Leaderboard

Rim er svensk junior vinner !

16. Desember Dagen startet tidlig igjen, og sonisene våknet usedvanlig uthvilte, til å ha tilbrunget natten i bussen. Igjen var det utstilling, pelsstell, fjonge damer, shopping og barbesøk. Dagen gikk litt tregt, fordi sonisene var slitne og gira på å komme hjem, men ikke før de hadde vært i finaleringene! Sonisene stod på rekke og rad i finaleringene, og alle sonisene var med på slutten av dagen, for å heie. Jubelen stod i taket da sonishundene ble både BIG 1, 2 og 3, i de forskjellige gruppene. «Jeg visste at sonishundene var de vakreste!» jublet de. Det var noen 2BHK/BTK-soniser som ikke delte den vanvittige gleden over vinnerhundene, og de satte seg i bussen for å furte i fred, eller "sove" som de kalte det. Til slutt var de siste finalene kun forbeholdt soniser og sonishunder. Spenningen var til å ta og føle på, selvom alle sonisene mente at det var samme hvem som vant. Vinnerene ble annonsert til stormende applaus. Sonisene hylte i kor, og hundene gjorde omtrent salto der de stod. Med pokaler og sløyfer som de såvidt klarte å bære, var det på tide å vende nesene hjemover igjen, men ikke før de hadde vært på Godisfabrikken og Systembolaget. Evelzz løp inn på Systembolaget med Synnøve, Jankaa, *mokken*, AnetteH, Whoopsis, Benedicte og MegaMarie, for å kjøpe Tequila på kvoten deres. Da sonisene endelig var klare til å reise til Norge igjen, hadde de bokstavlig talt godteri opp etter ørene, der de satt i den fullastede bussen. OlavEmil var særdeles skeptisk til å kjøre med en så full buss, men han gjorde det, under tvil. Sonisene holdt maskene over grensa, selvom de teknisk sett ikke smuglet noe, var de nervøse. Da de kom frem til Sirihuset igjen, ble de møtt av et vakkert syn. Snøen hadde drysset lett gjennom helga, og det så nå ut som et maleri. Solen glitret over landskapet, og sonisene kunne ikke vente på å komme ut av bussen, som nå virket veldig trang. Sonisene pakket seg ut av bussen, og bar all bagasjen inn. De var helt utslitte da de var ferdige, og det samme gjaldt for hundene. Hundene lå og sov i alle kanter og bauger, og sonisene pakket frenetisk ut, så de kunne gjøre det samme. Vinnersonisene satte pokalene og sløyfene sine på en hedersplass i nærheten av peisen, der lyset var finest. Der hadde de photoshoots med hundene, som fikk posere foran alle premiene. OlavEmil og Stineogstaffene kjørte avgårde for å levere bussen tilbake til eieren. Da de kom tilbake, kapitulerte de også. Sonisene sovnet, en etter en, enkelte orket ikke engang gå til sengene sine. En lang, fin helg var over, og man kunne høre de sukke fornøyde. Bare utenfor, på gårdsplassen, var det fortsatt romsteringer, og noen som var på ferde og styrte med et eller annet. Snø ble samlet, formet, og laget. Det var flere skikkelser der ute, men ingen av sonisene, eller sonishundene, registrerte noe som helst. I alle fall ikke før morgenen etter, da Bones var tidlig oppe. «KOM OG SE!» ropte hun, og vekte sonisene fra dyp søvn. Sonisene hørte på stemmen til Bones at det var noe viktig, og at noe hadde skjedd. Sonisene stormet ut på kjøkkenet, til Bones, og kikket i retningen Bones kikket i. Utenfor så de hva noen hadde laget i løpet av natten. «DERE!» utbrøt Raksha. «Dette er nærme nok til at overvåkingskameraene må ha klart å ta dem! Nå har vi dem!»

Her kan vi skrive resultater fra helgen!! NJV-12 SJV-12 Åhlskogen's Staby Malentha!!! :wub:

Joy Ride av Vikholmen ble Svensk juniorvinner i dag Nå har 3 av søstrene til min Tahlly tatt juniorvinner-titler i tre land Fine familien

Takk for gratulasjoner! Dette var gøy Brukbar debut i de voksnes rekker.

For min del var det helsen som gjorde at jeg skiftet helt om. Jeg slet endel med magen og irritabel tarm, følte meg egentlig ikke så topp og etter noen legebesøk med ymse resultat fikk jeg bare nok. Først begynte jeg med kostholdet, og spise mer variert og mer frukt og bær, så begynte jeg å trene. Kondisen min var på bunn og jeg følte meg så slapp og lei av å gå sånn blubben omkring. Det var helt grusomt å begynne å trene. Jeg gikk da mye oppover og så litt smått jogging (jeg har aldri jogget før eller likt det) en kondisen min gikk veldig rask oppover. Fremgangen kom fort. Og kiloene dabbet av. Jeg følte meg bedre i magen og mer rolig i magen, kontra før. Det at jeg har så god effekt av dette gjør at jeg ikke vil tilbake dit jeg var. Jeg har følt og sett mye framgang på meg selv og dette i seg selv er motiverende. Får liksom lyst å bare gå mer ned i vekt, bli tynnere, få mer muskler osv osv. Jeg syns det er så gøy å jogge nå, også på tredemølla. Så deilig å klare å jogge lengere og lengere i ett strekk, kjenne utholdenheten. Jeg er fortsatt ikke superfit, som sagt. Jeg klarer "bare " 5 km med jogging/rask gange, men det går seg til. Kroppen er i stand til å klare helt utrolig ting! Bare tenk på de som holder på med Norseman (google it ) helt utrolig! Jeg kan fortsatt bli litt uggen i magen til tider, hvis jeg spiser mye fos og mye brødmat eller tunge ting. Min mage fungerer best på mindre mat rett og slett. Før spiste jeg til jeg nesten rullet overende etterpå. Ikke bra.. Jeg eeeelsker sjokolade og det er min største last. Det er urealistisk for meg å kutte ut dette. Så jeg unner meg litt sjokolade iblant. Ja selv midt i uken kan jeg ta meg en stratos eller noe slikt. I helgene er det vanlig kos. Men hvis man klarer å unngå mest mulig i uken, er det det beste. Jeg prøver på det hver uke, med variert hell. det viktigste er jo å ikke være for streng med seg selv, ikke sette for høye krav. ta gjerne litt og litt om gangen og se hvordan det funker. Feks. spis slik du gjør nå, men øk treningen mye mer. Men det sitter jo i hodet alt. Man må være klar for forandring, ellers holder det ikke i lengden.

For dommer Siv Sandø ble Malleball i går jaggu svensk juniorvinner! Jeg synes det er dødelig kult, to tilter, i en alder av 11 mnd! Fine lille Nå blir det ikke mere utstillinger før vi skal på cacibjakt, også satser vi på det fortsetter i samme baner som det har gjort hittil. Det hadde vært grisekult!

Jamen se her da: Umiskjennelig likhet.... Eller er vi utsatt for en copycat?

Selvsagt. De har fått lov til å være rundt henne og inkludert i alt siden hun var født. For å være helt ærlig så hadde det vært himla slitsomt her hjemme om jeg hadde hatt hunder jeg ikke kunne hatt rundt ungene mine og måtte satt vekk i andre rom/bur/grinder/whatever. De er endel av familien rett og slett og jeg hadde revurdert hundeholdet mitt om jeg ikke kunne hatt de med ungene mine uten å måtte tenkt at om to sekunder biter de kanskje..........

Uten tvil gaven jeg fikk av mine foreldre jula 2003. Jeg fikk et kort med en hund på der det stod at jeg skulle få lov å kjøpe meg en valp! Jeg var bare 13 år gammel, men hadde spart til valp hele livet. Det eneste jeg trengte var å få lov fra mine foreldre. Sammen med kortet så det 4000 kr som dekket hundeutstyr og valpekurs. Valpen hadde jeg spart 10 000 kr til selv Verdens beste julegave!

Fikk abn. på Se og Hør av bestevenninnen min til jul for noen år siden, det var skuffende, det!

"The Sims" da den første versjonen kom ut!!!

Jeg tror nok at det opprinnelig var tenkt seriøst når doodleavlen startet (ideen var jo god) - men til tross for det, og tusenvis av kull senere (over hele verden), er de jo ikke noe nærmere å få godkjent dette som rase... Og det viser vel kanskje hvor vanskelig det faktisk er å bare "lage" en egen rase. (Men er ikke endel av disse opprinnelige australske doodlene relativt homgene, da? Så reportasje fra en oppdretter der og hun hadde da en hel gjeng med hunder med de samme fysiske trekkene, størrelse og pels...) Når disse "lordene" på sine gods parret et par/tre terrierraser og kalte de opp etter seg selv etter noen generasjoner var det nok endel enklere å få godkjent en rase da.. Og troligvis var det også mere akseptert at alle med feil hårlag, farge, størrelse eller temperament ble det gjort kort prossess med. Slik at kun en brøkdel overlevde til fruktbar alder og brukt videre i avl. Man kan faktisk ikke ha en masse halv- eller heldårlige eksemplarer løpende rundt hos "folk" som plutselig bestemmer seg for å være med på en evt. popularitetsbølge og begynne parre sine egne uten samme plan/kunnskap som grunnleggeren. (Se hva som skjer med doodle-avlen, ingen orden i det hele tatt!) Ergo må et slikt prosjekt være meget planlagt og nøye overvåket. TENK hvilken kontroll man må ha på dette, da - for å sørge for at hele prosjektet hele tiden beveger seg i riktig retning hele tiden. og TENK hvor mange hunder man må avle, man må sørge for å ha flere separate ubeslektede linjer som må til slutt kunne kombineres. De skal da selvsagt også ha samme utseende og/eller egenskap - og det viser seg jo å være vanskelig "nok" selv innenfor den samme rasen til tider... Nei, tror ikke det er så lett... Susanne

Jeg synes de skal gå for den engelske modellen, jeg. Skal man bli champion skal man da virkelig greie å slå de andre championene i rasen. Altså - cert kun til beste hannhund og beste tispe, og championer kan ta imot cert til den dagen de dør... Da vil man faktisk presse de nye til å måtte være bedre enn de gamle, ikke tulle med at "jo fler jo bedre" er en god innstilling til et championat. At da noen hunder har 100-150 cert, javel, det viser jo bare at det dels er en flott hund, men også at det er få som greier å slå den. Ergo har oppdrettere og utstillere noe å strekke seg etter - ikke sånn som i dag "huff, ja, ja - jeg venter til den blir champ, så blir det min tur etterpå...". Så nei, verken ck eller res.cert har egentlig noe med en tittel å gjøre - de uttaler kun at dommeren synes de er av championkvalitet. Susanne

Ja alle ck-hunder er jo gode nok til certet, så egentlig synes jeg alle bare kunne fått cert OGSÅKUNNECASPERFÅTTDETDERREJÆVLACHAMPIONATETMENMANMÅVELKANSKJESTILLEFORÅFÅDETDA!

Nærmere sannheten er det vanskelig å komme

Jeg tenker som så, blir det faktisk så mange nye champ i rasen hvert år, eller har man en-to-tre certsamlere som tar "alt" av cert før de er to, og derfor stopper andre hunder? Hvor mange nye champ pr år i forhold til antall reg valper pr år? Selv om det er 100 cert å få, betyr det ikke at det blir 33 nye champ pr år, husk også at hunder fra andre land tar cert i Norge.

Nå er det litt viktig å si at disse "prosjektene" som har tillatt blandingsavl (pointer inn i dalmatiner for å forbedre helse, welsh corgi for å få inn stumphale på boxer, var det ikke også noe blanding mellom to av de norske støverrasene, tro?) osv. Har ikke vært bare sånne påfunn som noen har kokt sammen. Det har vært planlagte og nøye kartlagte eksperiment med godkjenning av kennelklubber "overalt". Husk også at både den engelske og amerikanske kennelklubben er frittstående fra FCI (som Norsk Kennel Klub tilhører), så de kan faktisk godta hva de vil av nye raser. De kan også fritt tolke rasebeskrivelsene og vi ser jo stadig vekk at de raskt tolker slike litt annerledes enn det vi er forpliktet til å gjøre.. I flere land (også i Europa) finnes det også flere kennelklubber som heller ikke er tilknyttet FCI. Disse kan også ha helt andre regler for godkjenning av raser, dokumentasjon på raserenhet, etc. F.eks. her i Norge har vi Norske Hunders Landsforbund som også arrangerer utstillinger, etc. (noen ganger kan man også stille blandinger der, tror jeg..) Men nei, å ha en blanding her i Norge og tro at man skal greie å lage en ny rase (eller avle den renraset) er neppe et prosjekt verdt å starte på, uansett.. Susanne

Jeg også velger å støtte fysisk noe som går til de trengende her i Norge. Beklager, men de blir litt glemt i elendigheten i verden som får så mye fokus. Så herfra går noen kroner i gryta til Frelsesarméen. MEN jeg gjør det ikke kun til jul, jeg gjør det året igjennom. Det startet når jeg var ung og gikk turer med naboens setter i Frognerparken. Da bodde det en uteligger der hvor huskene alltid har stått. Han frøs så voldsomt en vinter fordi noen hadde stjålet soveposen hans. Jeg fikk lov å gi bort en av våre soveposer til han og det føltes så godt å se ansiktet hans, men det som virkelig varmet ett ungpikehjerte var at han lyste opp hver gang jeg kom ellers i året kun for å slå av en prat. Det fjeset sitter i hjertet mitt den dag i dag og jeg går aldri forbi en uteligger uten å gi dem ett smil eller noe annet om jeg har. Dette har gått i arv til mine barn og det er jeg så glad for. De narkomane festet seg når jeg jobbet i Norges første nattåpne kiosk på Kirkeristen. Jeg fikk sparken på grunn av pølsesvindel Så at jeg er "sur" om jeg får en geit under treet får så være. Den virker falsk, lite inspirert og sorry, men det føles ikke som det kommer fra hjertet til giver Det er jeggidderikkeåbrukehuepånoeannet gave fra veldig mange. Får man en feelgood følelse av å gi noe slik en gang i året, så greit nok, men ikke gi det til meg. Den følelsen skal man bruke hele året på.

Da var BM`en min blitt 21,9. For et halvt år siden var den 25,6. Nå gjenstår "bare" 6 cm på midjemålet, så blir jeg under den anbefalte grensen på magemål på kvinnfolk. *Sukk, synd det skal være sånnt slit for noen * HHC: blir du støl, tar du bra i. Et godt tegn på at kroppen har jobbet! Men husk også å ha hviledager så kroppen får healet seg også da

Fineste Malleball!

Kiter: Slækk type som finner på mye rart Amira Amira - hardarbeidende og veldig seriøs

Det har falt massevis av snø her, og vi hadde egentlig masse fra før av også. Men nå er det mildere ute, og da kan også de tobeinte være med ut (når det kryper til å være -28 synes jeg det er altfor kaldt). Og Kamar slipper å gå med dekken. Pøbel kunne brydd seg mindre, han er som et stort, pelskledd barn i snøen. Det var mørkt ute, så bildene ble så som så. Men noen fikk vi nå til! Wohooo! Pøbel synes Kamar kan løpe litt mer. Og sånn girer han ham opp. Flyvende Kamarer er ikke vanskelig å be. Typisk Pøbel. Pøbel har akkurat dynket Kamar i snø. Kamar tigger etter godbiter som vanlig. En smilende, fornøyd Kamar!

Hadde jeg hørt på andre rasekjennere, hadde jeg båret på meg både brokk og kink i ryggen - for valpene skulle jo ikke under noen omstendighet gå i trapper... Det er bedre med en topptur enn ingen tur, mener nå jeg.

4. i championklasse her. Dommeren likte ikke veterinærens klippejobb Gratulerer til alle fornøyde Jeg får være stolt over reisefølget mitt, Ingvild og Geo

Tja, noen grunner til å ikke skaffe blanding kan jo være at man; har lyst på en hund som er registrert, vil drive med ustilling, vil ha en seriøs oppdretter i ryggen, rett og slett ønsker en rasehund ( ), ønsker å vite hva man får, ikke ønsker å støtte useriøs avl, osv. Med andre ord veldig mange grunner til å ikke velge en blanding. Når det er sakt kan man få et en flott hund om man velger en blanding også. Det er heller ikke sånn at alle som driver med oppdrett av rasehunder er seriøse, og uheldige med hunden kan man være selv om man kjøper rasehund. Så man har jo strengt tatt ingen garantier uansett om man kjøper rasehund eller blanding. Men om man kjøper fra en seriøs oppdretter, så vil jeg påstå at man ialle fall sitter litt tryggere i det.

Her har jeg mer, fra sankt bernhardsmuseet i Sveits: Fra en gammel film: Edit: flekkene som går igjen på bildene er fra mitt urensede kamera.

Det går da ikke 3-4 år mellom hver CH vel? i England iår så har det blitt 5 nye CH, og det er påmeldingstallet "aldri" under 100 på CC utstillinger (bortsett fra Belfast, men det var vel noe boikott pga Lennox) Tuva har fått alle Certa sine fra BIR/BIM så jeg synes hun fortjener titlene sine. Trym har 3 Cert som 2 beste hannhund, så hvis han blir CH noen gang så er det ikke like fortjent. Det er mye ræl som blir CH, og jeg tror vi hadde luka ut mange hvis det hadde vært den beste som fikk det hver gang.

Tusen takk! Har virkelig fått en livsstil endring! Men er ikke sånn supersunn som trener hele tiden og spiser pulverdrikker, men jeg trener mye mer enn før, spiser mindre måltider, spiser brødmåltid 1 gang om dagen (før spiste jeg mye mer) og så koser jeg meg når jeg har lyst, men istedet for å spise hele potetgull posen- tar jeg da en mindre skål.

Jo, men hvorfor kan ikke 5 r.cert telle som ett cert da? Hunden er jo god nok til certet? Men jeg tenker at hunder som får masse r.cert nok har sin del av cert og jeg da, så det er ikke like viktig som å gjøre noe med stor-cert ordningen. Eventuelt ha det som i Danmark, få utstillinger, men like store cert over alt? (for det er slik der?) Jeg synes nå det er flere hunder som hadde fortjent et nkk-cert, men som aldri får det fordi hunder som er show-trent fra dag 1. alltid tar dem... eller ofte. Jeg synes ikke konkurransen er helt fair må jeg bare si. Men nå vet jeg at jeg tråkket i et vepsebol her, så da skal jeg heller shine kåken!

7 Uker på vei, og hun blir bare mer og mer misfornøyd Hun er ikke veldig pen som drektig stakkars

Og sånn litt på siden, det er ikke det at "vi" ikke liker blandingshunder. "Vi" liker ikke planlagt useriøs avl for pengenes skyld.

Faktisk måtte jeg oftere passe på pusen - han kunne finne på å bli svart i øya og gnage i kjakan på bikkja. Men Grim leder vel sånn ellers. De leker ikke så mye nå lenger da. Hah, men jeg må bare dele dette bildet også.

Det må bli dette, tror jeg.

Klima har fått være med på maskottrening i dag, og hun var så enkel og eksemplarisk at jeg fikk litt bakoversveis - igjen. Gikk gjennom de fleste øvelsene til klasse 1, sånn hver for seg, og hun husket overraskende mye av det jeg har prøvd å lære henne. Massevis igjen, men hun er mye lenger på vei enn det jeg hadde trodd. Og når jeg ikke trener kan jeg bare binde henne fast langs veggen, og der sitter hun og titter på omgivelsene eller tar seg en blund, alt etter hva som passer seg. At det løper hunder, baller og ropende mennesker forbi tar hun visst ikke så stor notis av. Ellers trener hun når jeg foreslår det, hun legger seg der jeg foreslår det og oppfører seg alt i alt faktisk overraskende bra. Jeg er ikke helt sikker på når og hvordan det ble sånn. Om vi nå skal tenke litt utenfor maskot-boksen, så tror jeg vår største utfordring videre blir utholdenheten. Hun er en meget avbalansert frøken med lite stress i (sånn bortsett fra innimellom, når hun blir sånn ekte dalmatinerglad ), så å holde motivasjon og energien oppe gjennom lengre program kan nok bli en liten nøtt. Eller kanskje ikke, hun liker jo å overraske. Alle bildene tatt av AnetteH.

Jeg kjøpte amanoreker i går i dyrebutikken - trodde jeg, men tror jaggu det var kloreker, og det er fare for at de veldig snart blir enda flere:

Borzoi fra 1920,det kunne vært idag:

Gratulerer! Så mange! Dette blir artig å følge med på. Har dere ikke lest/sett 101 dalmatinere dere, da? Valpene var jo i følge Cruella DeVille ubrukelige til pelskåpe da de var nyfødte fordi de ikke hadde prikker.

Amira og meg på tur idag!

Fleskedyret; tenker myyye på mat, og er til en hver tid villig til å jobbe hardt for å få den...

Aro er veldig dvergpinscher han, plutselig så bare er han der

Beskrivende for begge to.

Årets julekort!

Og her er mitt:

Bildene hennes er vel ikke noen hemmelighet lenger akkurat, så her er hvertfall det jeg lagde:

Endelig ferdig med julegave for et forummedlem (skriver ikke navnet tilfelle mamma'n snoker!), så da kan jeg fortsette på Amiga for AnetteH .