Hvilken rase skal du ha neste gang?

[Ravensburger]

Jeg svinger veldig mellom bruksschæfer, Springer og Papillion ?‍♂️ Jeg er i småbarns perioden av livet så det begrenser en del. Hjertet mitt roper Schæfer men hjernen ønsker noe "mindre" komplisert ?

[Mardina]

8 hours ago, trill said:

Jeg har faktisk bare kjennskap til brukslinjene, så meget mulig jeg liker de andre også  De jeg har truffet er skikkelig kule, morsomme og herlige hunder; masse motor, masse vilje og endeløst glade. 

Ja, det er en fantastisk rase ?  Eneste minuset, slik jeg ser det, er jo pelsstellet. Det kan være tidkrevende ? Men så er det jo få ting som slår en velstelt Airedale terrier da, i mine øyne ?

[Ingidano]

Akkurat nå er lista tom, og eg er i grunnen usikker på om det blir ny hund når de to eg har er borte. Men uansett er nok sjansen for at det blir hund fra gruppe 1 igjen større enn at det blir fra de andre gruppene. 

[yurij]

Den dag det blir en annen rase blir det nok Podenco Ibicenco

[Djervekvinnen]

Elsker greyhounds, men om det blir ny hund etter Mynte,så blir det kanskje en italiensk mynde. 

[Ravensburger]

Ren nysgjerrighet. Hva er det som gjør at mange av dere svarer: Hvis det blir en hund etter disse er gått ? ?

[tillien]

Just now, Ravensburger said:

Ren nysgjerrighet. Hva er det som gjør at mange av dere svarer: Hvis det blir en hund etter disse er gått ? ?

For min del er det litt komplekst.

Jeg bruker enormt med tid og penger på hunden og jeg må prioritere bort mye annet - enten det er lengre utenlandsreiser eller en del sosialt her hjemme. Jeg klarer ikke tanken på å sette henne bort på noe vis om jeg skulle reise til Australia eller noe, eller la henne være alene hjemme når jeg er på besøk hos folk som ikke vil ha hund i huset. Så det blir ganske altoppslukende. Det er det jeg vil nå, jeg kunne ikke tenkt meg et annet liv enn det jeg har med henne nå, men det er med HENNE. Det er oss to. Når hun en gang forsvinner, så ser jeg derfor  på det som naturlig å tenke seg om både en og fem ganger før jeg forplikter meg til nye 10-15 år med samme livsstil. Og når jeg har forsøkt å forestille meg det - ny hund, begynne på nytt med å oppdage verden med hunden, trene inn grunnferdigheter og hverdagslydighet, retrieverjakt og etterhvert prøver ... Pr nå føles det bare helt feil. Det er mitt og Sansa sitt eventyr, og det føles helt merkelig å skulle gå en lignende vei med en annen hund.

Og så vet jeg at når hun en gang forsvinner, og man har kommet litt videre, så kan det se HELT annerledes ut. Jeg vil tippe det gjør det - i alle fall den biten om å gjøre det hele på nytt med en annen hund. Men noen vurderinger rundt forpliktelse må jeg likevel gjøre. Skulle jeg synse noe akkurat nå, så vil jeg tro det er mer sannsynlig med en ny hund enn ikke, men jeg er på langt nær sikker.

[Wilhelmina]

10 hours ago, Ravensburger said:

Ren nysgjerrighet. Hva er det som gjør at mange av dere svarer: Hvis det blir en hund etter disse er gått ? ?

Her er det også  litt sammensatt. Først er det jo det økonomiske - jeg har egentlig ikke råd til å ha hund på den måten jeg vil ha hund på. Det vil si kurs, trening, reise på stevner og prøver osv osv... Og for min del er den type aktiviteter halve poenget med å ha hund. Det må være en mål og mening med hundeholdet utover "kos og tur", liksom. Jeg ser jo nå hvor mye romsligere det har blitt økonomisk dette korona-året der vi ikke har hatt mulighet til å gjøre noen ting, jeg hadde tilogmed råd til å kjøpe meg nye sko  Samtidig har jeg jo fått kjenne på dette familiehund-livet "folk flest" driver med, og det er ikke noe for meg.

Men hovedgrunnen blir litt vanskelige å forklare, kanskje. Frøkna jeg har nå føles som min "once in a lifetime"-hund, og noen erstatter for henne finnes ikke. Jeg vil ikke ha en random hund, jeg vil ha akkurat det individet.

Akkurat nå kjenner jeg ærlig talt ikke at jeg gidder å begynne på nytt, det har tatt så sinnssykt mye tid og penger å komme dit vi er i dag. Jeg har ikke ressurser til å gjøre det om igjen, heller. Samtidig så høres jo livet uten hund helt utenkelig ut, så ja... Time will show. 

Endret 14. September 2020 av Wilhelmina

[tonjek]

Det blir en border collie til, og ganske snart også håper jeg ?

[Lapras]

12 timer siden, Ravensburger skrev:

Ren nysgjerrighet. Hva er det som gjør at mange av dere svarer: Hvis det blir en hund etter disse er gått ? ?

Jeg er veldig ung, og forpliktet meg veldig tidlig til at nå er det du og hunden, slutt på fest og utenlandsturer. Jeg har aldri vært et festmenneske, og utenlandsturer hadde vi hele barndommen så jeg er litt ferdig med det. Men han jeg kanskje skal leve livet mitt med har nå, etter fire år, bestemt seg for at nå vil han ut å reise. Derfor tenker jeg at en ny hund kan komme etter noen år der vi har gjort litt ting vi vil. Hund vil jeg ha hele livet. Lapras får meg opp hver dag og han gir meg glede. Han er en drittsekk til unghund, men han er likevel full av glede og verdens beste. Også har jeg så mange andre raser jeg også har lyst på. Andre dyr. Slik at jeg må bare se hvor livet går. 

I tillegg går det jo på økonomi og jobb/studier. 

Endret 14. September 2020 av Lapras

[SaraSL]

Mest sannsynlig Chodsky pes, men forhåpentligvis er det en god del år til ?

[HHH]

Schäfer er eneste alternativet mitt, og da selvfølgelig av brukslinjer. Ikke noen andre raser som frister med tanke på bruk/tjeneste, men en mynde som tilleggshund er absolutt innafor. 

[Miloficent]

17 timer siden, Ravensburger skrev:

Ren nysgjerrighet. Hva er det som gjør at mange av dere svarer: Hvis det blir en hund etter disse er gått ? ?

Så har du meg, som aldri kan se for meg et liv uten hund igjen. Jeg innrømmer at jeg gruet meg litt til å få en til hund fordi Milo (min første hund) er så spesiell for meg. Men nå med to stk ser jeg at de utfyller hverandre på utrolige måter. Den ene har kvaliteter jeg ønsker i den andre, og motsatt. Å jeg gleder meg allerede til å få et til individ i hus som jeg kan lære og bli kjent med? Men foreløpig holder det i massevis med hormonell unghund og fornuftig voksen hund! 

[Piglet]

18 timer siden, Ravensburger skrev:

Ren nysgjerrighet. Hva er det som gjør at mange av dere svarer: Hvis det blir en hund etter disse er gått ? ?

Nå har ikke jeg svart det, men kunne godt gjort det. For meg handler det om økonomi, helse og frihet. Jeg har i perioder egentlig for dårlig helse til å gi henne det hun fortjener, og selv om hun er fornøyd og egentlig får det hun trenger, mener jeg at hun fortjener mer enn hun får i dag. Litt mer variasjon, og jeg selv har også lyst til å drive mer aktivt. Og man blir veldig bundet, selv om jeg liker meg godt hjemme og ikke reiser så mye i utgangspunktet, så vil jeg egentlig reise mer enn jeg gjør. Og jeg har ingen som kan passe henne (bortsett fra et familiemedlem i krisesituasjoner, men vedkommende er også syk). Samtidig så gir hun meg så mye, hun får meg opp og ut og holder meg så aktiv jeg har mulighet til. Men hvis helsen min ikke bedrer seg vil jeg nok vente litt. 

[Anooni]

Jeg har pr nå tre langhårscollies, er veldig veldig fornøyd med rasen og har virkelig funnet min rase ❤️ Men jeg kunne virkelig tenkt meg hvit gjeterhund, og en gang håper jeg det blir, men om det blir allerede neste gang tror jeg kanskje ikke. Ender sikkert opp med ny collie ?

[Tonje]

Neste hund blir også en kelpie, jeg har funnet drømmerasen! Forhåpentligvis lenge til det blir aktuelt med en hund til da, det holder med to pr nå.

[Poter]

Nå er jo neste hund veldig aktuelt og dessverre i nær framtid siden Eine har kreft, så jeg tenker en del på det. Helst vil jeg ha en til jaktlabrador, men jeg har ikke kapasitet nå med fulltidsstudier, så da går jeg nok ned noen hakk i aktivitetsnivå. F.eks Puddel, Havanais, Welsh terrier, PP, phalene... Egentlig ser jeg nok mest etter det rette individet og også siden jeg ser etter en voksen. 

[Sanne]

På 9/13/2020 at 11:40 PM, Ravensburger skrev:

Ren nysgjerrighet. Hva er det som gjør at mange av dere svarer: Hvis det blir en hund etter disse er gått ? ?

Jeg orker ikke miste flere, det er for vondt. De lever for kort rett og slett. Jeg vil ikke ha hund liksom, jeg vil ha de individene jeg har...

Og den absolutt største grunnen; Det har blitt veldig snålt for meg å eie et annet levende vesen. Det føles veldig feil at jeg skal ha noe som helst makt over et annet vesen på den måten

Tiden, pengene og alt jeg går glipp av (har hatt sep.angst hunder i nesten 10 år nå, bare et opphold på et lite år mellom to hunder) er de mer enn verdt ❤️ 

Men så er spørsmålet om jeg faktisk kan leve uten hund, jeg er usikker på hvordan det vil bli. Har ikke vært uten hund siden 2004 ? Mer eller mindre halve livet med andre ord.

[MegaMarie]

Her blir det nok en kelpie til i hus etterhvert ❤️ Jeg er ikke ferdig med rasen kjenner jeg.

Ellers frister det også med en jakt cocker en gang kanskje ? Og jeg klarer aldri å slutte helt å drømme om en aussie. Men de to rasene er nok heller lengre frem i tid. Men hvem vet?

[Orca]

På 9/14/2020 at 1:18 PM, Lapras skrev:

Jeg er veldig ung, og forpliktet meg veldig tidlig til at nå er det du og hunden, slutt på fest og utenlandsturer. Jeg har aldri vært et festmenneske, og utenlandsturer hadde vi hele barndommen så jeg er litt ferdig med det. Men han jeg kanskje skal leve livet mitt med har nå, etter fire år, bestemt seg for at nå vil han ut å reise. Derfor tenker jeg at en ny hund kan komme etter noen år der vi har gjort litt ting vi vil. Hund vil jeg ha hele livet. Lapras får meg opp hver dag og han gir meg glede. Han er en drittsekk til unghund, men han er likevel full av glede og verdens beste. Også har jeg så mange andre raser jeg også har lyst på. Andre dyr. Slik at jeg må bare se hvor livet går. 

I tillegg går det jo på økonomi og jobb/studier. 

Men hallo. Jeg skjønner ikke hvorfor folk mener at med en gang man skaffer seg hund er det slutt på fest og utenlandsturer? Greit det blir mindre av det, og noen ganger får man det ikke til å gå opp, men jeg mener da absolutt at man kan fortsette å være et sosialt menneske og like å reise selv om man skaffer seg hund. Jeg elsker å være sosial og treffe venner, gå ut og spise og på fest, nesten like mye som jeg elsker hundene. Og jeg ser ikke hvorfor jeg ikke kan ha begge deler. Jeg fester på ingen måte hver helg, langt i fra, nærmere annenhver mnd kanskje - men om jeg er invitert til noe, går jeg enten en god tur med hundene og bruker resten av dagen på dem, ellers så finner jeg pass. Med litt hundenettverk er det sjelden et problem - hvis det er det, så kan foreldrene mine passe. Blir litt kjøring hit og dit og mindre fleksibilitet, men jeg hadde aldri gitt opp mitt sosiale liv selv om jeg har skaffet meg to hunder. Heldigvis liker ca alle vennene mine og familie hund, så de er som regel alltid med på besøk, men en sjelden gang det er fest eller å gå ut, er de hjemme. Null problem om man har hunder som takler å være alene hjemme. Klart man ikke kan feste hele tiden og gå ut på ting hver dag etter jobb, men å si at det er SLUTT på alt av fest og reiser, blir overdrevet synes jeg. 

Reise gjør man jo i ferier, men det er jo flest hverdager. Jeg ser ikke problemet med å la familie eller venner passe ved reising, eller til og med en god kennel kunne jeg fint vurdert. Økonomi blir jo en annen ting såklart, koster jo å ha hund og reise, så kan se om det er der prioriteringene ligger. 

 

[simira]

Man må såklart prioritere hunden, men jeg ser heller ikke at livet forsvinner av den grunn. Nå er jeg kraftig begrenset på grunn av kronisk sykdom, men selv nå har jeg greit med andre aktiviteter, og reising.

Men vi har familie og kjente hundepassere som passer, og var senest i fjor to uker i USA på roadtrip, og var vel borte i en måned på det lengste da vi kjørte USA på tvers. Siden jeg har godt av varme om vinteren har vi også hatt toukers ferier til varmere strøk.

Festing driver vi lite med, men det er da heller ikke noe problem å gå ut en gang iblant. Skal vi typisk i bryllup fra formiddag til langt på natt ordner vi hundepass, ellers får hundene en ytterst sjelden lang dag alene hjemme. Nå er de lite hjemme på dagtid, så det å dra ut på ettermiddagen med en sen middag (og eventuelt påfølgende fest om vi hadde holdt på med slikt) hadde ikke vært noe problem, så lenge vi kom hjem i løpet av natta. Det er klart, det er sjelden anledning til nachspiel...

Det jeg savner mest er å kunne bli med mannen på jobbreiser og bare sløve rundt, fordi det sjelden føles verdt å betale hundepass for å gjøre det. Og så er det mer pes å orge pass til to hunder enn én over to uker, eventuelt dyrere.

Det er klart man blir mer bundet enn uten hund, man kan ikke spontant hoppe på et fly til London om man føler for det, men selv med et aktivt hundehold går det helt fint å gjøre andre ting også.

[tillien]

1 hour ago, Orca said:

Men hallo. Jeg skjønner ikke hvorfor folk mener at med en gang man skaffer seg hund er det slutt på fest og utenlandsturer? 

Det er vel ingen som påstår at det MÅ være slik for alle, men heller at det har blitt slik eller kanskje til og med må bli slik for akkurat dem. Og da blir det en del av vurderingen. Folk er forskjellige. Det kan skyldes alt fra kontaktnett (egnede/villige hundepassere), sær/vanskelig hund eller rett og slett at man ikke klarer tanken på å forlate hunden over lengre tid. For min del er det nok en blanding av det første og det siste. Kan det gjøres noe med? Mulig, men det blir jo også en del av kabalen - om det er realistisk at man faktisk kommer til å gjøre noe med det.

[simira]

Sær og vanskelig hund gjør det definitivt vanskelig å dra fra dem, og finne egnede hundepassere, men om man vil/orker/ønsker så går det.

[Wilhelmina]

Just now, simira said:

Sær og vanskelig hund gjør det definitivt vanskelig å dra fra dem, og finne egnede hundepassere, men om man vil/orker/ønsker så går det.

Her i huset handler det nok mer om sær og vanskelig eier 

[Orca]

15 timer siden, tillien skrev:

Det er vel ingen som påstår at det MÅ være slik for alle, men heller at det har blitt slik eller kanskje til og med må bli slik for akkurat dem. Og da blir det en del av vurderingen. Folk er forskjellige. Det kan skyldes alt fra kontaktnett (egnede/villige hundepassere), sær/vanskelig hund eller rett og slett at man ikke klarer tanken på å forlate hunden over lengre tid. For min del er det nok en blanding av det første og det siste. Kan det gjøres noe med? Mulig, men det blir jo også en del av kabalen - om det er realistisk at man faktisk kommer til å gjøre noe med det.

Jo, den ser jeg. Men jeg føler dette ofte dukker opp i diskusjoner, feks om hvorvidt man skal skaffe seg hund eller ikke, at mange kanskje tror at man må velge det ene eller det andre om man skal ha hund. Synes det er dumt å skremme bort potensielle hundeeiere som kanskje tror de må gi opp hele sitt sosiale liv om de får seg hund  Som regel krever det bare litt mer planlegging og litt mindre fleksibilitet, men det går om man vil.