Leaderboard

Superhundene er en dokumentar om reisen hunden og den nye eieren gjør sammen og ikke et hundetreningsprogram, så vi får ikke mulighet til å dokumentere all hundetrening desverre! Jeg kan svare litt på enkelte av spørsmålene om dere vil: Vi vet ikke nøyaktig hvor lenge Lucky var forlatt ved huset i skogen alene, men det anslås å være rundt 6 uker. Han fikk mat av noen i nærområdet (typ en sekk med fri tilgang) og han var faktisk litt lubben når han ble hentet inn. Det var på den tiden av året det var 120cm med snø i Sande og det er sannsynlig at han har tatt rådyr. Det ble gitt fellingstillatelse på hunden fordi det var utvidet båndtvang på den tiden og ingen tok ansvar for hunden (fordi de hadde dratt).Han var skeptisk og skvatt unna når folk prøvde å fange ham, men når han først var fanget var han med ett veldig tillitsfull og absolutt ikke redd likevel. Han var helt sykt sårbeint, men ikke tynn. Lucky var kun festet i selen på trekktur. Han hadde på grimen i tillegg, uten at grimen var festet i noe som helst. Hvis Lucky mot formodning skulle gire seg opp noe voldsomt (det var første skitur noen sinne og man vet aldri) så kunne eier holdt en finger i grima i pausene/ved passeringer og dermed hatt kontroll uten hjelp fra noen rundt, altså "just in case...". De trengte ikke bruke den i det hele tatt (hurra!). På vanlig tur var båndet festet i en kortere tursele også hadde eier et lengre bånd festet til grimen, slik at det kunne brukes som en nødbrems. Nå har de kommet så langt i treningen at de kun fester hunden i selen, og bare har på grimen uten å ha den festet i noe. Neste steg er dermed veldig nær: de kommer om kort tid til å gå med bare sele, da de nå i lang tid har fått erfare at de ikke trenger grimen lenger. Jeg prøver alt jeg kan å gjøre all hundetrening enkel å forstå, da de fleste som er med aldri før har trent hund og skal få til mye presis trening på kort tid. Så for folk som kan en del hundetrening fra før, så vil hundetreningen kanskje virke litt enkelt og mange skulle nok gjerne sett mye mer. Men jeg kan røpe det er ikke noe veldig hokus pokus - bare helt vanlig hundetrening: Masse motivasjon og stort sett positivt og noen (få) grenser der jeg tenker at det er lurt å ha.

Hils på Bror Meg akkurat nå:

Da har jeg mimret litt i tråden her, og tenkt på tiden som har vært. Nitro ble 10 år i desember og har blitt en skikkelig pensjonist. Jeg trodde jeg kom til å miste han i sommer i fjor da han plutselig ble ustødig og sjanglete. Etter undersøkelser ble det antatt at det kunne være en gammel nakkeprolaps fra 2012 som kunne føre til nerver som kom i klem eller noe i den duren, men man vet alikevel ikke. (har tenkt på svulst, slag/drypp etc) Etter noen dager gikk det sakte over og så ble han helt normal igjen. Han er noe stiv og støl i kroppen, noen dager værre enn andre. Så han går fast på rimadyl. Han har også mistet endel hørsel, så det er jo trasig, men normalt. Han ble også haleløs på nyåret etter at han ble bitt i halen. Han fikk et tilfelle med ubalanse i høst, som varte bare 20 min og så fikk han tilbakefall her for noen dager siden som varte i 40-50 min. Da er han i veldig ubalanse, får ikke beina helt med seg (faller ikke da), men virker ellers helt vanlig mentalt. Jeg synes uansett det er ekkelt, og jeg blir redd for at hans tid snart er over. Så lenge disse anfallene går over etter kort tid, og han ikke har noe problemer ellers i hverdagen og har livsglede, så er det det viktigste. Han er jo en veldig stor hund med lange bein, så det hele virker voldsomt når han begynner å sjangle og skal holde seg på beina, kontra hadde det vært en liten rase. Ellers er han bare så herlig og god som alltid. barnslig og leken og har bare lyst å herje og løpe tulling (på sine gode dager), men han må begrenses litt pga kroppen. Han er jo ikke like sprek som han var. Han er enda mer knyttet til meg og vil ikke vike fra min side. Han er virkelig min sjelevenn. Jeg er så trygg på han og han har ikke et eneste vondt hår på kroppen. Jeg håper jeg får en sommer til med han.. Da blir jeg glad. Men verdsetter hvert minutt. Det er fint å lese i tråden alle som har kommentert og fulgt oss.? ❤️ For de av dem som måtte være igjen på forumet.Takk!

Lexi er da et resultat av at vi har netthandla hund. ? Jeg har jo drevet med presa i 13 år, men for ca et år siden begynte jeg å vurdere en annen rase som jeg kunne trene IGP med. Og skulle jeg det så måtte det være noe helt annet enn presa for å unngå for mye sammenligning (jeg er jo ekstremt gla i presaen ?) , samtidig som jeg ønsket en rase med noen av de samme egenskapene. Også synes jeg det er gøy med raser som ikke er så vanlige. Så da fikk jeg øynene opp for korthåret hollandsk gjeterhund. Jeg var veldig i tvil i et år, og la det egentlig fra meg. Jeg ventet på et par presa parringer som ikke ble noe av, også dukket dette kullet opp på Facebook. Jeg likte veldig godt beskrivelsen av kombinasjonen og fikk en god magefølelse. Så etter å ha gått noen runder med meg selv og samboeren bestemte vi oss for å sette oss opp på valpeliste, enda vi faktisk aldri hadde hilst på en hollender IRL, eller møtt oppdretter før (kun snakka på tlf). ? Vi ønsket i utgangspunktet hanne, men det kom bare to hanner i kullet. Vi endte nest nederst på tispelista, og da det kom to gule tisper som de andre over meg på lista ikke ville ha pga feil farge så tenkte jeg at dette kan jo faktisk være en stor fordel for oss. Da vi besøkte oppdretter da valpene var 6,5 uker var den ene gule tispa den første til å komme å hilse på oss og den eneste som kom ut å så etter oss da vi dro. Oppdretter fortalte også at hun var en av de valpene som var mest frempå og tøff. Så da vi fikk vite at det ble henne ble vi kjempe glade. Det føles nesten som om vi har fått en av de beste valpene i kullet ? Hun er selvsikker, smart, tillitsfull, leken, litt sta, og hun piper/skriker om hun ikke får vilja si eller om hun blir frustrert ? Hun slapper fint av inne og er flink til å underholde seg selv. Hun har allerede skjønt greia med kontakt, lært sitt og vi jobber med innkalling. Vi er superfornøyd med henne! Hilste på naboens rottis på morgenturen i dag ? gikk veldig fint med litt støtte.

Skryt : Jeg har en nordisk Lure coursing champion Tredjeplass bak to av de beste tispene i europa ,cert , svensk championat og dermed også nordisk Lure coursing champion. Juhu , det var gøy og ikke mange borzoier som har

og Frankriketur er unnagjort og overlevd Og for en skatt som møtte meg der nede og ble med hjem! En mer perfekt eller komplett hund kunne jeg nok ikke drømt om så dette blir spennende altså. Og håper virkelig at helsa er i orden på denne. Mentalt sett, helt perfekt vil jeg egentlig si. Det er så utrolig at jeg blir nesten rørt til tårer altså. Så herlig å se. Dønn stødig, og trygg, men ikke hard. Tøff, men mild(neppe så mild på sikt om det er faktisk truende situasjoner, men ). Masse masse driv, men så rolig og stabil og stressfri i absolutt alt og skifter så raskt både opp og ned i gir. Sosial og åpen, men likevell ganske "nøytral"/reservert. Hun hilser gjerne, også på eget initiativ, men det er liksom ikke viktig. Det skal ikke mye til for å få og holde fokus med forstyrrelser rundt på det ene eller andre viset. Det er så perfekt at jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal beskrive det en gang, perfekt balansert. Så behagelig, så enkelt, så egnet til alt jeg måtte ønske. Og pen/godt konstruert er hun også, både etter eget skjønn og etter rasestandard. Storfornøyd altså, så nå er jeg litt spent på hvordan dette kan eksplodere i ansiktet på meg i fremtiden Men lever i nuet og lykkerus for øyeblikket på hundefronten <3 har blitt dårlig med fotografering så et knippe dårlige mobilbilder er alt jeg har

Nå har jeg hentet henne! ?❤️ Hun virker så utrolig fin!! Vi er dessverre rammet av flystreiken til SAS og kommer oss ikke hjem før 22 i kveld. Får bare være glad vi kommer oss hjem i det hele tatt. Flyene mine ble kansellert men så ble jeg booket om. Så nå skal vi vente her i Stockholm helt til 15.40. Wuna får hvertfal god miljøtrening! Akkurat nå sover hun ved siden av meg på gulvet. Uvanlig letthåndterlig valp som er akkurat like frempå som alle sine 6 brødre. Politiet hentet tre av brødrene hennes igår, og to av de andre skal bli redningshund i Norge slik som henne.

Endelig er Stella hjemme❤️

Føler jeg må forsvare mattilsynet og dyrlegene litt. Har sett at misnøyen har økt ovenfor kommunikasjonen deres utad. For en som jobber med krisekommunikasjon er en slik situasjon den aller vanskeligste man kan få. Jeg er sikker på at de ansvarlige har laget risikoanalyser på forhånd, hvorav et massivt utbrudd av X har blitt definert som "svært alvorlig" - og dermed blitt prioritert. Problemet med risikokartlegging er at det finnes 10000000 mulige scenarier. Selv om man har en plan for utbrudd av X kan det igjen være 1000 måter dette forløper på. Her kunne man ha hatt en kjent kilde som er lett å behandle, en kjent kilde som er umulig å behandle, en ukjent kilde som er geografisk avgrenset, et lite utbrudd som ikke får noe oppmerksomhet, et stort utbrudd som får mye oppmerksomhet etc.etc.etc. Det er lett å si i etterkant at man skulle vært bedre forberedt, informert raskere til noen, vært mer utbroderende - eller mindre utbroderende. Det aller vanskeligste med krisekommunikasjon er å få oversikten, skaffe seg best mulig kontroll og legge informasjonen på riktig nivå til riktig tid. Her har vi altså: -En akutt sykdom med ukjent årsak. -Alle veterinærer i hele landet som må kommunisere med sine kunder som har en hund med a) denne sykdommen b) samme symptomer c) diaré d) ingen symptomer, men eier er fortsatt bekymret. På toppen har du kunder som "kjenner" årsaken og sprer denne til sine bekjente. Jeg har fått to meldinger i dag med "bevis" om at det var fôret. Problemet var at de oppga to helt forskjellige produsenter. -Åpenbart uheldig ryktespredning som kan manifestere seg på ekkelt vis. Som trusler mot fôrprodusenter, konkrete hunder (eks. import eller hunder som har vært på reise), enkeltpersoner/folkegrupper (har fått et navn på person som ettersigende skulle stå bak dette her) osv. Eller skape unødig frykt (her har de kanskje bommet litt, men det får historien vise). Eksempelvis kan det være problematisk å si at hunden i nord døde hos dyrlegen i Lakselv, om det viser seg at hunden bare var innom på veien og egentlig hadde opphold i Karasjokk (jeg har ingen geografikunnskaper om noe nord for Lillehammer så tolk meg ikke bokstavelig) -Media spiller dette opp og media kan være et rent h*lvete å forholde seg til i slike situasjoner. De tar noe du sier og vrir litt på det. Ikke fordi de skal profittere på saken, men fordi de ikke har den nødvendige kunnskapen til å forstå hva som egentlig menes. Ref. "avvisningen" av forgiftning (VG). -Mange uttaler seg offentlig samtidig fordi situasjonen er usikker og mange presser på. Vi har vel allerede hatt et case som viser seg å stamme fra et helt annet sted enn oppgitt. Sånt er unødvendig. ... blant annet. Det er ikke lett. Overhodet. Det er kanskje den vanskeligste tingen jeg kan tenke meg som fagperson. Jeg skriver dette her fordi jeg tipper flere enn forumbrukere er innom, og jeg mener de ansvarlige institusjonene gjør en god jobb tatt saken i betrakning. Dette er ikke PST eller Kripos hvor krisehåndtering er 90% av hverdagen. Dette er alt fra mattilsynet som har hundreogørten arbeidsområder, lokale veterinærer som knapt har vært på Facebook, fagarbeidere som har ansvaret for å finne ut - ikke kommunisere ut. Og dette i en tilværelse hvor de skal bruke all sin tid på å finne ut av dette mens media og privatpersoner (med hederlige motiver) banker på døren med spørsmål, "svar", teorier og gudene vet hva. Jeg er helt sikker på at vi får den informasjonen de kan gå ut med. De sitter helt sikkert på mer, men skulle dette bli gitt ut kan det skape så utrolig mange problemer, eksempelvis noen av punktene over. Om de finner ut at den infoen de ikke har delt kan deles - ja, da tror jeg det deles.

(Bilde stjålet fra oppdretter) Da er det bestemt - hun (nest øverst) er min! ??

Inspirert av @Sofie & Aska så har jeg også tatt bilde av valpen med utstyret han skal bruke som voksen. Satser på at han vokser inn i det. ? ?

Holy macarony, føler meg sinnsyk som snart henter denne fyren her, har turbo 1 åring i hus, flytter og akkurat starta på lappen. Dette må jo gå bra? Hils på Rick (sier det på Norsk, Rikk) bildet er tatt av kennelen, men jeg stjal det

Hei, sonen ❤️ Dette er Ia, som pleide å ha Tinka, som så fikk Marvin. Jeg har mistet passordet mitt (ut av hodet), og har ikke tilgang på e-posten jeg brukte i 2008, så jeg har gått gjennom et lite identitetskifte og laget meg en ny bruker. Mange av dere vet at Marvin ikke bor hos meg nå, og jeg føler for å skrive om det, fordi jeg har kviet meg litt for å komme tilbake til sonen etter å ha snakket sååå mye om valp for et par år siden. Jeg vil så gjerne sone aktivt igjen, og da må jeg liksom klargjøre litt for å kunne snakke om ting som skjer i livet nå. Akkurat nå. Okei. Les hvis dere gidder, spør hvis dere vil! Nå skal jeg være skikkelig ærlig, uten å være for utleverende, forhåpentligvis. Jeg skrev jo så mye om valpen jeg fikk for to år siden - lille Marvin - og alle gleder og utfordringer rundt det. Marvin var hos meg det første halve året. Deretter skjedde et samlivsbrudd (heh, litt morsomt for de som fulgte "kjæresten min liker ikke hunder"-tråden), som gjorde at jeg for å kunne beholde hjemmet mitt måtte jobbe 100% ved siden av teaterhøgskolen ut studiet. De som kjenner teaterhøgskolen vet at det er et veldig krevende studie, og dette var mitt siste år, så jeg jobbet 8 timer natt, 16 dager i måneden, og var på skolen 12-13 timer hver dag. Da passet min kjære mamma Marvin, som mange har fått med seg på sosiale medier. I februar/mars-ish flyttet Marvin tilbake, da jeg satte opp forestilling selv i perioden, og alt var fint. Han var hos mamma når ting var veldig travelt, men stort sett hos meg. Jeg trodde jo dette bare var for en kort periode. Så gikk jeg ut av skolen i juni, med skikkelig gode karakterer (skrytskryt), oppdrag i vente, og fin hund. Dagen etter vrikket jeg ankelen og havnet på krykker. I to måneder. Jeg bor i femte etasje uten heis, satt helt fast her, og igjen kom mamma og hentet Marvin. Denne skaden trakk veldig ut. De trodde først ankelen var forstuet og at alt kom til å gå fint. Da den aldri ble bedre prøvde de å ta MR-bilder, men de ble bare utydelige da hevelsen ikke tillot meg å ha ankelen i riktig stilling. Etter noen uker til fikk vi endelig tatt leselige bilder, og de fant to røkne leddbånd, og et brudd som hadde fått leve sitt eget liv. Hva som brukte lengst tid på å gro vet jeg ikke, men selv da jeg begynte å gå igjen utover høsten var det å gå ned trappen flere ganger om dagen en stor belastning. Marvin var hos meg i perioder, men etter noen dager etter uker måtte jeg alltid innse at det ikke var forsvarlig, og at jeg risikerte å slå opp igjen skaden hvis jeg fortsatte å overbelaste den. I julen var jeg hos mamma, og innså at Marvin hadde slått seg helt til ro der. Jeg er fremdeles åpenbart viktig for han, og vi elsker hverandre, men han blomstrer som den kongen han er sammen med mamma og hennes hund, Scilos, som Marvin forguder. Jeg har hatt han her hjemme flere ganger etter at bruddet ble bedre, og han er jo bare verdens beste kosegris, men han virker ikke ordentlig lykkelig før han er med mamma og Scilos igjen. Det er bare vondt å ta han bort fra dem, og til slutt ble vi enige om å la han bo der. Det var ingen enkel avgjørelse for meg personlig, men for Marvin sin del var det helt åpenbart at å ta han hjem igjen hit nå var å ta han bort fra flokken. Han har jo tross alt plutselig vært der mer enn han har vært her. Jeg har vært full av dårlig samvittighet, selv om vi alle har det fint, og kanskje en god dose skuffelse over at alt dette skjedde etter gleden over å ha fått min første valp. Heldigvis fikk jeg oppleve en så fin valpeperiode, og jeg får se resultatene av det i en tillitsfull, lykkelig, rampete, kjærlig og rolig voksen hund - som har verdens beste hjem. Jeg var jo også i dyp sorg over Tinka da jeg fikk Marvin, og mentalt tror jeg jeg har hatt godt av å være uten hund en liten stund. Jeg har klart å gråte tårene over henne, sånn skikkelig, og kjenner at jeg også er på et bedre sted hundemessig nå, som er deilig. Så nå er jeg her! Ankelen er nesten heeelt bra igjen, men jeg har lagt bort de høye helene for alltid. Jeg jobber på teatret jeg alltid har drømt om (ikke akkurat nå, nå er jeg hjemmeværende og virus-fri, men sånn generelt), og dere, jeg har ny kjæreste Og han her er skikkelig snill, jeg lover. Vi har faktisk vært samboere siden september, jeg er bare liiiiitt mindre muntlig om det denne gangen. Selv om det ikke er nødvendig å fortelle her heller føles det litt koselig å nevne han her også, når jeg utleverte hele mitt forrige forhold. ? Jaja. Mye kan skje på to år. Og så er det grunnen til at jeg nå "må" si alt dette, og at jeg mååååååå komme tilbake til sonen. Helt siden Tinka har jeg savnet Papillon/Phalene-dyrene. Nå kommer det en hit på søndag, som jeg skal ha på prøve noen uker. Hvis alt klaffer blir hun værende, og det er så utrolig spennende. Hun heter Bellatrix, i likhet med den kuleste karakteren i Harry Potter, og er begge raser med et øre opp og et ned. Hun er 17 måneder gammel, og bare snill. Hun kan absolutt ingen ting, men er snill som dagen er lang og den mest lærevillige hunden jeg har møtt siden Tinka, så dette kan bli en innmari spennende tid. Oppdretter beholdt henne for avl, men hun ble litt for liten for det, dermed kjenner jeg bakgrunnen hennes og trenger ikke uroe meg så mye for baggasje og ugler i mosen. Hun har en flott stamtavle fra fine linjer, er glad i folk og dyr. Og ja, jeg har møtt henne, altså. Jeg var innom og leste den gamle bloggen min i stad, og underveis i innlegget om sonenmesterskapet 2012 innså jeg at jeg ikke kan ta inn en hund uten sonen - det er jo galskap. Jeg følte også for å forklare før jeg viser henne frem noe sted, da jeg er så redd for at det skal virke som om jeg bare har "byttet hund". Og det har jeg ikke, altså! Hadde ikke mamma villet ha Marvin hadde han blitt hos meg for alltid. Han er fortsatt min på papiret, og er velkommen til å bo her hvis mamma noen gang skulle trenge det. Jeg betaler for forsikringen hans, og deler litt ansvar i sånne ting, men hverdagen er helt mamma sin. Dette er noe vi har snakket dypt og bredt om, og er på ingen måte en tilfeldig omplasseringssak eller en bruk-og-kast-sak eller en korttenkt avgjørelse. Det er for Marvins, mamma og Scilos sitt beste - og kanskje for mitt og Trix sitt også, hvis ting går veien. Jeg vet at folk omplasserer hunder hele tiden, og at jeg helt sikkert overdriver frykten for bedømmelse her, men er nå så glad i fyren. Slenger med et bilde av en hund jeg ikke helt vet om blir min enda, og hvis noen gadd å lese alt sammen: Savna dere. Og hvis det bare er nye folk her og ingen vet hvem jeg er lenger: Sorry, og velkommen! Jeg ble medlem da jeg var 12. Nå er jeg 25. Sonen er hjemme. Og dette er Trix:

Nå er jeg så mye på foraet at jeg synes Mattis fortjener en litt skikkelig presentasjon! Mattis er en shetland sheepdog hann 14 mnd med noen cm ekstra og et kreativt hode ? I løpet av hans 14 mnd med meg har vi gjort mye forskjellig, men hovedsakelig levd studentlivet i sentrum av Kongsberg i kollektiv med to gode venninner. Dette har bydd på utfordringer for alle involverte og jeg tror vi alle sammen har lært mye på denne tiden. Akkurat nå bor vi hjemme hos min familie (mor/far/2xsøsken/2xkatt) og det er veldig tydelig at han trives i den travle familiehverdagen. Ellers har vi endelig fått begynt med litt agility og har holdt på siden mars, ellers har vi uoffisielle planer om å prøve oss litt på alt ila året, litt mer spesifikt så ønsker jeg å få tatt bronsemerket, kanskje få meldt oss på et rallylydighetskurs og ellers holde agilitytreningene gående. Jeg har aldri hatt hund før Mattis(noe jeg tror han merker) så litt prøving og feiling har det jo blitt, men alt i alt så synes jeg han er en hund som er til å leve med ! Merker veldig godt på ham at agilityen er bra for ham og, da jeg ikke var i stand til å slite ham ut slik han er nå tidligere, selv med triksetrening, lange turer, godbitsøk osv. så vi er veldig glad for å ha funnet så gode muligheter til å få utviklet det videre. Hiver med et bilde av godgutten, så får vi se hva sommeren bringer!

Har en nabo med 7, SJU barn. Da jeg fikk hund nr 3 "oii skal si de formerer seg de hundene dine". Nå har jeg fire og fått stadig denne "4!! Får du aldri nok??" En litt små irritabel dag førte til at jeg bare svarte "sier du som har sju barn, på tide å kutte strengen?" Det har vært stille siden, skulle gjort det før ?

Blondie har blitt 14 år! Hipp hipp hurra!

Wuna prøver sin fremtidige arbeidsuniform! På torsdag fikk hun prøve seg på sitt første overvær etter figuranter i terreng, og sitt tredje overvær noen sinne. Hun viser stor figurantinteresse og selvstendighet allerede, og nølte ikke et sekund da hun fikk folk i nesa!

Finn er vel ikke verre enn andre steder - det er forarbeidet til den som kjøper som avgjør uansett. Ræl får man tak i overalt, selv på NKK sin kjopehund.no annonseres det valper som ikke følger klubbenes anbefalinger.

Inn fra sidelinja kom denne fine gullklumpen! Hun er litt eldre enn det jeg i utgangspunktet så etter, men det var umiddelbar kjemi og hun har alt det jeg så etter og mer til? Lazy er en jaktgolden på 7 år som har opprykk til elite lp og er trent i jakt. En veloppdragen, gjennomtrent og så skjønn hund!

Igår kom valpene og det ble 6 hanner og 1 svart tispe ? Så hun blir min!!!! Navnet er allerede bestemt og flybillettene bestilt! Hun skal hete Torneryds Wuna ? og jeg holder meg til rasen i mitt hjerte, schæferhunden.

Da har Vizla kommet hjem! Ble en lang kjøretur i går med 6 timer hver vei for å hente henne, men hun taklet turen fint! Hun pep litt i starten men sov for det meste resten av turen. Har vært mye inntrykk det siste døgnet, men hun ser ut til å takle det fint. Blir noen rolige dager fremover nå slik at vi kan bli skikkelig kjent med og trygge på hverandre før det blir en del miljøtrening! Er helt forelsket i hun allerede og gleder meg til forsettelsen.

Nå må valpen få seg en egen tråd hun også! Wuna er en svart schäferhund som skal bli redningshund når hun blir stor, forhåpentligvis trippelgodkjent! Det er i hvertfal målet! Torsdag 25 April kom jeg frem til Sverige og det var meningen vi skulle vært hjemme i går. Men vi havna midt i streiken til SAS og endte med å være på reise fra 06 om morgenen til 01 natt til idag. Det endte med at det ble satt opp buss fra Stockholm til Oslo. Dette til tross, så har alt gått kjempebra! Wuna virker som en helt perfekt liten valp! Jeg tror vi kommer til å få det helt topp sammen! Nå er vi på hotell på Gardermoen og blir her ei natt til før vi kommer oss hjem med Widerøe i morgen. Wuna har fått masse miljøtrening ihvertfal! Var godt med en roligere dag idag, og så gleder jeg meg masse til å komme hjem med henne i morgen, to dager forsinket. Min lillesøster er på besøk (hun fløy Norwegian) så ser frem til å kose oss hjemme før hun må dra tilbake til Oslo. Jeg er så glad for å ha fått henne hjem, og ikke minst for at jeg var så heldig å få kjøpe denne valpen, som var eneste tispen i kullet. Et veldig sterkt kull hvor hun på ingen ting sto tilbake for brødrene sine. I kullet er det tre som skal bli politihund og tre som skal bli redningshund, blir spennende å følge brødrene også!

Hjelp, hvis alt går etter planen blir det en til field spaniel på meg i løpet av høsten ? Litt tidligere enn jeg planla, men kjenner oppdretter godt og liker tispa veldig godt, tispe med veldig godt gemytt og det er gull verdt på field spaniel, hvor en del kan være sky. Alltid ønsket meg en sort, og forhåpentligvis blir det født en sort tispe til meg. Jeg er 1 av 2 som ønsker tispe, den andre var før meg, men dersom det blir fler enn 1 og det blir en sort får jeg den. Prøver å innstille meg på at det går bra med en brun og dersom det ikke blir noen sorte, men har så inderlig lyst på en sortt! Hvis jeg ikke får en svart denne gangen, betyr det bare at jeg etterhvert på ha en til Dette er kommende mor. Hun har hatt ett kull tidligere, og valpene har blitt veldig flotte, og de er veldig sosiale alle sammen.

Her har frøkna blitt ni uker i dag, og dagene består av korte skogsturer, innføring av tisserutiner (som vi har blitt ganske gode på), veksling mellom lek og soving, litt enkel lydighet og litt tvungen ro innimellom ? og litt trassing ?. Det er faktisk 13 år siden sist jeg hadde så ung valp, så jeg kjenner jeg blir litt usikker på hvor mye aktivitet hun trenger, men føler vi har finni sånn nogen lunde balanse.

Gaffa (Blondietales Ladybug) begynte å løpe i dag så om et par uker skal vi ta oss en liten Karlstadtur for å trene spor og en date med Kurri. Jeg forventer eksepsjonelt fotogene, lettbelønnede hunder som vil være med på det meste. Gleder meg veldig mye til å få ha gaffunger i hus, men kanskje enda mer til å jobbe for å skape en aktiv "kennelfamilie" med felles treninger og inspirasjon. Innavlsgrad: 0,8% HD/AD-index: 109/107 (fra SKKs avlsdata siden begges røntgenresultater er registrert der, Gaffas første kull var i Sverige) Gaffungene fra hennes første kull er nå helse- og mentaltestet og flertallet har vært ute på konkurransebanene i blant annet lydighet og nosework med gode resultater. Jeg har derfor valgt å ta et kull på henne her hjemme også. Oversikt over det første kullet finnes her: http://blondietales.se/kullar/kamikazepiloterna/ Gaffa er morsom og sosial, har høy fart og entusiasme, men kan samtidig slappe godt av inne. Hun har startet i rally klasse 3, lydighet klasse 2 og har godkjent LGT-1 i nosework, men det hun liker aller best er sporet. Gjennomført både MH (med 1 på skudd) og BPH, film på MH finnes her: https://www.youtube.com/watch?v=xt_FUowfC9E Gaffa går i en alder av 4,5 år fremdeles godt overens med andre hunder av begge kjønn. Jeg liker godt at Kurri er meritert i lydighet og en godt voksen herremann som vi tror vil komplimentere Gaffa bra. Terese beskriver ham som “en väldigt enkel o okomplicerad hane. En drömhund att både träna o leva med.” Vi håper på glade, omgjengelige staffer med futt. Det blir parring om et par uker og blir det valpiser regner jeg med de kommer rundt 17.mai-helga.

Kjempeflink til å oppdatere ja? vi har kommet oss gjennom vinteren, trent litt, gått mye på ski, og vært på litt bedre turer og aktiviteter. Lille er fortsatt veldig kul og en hund jeg liker godt, og bølla blir mer og mer bølla ? ryggen til bølla holder godt, ingen tegn på noe slags problemer. Vi var med på to Ipo kurs her før og etter jul og det gikk over all forventning. Får mye igjen for lydighet og det grunnlaget vi har lagt uten figurant så ting faller fort på plass også med figurant på banen. Opal tegner veldig godt selv om hun kan lite. Har vell aldri hatt en hund som kan så lite ifht alder. Men vi er nå igang og har fått trent ganske mye på tampen av vinteren her nå og mer blir det vell gå når det går mot vår og bare treningsbaner ute igjen også. Hun er sinnssykt gøy å trene, lærer helt utrolig fort og gir så mye av seg selv. Så nå gjelder det bare å ikke falle for fristelsen til å gå for fort frem så vi får slurv og problemer som vi må.rette opp igjen. Som en bonus er hun en helt på trekkmaskin, vi kommer nok til å ha mye gøy på den fronten? Bølla er veldig fin og jevn på trening så nå får vi bare ta i et tak å jobbe med lyd og dekk så er vi nok snart klar for å prøve oss på både ferdselsprøve og lp1 igjen. Med litt mer trening på figurant igjen utover våren og sommeren er vi nok straks klar for igp 1 også, evt sl1. Er ikke mye som mangler på hverken spor eller lydighet iallefall. ? Opal nærmer seg faktisk ett år nå og jeg er så spent på helsetesting, håper hun er frisk og fin, har ingen grunn til å tro noe annet, men må si jeg er spent på hva som må være galt nå når jeg endelig har fått en så kjekk og pen hund ellers? med all uflaks tidligere så virker det jo nesten for godt til å være sant. Her kommer en liten haug med bilder, noen av dem kjempeflotte bilder tatt av @pippin ookami photography?

Å rettferdiggjøre dyremishandling med at det finnes enda grovere mishandling i andre land blir helt fjernt for meg. Man må starte et sted og alle som har bittelitt empati med dyr forstår at de forholdene de dyrene lever under er helt horrible. Jeg er så glad for at denne næringa skal avvikles!

Rett før jul fikk jeg tilbud om fast stilling på jobben. Tidenes beste julepresang! Så idag har jeg vært og handlet min første bil ? Stas! Nå må jeg bare finne ut hvilket hundebur jeg skal gå for, og handle meg det også. Ting blir så mye lettere med fast jobb, når man har mer forutsigbar lønn!

Det har sittet langt inne, men endelig tok jeg tak i det, og meldte på utstilling (tysk mønster) og avlskåring. Ivo er en hund med mange gode egenskaper, og det er ikke mange som kan matche allsidigheten i bruksmerittene hans, men han er jo ikke akkurat en utstillingshund. Han er helt i grenseland på høyde, men håpet var å få god nok premiegrad til å kunne avlskåre han, og at bruksegenskapene hans kunne veie høyt nok. Han oppførte seg kjempebra hele dagen. Ikke veldig overraskende, for mentalt er han en ekstremt stødig hund, og finner seg i alt som skjer med stor ro. Det vi var best på var å løpe fvf på ring i bruksklassen, kontakt og energi skorter det ikke på ? Og kåret ble han, så nå er han avlskåret på livstid!!

Samboer importerer en cattledog, til/igjennom gården til å jobbe med på kveg. Lille Fiery (evnt Fyrig ikke bestemt oss.)

Herregud hva har vi skaffa oss . Må venne meg til alle som sier stakkars og som skuler på både oss og dyret fordi den helt sikkert fryser selv med klær på folk ass. Den er litt småspist og synes det å drite ute er oppskrytt (blir kald i rumpa joo), men er artig skrue og en lettlært fyr. Og herre så snål

Vi har hatt en heeeelt fantastisk dag i dag! Jeg var ikke så innmari trøtt etter nattevakt, og hadde en sånn forferdelig trang for å dra ut i skogen. Og ikke sånn jukse-skog, men østmarka! Så jeg ringte mamma, som hadde tenkt på akkurat det samme, hentet frimerket og løp til banen. Vi var i skogen 10, og var ikke hjemme igjen før 15. I morgen er vi 16 uker, og nå går det heeelt fint å dra på "lange" turer. Dette er også første gangen Marvin har gått løs!!! Bortsett fra i treningssituasjon, da. Vi synes det var litt skummelt i starten begge to. Han gikk pent fremover, før han oppdaget at jeg ikke var en meter bak han lenger, og kom spuuurtende tilbake. Men han ble fort tøffere, og han har vært sååå flink! Løs på alle veier, både stier og gangveier. Han passerer som en drøm, følger mye etter onkel Scilos, og er den flinkeste hunden jeg har hatt på innkalling. Er absolutt noen fordeler med mammadalt-hund. Dette var utrolig deilig for oss begge. Utrolig godt å se han sååå lykkelig. Dette er jo sånn resten av livet hans kommer til å bli, nå som man ikke trenger å være så forsiktig med ledd og slikt - og vi vet at innkallingen sitter. Han kommer spurtende uansett hva han holder på med - måtte prøve meg, og kalte inn midt i raptus laaangt borti stien sammen med Scilos. Sånn gikk det: Nå kommer det forferdelig mange bilder. Bade Litt sliten <3 Verdens beste dag! Fryktelig godt at han han blitt litt større <3

Trollet, Bolla, Gullet, Frøken Frekk... kjært «barn» har mange navn, men egentlig heter hun Tiffy. En høyt ønsket liten valp som kom litt plutselig inn i livet mitt. I 6 år har jeg ventet på denne dagen. I 2016 var jeg på besøk hos oppdrettere, men livet var ikke helt det det skulle være. Våren 2019 klaffet det og da begynte jakten på drømmevalpen, men det skulle være en tispe. Flere kull ble født, alle hannhunder. Jeg kjente på skuffelsen. Jeg tok kontakt med alle i Norge og Sverige, uten resultat. Så ble det født 3 tisper i Sverige den 28.07. Diamondgirls ble de kalt av oppdretter. Jeg sendte melding, men ingen var ledig for meg. Da de var 9 uker gammel kom kontrabeskjeden, hvilken ville jeg helst ha?! (Bilde lånt av oppdretter) Da jeg så bilde av Bolla var jeg solgt, kunne jeg få henne? (Bilde lånt av oppdretter) (Bilde lånt av oppdretter) Det gikk litt tid, men så kom beskjeden at joda - henne kunne jeg få. Og da steg pulsen, uken etterpå var jeg avgårde for å hente henne! Det gikk så fort at jeg ikke hadde mulighet til å ta fri fra jobb eller forberede meg noe særlig. Jeg skulle allerede til Sverige på jobbkonferanse, så jeg fikk endret flybillett hjem og fikk kjøpt meg en flybag. Heldigvis hadde jeg valpeutstyr fra min forrige hund og belaget meg heller til å dra på shopping med henne når vi var tilbake. Dagen konferansen var over hev jeg meg i en leiebil til oppdretter. Så fikk hun bli med på hotellet en natt før vi dro hjem. Hun var så flink til både å kjøre bil, buss og ta fly. Da hun sovnet i bagen under setet på det lille propellflyet fra Gøteborg så sovnet jeg også, det hadde vært et langt og merkelig døgn for oss begge. Men det var så rett. Vi var allerede bestevenner. ❤️❤️ mer kommer

Jeg tviler ikke på at utelukkende positiv trening fungerer for mange hunder. Jeg tror derimot også at det finnes tilfeller der men trenger litt hardere skyts. Det er denne holdningen til at det kun finnes en måte å trene hund på, 100% positivt, som provoserer meg litt. Mange positive trenere er så fanatiske at positiv trening oppfattes litt som en tvangstrøye de forsøker å tre over huet på alle, alt som ikke er positivt klassifiseres konsekvent som vold og mishandling. Det er en svart-hvit argumentasjon uten noen form for nyanser. Å si "nei", klappe eller trampe i bakken er ikke positiv trening, men å kalle det vold er å dra det litt vel langt. Jeg tenker det verste som skjer pga. dette programmet er at folk fortsetter å si "nei" og lærer seg å trampe i bakken. Altså, hvor farlig er egentlig det? Vi ser ikke et bifall av kjefting, rykking i båndet, nakkeskinnsrøsk eller å gripe truende tak i hunden som jeg tror er de vanligste, instinktive måtene å håndtere utagering på. Måten matmor til Nicko reagerer på i episode 4 er et godt eksempel på hva jeg ser på tur, og her veileder Maren matmor og viser til en bedre måte å håndtere dette på. Jeg ser i alle fall at Maren bruker mange fine metoder i programmet og synes det er synd at det kun fokuseres på de få metodene hun bruker som ikke er helt i tråd med positive treneres verdier.

Jeg er paff... Jeg synes oppriktig synd på Maren og blir ikke sjokkert om hun aldri tar på seg noe på tv igjen. For meg blir dette for dumt... Mon tro om tvnorge fikk lignende brev når hundehviskeren surret på kanalen...

Blitt stor valp, straks 8 måneder.

Og 12 uker hjemme ❤️

Wuna har lært seg frysmarkering!

Omg! ? Så jeg har jo vært i tankeboksen i ett år på om jeg skal prøve meg på en annen rase, fordi jeg ønsker å ha en hund jeg kan trene igp med blandt annet. Jeg slo det egentlig litt fra meg, og ventet på et par presa-parringer som ikke ble noe av. I venteperioden så dukket det opp et kull av den andre rasen som virket veldig lovende. Så jeg fulgte magefølelsen og nå står jeg på liste på hollandsk gjeterhund! Vi så for oss en hanne, men ting blir sjeldent som man har tenkt seg. Så nå ser det ut til at det blir tispe istede. Krysser nå fingra for at alle valpene vokser seg store og sterke, at ikke det skjer noe uforutsett, og at det da blir valp i april. ? Har nesten ikke sagt det til noen, er så redd det ikke skal bli noe av ?

Eg som ikkje skulle ha kvalp... Den planen gikk i vasken gitt! For ho her flyttar inn om 2-3 veker

Lappen!!!

Helt på tampen av sesongen ble det en aldri så liten Sverige-tur, og jammen klinka frøkna til på blodsporprøve i dag og dro i land en 1.premie og ble dermed Svensk Viltsporchampion Hun kan hvis hun vil!

Sjekk denne wierdo'n han er så kul. Dette var før han ble stelt, glemte jo å ta bilde etter

Har hunden din en favorittbamse? Vis frem!! Ymse sin favoritt er giraffen Jeff. Den er med overalt. Ymse tar den stort sett med på jobb. Sover alltid med han og kooser med den Han ødelegger stort sett leker, men ikke Jeff

I går hentet jeg den etterlengtede frøkenen i Sverige, vi sov på hotell i natt og i dag skal vi fly hjem. Det er mye inntrykk som skal behandles, så hun er veldig rolig og behagelig så langt ?

To dager igjen her! ? Hagen er gjort så valpesikker som den kan få blitt, lekene ligger klare, hundegården er delt i to, alt er helt klart. Nå er jeg mest spent på hvordan hun tar bilturen hjem, som er over fire timer, og hvor trygg hun vil være i nytt miljø. Og hva hun kommer til å synes om han vi har fra før. ? Vi kommer ikke til å ha dem løse sammen til å begynne med, for han er veldig voldsom og har dårlig språk. Men håper de får glede av hverandre allikevel. Har sommerfugler i magen nå ja ?

Bonita er blitt 16 år (hadde bursdag i går skjærtorsdag) ?

Dæven, da er valpen min født og det er bare å telle ned til henting. Synes i motsetning til dere andre her at tiden plutselig begynte å gå veldig fort her! For å feire har jeg kjøpt liten lyseblå kong og valpehalsbånd. ? Gleder meeeg!

Denne lille her har vært råååå i NW konkurranse i dag ❤️

Vi er i i gang med siste etappe på hjemveien, litt dårlig samvittighet for å bytte henne på enda et fly bare timer etter vi gikk av det forrige i går kveld, men hun takler det fint så det går vell bra. Alternativet hadde vært 8 timer i bil så vet ikke om det er så mye bedre. Helt super liten valp iallefall og det er så deilig å se. Samme hvor mye jeg forventet en bra valp så har man jo alltid den der lille viss om at, spesielt når man har vært uheldig før, men hun går alt på strak labb. Hun er jo oppvokst i en rolig landsbygd, men null stress med flyplass, heis, rullebånd, bråkete bagasjetraller, masse folk eller noen ting, så balansert og avslappet tross mange timer på reisefot. Og så sosial og trygg og fin. Helt perfekt i grunn å rimelig pen også ? så nå gleder vi oss til å komme hjem om et par timer.