Leaderboard

Jippi! Nelly kan sitte på komando! Like glad nå som ungene sa sitt første ord..hehe Men, jeg må si: sitte på rompa di... Måtte bare dele med noen.

Nå er det lenge siden vi har hatt noen sonenhistorie her inne, så sånn i disse førpåsketider, starter jeg og sender ballen videre, så får vi se hvor vi havner Etter mye virrvarr, mange og lange tråder som surret seg bort i alt mulig annet og diverse andre hindringer, var dagen kommet. Sonenfolket skulle på tur. Målet var Budapest, der de skulle redde en masse beaglehunder som var brukt i forskning, men som nå skulle omplasseres til kjærlige hjem i Norge. Sonistene hadde leid en buss til dette formålet. Den startet tidlig en marsmorgen oppe hos Djervekvinnen og skulle snirkle seg nedover landet og plukke opp soniser underveis. Djervekvinnen hadde stått opp tidlig, luftet Nitro og instruert samboern i sånt som samboere trenger å instrueres i før man kan reise fra dem og så heiv hun kofferten i bagasjerommet og satte seg i bussen. Det var litt snålt sånn med en gang å sitte i en tom buss, men snart sovnet hun og hun våknet ikke før bussen tutet iherdig utenfor det neste sonenhuset. Der kommer det fire collier i fullt firsprang, men da de ser kameraet Djervekvinnen har rundt halsen, bråstopper de og setter seg på lang lang rekke og smiler. "Jøss" tenker Djervekvinnen, "det er de første bikkjene jeg har møtt som er trente posører". De sitter dørgende stille og sperrer veien, så Djervekvinnen tar hintet og knipser i vei. Tilslutt er hundene fornøyd og kommer svinsende og hilser passe uærbødig som hunder skal. Da hun banker på døra, blir den etter en stund åpnet av en litt hektisk Lill som er nesten reiseklar, men hun må bare skrive ferdig den siste lista til mannen. "Ja, jeg har bare skrevet fjorten lister, så det er ikke så mye for ham å holde styr på, mens jeg er borte!, sier Lill.Djervekvinnen smiler høflig og later som hun skjønner hva i alle dager Lill snakker om. Hun blir litt mer bekymret når hun ser bunken av lister Lill har i hånda når hun kommer på bussen, men hun sier fremdeles ingenting. Så setter bussen snuta videre sørover. Jeg kaster ballen til IW

Litt tidligere enn i utgangspunktet planlagt, men her er hun i hvert fall; Toot's It's what I want! Hun er en leverfarget dalmatiner som til daglig skal hete Klima. Jeg tror hun blir et veldig kult innskudd i flokken, og selv om hun i utgangspunktet ikke skal konkurreres med kommer vi nok til å trene en del blodspor i hvert fall. Målene med henne er viltsporchampionatet, og ellers skal hun få henge med på turer og fly elegant rundt i utstillingsringen. Alle bilder er hentet fra www.toots.no. Far: RUS, BALT, RFK, EST, LV, BLR, LIT, UKR CH, Grand Champion of Ukraina & Belorussia, Junior Russian Champion Udarny Blues s Nevskih Ostrovov Mor: Int Nord DK HR Ch NV-07 NV-11 Toot's Bobadilla Light Har henne på for med Åsa Fagerlund. Kullet hennes var ekstremt stort, hele 14 valper ble født, og Klima var en av tre som var litt prematur. Hun er fortsatt litt mindre enn resten, men hun utvikler seg veldig fint. Litt før 5 uker: Bilder tatt av Ellen Bakken. Nesten 7: Bilder tatt av Trine Heimen.

Selma har jo fått en valp igjen, og jeg føler det er på tide å presentere både denne valpen og den forrige. Jeg har beholdt valpen fra A-kullet og lurer nå på om jeg skal beholde valpen fra B-kullet også. Det kom kun en valp i begge kullene, men det er tydelig at Selma viderebringer sine gode gener. Vi er svært fornøyd med begge valpene! Vi er litt usikre på hvem fedrene er i begge kull, men det er veldig tydelig at det er noen flotte karer! Mer om Selmas kull kan leses her: Link med forklaring A-kullet: Vi har valgt å kalle denne valpen Selmas A-Meeko Raccoon Oppstillingsbilde av Meeko: B-kullet: Denne valpen er feilfarget og vil ikke bli brukt i utstilling. Hun skal hete Selmas B-Ratatouille Rat. Oppstillingsbilde av Rattatulla:

Raksha snudde seg mot de andre med en bestemt mine. "Dette er ikke noe vi kan ordne opp i på egenhånd", sa hun. "Riktignok er hunden min oppkalt etter en varulv, men Remus Lupin er tross alt en ganske så feig varulv." De andre vekslet blikk, litt usikre på hvordan dette skulle tolkes, men Pippin&Symra nikket litt forsiktig. "Hva foreslår du?" spurte Line, mens Ganzie frenetisk knipset bilder gjennom bussvinduene. "At vi drar og henter den tøffeste damen jeg vet om! Bussen har ikke punktert, jeg sjekket dekkene og jeg aner ikke hvor smellet kom fra, men jeg kan kjøre oss dit. Hun har dessuten sånne grå schäfere som kan finne folk i skogen, så vi kan reise tilbake hit med henne og en hund eller to i morgen tidlig og lete opp bussjåføren vår igjen!" De andre nikket istemmende og fant setene sine igjen, mens Raksha satt bussen i gir og satte kursen mot Kongsvinger og Gråtass. Bussturen var ikke så lang, men på mørke, svingete veier virket den lengre enn lengst. Pippin&Symra satt litt gråtkvalt og tenkte på den stakkars bussjåføren og savnet det søte lille huset ved sjøen. Betty mumlet for seg selv om forskjellige våpen, kaliber og ladegrep for å memorere det hun kunne sånn i tilfelle det kunne komme til nytte. Raksha trykket gasspedalen til bunns og bussen hvinte seg gjennom svingene. Til slutt var de fremme ved en liten hyggelig gård. Det var midt på natten, og alt var stille og idyllisk. Sonisene gikk litt nølende av bussen, og akkurat idet Lill som siste medlem satte føttene på grusen smalt døren opp og en dame med morgenkåpe, crocs og en schäfer i hver hånd kom trampende ut. "Gråtass!" Sa Raksha lettet. "Vi har problemer og du må hjelpe oss!" De forklarte hva som hadde skjedd, og Lill klarte ikke å holde tilbake et lite hulk. "... Så vi bestemte oss for å hente deg og noen av hundene dine så vi kan spore opp bussjåføren og finne ut hva som har skjedd før vi plukker opp de andre som skal være med oss på turen" avsluttet Raksha halvveis på innpust - det tok på å si så mye så raskt! Gråtass nikket, og stirret tankefullt ut over de mørke skogene. "Jeg kan bli med dere" svarte hun, og slapp de to Schäferne som kastet seg over de nyankomne med logrende haler og lange tunger. "Men jeg må røyke opp denne røyken, spise noen bringebærsjokolader og finne lommeboken min først. Jeg aner ikke hvor den har gjort av seg!" Pippin&Symra og Line foreslo at de kunne gå og lete i stallen, "... kanskje den er å finne i en utstyrskasse eller, eh, kanskje i et belegg eller noe?" sa Line. Mens de forsvant bortover grusen så Ganzie gjennom bildene hun hadde tatt siden bussulykken. Plutselig skrek hun ut! "Hva er det?" ropte de andre i kor, og Ganzie pekte ned på skjermen på kameraet. "Dette bildet tok jeg rett før det smalt. SE!" Lill og Betty bleknet, og fra Djervekvinnen kom det et lite klynk. Til og med i Gråtass sine øyne kom det et lite uttrykk av uro og undring, og barskt rettet hun ryggen. Hun var tross alt en tøffing. Jeg gir pennen videre til BANANEN!

"pang! Pang! Pang!"" Djervekvinnen hopper og skaller hodet i taket. "hva i...." Tenkter hun mens hun tittet seg rundt, og prøvde å myse gjennom kruttrøyken før hun ser at det er Bettys som står med startpistolene sine og forteller de to andre om hvordan man skal trene på sitt når jegern skyter. Bussjåføren ser noget blek ut om nebbet og rykkene i bussen tyder på at han ikke var helt forberedt han heller. Lill spør om å få låne en startpistol når de kommer hjem igjen så hun får bevist en gang for alle at collier ikke trenger å være nevrotiske vrak som dør om du ser på dem, og ganzie syns det er en strålende ide og melder seg straks som fotograf! Med ett stopper bussen igjen, og de fire jentene klistrer seg til vinduene for å se, men de ser ingenting siden det regner så ille at all sikt er borte. Døra går opp og en merkelig lukt siger inn i bussen. De fire ser på hverandre og roper Tulip! Og ganske riktig, inn kommer først edikkflaska og så Tulip. Hun har med seg majones og en plan om å gi alle sonisjentene en hårkur med majones! Lill fniser henrykt, Betty ser skreptisk ut, djerve prøver å gjemme seg under setet mens Ganzie knipser og klager over at man ikke får frem lukt på bilder. Tulip spinner rundt og kjefter og smeller over løse ting i midtgangen, mens hun sprayer alle setene med edikkvann før hun setter seg ned og dukker ned i en bok. Og borte er hun. "Hei!" Sier en stemme og jentene snur seg brått mot ingangen igjen, og der står en dame ingen drar kjensel på, hun er blånd, slank og har et diger smil. De titter på henne, titter på hverandre, før lill brått utbryter" Liiine!" Og peker henrykt på de fancy neglene til Line. Lill kaster seg over Line og før noen får sukket for seg har hun engasjert Line i alle bryluppsplaner og hyret henne som negledekoratør før serminien. Jeg kaster ballen videre til... Djervekvinnen!

Da har vi akkurat fått et D-kull. Bilder kommer i morgen. Det er foreløpig en brun liten hannvalp.

Lill viftet med listene sine over seteryggen og prøvde å få Djervekvinnen engasjert i bryllupsplanlegging. - Ja, så har jeg tenkt på kanskje rosa fargetema da, du kan se nedover på denne listen hvilke farger jeg har tenkt til å velge mellom, sa Lill. Deretter rullet hun ut noe Djervekvinnen trodde var en dorull, men som viste seg å være en sammenrullet liste med fargeprøver og koder over rosafarger. Djervekvinnen, litt stille og tilbakeholden som hun var, smilte høflig men tenkte på innsiden; "- herregud for en gæren søring som har flyttet hit opp til nord". Hun tenkte i sitt stille sinn at dette forhåpentligvis ikke kom til å vare helt til Budapest. Bussen stopped med et tynt skrik fra bremsene. Frontdøra åpnet seg, og det eneste Djervekvinnen og Lill kunne se var et stort kamerastativ og en enda større sekk. - Hallo?, hørte de fra bak sekken. Deretter ble sekken og stativet dumpet ned i et sete, og en kort jente dukket frem. - Jeg er Ganzie, sa hun. De tre hilste på hverandre og Ganzie passet på å ta et bilde av Djervekvinnen, Lill, ett av bussjåføren, Lill sammen med bussjåføren, Djervekvinnen som løp nedover midtgangen på bussen, og deretter Lill som poserte tvers over to seter. - Jeg må passe på å øve nå som jeg tar fotoppdrag, kvitret Ganzie. - Åå, så må jeg fortelle dere om alle dyrene jeg har hatt! Jeg har hatt en sheltie da jeg var liten, en kanin som het Lillie, passet to shettiser som het Tanja og Melvin, fikk Juno på helfor, dro på rideleir, og så-.... Djervekvinnen tok på seg headset, lukket øynene og drømte seg vekk til DJ Tiesto mens de to andre plapret videre. Da bussen kom til Trondheim våknet Djervekvinnen med et rykk, og tok av seg det småsvette headsetet. Hun kunne fremdeles høre Ganzie fortelle Lill om dyrene hun hadde hatt. - Ja, så var det de tre kaninene da! Plutselig hørte de fra utsiden av bussen "GJØØR HOOLDT! Fremad MARS". Inn på bussen marsjerte en blid jente, det var Betty som kom på. Hun hadde på seg en tollerhettegenser og det hang dummies rundt hele beltet hennes. "Sitt!" ropte hun til bussjåføren mens hun kastet en tennisball over hodet hans. "Fliiiiink!". Lill så litt tvilende ut. - Må jeg invitere henne i bryllupet mitt tror du? hvisket hun til Djervekvinnen. - Jeg har invitert mange hundemennesker og de skal alle ta med hundene sine, så jeg vet ikke om det er plass til sånne.....ehh...lydighetsmennesker! Kaster ballen videre til RAKSHA! PS: Bruk medlemskartet for å se hvordan folk bor eller få ideer til hvem som kan komme på bussen!

Mennesker gjør feil. Sånn er det bare. Det er så forferdelig lett å sitte på et forum og skrive at det "ikke skulle ha skjedd". Nei, men det skjedde, okei? Tro det eller ei - noe lignende kunne skjedd deg. Selv om du kanskje aldri ville bundet hunden til bilen, så gjør du sikkert en haug av andre små ting som kan stå i fare for å lede til noe annet. Alt er enkelt å se i ettertid, spesielt fra et slikt perspektiv vi ser det. Alt som skulle vært gjort annerledes. Men slik ble det ikke. Jeg kan ikke forestille meg hvordan de stakkars eierne har det nå. Tenk den skyldfølelsen, tenk hvordan det er å leve med det. Jeg velger å tro at det ikke var med vilje fra eiernes side. Den dagen jeg tenker så vondt om folk er mye tapt. Etterpåklokskap er en kjent ting. Men av og til blir jeg overrasket over hvordan folk lar den ta over. Feil skjer, dette var en av dem. Godta det.

Det ser ut til at det ordner seg å få det opp til Eidsvoll ihvertfall, vet ikke om sjåføren vil enda lenger opp også, men den bøygen er liksom den verste, så nå er jeg veldig glad.

Å herre, jeg ser det for meg jah

Likte den historien! Det krever mye å bare fullføre ett sånt løp, så jeg synes egentlig alle som kommer i mål fortjener litt heder og ære.

Er det sånn Russisk Tøy Terrier som er faren til disse valpene? Det ser slik ut på valpene hvertfall!

Akkurat nå har jeg ganske sære tanker om folk som lar hundene parres i hytt og pine og ikke passer på de

Hytt og pine. Ikke tenker hun så mye på gemytt eller helse heller. Eller utseendet for den saks skyld, det kommer jo så mye rart

Det er da ingen som godtar det, eller synes det er greit. Men jeg klarer å ha to tanker i hodet på en gang.

Her holder jeg dem adskilt med barnegrinder, om jeg ikke er i samme rom som Luno så er han i underetasjen med barnegrind foran trappen pluss en stoffgrind satt opp bak (belgergutter kan hoppe høyt når de er motiverte nok ) Tidvis låner min far ham med på fjellet og, alltid kjekt =) Ville ikke falt meg inn å gi tispene p-sprøyter (eller kastrere hannen selv om han ikke skal avles på), jeg tenker som så at har en bestemt deg for å ha hunder av hvert kjønn så får en tåle at det blir litt lyd og styr de verste dagene, du er aldri garantert å finne noen som kan passe

Tenkte det var på tide med litt nyere bilder, han har vokst utrolig mye siden vi fikk ham! Nå er han rett over 4 mnd gammel, og neesten stueren. Han jobber også utrolig godt etter vi begynte på valpekurs. Han synes det er kjempegøy, og har superbra øyekontakt! Lærer veldig fort, og er veldig spretten for å si det mildt, så blir gøy å se om vi får startet med litt agility når han blir eldre. Ellers har han helt sykt med energi, er kanskje litt for tøff rundt andre hunder, og elsker å jage kaninene, til min frustrasjon. Så det må vi få øvd på. Et par bilder tatt fra han var mindre når han greide å hilse på kaninene uten å gire seg helt opp.. Og så et siste bilde som er tatt for ikke så lenge siden, hvor han er midt inni jaging og kjefting på noen av kaninene, som heldigvis ikke bryr seg noe særlig.

Paracord som blei til dette

Fint at det finnes perfekte folk her inne som aldri gjør feil da.

HÆ! Man skal høre mye før... Hva er det med folk som skal tvinge hunden til alt mulig, istedet for at de kan utvikle og bruke sitt eget språk til hverandre. Og så får de hundene som ikke klarer å hilse ordentlig heller holdes vekk fra slike situasjoner.

HER KAN FOLK LEGGE INN KOMMENTARER TIL BUDAPEST HISTORIEN . mod Djerve ---- Herregud, dette tyder på å bli en fantastisk tur :lol:

Etter at Line og Lill hadde fått satt seg ned i bussen igjen, kjørte bussen videre. Plutselig svingte bussen inn til siden og stoppet og ombord steg Pippin& symra. Hey! Dere glemte jo meg, sa hun snurt til buss sjåføren. " Jeg måtte haike ned hit for å rekke bussen" fortsatte hun før hun satte seg i setet bak Line. Så fortsatte bussen videre. Etterhvert ble veiene bare bedre og bedre, så turen ble etterhvert ganske så behagelig for passasjerene. Det hadde blitt kveld og folket hadde slått seg til ro. Bussen kjørte igjennom tette skoger og den passerte ett skilt som stod Åsnes på. Betty kunne såvidt skimte en skikkelse løpe fra veien inn i skogen, og med ett sa det PANG og bussen skrentet ut til siden og stoppet. Bussjåføren snudde seg og sa: vi har visst punktert? og så gikk han ut av bussen for å se. Alle satt helt stille og ventet. Det var helt mørkt ute, bare store grantrær overalt. Med ett skvatt alle til når et høyt skrik brøt stillheten. Line løp ut av bussen og Lill og Pippin&symra begynte å småskjelve. Skrikene fortsatte og ble svakere og svakere, akkurat som at noen løp innover skogen og skrek. Betty, Ganzie og djerve prøvde å gjemme seg under bussetene og begynte nesten å gråte da de hørte Line rope: "Det kommer noen!" I mørket dukket plutselig Raksha opp med en lommelykt. "jeg har ventet på bussen i evigheter, sa hun, " så jeg begynte bare å gå bortover veien og så hørte jeg plutselig masse skriking i skogen." Line og Lill stod forskrekket og så på Raksha før Lill utbrøt: "jah, vi punkterte, og så dro buss sjåføren ut for å se, og så ble det masse skriking, og nå er han borte! Ganzie hylte inne i bussen : hvaa er han borte?? Hva skal vi gjøre daaa?" " Ingen fare, sa Raksha, jeg kan kjøre buss. Så steg hun ombord og satte seg i førersetet. Pippin&symra sa forsiktig: Men, men, hva med bussjåføren? Og Betty sa," ja, og jeg så faktisk en skikkelse løpe vekk fra veien rett før vi punkterte.." Alle så på hverandre med undring.. ------------------------ Sender ballen videre til AYA!

Signeres!

Ups...i did it again... :icon_redface: :icon_redface: men jeg ble veldig fornøyd da, Marianne hos Kifani er bare super!!

Jeg vet hvilken det er! Jeg har ikke funnet den i Norge, men så har jeg ikke leita så mye heller. Den smaker ganske likt som fresita, bare bedre (fordi bringebær er bedre!). Jeg har bare alltid kallt den svenske-fresita. Du må si i fra hvis du finner navnet. Den er ganske god selv om den smaker mer saft enn vin egentlig!

Voh har ikke oppgitt mengde EPA/omega som jeg kan finne, men det er ikke så vanskelig å regne ut selv 100g rå laks har 2,65g omega 3, derav 862mg EPA. 1/4 av dagsporsjonen til din hund vil være laks om du gir nr 25. Så la oss si 500 er dagsporsjonen, av det blir 125g laks. Trekk vekk litt for laksebena, og hunden får i seg 100g laks. Da vet du hvor mye omega + EPA den får Jeg finner ikke kilder til hvor mye glukosamin/kondroitin det er i fiskeben, så der kan jeg ikke svare..

Syns det er lite hjelpsomme sørlendinger altså

Hva forteller det egentlig en hund at man holder han/hun fast og lar andre sniffe i rompa som det passer? Hvordan er det naturlig?

Uuuuhuu! For et rålekkert kull! Jeg blir alt for valpesyk av slike tråder gratulerer så mye!

Hvis noen lurer på hvordan det går med Ratatouille fra B-kullet, så kan dere se en liten filmsnutt her: LINK

Jeg ler og ler av den bloggen! Det er jo akkurat sånn det er, det ser ut som det er prøvd å skrive det på en hjernedød måte, men det ER jo sånn! Jeg er litt enig. Syns så langt at Andreas noen ganger er litt påtatt morsom, men jeg må si at jo mer jeg ser, desto morsommere syns jeg han er. Gjenstår å finne ut om han prøver for hardt eller om han bare ER sånn. Jaaaaa!! HAHAHA!! Edit. Altså. Se på mopedbarten da. Det er jo ikke fint?

Skyld på bikkja, det er hun som er fresk i fletta.

Dersom Grå ikke kan, så er det nok ikke noe problem for oss å ta det fra Oslo/Kløfta/Eidsvoll-ish.

Ikke helt svar på spørsmålet ditt, men svarer uansett Hos oss har det ikke vært noen problem å ha hannene og tispene i samme hus under løpetid. Birk er litt interessert på stådagene, og ellers bryr han seg svært lite. Peik var litt mer gira, men ikke verre enn at det var fint mulig å ha han i hus. Så det går fint ann å ha dem adskilt i samme hus uten at det blir bråk og styr ut av det (hvis du er heldig og har en slik hannhund da) Mer styrete å passe på at disse tispene våre ikke har orgier på stuegulvet hele tiden

Øhhhhh... det der hørtes nesten litt lugubert ut, det :lol:

Overnatting og middag i galehuset på Rena kan ordnes om ønsket.

Jeg vet at mange kommanderer hunden til å ligge rolig inne. Selv vil jeg ikke bare ligge rolig når jeg er inne og tenker at hunder også kjeder seg og vil finne på noe, leke og tulle litt osv. Begge mine leker en god del. Så lenge de ikke raser omkring så er det helt greit for meg. God underholdning er det også.

Jeg finner det interessant at hvis man går inn på den norske raseklubbens hjemmeside, så blir man møtt av en logo som ser slik ut: og samtidig ser man på banneret øverst på siden og finner en hund som ser slik ut: Noe har åpenbart skjedd siden den logoen ble laget.

Da har ENDELIG C-kullet kommet. Dette er en kombinasjon jeg har hatt lyst å gjøre helt fra Selma var spevalp. Jeg er overrasket over at det denne gangen kom to, da hun tidligere kun har gitt en valp i hvert kull. Den ene valpen er feilfarget og MEGET lik valpen fra b-kullet, Selmas B-Ratatouille Rat (Ratatulla). Mens den andre valpen har spennede tegninger, og vil absolutt bli her på "Kennel Selmas". Her er det høy Naaawww-faktor! Jeg er usikker nå navn ennå, men tenker å bruke bokstaven C foran navnet, slik jeg har gjort i de to kullene før. Forslag tas mot med takk! Navn jeg har tenkt på til nå er: Valp1: Selmas C-aim a tigerprawn, og kallenavn Reka. Valp2: Salmas C-déjà vu hutte tu, og kallenavn Tulla.

Skal dyrehagen flytte?

Vakker liten herremann!

Jeg kjøpte en hannhund på 5 år fra en kennel i England - og det gikk i alle fall så greit at man følte raskt at han "alltid" hadde vært der. Vi møtte igjen eieren hans når hun dømte på en utstilling i Sverige sånn ca 3 år etterpå og når hun snakket sånn "dillespråk" så jeg tydelig at han kjente igjen koselydene, men skjønte ikke hvem det kom fra (selv om han sto rett ved siden av dama). Så jeg tror nok at de husker noe for resten av livet, men gjenkjennelsen av folk nok kan forsvinne etter en tid. Jeg satte bort en av mine hanner når han var ca 2,5 år - og møter han regelmessig for turer og hundeleking. Han ble litt forvirret over hvilken bil han skulle inn i de første gangene (når vi skulle reise hjem), men ingen tvil om at ha var i løpet av bare noen uker helt klart "deres" hund, ja. Han blir dog fremdeles veeeldig glad for å møte meg og mine hunder, men eeeeelsker de han bor hos. Så jeg tror det er værst for eierne (både ny og gammel) å fortsette kontakten med hunden. Trives hunden i sitt nye hjem er det DER den selv synes at den hører hjemme. Så jeg er ikke avskrekket av å skaffe en voksen hund - men ville såklart være nøye med hvilken "bagasje" den har med seg. Og nei, tror ikke jeg ville at den gamle eieren skulle komme på besøk de første par/tre månedene, men etter det tror jeg det er helt ukomplisert for en normal hund. Susanne

Jeg ville spurt arrangør om å få pengene tilbake og kansellert påmeldingen da du ikke var oppdatert på dommerbyttet - og dette sier jeg som meg, og ikke tilknyttet arrangør.

Jeg har via facebook fått vite at det som gikk inn i hunden har kommet ut og den har det bra.

Første gang jeg så en Bedlington klarte jeg nesten ikke å slutte å le...Styggeste bikkja i manns minne liksom. Så feil kan man ta, de er jo kjempesøte, og elegante og sjarmerende, og myke og og og... Jeg snublet over rasen når jeg googlet hund + allergivennlig og falt brått pladask. Angrer ikke Puddel har aldri vært en hund jeg har vurdert en gang, etter å ha lest meg opp på rasen og sett utallige morsomme youtube - videoer er jeg dypt sjarmert. 2nes lobbyvirksomhet har også hjulpet på. Fransk Bulldog var for meg et vandrende sykdomsbilde og et levende eksempel på at mennesker ikke bør få tukle for mye med naturen, men nå er jeg sjarmert,.. Tror ikke det er en rase jeg ender med, men herregud så søte Pomerian er supersøte. Før så jeg de ikke, de var bare små hårballer liksom, jeg har flere års erfaring i å ignorere hybelkaniner, men nå har jeg begynt å se hunden bak pelsen og den er supertøff!

Synnøve kan kanskje kome med forslag, sidan ho kanskje ville vere med? (og bur på rette sida av Bergen )

Slik deler jeg mine blokker. Nå er jeg ikke redd for basselusker, men jeg har egen V&H kniv, og ser helst at blodsøl fra V&H ikke havner for mye på kjøkkenbenken

Og en 20 kgs blokk er like stor som en Gildekasse, for å svare på det

Ikke for å skremme deg, men jeg tror at når du ikke er hjemme, så danser rottene på bordet! Antageligvis har hunden din forelsket seg i en sådan stund, og B-kullet ble en realitet.