Gå til innhold
Hundesonen.no

Stille, stødig liten rase?


Pingpong
 Share

Recommended Posts

Hei!
Vi er en familie med to små barn som ønsker oss hund i løpet av et par-tre år. Vi har mye erfaring med hund, men grunnet livssituasjon må vi se etter en helt annen type enn vi tidligere har hatt. Vi ønsker oss en stødig, frisk liten hund med lite lyd - og i den jungelen der er det ikke så lett å finne frem uten guide! 

Skulle helst også hatt en hund som var noe lett-trent, og som trives både med masse lange turer i skogen og med roligere dager. Hunden skal bli med på mange campingturer, og bør derfor ikke ha utpreget lett for å bjeffe. 
 

Evt. Pelsstell får vi ta om det kreves, men hunden kommer ikke til å bli brukt til utstilling, så det kan fort bli en lettvint frisyre. Derimot kommer hunden til å få et aktivt liv der den blir brukt mye, og der den får være med på det som skjer.

 

Tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Ravensburger said:

Sheltie? Cocker Spaniel. Jack Russell Terrier. Springer Spaniel blir kanskje for stor ? 

Poodle? 

Stille var et av kriteriene. Springer er den eneste jeg vil anbefale av disse.

Det er dessverre mange små hunder som bjeffer mye, og er avlet for det. Men hva legger dere i "liten"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lhasa apso kan dere sjekke ut. De skal varsle når det kommer folk, men ikke mitt inntrykk at det er mye lyd i de ut over det. 

Red: Lettrente er de dog ikke veldig kjent for å være, dvs ikke noe typisk «willing to please», men dette er nok heller ikke generelt noe vanskelige hunder.

Endret av Stjerneskinn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, simira skrev:

Jeg har veldig sansen for havanais, men ser for meg at de lett bjeffer på type campingplasser og slikt? Ellers tenker jeg de ville vært perfekte.

@MollyC hvor mye lyd er det i løwchen?

Det er litt opp og ned med lyd i løwchen. Jeg har et par som er helt stille og et par med lyd, men ikke like mye som mange andre raser. Det er mest lyd hjemme når det kommer besøk eller andre hunder går forbi. Når vi er på campingturer eller andre steder med mange hunder og mennesker er de ganske stille. 

De er lettlærte og lyden kan læres bort, eller være ops når de er valper og ikke la de få begynne å bjeffe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 5/3/2020 at 10:44 AM, simira skrev:

Jeg har veldig sansen for havanais, men ser for meg at de lett bjeffer på type campingplasser og slikt? Ellers tenker jeg de ville vært perfekte.

@MollyC hvor mye lyd er det i løwchen?

Jeg kjenner ikke havanaisen så godt, men jeg har inntrykk av at de er av de mer stille småhundene. Det er vel nesten det kriteriet man må gå etter også på de små, "mest mulig stille". Jeg tror ikke det er noen som er stille, sånn typ retriever eller spaniel stille. Det er jo cavalieren, da, men de er det vel fortsatt vanskelig å finne friske individer av, eller hva @Wilhelmina

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Poter said:

Det er jo cavalieren, da, men de er det vel fortsatt vanskelig å finne friske individer av, eller hva @Wilhelmina

Det er ikke gjort over natta i alle fall, de oppdretterne som er kjent for å ha friske hunder har stort sett lange ventelister. Og selv da har man ingen garantier. Jeg elsker rasen, men man skal være veldig klar over hva man går til mtp. helsa.

Just now, simira said:

Spaniels er ikke stille... ihvertfall ikke de små. Det er nok noe individuelt, men både havanais og cavalier kan lett bli bjeffete for å få det som de vil.

Min bjeffer sånn ca. aldri. Det skjer faktisk så sjelden at hun nesten skremmer på meg infarkt de gangene hun bestemmer for å lage lyd fordi det er så uventa. Unntaket er hvis hun får snusen i rev, da er det et helsikes leven :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Wilhelmina said:

Min bjeffer sånn ca. aldri. Det skjer faktisk så sjelden at hun nesten skremmer på meg infarkt de gangene hun bestemmer for å lage lyd fordi det er så uventa. Unntaket er hvis hun får snusen i rev, da er det et helsikes leven :P

Jada, det finnes stille individer også. Og de er kanskje ikke en typisk gneldrebikkje, men jeg har sett nok av både cocker og cavalier til å vite at det ikke er en stille rase. Men kanskje mindre ille enn mange andre småhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Løwchen er ihvertfall totalt lydløs. Bjeffer ikke på døren eller hunder. Hun varsler ikke i det hele tatt, selv ikke når det er hunder med henne som varsler. Folk spør hele tiden om hun ikke har lyd, men jeg har hørt henne bjeffe på en robotgressklippee hun ikke likte ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
1 hour ago, Pingpong said:

Tusen takk for alle svar! Her var det mange raser jeg må kikke nærmere på, så gøy! Har noen av dere erfaring med Lancashire Heeler ut fra våre ønsker, forresten? Eller DSG?

Lyd, men ellers gode alternativer. Det er rett og slett vanskelig å finne små raser uten lyd, blant annet fordi det er mye det de er avlet for. Men det er forskjell på lyd og lyd også, og med én hund så kan man jobbe fra starten av og prøve å begrense det. Dsg er jo typisk en varsler, som da kan bjeffe mye på døra, forbipasserende osv. Vår stod ute i hagen og bjeffet en del, vi trente da med å ta ham inn hver gang. Etterhvert bjeffet han én gang, før han løp inn av seg selv. :P

Samtidig har han vært med på ferieturer både med camping i telt og boende på moteller uten problem. Ingen varsling på folk eller lyder utenfor. Det er nok noe individuelt, så uansett rase så kan det være en idé å sjekke lydnivået på foreldrene, og jobbe med forebygging fra tidlig av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...