgangspunktet - er mine tanker. Men folk gjør som de vil. Man er ikke automatisk en dårlig hundeeier om man røyker!

Feite mennesker er vel som folk flest? Noen klarer å vurdere hva slags hund som vil passe til de, andre klarer ikke. Det finnes nok av eksempler på tynne, friske folk som ikke klarer å holde hunder i sunt hold, og det finnes nok av eksempler på fete folk som ikke klarer det samme. Fete folk er ikke noe klokere eller dummere enn folk flest, ergo det vil alltid være noen som kjøper hund over evne. Uansett lengden på beltet de har...

hahaha standar: Du bli jo så bundet, får ikke reist på ferie! (mamma spesielt sier sånt) Mitt standar svar er: Jamen hund er det jeg vill ha og holde på med, så da får det bli lite ferie da! Vill du ha en hund til og har til og råd til det så er det bare å handle hund da

Det viser jo bare at man dømmes pga utseende, nok engang det her! Jeg er overvektig,psykisk syk, OG går på NAV! Og jeg har Border Collie! Ikke EN gang,har jeg fått høre, av NOEN, at det ser ut som hunden lider! Hadde jeg blitt nektet å kjøpe hund hos en oppdretter når jeg forteller dette om meg selv,så sier d mer om oppdretter enn om meg!

Tusen tusen takk Jeg leste igjennom oppskriften før jeg begynte og bare yes alt dette forstår jeg, men så gjorde jeg overhode ikke det:P Hva skulle man gjort uten hundesonen? Så flink du er! Den var kjempestilig, og ikke minst veldig praktisk! Herlige farger. Jeg har omtrent kramper i fingrene, på to dager har jeg kommet til hvor jeg snart feller for halsåpning på gensern, jeg strikker ikke så fort så dvs at jeg har strikket i timesvis. Kjør i fingrene etter å fortsette da men hundene må bare roe seg ned først Gleder meg skikkelig til å bli ferdig, å kunne ta på meg en genser jeg selv har strikket

Mhm.. Det er akkurat sånn ikkerøykere føler seg.. Ærlig talt...

Har vi lagt ut "leilighet søkes" annonse på finn.no, og allerede fått et veldig interessant svar Et vennepar av oss skal også leie ut leiligheten sin, og den er ikke så dum den heller...

Veldig interessant tema. Er vi så mye sykere i dagens samfunn enn 100-200 år tilbake i tid? Da overvekt/fedme var nærmest en sirkusattraksjon? Hva er annerledes idag? Vi rører oss mindre, og spiser mer mat, fetere mat. En annen ting, jeg syns det begynner å bli et vanlig syn med overvektige barn enn tilbake når jeg var ung. Jeg husker vi hadde EN tjukk jente i klassen, resten var slanke barn. Hvis man er overvektig som barn er det mye større sannsynlighet å slite med overvekt resten av livet, for de ekstra fettcellene man utviklet i barndommen blir man ALDRI kvitt. Barn har mye lettere tilgang på penger/godteri/mat i dagens samfunn enn for få tiår tilbake i tid. Foreldre har et stort ansvar mener jeg! Danne gode sunne holdninger ihht mat og fysisk fostring! Men overvekt fører jo lett til enda værre leddplager!

Altså - teoretisk sett så er jo hele fedmeproblematikken superenkel. Mer kalorier inn enn ut = overvekt. *dukke for spark og slag* Det er så enkelt, og så uendelig vanskelig. Stoffskifte, søvnproblemer, stress, fysisk og psykisk sykdom samt genetisk grunnlag danner basen for hva som utgjør summen som gir likevekt i balansen mellom kalorier inn og ut.

Når jeg nevnte i Akkurat Nå-tråden før jul at jeg skulle hit ble jeg bedt om bilder. Så here it goes! The Wizarding World of Harry Potter er en del av Island of Adventure i Universal Studios, og finnes per i dag bare i Orlando. Inngangspartiet Butterbeer, har smakt verre, men jeg har også smakt bedre Smakte omtrent som ingefærøl med masse kullsyre og fløte. Ganske rart. Man kunne få cold eller frozen, dette er cold. Vet ikke hvordan frozen er. På Ollivanders kunne man få komme inn og kjøpe "sin" tryllestav, med eksplosjoner og hele pakka. Det var ca 1-2 timers kø fra det åpnet, så sjekket ikke ut det Ikke gadd jeg kjøpe tryllestav til 30-35 dollar heller Det by far kuleste var the Forbidden Journey, men da det er en karusell har jeg ingen bilder. Det er det som er inni Hogwarts, det er en skikkelig kul karusell som var egentlig litt skummel også Det jeg syns de er kjempeflinke på i denne typen temaparker er at alle berg- og dalbaner etc har en egenlagd historie, så det blir mer enn bare "karusell med filmting i", det blir en helt egen opplevelse, vanskelig å beskrive, men det er egentlig kult Forbidden Journey-køen var den lengste vi sto i, ca en halvtime, og køen var på en måte gjennom Hogwarts. Selve karusellen skal jeg ikke røpe altfor mye fra, men vi fikk stifte bekjentskap med drager, death eaters, inferi, quidditch etc, og alt kjentes ekte nok ut, hehe (ja jeg måtte lukke øynene iblant, jeg er pyse). De som har utviklet parken har samarbeidet tett med filmskaperne, Rowling og skuespillerne fra filmene, så det var mange artige detaljer for nerder som meg ^^ Tilogmed min ikke-så-veldig-fan-samboer syns dette var by far den kuleste opplevelsen vi hadde den dagen (ja, vi var innom intet mindre enn fire temaparker på en dag ), da hele parken er veldig gjennomført og kult. Det jeg dog er skuffa, men ikke overraska, over, er det at jeg syns de kunne gjort enda mer ut av det. Gjort det mer som et interaktivt museum hvor man kunne gå inn i butikkene i Hogsmeade eller gå på egenhånd i Hogwarts, og ikke bare 2-3 rides og resten dyre suvenirbutikker med likt utvalg i alle. Det var kun Zonkos/Honeydukes som skilte seg litt ut, resten var kjøp hele/deler av uniformen, kjøpe tryllestaver, kjøp Hedwig-bamser etc etc. Men, de dreiv og bygde masse når vi var der, så om noen år er det sikkert enda mer Vi tok ingen annen ride enn Forbidden Journey grunnet kø, men det var 2 til, the flight of the hippogriff og dragon challenge. Alt i alt, det var kult og anbefales, selv om jeg syns at enkelte ting burde gjøres bedre Syns denne også oppsummerer det godt http://www.telegraph.co.uk/culture/harry-potter/7836326/Welcome-to-the-Wizarding-World-of-Harry-Potter.html

Og tulip håper veeeeeeeeldig på solgløtt i ettermiddag, så hun kan kløne seg til iallefall et ok bilde

Gratulerer med valper!! Disse blir nok fryktelig søte om noen uker!

Nåja. Jeg har et sært forholdt il mennesker (mener mange). Som et eksempel, jeg var veldig glad i pappa, han var jo pappaen min. men da han døde var det på en måte greit. Jeg hadde eksamen dagen etterpå, og fortsatte på skolen som vanlig. Begravelsen var trist, men det var mer stemninge, jeg tror ikke jeg hadde vært så trist om jeg satt der alene. Jeg fikk se han i kista alene før begravelsen, og det var mer rart enn noe annet, og litt fint. Hvertfall det å få se selv at han ikke levde lenger. (altså da går man ikke å grubler på det. Jeg angrer på at ikke var med på at hesten ble tatt for jeg skvetter til hver gang jeg ser en annonse med bilder som er veldig like han og drømmer ofte om at jeg finner han igjen og at de ikke avliva han, sært, i know ) Jeg valgte selv å ikke være på sykehuset når de slo av alle maskinene (han lå i koma etter blodpropp) og har ikke angret siden. Det betyr ikke at jeg ikke har vært lei meg, men jeg har ikke sørget eller syns det har vært vanskelig. Jeg minnes heller alt det gode At folk dør er på en måte greit, det er rart og de blir borte men jeg blir ikke trist på samme måte jeg ser mange andre blir. Men når dyrene mine har dødd har jeg gått helt i oppløsning, hesten og hunden var værst. Kanskje hesten allerverst, for han hadde jeg sliti med i flere år, men han var så god innerst inne og på gode dager. Å ta farvel med han er det værste jeg har gjort ever. Og jeg får klump i halsen bare jeg tenker på han og orker ikke å ha bilder av han på veggen engag. I hverdagen foretrekker jeg dyrene mine framfor folk, fordi jeg blir veldig sliten av å være i sosiale settinger, men jeg trives med mennesker i kortere perioder på fritiden. I jobben min derimot så jobber jeg med mennesker, jeg jobber med ungdom med PU, og i barnehage og jeg vil bli vernepleier. Jeg brenner for jobben min og syns det er utrolig spennende. Kanskje også derfor jeg er litt assosial utenom fordi jeg gir mye av meg selv på jobb og er rundt folk hele tiden. Dette ble OT da Hundene beriker min hverdag og jeg kunne aldri levd uten dyr. Jeg har en sammensatt kronisk sykdom i "hodet", men jeg ser ikke på det som en hindring eller bruker den for hva det er verdt. Jeg er såppas bevist på hva jeg har, hva jeg ikke får til og hva jeg får til. Jeg kan ikke jobbe hver dag, da blir jeg syk (feber, og innimellom betennelser i ledd om jeg stresser for mye) og jeg syns det er skikkelig dritt, jeg skulle gjerne jobbet masse! Hundene har dog ikke "hjulpet" med det psykiske, men de beriker absolutt hverdagen

Bris var jaggu meg fri på albuene også hun. Og nå er jeg fornøyd og sliten. Først så stod jeg opp alt for tidlig etter for lite søvn, for å dra stygglangt for å se på lp-stevne og heie på treningskompiser. Det er jo heeelt normalt å gjøre kjempelangt bare for å være tilskuere liksom. *flire* Bris fikk godbiter på enda et nytt sted, og har fått prøvd en sele (som passet, og som nå er bestilt!) og vi har sjekka ut hvordan tilstanden er på treningsbanen (VÅTT og snø). Har hatt noen fine treningsøkter i dag, både markeringer, dirigeringer og noe lydighet. Og jeg rundet like greit dagen av med å tørke støv, støvsuge og vaske 1.etasjen (minus kjøkken). Tror jeg skal slappe av litt nå. Se om jeg får dreisen på disse bestemorrutene. De blir liksom ikke ruter. *flire*

Kanskje litt OT, men jeg har tilsvarende erfaringer med katter. Flere katter jeg har hatt (samt de jeg har nå) nekter å spise hvis man kan se bunnen i skåla. Det er nok mat igjen, men det er noe med at man ikke skal se bunnen. Heller jeg over en tre-fire kuler i skålen, så går det greit.

Jeg føler ikke jeg har noen ammetåke. Men jeg bruker den som unnskyldning til alt Amme-te er ingenting å trakte etter uansett ... nå sitter vi her og ler av Monti som gang på gang prøver å gi ballen til Tuva så hun kan kaste

Ferdig med nok en Caelum som markerer starten på barnehagestrikk til neste år. Denne i Yarnlofts "Little Blue" på BFL Aran. Kjemepekjekk genser, lett å strikke og veldig funksjonell. Hett tips til andre strikkende mødre. Knapper fra Robin på Etsy. Hun har så mye fint! Actionbilde!

Flir.. husker basenjien min, hun spiste aldri "ny" mat hvis ikke noen hadde testet først og bevist spiseligheten. Det ga seg utslag i en del pussigheter, feks den gangen vi var hos foreldrene mine og moren min hadde kjøpt wienerbrød til bikkjene (til bikkjene!!! Vi mennesker fikk bare kaffe vi!) og basenjien ville ikke ha noe wienerbrød nei, sånt hadde hun jo aldri smakt før. Jeg viste ikke moren min trikset med å smake på wienerbrødet selv først og demonstrere spiseligheten i praksis (hun sjekket alltid pusten på en for å "lukte" mer på den fremmede maten.. eller for å forsikre seg om at man hadde spist maten?) Eller når lille basenji fanget skogsmus ute og kom og avleverte dem og så bedende på en - "jeg har egentlig lyst å spise den, men jeg har ikke smakt sånn før - kan ikke du ta et jafs sånn at jeg vet den kan spises?" Verst var den egenskapen dog, da jeg skulle ha henne over på V&H. Hun snuste på det, hadde fryktelig lyst på det - men hadde altså ikke spist sånt før. Jeg lot som jeg prøvesmakte - da var hun oppe og sjekket pusten min - og mitt skuespill var avslørt. Så jeg krøp til korset.. Men det var verdt det da, V&H var så bra for lille basenji!