Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en valp på snart 9 uker som er utrolig usikker og redd for nye mennesker. Han knurrer og bjeffer og gjemmer seg når vi får besøk, uavhengig av hvem. Han vil ikke hilse og holder seg for seg selv. 
Vi har hatt valpen i 1 uke. Eldste sønnen i huset er ikke så mye hjemme, å han knurrer og bjeffer på han hver gang han ser han.. datteren min, jeg og mannen min er han veldig trygg på. 
Han er blanding av rottweiler og husky. Kjenner begge foreldredyrene, som er noen prakteksemplarer mentalt både med dyr og mennesker.. 

 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, er så tungvint når han er sånn.. har hatt schæfer og boxer tidligere, å aldri opplevd noen av mine tidligere valper på denne måten. 
 

Til nå har jeg latt han holde seg for seg selv i håp om at han etter en stund skal komme frem å hilse på. Men det har ikke skjedd. Vil ikke trigge redselen hans.. 

 

noen som har noen tips eller formeninger?? UTROLIG takknemlig for svar. Jeg orker ikke beholde han om han skal være en nervøs og aggressiv hund. 

Skrevet
34 minutter siden, Sabrina skrev:

Jeg orker ikke beholde han om han skal være en nervøs og aggressiv hund. 

Ikke noen tips, jeg bare reagerer på det siste du nevner. Du har nettopp fått hjem en valp som har vært hos dere i en uke og som ikke sikkert er helt trygg i sine nye omgivelser. Hva med å gi valpen tid? Den er trossalt en baby. Det finnes masse råd og tips der ute, utdannede hundetrenere, kurs ol. dersom denne atferden ikke går over. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Miloficent skrev:

Ikke noen tips, jeg bare reagerer på det siste du nevner. Du har nettopp fått hjem en valp som har vært hos dere i en uke og som ikke sikkert er helt trygg i sine nye omgivelser. Hva med å gi valpen tid? Den er trossalt en baby. Det finnes masse råd og tips der ute, utdannede hundetrenere, kurs ol. dersom denne atferden ikke går over. 

Jo selvfølgelig så har jeg ikke tenkt å kvitte meg med han med det første- skal jo selvsagt gi det tid. Jeg bare ser langsiktig for meg hvordan han potensielt kan bli som en stor hund, dersom dette ikke blir bedre. Jeg har aldri opplevd lignende med noen valper tidligere, og jeg har hatt mange oppigjennom. Derfor det oppleves urovekkende.. 

Skrevet
Akkurat nå, Ozzy skrev:

Helt ærlig: Hadde sendt den i retur. 

Har fått en sånn valp. Anbefaler det ikke.. 

Visst du gjorde noe, hva gjorde du for å prøve å bedre oppførselen til den valpen du fikk? Har jo ikke lyst å levere den tilbake uten å prøve heller... men orker ikke tanken på en nervøs/aggressiv hund.. 

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Jeg hadde levert den tilbake. En ni uker gammel valp med så store mentale brister kommer trolig aldri til å bli en normalt fungerende hund.

Det jeg er redd for.... :(

Skrevet

En hund av den blandingen som allerede så tidlig viser utrygghet, selv om den "bare" har vært en uke i nytt hjem, ville jeg ikke tatt sjansen på.

Det er masse du kan gjøre for å bygge selvtillit hos valpen, men den vil ha et mye dårligere utgangspunkt en de fleste normale valper, det vil være mye jobb, og du risikerer å sitte igjen med en stor og aggressiv hund til slutt uansett. Jeg skal garantere at du kommer til å angre mange ganger dersom du velger å beholde valpen, selv om dere sikkert får mange fine stunder også.

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Sabrina skrev:

Visst du gjorde noe, hva gjorde du for å prøve å bedre oppførselen til den valpen du fikk? Har jo ikke lyst å levere den tilbake uten å prøve heller... men orker ikke tanken på en nervøs/aggressiv hund.. 

Gjorde det jeg kunne for å gjøre henne tryggere på folk, i samarbeid med hundettener. Hovedsakelig ignorerering fra fremmede, og godis fra folk hun etterhvert ble vant med. Hun ble trigget av at folk snakket og skulle ha oppmerksomhet fra hu. Det fungerte til en viss grad, men som voksen er hun usikker på folk, kan ikke håndteres/bli tatt på av fremmede og dersom vi hadde hatt barn (eller bodd et sted med naboer) hadde hun blitt avlivet som ettåring. Hun er som deres, helt trygg på meg og samboeren. 

Vi fikk henne når hun var 14 uker, og bar preg av dårlig sosialisering og dårlig arv. Det er nok litt større håp med en yngre valp, men en ni uker gammel valp skal ikke oppføre seg sånn. Det er ikke normalt, og den vil nok aldri bli helt bra. Det er lettere å levere den tilbake nå, enn om noen mnd eller et år..

  • Like 2
Skrevet

Jeg hadde også levert den tilbake, det skal hovedsaklig være hyggelig å ha hund og den der høres det ut som det vil bli mye tilrettelegging med. 

Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen... ser ut til at jeg seriøst må vurdere å levere han tilbake da.. gir det et par uker å ser, om ikke det er noe tegn til bedring så er det ikke verdt det tror jeg.. det skal jo være koselig med hund.. 

Skrevet
2 timer siden, Sabrina skrev:

Jo selvfølgelig så har jeg ikke tenkt å kvitte meg med han med det første- skal jo selvsagt gi det tid. Jeg bare ser langsiktig for meg hvordan han potensielt kan bli som en stor hund, dersom dette ikke blir bedre. Jeg har aldri opplevd lignende med noen valper tidligere, og jeg har hatt mange oppigjennom. Derfor det oppleves urovekkende.. 

Aha okei! Men da forstår jeg. Kinkig situasjon, jeg vet ikke helt selv hva jeg ville gjort? 

Skrevet
4 timer siden, LinsorCollie skrev:

Hvor i landet bor du? Du kan jo ta kontakt med adferdsterapaut for hund f. Eks. Om du vil prøve en stund til ?

 

Ikke noe årleit verken for dere eller valpen ?

Bor i Kristiansand.. har googlet litt, men ikke funnet noe info om adferdsterapeut enda som er i nærområdet her :( 
 

Nei det er en kjempe trist situasjon.. Har hatt hund hele livet. Men nå har det tatt med 4 år å bestemme meg for å ha hund igjen etter forrige. Å da er det både surt og trist at det blir på denne måten.. 

Skrevet

Helt ærlig, lever den tilbake. Det er kjipt nå, men som andre sier, du kommer til å angre mange ganger på at du ikke gjorde det. Og etter mye snørr og tårer og frustrasjon og fortvilelse så må du nok ta en lignende avgjørelse senere.

Det er kanskje litt kynisk, men jeg unner ingen en problemhund. Dere har barn, og får sikkert besøk, og bor kanskje i tettbygget strøk, det kommer til å være mennesker overalt. Og da, med en så stor hund som nå knurrer på sønnen i huset, så blir det ikke moro. Så må dere flytte ut i hyttiheiti og barna får ikke ha besøk fordi hunden vil spise fremmede... 

Skrevet
11 hours ago, Sabrina said:

Tusen takk for svar alle sammen... ser ut til at jeg seriøst må vurdere å levere han tilbake da.. gir det et par uker å ser, om ikke det er noe tegn til bedring så er det ikke verdt det tror jeg.. det skal jo være koselig med hund.. 

Ikke vent et par uker. Da blir du mer knyttet til hunden, det blir vanskeligere for oppdretter å finne et hjem som vil ha en slik hund (og nok vil starte pregingsarbeidet selv eventuelt), og dere vil ha noen fine dager sammen som du ikke greier å la være å håpe på blir flere.

  • Like 6
Skrevet
59 minutter siden, simira skrev:

Ikke vent et par uker. Da blir du mer knyttet til hunden, det blir vanskeligere for oppdretter å finne et hjem som vil ha en slik hund (og nok vil starte pregingsarbeidet selv eventuelt), og dere vil ha noen fine dager sammen som du ikke greier å la være å håpe på blir flere.

Ja sant det... Men hvordan legger man frem problemet til oppdretter ? Føler det virker amatørmessig å levere tilbake en valp etter 1 uke ... men jeg har jo hatt en hel haug med bikkjer å aldri opplevd lignende, så det er jo noe som ikke er som det skal. Å det værste er kanskje at NÅR han omsider hilser på sønnen min(dvs sønnen min klapper han forsiktig) å sønnen min snur seg bort, så løper bikkja avgårde å er akkurat like redd om ikke mer.. skulle jo tro at han i det minste roet seg når han først har hilst, å at da er det «greit». Men neida.. å han knurrer og bjeffer like mye på han hver gang.. pluss på alle andre «fremmede» da.. 

Skrevet

Jeg ville sagt det som det er, at du opplever valpen veldig utrygg, og at du ikke har lyst/kapasitet til å ha en potensielt så krevende hund med barn i huset. De fleste seriøse oppdrettere vil ta tilbake en slik valp (selv om man kan spørre seg hvor seriøse de er, om blandingen er gjort med vilje).

Det er en blanding av to forholdsvis store raser, en med mye jakt og en med mye vokt, og det er kanskje en særdeles dårlig kombo når det gjelder egenskaper. Selv om begge foreldrene er fine og trygge så sier det ingenting om hvilke gener som ligger i arv der. Om foreldrene er registrerte kan man sjekke søsken og deres foreldre igjen osv., men noe av problemet med blandinger er at man ofte ikke vet om slikt. For alt du vet kan alle kullsøsknene til begge foreldrene være rene drapsmaskiner, og at disse to er unntakene. Jeg tror ikke det altså, men alt man ikke vet..

  • Like 1
Skrevet
16 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg hadde levert den tilbake. En ni uker gammel valp med så store mentale brister kommer trolig aldri til å bli en normalt fungerende hund.

Helt enig. Ikke en lett situasjon :(

Skrevet

Jeg hadde selv en valp som var usikker på nye folk (og ble litt bekymret på grunn av det), men hun var kun redd, ikke aggressiv. Og det kom seg etter en ukes tid og nå ELSKER hun nye folk, så om det tar mer enn det så ville jeg også ha ha tenkt godt igjennom hva du ønsker og orker i et hundehold. Det blir nok en hard avgjørelse uansett hva du velger!

  • 2 weeks later...
Skrevet
48 minutter siden, Schnauzernoob skrev:

Hvordan gikk det?

Tusen takk for alle svar her inne.

 

Jeg snakket med adferdspesialister og prøvde diverse ting i 1,5 uke- men uten hell. Han ble nesten heller bare verre med tiden.. etter 2,5 uke var han fortsatt livredd for sønnen i huset som han fikk gode opplevelser med hver eneste dag. Og enda reddere for alle som kom inn døren.. så jeg leverte han tilbake for 2 dager siden.. føles veldig trist og føler meg misslykket som ikke «fikk han til».. men det føles likevel ut som en riktig avgjørelse når det først var som det var.. 

 

 

  • Like 2
Skrevet
2 minutter siden, Sabrina skrev:

Tusen takk for alle svar her inne.

 

Jeg snakket med adferdspesialister og prøvde diverse ting i 1,5 uke- men uten hell. Han ble nesten heller bare verre med tiden.. etter 2,5 uke var han fortsatt livredd for sønnen i huset som han fikk gode opplevelser med hver eneste dag. Og enda reddere for alle som kom inn døren.. så jeg leverte han tilbake for 2 dager siden.. føles veldig trist og føler meg misslykket som ikke «fikk han til».. men det føles likevel ut som en riktig avgjørelse når det først var som det var.. 

 

 

Du skal iallfall ikke føle deg mislykket. Og det var helt klart den rette avgjørelsen. ❤️

  • Like 3
Skrevet

Du har spart deg for masse fortvilelse og bekymringer. Det er helt fair å ønske seg en valp med gode forutsetninger for å bli en velfungerende hund! Det er ikke noe mislykket i det.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...