Jump to content
Hundesonen.no

Er det sånn at det er større etterspørsel etter tispevalper enn hannvalper?

Recommended Posts

Det var vel egentlig det jeg lurte på.

Vi er på leting etter vår første hund og jeg leser ivrig rundt om på nettet, og flere steder har jeg lest ting som har fått meg til å lure på dette. 

Hva er deres inntrykk? Og vet dere evt hvorfor det er sånn?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Noen vil ha mulighet for valper, og ved noen raser er hanner oppfattet som striere/tøffere/mer aggresjon. Og mer hormonelle kanskje.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Er enig i det Simira sier. Tisper er jevnt over enklere å ha med å gjøre - spesielt i unghundperioden. Og mange går med en drøm om å få kull. Summen er at tisper er mer populære. I motsatt retning virker det at en del hundesporter har restriksjoner for tisper under løpetid, men ikke nok til at det blir balanse i regnskapet.

Share this post


Link to post
Share on other sites

I min rase, border collie, er det betraktelig større rift om tisper, slik jeg opplever det som både eier, oppdretter og valpekjøper. Begge mine valpekull kunne jeg fint solgt tre-fire reine tispekull på et par hannhunder. 

Hvorfor kan man jo bare gjette i, årsakene er nok mange og individuelle. Det er nok litt en poppis greie, især i sporthundmiljøet, litt fordi folk gjerne har mer enn én av rasen (og da samme kjønn), oppdretterspirer, osv. Ifht. arbeidshund er det nok en smakssak, noen mener tispene blir raskere modne, andre at hannene er mer stabile. 

Selv foretrekker jeg tisper, da jeg har funnet dem hyggeligere i både lynne og arbeid, passer meg litt bedre enn hannhundene. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg tror det er litt raseavhengig. Det er ikke noe problem å få solgt malamutehannhunder. De er jo ofte større og sterkere enn tispene, noe endel turfolk som bare skal ha en ser på som positivt. Samtidig er ikke en malamutehann nødvendigvis så enkel å håndtere, men det er veldig individuelt. 
Selv har jeg 3 hannhunder og 2 tisper, og jeg syns hannhundene er enklere på mange måter. Skulle jeg bare hatt 1-2 hunder, hadde det blitt hannhunder.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Jeg syns det virker som tisper er mer populære fordi folk syns de er mer seriøse og modner fortere, mens de syns hannhundene er tenåring lenger, er mer fjas og humor samt at løpetid kan bli et problem hele året om de påvirkes veldig av hormoner og løpetidstisper. Har også et inntrykk av at en del mener hannhunder er mer grisete (løfter beinet og markerer overalt, kan bli plaget av forhudskatarr osv).

Men har også hørt om tisper som blir veldig hormonelle pga løpetid, så vet ikke helt om det stemmer at den hormonelle biten nødvendigvis er verre på hannhunder. Og jeg syns løpetid er litt grisete også 😅 Jeg har hatt tre hannhunder og ei tispe i mitt liv og trives best med hannhunder, vet ikke helt hvorfor 😊

Share this post


Link to post
Share on other sites

De fleste jeg kjenner som driver med hund foretrekker hannhunder. Jeg liker hannhunder best selv. Hater løpetiden og at mange tisper blir så påvirket og «ustabile» i humøret pga det.. 🤪 Hannhunder bruker kanskje lengre tid på å modnes, men min oppfatning er at dem er mer gjevne i temperamentet hele tiden når dem først er voksene. 

  • Like 6

Share this post


Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Jeg takler ikke grisete hannhunder :P Så for meg er det kun aktuelt med tispe.

Jeg spør og spør, jeg :)  Hvordan er hanner grisete? Er det fordi de markerer rundt omkring? Eller fordi de har tissen "under magen" slik at de blir liggende på den og får den ned på tepper osv. Har kommet borti den på hannhunde noen ganger når jeg koser de på magen, og det synes jeg er litt ekkelt :) 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det varierer, og grisete hanhunder er ikke noe verre enn grisete tisper, synes jeg. Som "blør overalt" når det er løpetid. Noen hannhunder er ganske grisete, både med at de vil markere overalt, slikker seg mye på tissen, har tidvis våte drømmer osv.

Jeg synes det er sammenlignbart med tisper som blør "overalt" sammenhengende i en drøy uke og ikke vasker seg selv, byr seg fram for alt og alle, og skal markere overalt. En tispe jeg kjenner markerer mer enn begge mine hanner.

Får du den verste versjonen så er det ille uansett kjønn, og får du en forholdsvis normal versjon så går det på personlig preferanse, vil jeg si. Rase har også litt å si for hvor typisk hormonelle hundene blir. Jeg er hanhundmennesker, men skal jeg noen gang ha labrador blir det helt klart tispe...

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fatter ikke hvordan noen kan synes hannhunder er grisete, men ikke løpetisper 😂 Men skjønner jo at det forskjell fra hund til hund også, uavhengig kjønn.

Personlig foretrekker jeg hannhunder, jeg synes tisper som blør er nasty. Hadde tispe før som brukte truse, og det gikk greit. De fleste jeg kjenner bruker ikke truser, og blodflekker både på gulv og sofa er sånn cirka det verste jeg vet.

Dessuten synes jeg ofte at mange tisper blir ordentlig humørsyke, og innbilt osv.

Har forresten hatt en god del hannhunder i mitt liv, og aldri noen med forhudskatar. Mulig jeg har vært heldig?

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
2 hours ago, Snek said:

Fatter ikke hvordan noen kan synes hannhunder er grisete, men ikke løpetisper 😂

Jeg har nok vært ekstremt heldig med min, hun er veldig renslig og blør utrolig lite. Blodflekker finner jeg ca. adri. Merker ingenting på humøret heller. Passet en gang en løpetispe som blødde noe helt vanvittig (eller kanskje det er det som er normalt, hva vet jeg :teehe:) men det var allikevel ikke i nærheten så motbydelig som hannhunder med forhudkatarr og kronisk snoppevask som markerer overalt og ruser seg på tisseflekker 🤢

Edited by Wilhelmina

Share this post


Link to post
Share on other sites
4 minutes ago, Wilhelmina said:

 Passet en gang en løpetispe som blødde noe helt vanvittig (eller kanskje det er det som er normalt, hva vet jeg :teehe:) men det var allikevel ikke i nærheten så motbydelig som hannhunder med forhudkatarr og kronisk snoppevask som markerer overalt og ruser seg på tisseflekker :x

Men ingenting av det er jo normalen. Så som sagt, det er mer individavhengig enn noe annet.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har hatt to presa hannhunder, og ja, det er en del markering. Og han ene var godt over gjennomsnittet opptatt av tisper. Men det har aldri vært noe overdreven vask eller problemer med snoppen, eller våte drømmer. 😅 Og kjønnsdriften har sjeldent gått utover trening, det er kun om det har vært løpetids tispe på banen før oss. 

Tispene derimot.. hun første jeg hadde, presa, var «pre-menstruell» i flere uker før løpetiden. Asså, helt tullete. Jeg hadde problemer med passeringer av andre hunder generelt. Vi trente masse, det ble mye bedre, så nærmet løpetiden seg og det var tilbake til start igjen. Hveeer gang. Og hun markerte også i de ukene. 
Tispe nr. 2 var også mer «ustabil» i humøret før løpetiden men ikke fult like ille. Tispe nr. 3 (hollenderen) nærmer seg nå sin andre løpetid, og hun har ganske mye høyere stressnivå nå enn hun vanligvis har i visse situasjoner. Hun har også lavere terskel på å reagere på håndtering. Skulle egentlig ha hanne nå, men det kom for få hanner i kullet, så det ble tispe eller ingeting 🤪 Blir hanne her neste gang. Heller markering enn PMS 😂 
 

  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites
2 hours ago, Wilhelmina said:

Jeg har nok vært ekstremt heldig med min, hun er veldig renslig og blør utrolig lite. Blodflekker finner jeg ca. adri. Merker ingenting på humøret heller. Passet en gang en løpetispe som blødde noe helt vanvittig (eller kanskje det er det som er normalt, hva vet jeg :teehe:) men det var allikevel ikke i nærheten så motbydelig som hannhunder med forhudkatarr og kronisk snoppevask som markerer overalt og ruser seg på tisseflekker 🤢

Nå er ikke alle hannhunder sånn som du beskriver da. Min har ikke hatt forhudskatarr og bruker heller ikke hele dagen på snoppevask 😊 Vi har også to naboer som begge har tisper. Min reagerer ikke på at noen av de har løpetid... 😊 Alle hannhunder er ikke like. Så det er kanskje greit å ikke ta alle over en kam 😊

Share this post


Link to post
Share on other sites
Just now, Mardina said:

Nå er ikke alle hannhunder sånn som du beskriver da. Min har ikke hatt forhudskatarr og bruker heller ikke hele dagen på snoppevask 😊 Vi har også to naboer som begge har tisper. Min reagerer ikke på at noen av de har løpetid... 😊 Alle hannhunder er ikke like. Så det er kanskje greit å ikke ta alle over en kam 😊

Neida, er klar over at ikke alle er sånn. Poenget mitt var bare at dersom jeg skulle være så uheldig og ende opp med en "ytterpunkt-hund" så vil jeg heller ha en grisete tispe enn en grisete hannhund :) 

Share this post


Link to post
Share on other sites
10 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg har nok vært ekstremt heldig med min, hun er veldig renslig og blør utrolig lite. Blodflekker finner jeg ca. adri. Merker ingenting på humøret heller. Passet en gang en løpetispe som blødde noe helt vanvittig (eller kanskje det er det som er normalt, hva vet jeg :teehe:) men det var allikevel ikke i nærheten så motbydelig som hannhunder med forhudkatarr og kronisk snoppevask som markerer overalt og ruser seg på tisseflekker 🤢

Hihi, jeg har to grisete hannhunder😇 Det er per dags dato forhudskatarr på begge to, markering på annenhver busk og definitivt mye rusing på tisseflekker. Men det gjør meg veldig lite når jeg får snap av venninen min sin tispe som har blødd rundt omkring, markerer som en gal, uler etter hannhundene ute og får innbilt etter nesten hver løpetid. Så det går veldig mye på preferanse! Nå kunne jeg riktignok klart meg MEGET godt uten den katarren, bare sånn det er sagt😂

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg hadde "grisete" hannhund i 10 år, men det er ikke grunnen til at jeg vil ha tispe neste gang. Jeg tenker at sånt er så himla individuelt at det er vanskelig å forutse, så jeg legger ikke sånt til vekt når jeg velger kjønn. Rocky hadde jevnlig forhudskatarr, og det ble noen flekker her og der pga det. Om det er slufsa eller snoppen som det slafses på er irrelevant, lyd kan det lage uansett. :P Jeg kjenner tisper som markerer mye mer enn andre hannhunder osv. 

Jeg ønsker tispe fordi jeg ikke har hatt det før, og lenge hadde "alle" rundt meg tisper, og planer om å skaffe seg tisper, og da var det liksom enklest da mtp løpetid og sånn. Akkurat nå er det noen intakte hanner i "flokken", men det utgjør ikke noen forskjell for min del kjenner jeg. Jeg har pr idag ingen planer om avl, men man vet jo aldri om det dukker opp en oppdretterspire i meg også om rasen gir mersmak og hunden jeg ender opp med er så god at den burde avles på. Så får tiden vise om jeg er hannhund eller tispe menneske. :P 


I min omkrets er det flest tisper pr idag, men det er ofte helt tilfeldig. Noen har typ "siste valpen i kullet" og den var det kjønnet den var liksom. Andre har valper fra et uhellskull der det kom 3 valper, hvorav 2 var tisper. Annet uhellskull der det bare kom en tispe som de ikke klarte å gi ifra seg. Andre igjen har fått valp utdelt basert på egenskaper og ikke kjønn (brukshund), og noen har avlet selv og beholdt den valpen de likte best uavhengig av kjønn. (Også brukshund). 3 av hundene som det er blitt reist lengst for å hente har vært hannhunder, om det har noe å si. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

I følge oppdretterne jeg kjenner går det i bølger om det er tisper eller hannhunder som er mest populære. Men er ikke helt overbevist da det alltid har vært tisper som er mest populære når vi har kjøpt.

Våre to siste har vært hannhunder. Synes i grunn de har vært uproblematiske med unntak av at de sammen kunne fyre seg opp på andre hannhunder, og at de markerer på alt utenfor terrassen. Når den ene forsøkte å markere på teltet når vi var på tur så la mannen ned veto mot hannhund neste gang. Ser imidlertid at markeringen er betydelig redusert nå som vi bare har en hund.

Så jeg angrer nesten litt på at den neste er ei tispe. Håper det ikke blir mye humørsvingninger og innbilte. For hannhunder er tross alt veldig stabile i humøret, kunne ikke merke noe på de selvom det var løpske tisper i området.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg er veldig enig i det som mange skriver her; det er nok mest personlig preferanse, begge kjønn kan være helt pyton hvis du får feil. 

Her ble det hannhund da det var det som var ledig da jeg skulle ha hund, og nestemann blir tispe da jeg ikke tørr å ta sjansen på hannhund igjen 😅 For min del så vil jeg nok heller ha en fæl tispe enn fæl hannund... Og det er utelukkende fordi det er problemer jeg synes er lettere å deale med i hverdagen enn problemene hannhundene kan være utsatt for

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ja, mitt inntrykk er at tisper generelt er lettere solgt enn hanner (flere vil ha tisper). Men det varierer sikkert litt på raser.

Selv er jeg så møkk lei andre hanner med samkjønnaggressjon og uansvarlige eiere av slike at det ikke frister å ha hannhund noen gang igjen. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
On 8/7/2020 at 12:59 PM, Wilhelmina said:

Jeg har nok vært ekstremt heldig med min, hun er veldig renslig og blør utrolig lite. Blodflekker finner jeg ca. adri. Merker ingenting på humøret heller. Passet en gang en løpetispe som blødde noe helt vanvittig (eller kanskje det er det som er normalt, hva vet jeg :teehe:) men det var allikevel ikke i nærheten så motbydelig som hannhunder med forhudkatarr og kronisk snoppevask som markerer overalt og ruser seg på tisseflekker 🤢

Jeg har nok også vært ekstremt heldig med mine hannhunder, ettersom ingen av dem har vært i nærheten av det du beskriver her! 

Alle har vært avbalanserte når det gjelder gemytt, og ikke hatt hverken forhudskatarr, kronisk snoppevask, og heller ikke ruset seg på tisseflekker. Mine hannhunder av ulike raser, har ikke hatt noe av det du beskriver som motbydelig her. De har alle vært greie hunder. Og såpass greie at jeg foretrekker hanner framfor tisper. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Ja, de veldig dårlige hoftene er nok som regel åpenbare (med mindre bildet veterinæren har sendt inn er dårlig). Det så ihvertfall sånn ut på de demonatrasjonsbildene jeg så!
    • Kunne det, i tillegg til alt det @simira nevner, vært en idé å ta kontakt med en atferdsspesialist som kunne gitt dere én-til-én veiledning? Jeg har jo en beslektet stressrase og kjenner igjen mye av det du beskriver (selv om vår spanjol høres langt mer moderat ut, kanskje med unntak av ved hilsesituasjon når vi får besøk). Enig i at dere bør prioritere mental stimulering høyt, deretter fysisk. Har dere flyttet ut av byen? Mener å huske at dere bodde i omtrent samme nabolag som oss. Jeg har ingen gode tips, og du har fått supre råd rett over her. Men jeg kan kanskje by på litt mager trøst, for dette er ikke ukjente problemer hos hverken lagotten eller spansk vannhund - dessverre. Dere har altså ikke nødvendigvis gjort noe feil, selv om dere sikkert kunne tatt problemene mer på alvor da hun var ung slik at de kanskje hadde vært lettere å håndtere nå. 
    • Det å ikke ta valpe-/unghundfakter på alvor kan ha sin pris. I tillegg er det jo en rase som har hatt litt problemer med mentaliteten, så det kan godt være hun har noen arvelige faktorer her også. Jeg ser litt ulike potensielle årsaker og løsninger her. Her må det jobbes på flere fronter, mye og konsekvent. En forutsetning er selvfølgelig riktig mengde og type aktivisering. Lagotto er godt egnet til søk, og kan godt få hodearbeid i form av ulike søksoppgaver, som er greit å få til både inne og ute. Godbiter i en flaske, i en håndduk som brettes noen ganger, en (eller flere) leke som er gjemt på stuen eller i huset, hagen osv. Eller mer tradisjonelle spor og søksøvelser, såklart. Nok fysisk aktivitet er også viktig. Lagottoen er vel såppas aktiv at de bør ha en del tur i løpet av en uke. Løping eller sykling kanskje? En annen ting er forebygging, og forutse når hun stresser seg opp. Legg til rette for å unngå det, og start å jobbe med det lenge før hun går inn i blokkerings-modus. I de tilfellene dere vet hun stresser seg opp, som du nevner over, kan dere jobbe inn alternative adferder/fokus og bruke det. Jobb med å bygge verdi i å slappe av på en bestemt plass, en hundeseng, teppe e.l. Det kan brukes ved besøk, eller når ungen begynner å bli mer mobil osv. Når det kommer besøk er det fint om de ikke gir hunden noe oppmerksomhet, og at en av dere sitter med henne på plassen, gjerne i bånd, og belønner å bli der. Hvis det lar seg gjøre uten å få opp stresset alt for mye kan du eventuelt la henne hilse etterhvert, og så gå og legge seg igjen. Ingen "belønning" (i form av tur, oppmerksomhet osv.) ved lyd. Eventuelt beskjed om å legge seg på et innlært sted. Her ville jeg faktisk belønnet ethvert opphold av lyden. Det kan en stund føre til at hun lager lyd og så blir stille FOR å få belønning, men det gjør det mer kontrollerbart. Dette kan ta tid, og dere må jo ut på tur, så her kan det være dere av og til bare må kle på og gå. Kan det hjelpe å gi henne noe å tygge på, eller en liten neven tørrfôr utover gulvet, eller en annen oppgave mens dere kler på? Begynn å jobbe med kontakt rett utenfor døra. Så snart dere har alt på og går ut, stopp og vent til hun tar kontakt, belønn. Gå et skritt, belønn. Gå et par meter og belønn, og så strekk videre (hvor fort dere går fram her og hvor lenge må tilpasses, det er vanskelig uten å se dere jobbe). Jeg ville uansett gjort det til en vane og belønne et par ganger for kontakt rett utenfor døra, og kanskje en gang eller to tidlig på turen i alle tilfelle. Jeg gjør faktisk fortsatt ofte det selv, med gutta på 10 og 14, som absolutt ikke trenger det... Bilen kan høres ut som vel så mye ubehag som stress, synes jeg. Har dere prøvd reisesyketabletter? Jeg ville tatt bilburet inn i huset en periode, og jobbet med å gjøre det til et trygt sted hun kan slappe av. Gi måltider der (med åpen dør), og jobb med at hun skal bli der inne frivillig, og assosiere stedet med ro. Fint å legge på en kommando der også. Flytt buret ut i bilen, og start med å belønne å hoppe inn i buret, og ta noen økter fordelt på dager over tid, uten å kjøre noe sted. Dere kan prøve å dekke over buret med et pledd eller noe, det hjelper noen. Når dere da stopper bilen, prøv å vent til hun er rolig før hun får komme ut, og jobb på samme måte som ved utgangsdøra hjemme, med belønning for all kontakt. Det er mange andre ting dere kan prøve, men det er vanskelig å si så mye uten å kjenne dere og hunden, men du finner jo mange tråder med lignende problemstillinger på forumet. Særlig med en baby i hus så tenker jeg at det kan være utfordrende å få til å være konsekvent i hverdagen, men prøv ihvertfall så godt dere kan. Jeg synes det er helt greit å bruke godbiter eller leker til avledning og lokking for å unngå situasjoner i en periode mens man jobber med saken.  
    • Har gitt et tyggebein med noe slags pølse inni. Det var sp godt han ikke ville sove. Så det hjalp veldig godt. Ellers er gulrot bra
    • Vi har en lagotto romagnolo-tispe på 2,5 år. Hun sliter med mye stress, noe som bare blir verre og verre. Tidligere knyttet vi det litt til valpeoppførsel, og det har også vært oppførsel som har gått litt opp og ned ut i fra hormoner. Hun har for eksempel blitt roligere etter løpetid. Det siste halvåret har det toppa seg. Vi har fått en baby i hus og vi har flyttet. Så nå må vi virkelig ta tak i problemene før det blir umulig å snu.  Vanskelige situasjoner: - Få besøk: bjeffer, piper, farer rundt, hopper, peser - Gå tur: Piper/hyler i gangen, trekker enormt første del av turen, kan bjeffe på folk rett utenfor inngangsdøra - Kjøre bil: Vil ikke inn i buret, peser, hyler når bilen stopper, trekker veldig når hun kommer ut av buret Det er vanskelig å roe henne når hun holder på. Vi prøver å være tydelige, uten å kjefte for mye. Men hun mister litt hodet når hun er mest stressa, og enser liksom ikke at vi er der. På en god dag når hun ikke er like stressa er hun veldig snill, rolig og oppmerksom mot oss.  Tips til hva vi kan gjøre for å jobbe med stresset?
  • Nylig opprettede emner

×