Leaderboard

Altså, hvis man kan "alt om avl" så regner man jo med at hannhundeier er forespurt i god tid før en planlagt parring, for alle har jo opplevd forskjøvet løp. Hvis man kan "alt om avl" har man også gjort jobben sin i forkant og vet hvilke hannhunder innenrekkevidde som kan passe å bruke i tilfelle førstevalget skulle vise seg å være utilgjengelig. Beklager, men siden du skriver på bloggen din at tispa er 3-4 år og liker ikke barn - du vet ikke hvor gammel hun er men du vet at gemyttet ikke er helt bra? Du vet ikke hvor gammel pelsen din er, men "du vet alt om avl" og tenker likevel å parre henne?

Man skal ikke lage valper "på sparket". Synes heller du skal jobbe skikkelig med å finne riktig hann,ta kontakt med oppdretteren din for å få hjelp.Og heller vente til neste løpetid hvis du til da har funnet den riktige. Du bør også lese deg litt opp på dette her med avl. Det er ganske mye man skal sette seg inn i og være forberedt på.

De fleste idioter med hund som jeg møter på, er slike som aldri har gått på hundekurs... Rart det der.

Fullstendig men akkurat nå kjente jeg at jeg ble littegranne forelska i Sonen. Jeg liker at jeg har kommet til et forum hvor folk faktisk har litt innsikt i hva de prater om. Siden jeg ikke kan en dritt om avl og genetikk, har jeg null og niks å bidra med, men ville bare si at jeg følger interessert med på denne tråden

Sabon (den hvite på 8 år) er forøvrig en sonen-hund. Jeg er jo en av dem som har kastrert den ene tispa mi av atferdsårsaker, og jeg måtte verken til konsultasjon i forkant eller gjøre noe annet enn å fortelle hvorfor jeg ønska å kastrere. Og dette er en meget gjennomtrent og veloppdragen hund, så det har ikke akkurat stått på treninga. Nå har jeg fått tilbake bikkja mi.

For meg er det en selvfølge å røntgenfotografere mine hunder fram og bak - dermed vet jeg mer om deres helsestatus, og dyrets foreldre og søsken får verdifull informasjon og statistikk for sin avkomstgranskning og vurdering av videre avlskarriere. Jeg er selv oppdretter av den ene hunden min, og røntgenfotografering er en del av informasjonen jeg trenger for å vurdere om hun kan brukes i avl - men jeg trenger også tilsvarende informasjon fra hele søskenflokken. Øvrige helseundersøkelser er ikke normalt på rasen i Norge, og statistikk fra andre land viser også at det ikke er noe problem for rasen, derfor velger jeg per i dag å ikke foreta andre helseundersøkelser. Vi har helseissues på rasen, men dette kan ikke testes for, og det er derfor viktig å kartlegge dødsårsak på anene bakover - det er min måte å avle etter helse. Når det gjelder MH, synes jeg det var lærerikt å gå med min første hund, og jeg ser det som et verktøy i avlssammenheng - men det er mer nyttig jo flere søsken som har gått gjennom ei løype, da ser en jo mer hva som ligger på linjene. Jeg har booket MH for kullet jeg hadde i fjor, og gleder meg til å se hvordan de reagerer og oppfører seg. Det er ikke alle i min rase som har like flatterende gemytt, og jeg skulle ønske flere brukte MH som et avlsredskap. Derfor velger jeg å gå foran som et godt eksempel, og håper jeg på den måten også kan bli enda bedre kjent med linjene mine og kan lære enda mer om hund.

Hele svaret mitt er totalt OT, men jeg klarer ikke la være -det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse- 1. Å GÅ med kløv på asfalt er ikke mer skadelig enn å gå uten, men du skal være forsiktig med jogging uansett hardt underlag og for all del ikke la hunden springe med kløvet på. Hunden din er også såpass ung at det kan da ikke være særlig med vekt i kløvet? 2. Så du mener at de som har lærevansker, dysleksi eller andre former for lesevansker ikke bør ha hund, eller får et dårlig hundehold? Litt av en pedagog du da... 3. Å ikke forholde seg til de andre hunden på kurs men ha fokus på eier lærer hunden; å være sammen med andre hunden uten å måtte bry seg om det, å fokusere på deg uansett hva annet som skjer rundt den, å bli trygg med eier og med andre hunder, å forholde seg til andre hunder i passeringsituasjon som vi mennesker forholder oss til fremmede på gata. Her er jeg TOTALT uenig med deg. Jeg har selv hatt hund både i blokk, i enebolig med hage, på landet der alle hunder løper løs og på småbruk med inn gjerdet åkerplass og km med skog bak huset. Mine hunder har uansett ikke vært til sjenanse for noen andre eller vært understimulert. Jeg hadde ett godt forhold til mine naboer i Oslo i en kjempelytt blokk (ikke fra leilighet til leilighet, men vi hørte alt og alle i oppgangen), hunden min kjente de alle. Han sov godt der natt som dag, med politi sirener som suste forbi, gatestøy natt til søndag osv osv, han var en byhund så hvorfor i pokker skulle han stresse over noe han var født og oppvokst i? Det krevdes heller ikke mer planlegging å gå tur med Sha da vi bodde i blokk i Oslo enn det gjør nå på landet! Det kommer jo helt an på hvor godt du kjenner ditt nærområde, hva type hund du har og hvilke forventninger du har til hunden. Vi gikk glatt 3 timers turer fra Tøyen og i hvilken som helst retning, men ennå gikk vi på asfalt og trafikkerte områder max 1/3 av turen til sammen, resten var skog, grønnareal, parker, langs elver, opp skrenter, rundt vann osv. Vi møtte ender, duer, hunder, katter, barn, eldre menn med stokk, osv osv. Det var hans liv og laaangt ifra et dårlig liv! Jeg vil, ut fra min erfaring, si at man blir på en måte latere i forhold til hunden når man har hage den kan løpe fra seg i, det er jo så enkelt, man MÅ ikke ut i den store verden bestandig, men den som lider under det er hunden. Uansett om man bor på landet, som jeg gjør, så er det ikke alltid noe lettere å la hunden springe løs her, det er vilt å ta hensyn til, elver, riksveier, andre hunder eks.hundespann som trener aktivt før løp osv, men mine hunder lider absolutt ikke for det. Jo det ideelle er at hunder får springe løs og utfolde seg i ny og ned, men i vårt lille land med masse annet å ta hensyn til av lover og regler så er det faktisk lettere i byen med inngjerede frislipp områder enn i skauen. Og at folk tar hunden med i parken hvor det er barn som aker, barnehager på tur, masse mennesker, lukter og støy er da bare sunt for hunden så lenge den er trygg på sin eier. Det gir den trygghet i forhold til mennesker, barn og støy, den lærer seg å mestre andre miljø enn hage og skog, og den lærer seg å omgås disse små rare menneskene og lydene uten å trenge å bry seg med de, de blir trygge hunder med stor tillit til sine eiere. Jeg blir også meget provosert over å bli kaldt tulling! Ja, jeg tar med nær av det du skriver til bla. tulip. Mine hunder, spesielt de jeg har nå, er hjemme alene 8 timer 4 dager i uken og opp til 10 timer 2 dager i uken, sidene jeg bor på landet har jeg jo MYE lenger reisevei til og fra jobb. Men med hånda på hjertet kan jeg si at mitt bøllefrø av en tenårings doberman ikke har på nært gitt meg så mye hodebry som det virker som din har gitt deg! Han jobber for meg, han gir da pokker i løsbikkjene i nabolaget som kommer oss i møte på tur når jeg ber han holde fred og han vet at han kan stole på meg, kommer de bort så er det JEG som skal ordne opp, ikke han! Han drar meg ikke over ende for en tisseflekk, selv om han er 4-6 ganger sterkere enn meg helt sånn egentlig, for det tror jeg ikke han vet. Edit lagt til dette avsnittet: For meg og mine hunder er det et minimum at de får 20-30 minutter (2-3km) om morran før jeg drar på jobb (i helgene får de kanskje 10 minutt om jeg skal på langtur senere på dagen) og rett ut å gjøre sitt når jeg kommer fra jobb, men tur må de vente med til jeg har spist. Ettermiddagen varierer alltid, alt fra 2-3km med arbeid, til 7-8km med intervalltrening med eller uten kløv og gjerne en tur tissetur til på kvelden. I tillegg er det lagt inn mental stimuli innendørs eller tilrettelagt/planlagt trening utendørs. Monster bølla min får løpe løs max 20minutter i uka (mg så slem jeg er). Dette har ikke forandret seg noe særlig fra da jeg bodde i Oslo, men den perioden jeg bodde i enebolig og hage vil jeg ikke ha igjen, jøssenavn hvor mye dårligere fysisk form jeg var i, det var jo så lett å trene dem i hagen Får din hund like mye fysisk og psykisk utfoldelse? Og til sist; Du som mener du er så flink å lese, kan lære deg ut fra en bok, ikke kaste bort penger på kurs fordi det er en mote trend.. men å ta i bruk hjelpemidler (gå-pent-sele) som virkelig er en motetrend og en form for quik fiks, det kan du gjøre i stede for å stimulere hunden via trening, tålmodighet og tillit for å oppnå den respekten og den hjernetrimmen som skal til for å unngå det problemet du har?

Er det ikke bare å finne en hannhund i parken da? Blir jo samme bingoen det som å spørre på denne måten..

Får hun ikke løpetid flere ganger?

Jeg røntget forrige hund både forann og bak i tillegg til MH selv om det bar uaktuelt å avle på han. Dette for rasen sin del. Hun jeg har nå er ikke bærer av leversykdommen rasen har slitt med ( begge foreldrene er testet og funnet at de ikke er bærere, ergo er ikke hun det heller ), mer blir ikke rasen sjekket for. MH hadde vært kult, men mest som en kuriositet. Skal prøve oss på k- test etterhvert i det minste. Edit: jeg for min del synes det virker som fokuset på hd og ad kan ta litt av og ta fokuset vekk fra sykdommer som er relevant på en rase. Skulle ønske flere helseresultater kunne registreres på dogweb og at det fremgikk hva som var relevant for akkurat den rasen. Feks hjelper det lite at en Jrt er frirøntget hvis hele resten av kullet til moren har patella liksom. ... Eller at en schæfer er frirøntget når det myldrer av allergi etc..

Jeg er SÅ glad nå! Håper at Dance with Dragons kommer til noen jeg kjenner! Kan jeg ikke få en DeepEyes Mother of Dragons i dette kullet, er dette det nest beste! Jej! Nå skal det feires!

Emilie: Det er vanlig at tispeeier kommer til hannhunden ja. Men det går jo bra for meg å dra nedover, og det gjør det mye enklere for henne, og billigere. Så bare fordi det er vanlig så kan jeg vel være grei :-) Hun virker veldig søt Bra karma for meg, kanskje noen vil gjøre det samme for meg en vakker dag :-) Jeg tror ikke hun har noen annen hannhund i backup. Planen var originalt å vente med Casper til neste kull, men så var det ham hun helst ville ha, så da ble det slik. Nei, kommer overhodet ikke til å si nei til tispen om hun ikke skulle falle i smak. Men kan ikke se for meg at det skjer heller. Jeg har sett på masse bilder hva svakhetene hennes er (og styrkene), og føler at jeg har blitt såpass kjent med eier (så kjent man kan bli over nett iallefall) at jeg stoler på henne når hun forteller hvordan hun er. Jeg har jo bare lyst til å hilse på fysisk, ta litt bilder, og være med på en paring, har gledet meg lenge til det. Så jeg drar nok ned uansett om jeg må skulke eller ikke. Ingenting jeg ikke kan lese meg til etterpå. Sånn egentlig gjør jeg sikkert dette mer komplisert enn det er, men akkurat når det kommer til reising hater jeg å måtte gjøre ting på sparket

Smart tenkt! Og jeg håper at det kommer masse tisper denne gangen!

Skal jeg være helt ærlig, synes jeg du har satt deg selv i en teit situsjon - alle ulemper og "problem" ved parring skal tilfalle tispeeier. Det er lov som hannhundeier å være smidig - men dette ER jo ikke smidig for deg. Progesteron kan stige i varierende tempo, også på samme løpetiden hos en tispe, så det er vanskelig å spå. Det er mer enn én tispeeier som har måttet hive seg rundt i bilen fordi tispa står NÅ. En kompis' hannhund parret ei tispe i dag som var på dag åtte, for øvrig, så de står til ulike tider. Enten venter du med å kjøpe billetter til tispeeier vet mer presist når hun er her - det er hennes utgifter, sånn er det bare, en kan ikke spare penger når en parrer tisper. Eller så foreslår jeg at du drar ned med Casper, allierer deg med noen som kan hjelpe deg, og drar tilbake til Trøndelag for å få med deg forelesningene - mens Casanova blir igjen for å gjøre sitt om de ikke er ferdig. Eller så får du si til tispeeier at hun må komme til Trondheim, du har ikke mulighet til å dra. Alternativt drar du på Heimdal når tispa har kommet til Norge, tapper Casper, sender det til Oslo, og får henne inseminert der. Utgifter dekket av tispeeier, selvfølgelig.

Fordi om du velger og omplassere(om det kommer dit), så betyr jo ikke det at barna må vokse opp uten hund. De fleste hunder tåler jo barn, og spesielt de som vokser opp med dem. Så som TonjeM sier, vent noen år og skaff dere en ny hund. Enten en trygg og sterk valp fra en god oppdretter eller en omplasseringshund som er vant med barn. Edit: Det er sikkert mange her inne som kan hjelpe deg og finne et godt og trygt hjem til hunden din om du skulle tenke på omplassering.

Jeg vil alltid helseteste, ikke bare pga det er ønskelig for oppdrettere, men også for å finne ut om bikkja er frisk/ikke frisk slik at jeg kan ta eventuelle forholdsregler. MH har jeg aldri gjort før Strider, men det må jeg si var virkelig morsomt og lærte meg en masse om hunden, og det er jo ikke dumt å kjenne hunden sin! Så der er jeg glad for oppdretter som gjerne ville dette, kommer nok å gjøre det med neste hund også - uavhengig om det er ønskelig fra oppdretters side eller ei!

Jeg synes du er kjempefornuftig nå, og synes inderlig synd på dere. Men er ganske sikker på at det er for det beste,man skal ikke ta sjanser når det er barn med i bildet. Men vent 4-5 år, og så få dere et 4-beint familiemedlem da vet du! Det å vokse opp med hund, såfremt det er et ordentlig hundehold, tror jeg er enormt bra for barn - og foreldre.

Det har du jammen helt rett i

Det er så rart. Jeg kjenner verken deg eller hundene,men fortsatt er jeg sånn inni hodet: men tenk om... men det kan jo hende...

Nesten OT Om sorte avkom etter en groenendael vs terv krysning, (tilbake)krysses med terv blir det statistisk sett 50:50 rød og svart. Om de krysses med groenendael kommer det ann på om denne foreldren er bærer av rødt, i så fall 1:4 rødt, ellers alt svart. (Forutsatt av at det er snakk om dominant svart) Tilbake til hovedtema syns jeg det er en spennende diskusjon og utvikling, og jeg er i utgangspunktet positiv til at det åpnes for blandingsavl/utkryssing særlig raser med liten genpool/ høy innavsgrad (evt lav genetisk variasjon)/ liten effektiv populasjonsstørrelse.

Schæferen stilles merkelig fordi den er merkelig og ser merkelig ut

Hei. Vil bare si at rådet ditt fungerte helt supert. Prøvde det du sa, og joda han klynka og ble urolig når jeg bare sto der, jeg belønnet og slapp han ut. Nå har det gått to dager uten et eneste uhell han tok det fort, bare etter 3-4 ganger begynte han å lage lyd når han gikk til døra selv. Så dette var et supert tips, tusen takk

Dette tror jeg blir et helt feil utgangspunkt slik du beskriver hunden din, og jeg må si jeg synes det er et merkelig råd å få fra noen som kaller seg adferdsterapeut. Jeg ville heller funnet meg EN voksen hund, gått på tur med den og eieren I BÅND (ergo er det også irrelevant mht rase og størrelse), slik at din stressede hund kan lære seg å forholde seg til andre hunder uten at det skal skje noe annet enn at hundene GÅR ROLIG sammen. Velg gjerne ei tispe - jeg ville ikke latt min hund omgås andre hannhunder i den alderen han er i nå, det utvikler seg så fort til knuffing og testing av rang - DET trenger han ikke å få lov til å teste ut, dermed heller ingen vits i å omgås andre hannhunder. På en slik tur kan man også med fordel ha litt avstand til hverandre - gå på hver sin side av vegen slik at hundene ikke MÅ gå oppi hverandre, men om de finner ut at de vil snuse på samme flekk, så la dem gjerne det.

Da har udyeret ankommet Norge Det er ikke så lett å ta bilder av hu, for hu klarer ikke å sitte stille

Det er både lov og deilig å sutre litt av og til. Det er også både lov og delig å tenke: "hva søreh har jeg egentlig gjort?!" Og det er helt naturlig -og ikke alltid man egentlig mener det så veldig heller... Klart man tviler på sine valg av og til, men heldigvis har slike tvil en tendens til å gå raskt over. Særlig ovenfor hunder og unger (antar jeg). Og man venner seg til det meste! Ingen som tviler på at du og Leja kommer til å få et godt og langt samarbeid og liv sammen - men det er likevel veldig forståelig at du tenker som du gjør. Det stikker nok ikke så dypt, og bare vent å se hvor mye kult dere får gjøre sammen. Ang. størrelse så er det klart at det er veldig merkelig å plutselig sitte der med en skjør liten valp på størrelse med en hamster.. Man (jeg i alle fall) er jo redd for å skade det lille dyret, de er "teite" å gjøre noe som helst med da de jo er så puslete og små, og for min del så tok det laaang tid å venne seg til alle de rare lydene på det lille dyret.. Før jeg fikk Moxy hadde jeg bare klappet på et par Boston'er og de var jo voksne. Moxy var så liten at man lett hadde henne innenfor jakken og merket ikke at hun var der engang. Hun var superkosete og varmeelskende - jeg ville jo så gjerne la henne ligge i sengen min på natten, men jeg turte ikke fordi jeg var redd hun skulle ramle ned og brekke armer og ben. Så jeg tenkte mang en gang - Dette var en teit liten greie! Men som alle sier - det går seg til! Man finner løsninger som passer, man får kontakt og etterhvert utvikler det seg en personlighet som selvsagt er helt unik for akkurat DEN hunden. Løsnngen på mitt "sengeproblem" med Moxy var noe så enkelt som en stol ved siden av sengen (jeg har en 90 cm høy seng) som hun elegant bruker som "trappetrinn". Hun falt ikke ned, hun har ennå ikke brukket noe som helst selv om jeg har snublet i henne og "sparket" henne over halve gulvet, hun tålte et par sammenstøt med min eldste hannhund som er ekkel med valper, og hun ble etterhvert et fullverdig medlem av min lille "flokk" hun også. Jeg er på ingen måte skråsikker på om jeg vil ha noen flere - slik jeg er med beardisene, men fytte'rakkern så enkelt det er med en liten OG korthåret hund! Men litt sutring er sunt og godt fordet! Susanne

Jeg skjønner kritikken mot romantisering av ulv og naturen forøvrig, men dette med at ulven ikke dreper "humant"... Menneskeliggjøring av naturen er ikke det sprøyt bedre enn romantisering. Vi kan nesten ikke forvente at naturen skal følge våre normer. Vi klarer knapt å bli enige om disse normene oss mennesker imellom...

Jeg hadde samme opplevelsen med en hest en gang, om jeg kan få lov til å sammenligne? Hadde to hester i trening fast for en ganske stor trener og da min elskede (*mitt alt*) hingst skulle flytte til et annet sted så ble jeg så lei meg (jeg som egentlig er ganske hardbarket på den måten) at jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle involvere meg så mye i en hest igjen, ingen kom til å bli som go hingsten min. Så kom dagen jeg skulle få ny hest, hingst denne gangen også, men helt forskjellig fra den andre jeg hadde på alle måter. Etter to uker med distanse så husker jeg fortsatt den dagen hjertet mitt åpnet seg for den nye hesten "min", han var jo så kul, liten rakker, med et kult humør som smittet så over når jeg kom opp til han etter en lang dag på jobbet. Vi vant løp sammen :bananas: , hadde mange flotte turer i skogen sammen, vi skremte liv av noen dressurtanter som vi møtte i skogen som var livredd for at han lille tullingen skulle bedekke hoppene deres (vi satt på hver våre hester og lille hingsten skulle bare vise at han var gutt, ikke mer enn det. Jeg sa bare rolig til dem "slapp av, vi har ikke gulesider her, han rekker ikke opp" Gutten var ca 148cm, hoppene ca 175cm), han kunne gå løs vedsiden av meg ved vannet, hadde 100% innkalling og vi delte boller hver eneste dag (min "middag" mellom stall og normal middag på kvelden). Jeg glemmer aldri han jeg hadde før denne gutten, men jammen så borret Gaute seg inn i hjertet mitt med sitt humør og attitude. Litt klissete, men måtte bare fortelle historien siden jeg hadde ikke lyst til å åpne meg igjen. Tenker noen ganger sånn at HVEM skal klare å erstatte Chicka, hun er jo perfekt, men så tenker jeg på historien med Nils og Gaute og vet at det kommer nok en ny personlighet inn i livet mitt igjen og smelter meg helt :heart: Beste hesten i mitt liv *mitt alt* :heart: Lille raringen, lykkepillen min og humørsprederen :heart: (jada, ikke se på meg, vært ute og kjørt på sølebane)

Avstandsbelønning er nok ingen dum ide. I tillegg ville jeg trent kjeder. Det er nemlig slik, at hvis hunden er vant til å få belønning etter øvelsene, vil den bli veldig skuffet og i verste fall oppleve det som straff at den ikke får belønning under konkurransen. Kjeder går ut på at man lærer hunden å gå flere øvelser eller momenter etterhverandre, der men er stille, ikke retter på hunden og egentlig gjør som på konkurranse. Etter en øvelse kan man f.eks løse ut (på samme måte som i konkurranse) uten å gi hunden belønning. Så starter man på neste del i kjeden/neste øvelse/moment og kanskje enda en, der man belønner midt i øvelsen - gjerne på et moment hunden ikke forventer belønning. Da venner man hunden til at belønningen kan komme når som helst (gjerne midt i en øvelse eller når hunden går i ny utgangsstillig etter ferdig øvelse), men ikke nødvendigvis mellom øvelsene, så kan den lære seg å jobbe videre med forventning selv etter du har løst ut uten å gi belønning. Dette ble ganske litt tungt skrevet...

Haha, dette oppsummerer vel presist min egen forvirring rundt temaet i vår rase Hadde vært artig å finne statistikk på. Det spiller jo forsåvidt ingen rolle for mine egne tanker rundt dette, annet enn at jeg ble litt usikker på hva som er vanlig å legge til grunn for testing. Så er vel kanskje ikke sonisene veldig representative for hundenorge heller, uten at jeg bryr meg så mye om det.

Men igjen så der det mange som mener det motsatte å.. At man kan bare trene bort alt osv., istedenfor å bare kutte av balla og få noe jordnært å trene

Jeg helsesjekker for min del, hundens del, rasens del og oppdretters del. Enkelt og greit For min del fordi jeg vil vite "alt", for hundens del for å kunne tilrettelegge om det skulle være behov, for rasens del for å kartlegge og få et så godt og realistisk bilde som mulig, og for oppdretters del med tanke på videre avlsarbeid.

Da gjør du det, frk Pagola

Hun liker det bedre enn bløt kattemat, skinke, skinkeost, vafler, levergodbiter og eggerøre.. Praktisk!

Det er ikke hannhundeier som skal ha utgifter ved parring, enkelt og greit. Sprangavgiften skal ikke brukes til å dekke fly og tog - eventuelt kan du si at den dekker avlsklareringsnøkkelhullene du har hatt hittil, som røntgen, utstilling og slikt. X'ens pappa har hatt tispebesøk fra "hele Europa", og vil en bruke en bestemt hannhund må en bare reise på seg. Eller bruke et dårligere alternativ nærmere. Det er valgmulighetene tispeeier har. Mange var "i sjokk" over at jeg dro til Kirkenes for å parre, men det var der jeg fant det jeg ville ha.

4000 kroner - det er mye penger. Ring til han som lager Kelabur så er jeg sikker på at du kommer ned på halvparten. Jeg (og flere med meg) er kjempefornøyd med både bur, pris og service. Ringe er best.

Lola: ja, jeg er litt sånn karmamenneske jeg også, så jeg skjønner greien, det gjør jeg

ModellTalli det tenker jeg Og det kom som en skikkelig bombe at kullet fikk det navnetemaet *ler*. Men det er superstilige navn da . Grattis med drektigheten .

Wow.. nydelige nydelige navn.. nå kunne jeg ønske at Strider var 1 år eldre og at jeg stod på valpeliste, for noe så knall som dette kullet må man vel lete lenge etter tror jeg. *Ønske seg tispe som skulle hete Spring, eller Crow kanskje.. eller Feast.. tenk så mye navn det er selv i kennel-navnet*

Allergi og Thai ridgeback. Vi har nær familie som er veldig allergisk. Spesielt hest og hund. Det er min mor og søster. Min mor reagerte veldig på shäfer som hun hadde etterhvert. Etter og ha hatt Mali en stund nå har ikke de fått noen allergisk reaksjon. De har vært hjemme til oss uten problemer. Vi vasker huset før de kommer og vi dusjer Mali ca hver 14 dag, med hundeshampoo. Veldig fornøyd med at de kan fortsatt komme på besøk! STIG:)

Grattis med drektig tispe! skulle jo bare mangle sånn som hun har oppført seg og "sett ut"

Når jeg fikk Mayah følte jeg det også litt som deg Maria. Elwira har vært min øyesten i 7 år, og vi kjenner hverandre ut og inn på godt og vondt. Mayah var noe helt annet. Jeg har brukt lang tid på å bli kjent med henne, og vi er enda ikke helt på nett. Dette tror jeg vil endre seg, og forholdet vårt blir bedre fra dag til dag. Jeg er helt sikker på at det blir bedre med dere to! Hun kommer aldri til å bli Chessea, men Leja På samme måte som Mayah absolutt ikke er Elwira, men begge er fantastiske på sin måte. Bruk tid til å bli kjent! Om noen mnd kommer ting til å føles annerledes

Jeg kjenner jeg kommer ikke til å få fred før jeg finner den lille microen altså! Må bare finne den tiden på døgnet (mens det er dagslys) det er minst folk der... er jo en ganske flittig brukt undergang. Fikk litt rare blikk i dag.

Hvis hunden din er usikker/engstelig av natur, så kan du ikke forvente/kreve at hun bare skal "tåle" et lite barn i "verste" alder. Og som Grim påpeker, å ekskludere gjør det neppe bedre, snarere tvertimot. Såvidt jeg kan forstå, har det forekommet episoder hvor datteren din har hatt"tilgang" til hunden før du rakk å stanse det. Og så er hunden av en slik natur at hun fikser det dårlig, og har begynt å advare i forkant "jeg vil ikke det skal skje igjen og sier ifra om at dette er jeg ukomfortabel med". Antagelig vil forholdet til barnet bli greiere etterhvert som barnet blir eldre og forstår ting - og så fremt at slike tett-på-før-man-rekker-å-stanse-det-episoder overhodet ikke forekommer (men hånden på hjertet, er det realistisk å tro?). I tillegg har dere nå en liten gutt som etterhvert også vil komme i den alderen hvor de ikke har vett å være greie med hunder, er veldig mobile og kjappe og det kan fort bli episoder hvor hunden kanskje må tåle litt uvettug behandling. Men hunden din tåler ikke det. Om hun er aldri så mye labrador og snill og god. Å forsøke å ekskludere synes jeg bare er slemt mot hunden. Dette kan fikses vha å bygge opp hunden i forhold til barnet (la barnet gi hele skurer av godbiter etc, en lang prosess) samt at uheldige episoder aldri aldri forekommer igjen. Men er det praktisk gjennomførbart? Og med et barn til også. Jeg synes omplassering til en god familie/gode mennesker uten helt små barn og som heller ikke omgåes for mye helt små barn, hadde vært det mest fornuftige, både for hundens skyld og for deres skyld.

Jeg har stemt! Synes din tekst her på sonen var mye bedre, hvis dere kan endre den burde dere det, den var litt... rotete. Og det beste poenget med at alle hadde vært der før var jo ikke med?

Valper er oppskrytt! Hilsen hun som endelig er uten valp for førsste gang siden 2007. Ååååh det er godt å tenke på at det er lenge til jeg skal ha valp igjen.

Åff kårs, SEC! Bare å komme! Tror de blir her lenge... Hannhunden iallefall til April (da han må vente på rabies og slikt før han kan dra til England). Og tispen forhåpentligvis i en 12-14 år Vi får se

Åh, dere da! Dere er gode å ha Digg å høre andres erfaringer og at det går seg til! Prøvde å trene mini med leke i stad, og gjett om intensiteten plutselig var skyhøy, da. Typisk nok var hun kjempeflink. Dere hjelper Angående øynene håper jeg vinteren har skylden! Krysser fingrene for det. Har aldri vært allergisk mot noen dyr før, hverken hester, smågnagere, kaniner eller andre hunder. Så det burde jo ikke begynne nå, liksom!? Når det gjelder hvor tøff hun er, så synes jeg hun er sånn midt på treet miljøsterk egentlig. Hun er skeptisk til veldig mye, men sjelden redd. Hun oppsøker ting når hun får tenkt seg litt om. Mennesker er kule om man er innendørs, men ekle om man er ute. Så masse trening på det skal hun få Hun er jo sta som ei geit, så hun burde bli ganske tøff av seg synes jeg

LC Terkel : Borzoiører er kule : Ataham og Tishzkovas Ilija :

For to dager siden kom endelig den etterlengtede snøen, og vår første vinter er i gang på ordentlig. Tinka koser seg masse i en snøen! Søteste. Vanligvis er det mørkt når jeg kommer hjem fra skolen, men i dag rakk jeg en liten tur ut med kameraet før jeg dro. Litt irriterende å ha en hund som poserer så snart hun ser linsen, men hun er nå vakker uansett! Åå, jeg er så glad i fjollebollesnuppeprinsessa mi

Juhuu! Innlegg nummer tusen! Tenkte å markere denne fantastisk store begivenheten med en liten oppdatering. Nei, oppdatering blir litt feil ord. Vil egentlig bare skryte litt, og vise frem den utrolig nydelige førjulsgaven Tinka og jeg fikk i forrige uke! Denne viser jeg frem med noen skikkelig dårlige bilder i grusomt lys, men det får så være. Verdens beste søster hadde strikket denne, og både Tinka og jeg eeelsker den. Også se så søt hun er med den, da! Nå mangler vi bare snø! Kan også meddele at vi har begynt så smått å pusle med lydigheten igjen. Finner på våre egne metoder (og øvelser ), og koser oss. Har bestemt meg for at jeg ikke gidder å stresse med det. Blir det litt konkurranser på oss er det topp, men vi vil jobbe på vår egen måte. Jeg kan som kjent nada om lydighet, og liker best å trene med en fillete bamse og masse latter. Det var egentlig alt. Vi koser oss som dere kanskje forstår døyt i hjæl. Sååå mye koser vi oss!