Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase skal du ha neste gang?


Stjerneskinn
 Share

Recommended Posts

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her i huset handler det nok mer om sær og vanskelig eier 

Men hallo. Jeg skjønner ikke hvorfor folk mener at med en gang man skaffer seg hund er det slutt på fest og utenlandsturer? Greit det blir mindre av det, og noen ganger får man det ikke til å gå opp,

Uh, hvor mange portiser kjenner du? De er herlige hunder, men etter min mening en helt annen type energi enn labben, og langt fra det samme stødige gemyttet. Litt usikker på hva du mener med mer

Posted Images

Hvis jeg skal ha hund igjen etter gutta jeg har nå (dog veldig usannsynlig at det blir flere dyr her i huset), så tenker jeg faktisk i polarhund-baner ? Jeg vil isåfall ha en ren turhund som tåler langturer over flere dager, som henger med på telttur store deler av året og som er takknemlig for et så enkelt liv etc. 
Gutta jeg har nå fungerer supert til overnevnte altså, men vanskelig å få noe helt som de to igjen, da de er blandinger :) (bu/lundehund - krysningsprosjekt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det blir ny hund (bare tanken på at jeg skal miste hun jeg har nå gjør at jeg ikke helt klarer å tenke på det), så blir det sannsynligvis jaktgolden igjen. Jo mer jeg treffer av andre hunder som jeg tidligere har vurdert, jo mer tenker jeg at jeg har truffet blink. Alternativt så er det det at man blir så «vant» med det man har at alt annet føles litt feil. Flat er nok det eneste realistiske alternativet slik jeg ser det nå - den har vokst på meg den siste tiden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han jeg har nå er bare 8,5 med, så forhåpentligvis kan jeg ha han til han forlater vår verden. Men hvis det kommer en ny i mitt hus, så sikler jeg veldig på en ny langhåret dachs altså. Aussie er en rase jeg liker godt, men vet ikke om jeg ønsker en ny. Det må bare årene vise. Jeg kjenner han krever en del, og nå som jeg er alene og fulltidsstudent så blir det veldig kjedelig for han som helst vil slikke meg i ansiktet hele dagen?

Men han også sett litt på stabijhoun, flat, jaktlabrador, osv. Er så mange å se på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heller mest mot korthåret collie. Virker som enkle, supre hunder. Ellers har jeg også tenkt på labrador, dalmatiner og aussie. Men tror det vil være collie som passer best inn faktisk. Men mye kan jo skje før ny hund skal skaffes. Gira blir snart 8år. Håper jo hun enda har noen år igjen. 

Drømmen er en frisk boxer. Rasen passer meg perfekt. Men mitt eksemplar har fått litt av alt av sykdommer og plager, så jeg tør ikke velge det igjen neste gang. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ridgeback i dag og rasen kommer nok alltid til å ha en spesiell plass i hjertet - så det kommer nok helt sikkert ridgeback i hus igjen.

Neste gang skal jeg dog ha en hund med mer stabil arbeidslyst og naturlig motivasjon for samarbeid siden jeg har lyst til å trene hund mer aktivt og i litt andre aktiviteter enn Mio trives godt med. Vurderer raser i disse dager og står per i dag mellom jaktgolden, jaktlab og hovawart. Hovawarten skiller seg jo en del fra de to andre, men jeg har møtt noen eksemplarer som jeg virkelig, virkelig liker som gjør at de fortsatt er aktuelle. Liker at de fra rette linjer har ordentlige bruksegenskaper, men samtidig oppfatter jeg dem som litt "saktere" enn f.eks. schäfer og border collie, noe som passer fint i hverdagen vår. Jaktgolden og jaktlab ser jeg på som såpass like mtp bruksområde at det vil være personlig preferanse mellom de to, så jeg prøver å få hilst på flere individer av begge raser for å få en bedre følelse for forskjellene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo enda springeren min ung så vanskelig å vurdere sånnsett. Men utifra hvordan han er nå kunne jeg godt hatt en til springer i hus! Har også sett på jaktlabbe som neste? Jeg syns absolutt springeren har god driv, arbeidslyst og samarbeidsegenskaper - men nå er han så hormonell og varierende at akkurat nå er han vanskelig å «bedømme». Ellers har springeren virkelig alle kvalitetene jeg så etter i en hund nummer to. Så får vi se om nummer tre blir en med høyere drive - tiden vil vise!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst på en av hver, omtrent ? Og endrer min topp tre-liste hver uke. Denne uka er jaktgolden på topp, men jeg merker aussie er på vei til førsteplassen igjen. Og så er det groenendael og mudi. Og så hadde det vært gøy med en liten hund som papillon. Og en toller til. Og selv om det neppe blir flere eurasiere hadde det vært gøy med en liten spitztype hund! Chodskyen ser spennende ut, men syns de virker litt for risikable med tanke på mentalitet og helse enn så lenge. Og collie igjen hadde vært stas ❤️ Godt det er en stund til vi skal velge neste hund! Men måtte jeg valgt i dag hadde det blitt jaktgolden. Eller kanskje aussie. ?

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutes ago, Rufs said:

Jeg kunne tenke meg en dalmatiner ?

men er redd de er for stor, sterk og vimsete for mine skuldre ? Så kanskje en Dansk-Svensk gårdshund kunne være ett mindre alternativ? ?

Jeg kjenner ikke veldig godt til dalmisen, men mitt inntrykk er at pinscheren er rimelig lik i væremåten (og 10-18 kg mindre). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig fornøyd med de rasene jeg har nå, perro de presa canario og hollandsk gjeterhund. Presaen er snart ni, og hollenderen er halvannet. Jeg er litt usikker på om vi ska ha en typ maskothund etter hvert når presaen ikke er mer. Da blir det i så fall en ny presa eller kanskje bullterrier. Eller så blir det å ha en hund bare. Og da tror jeg det blir ny hollender når hun jeg har blir pensjonist ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellompinscheren (som er den som kalles pinscher) har en del mer jakt og vakt, og er mindre førerorientert. Nå er vel ikke dalmatineren den enkleste å jobbe med heller, så om det ikke er veldig viktig så er det jo greit. Jeg har kjent pinshcere som har hatt innkalling i jaktmodus, og pinschere som ikke har kunnet være løse utendørs. Når det er sagt er det en herlig rase, og selv om jeg eeegentlig vil ha en som kan gå "løs overalt" så kan det være den hopper litt opp på lista til neste hund.

Dansk/svensk gårdshund er jo faktisk en pinscherrase, og det er lett å se likhetene mellom dem når man ser nærmere på rasene. Det var egentlig pinscher jeg skulle ha. :P

Dvergpinscheren er relatert, men enda mindre enn gårdshunden, og en klassisk liten rottejeger med mye lyd.

Doberman er den største pinscheren, og er mye hund med mye jakt og mye vokt. :P

Før var schnauzeren og pinscheren definert som samme rase med ulike hårlag. Det har vel også vært et krysningsprosjekt i Finland nå, men jeg har ikke fulgt med rasen så mye de siste årene. Men ta en titt på pinscheren!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er ikke at dalmisen er veldig eager to please heller akkurat, men for det jeg vet kan det hende de er det hakket mer da jeg ikke kjenner mange av de. Begge krever også mer fysisk enn mentalt etter det jeg har fått inntrykk av, kommer jo an på hva man trives best med (personlig foretrekker jeg det). Noe å undersøke hvertfall.

Vet ikke om noen av disse rasene er en man burde stole på løs over alt uten mye trening på dette isåfall. 

Pinscher er en egen rase som kommer i størrelsen ca 13-20 kg. Finnes oppdrettere i Norge med avlshunder med «schnauzerblod». Dvergpinscher er noe helt annet igjen. :) 

@Rufs

Endret av Stjerneskinn
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, eller neppe akkurat same sidan me har blanding no - men han har mykje av labrador-papsen i seg, og eg ser i grunnen ikkje heilt for meg at det blir noko anna enn ein retriever neste gong. Men kven veit - då er me jo forhåpentleg riiimeleg mange år eldre, og har kanskje andre ønske og behov? Skulle det vore ein mindre hund, ser eg for meg ein mellompuddel - kanskje til og med dverg. Time will show - artig tråd, kjekt å lese kva de tenkjer ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i terrierne jeg da, så jeg har mest lyst på en Airedale terrier igjen ❤️ Men jeg er også nysgjerrig på de litt mindre terrierne, så det kan godt være at jeg har lyst på f.eks en Welsh eller Lakeland terrier ? Så ikke godt å si hva det blir til slutt ?

Endret av Mardina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, min tredje sheltie ligger akkurat nå på sofaryggen rett bak hodet mitt og nibjeffer som bare en sheltie kan på et eller annet han hører utenfor mens jeg leser denne tråden, og likevel er det kun sheltien som popper opp i hodet mitt når jeg tenker på hund nummer 4, så jeg tenker at jeg skøyt gullfuglen på første forsøk jeg:D

Har vurdert et par andre raser tidligere, men ender alltid tilbake på sheltien, den passer rett og slett bare perfekt til mitt liv.(selvom jeg gjerne skulle vært foruten den fordømte gneldringa:getlost::P)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste gang skal jeg gå for en rase med høyere energinivå og mer driv. Jeg ønsker meg også mindre pelsstell. Torvald er den første pannekaka, og takket være han har jeg skjønt at jeg vil drive aktivt med hundesport, og vil ha en hund som er like motivert og treningsglad som meg. Jeg vurderer flere raser, men akkurat nå er det jaktgolden og kelpie som frister mest. Det blir nesten garantert en rase fra gruppe 1 eller gruppe 8, i hvert fall. Jeg ser ikke for meg at det blir noen ny hund før om 3-4 år, så jeg har heldigvis god tid til å lese meg opp, møte hunder og eierne deres og snakke med oppdrettere ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mardina skrev:

Jeg er veldig glad i terrierne jeg da, så jeg har mest lyst på en Airedale terrier igjen ❤️ Men jeg er også nysgjerrig på de litt mindre terrierne, så det kan godt være at jeg har lyst på f.eks en Welsh eller Lakeland terrier ? Så ikke godt å si hva det blir til slutt ?

Å, men dem glemte jeg jo helt! Airedale av brukslinjer står også på lista, jeg kommer rett og slett ikke utenom. Fiiiine fine fine hunder! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, trill said:

Å, men dem glemte jeg jo helt! Airedale av brukslinjer står også på lista, jeg kommer rett og slett ikke utenom. Fiiiine fine fine hunder! 

For meg trenger det ikke være fra brukslinjer engang ? Jeg er glad i rasen uansett jeg ? De er så herlige ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mardina skrev:

For meg trenger det ikke være fra brukslinjer engang ? Jeg er glad i rasen uansett jeg ? De er så herlige ? 

Jeg har faktisk bare kjennskap til brukslinjene, så meget mulig jeg liker de andre også :ahappy: De jeg har truffet er skikkelig kule, morsomme og herlige hunder; masse motor, masse vilje og endeløst glade. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...