Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er titler så stas?


yoloomg
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, yoloomg skrev:

Har en hundevennegjeng som konkurrerer om og om igjen i klasse 1 for å få den der klasse 1 tittelen, hvorfor? Når de flere ganger har hatt muligheten å gå opp til klasse 2 og begynne å konkurrere der.

Er jeg rar som ikke synes titler er så stas?

Jeg er heller ingen tittelsamler så jeg er like uforstående til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

For min del er titler det som motiverer for at jeg i det hele tatt skal gidde å trene hund :P Men man er jo forskjellige. En av de vi trener sammen med hadde alt inne for AG-championat, men gidda ikke å sende søknad :|

Jo men hun har jo prestasjonene, minnene og opplevelsen i boks da :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som jeg syns er litt merkelig er når hunden skal beholde alle disse mellomtitlene.. "RLI RLII RLIII AGI AGII AGIII RLCH AGCH NuCH etc. Ett Eller Anna Navn Her"

o_o'' Det er kult med lang tittel rekke ja, men liksom, ikke når det meste bare er disse mellom titlene, kan jo ha en av de liksom. Synd at Keiron ikke ble som jeg drømte om, jeg hadde jo hatt lyst å få til titler til han, hehe. Men men, neste hund får vi håpe ^^, 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, MissHeike said:

Det som jeg syns er litt merkelig er når hunden skal beholde alle disse mellomtitlene.. "RLI RLII RLIII AGI AGII AGIII RLCH AGCH NuCH etc. Ett Eller Anna Navn Her"

Der er jeg faktisk enig. Det hadde vært nok med den høyeste tittelen innenfor hver gren, synes jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg ikke hadde kommet høyere, enten det står på interesse eller hunden eller noe annet så hadde jeg nok kanskje gått for å oppnå tittel i den klassen vi er i. Men utover det, neh. Da går jeg for championat evt, om vi kommer så langt. Klasse 1 og 2 skal vi iallefall bare hoppe videre fra så fort vi har opprykket. Klasse 3 får vi se. Spørs vell litt hvor mye vi mangler på å evt gå videre og evt om motivasjonen er der for å gå videre. Isåfall satser vi videre til fci 3, men viss ikke så går vi sikkert for det norske/nordiske championatet eller hva det var, om jeg husker rett nå. Skjønner heller ikke poenget med mellomtittlene, når man har oppnådd en høyere tittel så vet man jo at man har vært igjennom de andre klassene først liksom. 

Min filosofi er stort sett å starte så sjeldent som mulig. Det er ikke konkurransene som er positivt for hunden. Ergo der jeg på det som negativt(for min del) å gå etter mellomtittlene. Om vi kommer så langt som mesterskapsnivå så blir det evt konkurranser for konkurransen sin del, men fortsatt begrenset. Målet da vil være kvalifisering til mesterskap og mesterskap deltagelse, Ikke noe utover det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Titler betyr ikke mer for meg mer enn at det er noe å strekke seg etter, noe som motiverer meg til å starte.

Min første hund fikk rally-championatet på 10 starter. Plutselig var vi «ferdig» og det var liksom ingen grunn til å starte flere ganger. Skikkelig nedtur.

Så kom reglene med tittel, og jeg sanker de titler jeg kan med den nye hunden min. Han blir aldri champion i noe som helst, så da er titler litt grunn til å ta det mer med ro, og bli i klassene litt lengre. 

Nå er det tilogmed kommet titler i Bruks. Noe som får meg til å vurdere om jeg skal starte, bare for å prøve oss. Titler motiverer meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe. Jeg synes det er litt morsomt når noen skriver alle titlene foran hunden sin bare for å poste ett bilde av hunden på Facebook. Men ikke noe negativt ment altså. Men folk får gjøre som de selv vil. Gjør mye rart på Facebook og ellers jeg også. Er bare bra at alle mennesker er forskjellige ? Bare koselig med titler da. ?

Endret av Katharina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg selv var ikke så opptatt av titler før, men nå som hunden min mangler et lite cert før championatet er i boks så kjenner jeg at titler har blitt mer gøy. Og plutselig synes jeg NUCH alene er litt stusselig, og har planlagt å stille i Sverige og kanskje danmark også ved mulighet.. 

Hvorfor det er stas er vanskelig å si, men for meg er det artig å kunne vise til resultater og "belønninger". 

Endret av Th3a
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes egentlig det er mer spesielt å skrive "opprykk Lp3, C spor" osv osv før man skriver navnet til bikkja for å legge ut ett bilde bare  :P

Selv er jeg litt glad i titler, gikk nettopp ferdselsprøven, bare for å få tittelen - og det er ikke engang en fin tittel- hvem vil ha BH før navnet sitt liksom ;)
MEN jeg går ikke for alle titler da- ikke i lp kl 1, bruks osv- men skal innrømme jeg nå jakter på vår siste napp i rally kl 2- men det er egentlig bare fordi vi skal gi oss i den grenen, (de andre fikk/får ikke tittel før i kl 3 + championat-)og fortsette kun med bruks og lydighet. I lp tenker jeg ikke noe før vi skal jakte ch i kl 3, mens i bruks så tenker jeg at 3 ganger i B er vel minimum!! det vi må/bør gå før vi evnt rykker opp i A- for A er liksom ganske uoppnåelig pdd ?

Synes godt en høyere tittel kunne visket ut den gamle- trenger jo ikke alle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker titler, jeg og bikkja har jobbet ræva av oss for å få de. Det er gøy å vise at vi har prestert.

Jeg stiller tre ganger i hver klasse( eller mer) for å få stevneerfaring, få oss trygge i ringen, vise at vi ikke bare hadde flaks den dagen.

og folk som stiller hunde har jo rekker lange som et år, så vi som driver med hundesport og sliter med  å få gulsøyfe skal vel også få litt foran navnet tenker jeg.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns brukstitler er mye mer imponerende enn utstillingstitler. "Alle" kan jo få utstillingstitler, bare de bruker tid og penger nok på det.  Ikke trenger man noen spesielle ferdigheter heller, og treningen er jo ikke den vanskeligste. Men Lc feks er jo faktisk mye jobb og krever mer. Eller IPO eller i den duren. Det krever kunnskap og tid å få det til, og ikke alle får det til, eller at hunden duger.

Det er nok derfor utstillinger er så populære, fordi "alle" kan klare å få rosetter og premier, og det liker jo folk.  Så i mine øyne kan like gjerne en hund ha en Nuch, og være like interessang som en med 2 mil lange utstillingstitler.

Det at noen står på stedet hvil på et Lc nivå kan jo være at de føler de klarer det nivået bra og føler seg trygg der og dermed er det moro å konkurrere på det nivået og føle man klarer det, kontra å begynne på høyere nivåer hvor det er vanskeligere.   Kan jo hende at noen syns steg 1 var det målet de hadde.  Det samme blir at når noen har blitt Nuch, så  hvorfor stille mer i Norge da? Det er det jo mange som gjør.

Endret av Djervekvinnen
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 5/28/2019 at 11:20 AM, yoloomg said:

Har en hundevennegjeng som konkurrerer om og om igjen i klasse 1 for å få den der klasse 1 tittelen, hvorfor? Når de flere ganger har hatt muligheten å gå opp til klasse 2 og begynne å konkurrere der.

Er jeg rar som ikke synes titler er så stas?

Nei, du er ikke rar :) Jeg synes ikke de som absolutt vil ha den tittelen er rare heller. Folk motiveres av forskjellige ting og folk har forskjellige ambisjoner. Også innenfor hundesport.

Jeg kjenner sjakkspillere som har stått på stedet hvil i rating, type middelmådig minus, i hele sitt liv og stortrives med det. Og noen som har hatt og jobbet knallhardt for å nå mål om rating og titler. Og en fotballspiller som sluttet når laget hans rykket opp en divisjon (fra laveste) fordi det "ble så mye styr".

Synes det er flott med slike sporter hvor det er mulig å holde på helt uten ambisjoner samtidig som andre kan ha ambisjoner på forskjellig vis. Sjakken er helt unik der, har knapt hørt et stygt ord om andres manglende evner eller progresjon. Om noe så har vel enkelte hundemiljø noe å gå på når det gjelder å godta at noen ikke har voldsomme ambisjoner, og kanskje kommer med en hund som ikke har det helt store utgangspunktet, annet enn at både den og eier har det gøy. Men det går begge veier, det må være lov å si at man vil bli verdensmester også!

Når det gjelder å samle på titler så ser jeg fort at det kan motivere folk minst like mye som å rykke opp. Dataverdenen har funnet ut for lengst at å samle på "ting" er sterkt motiverende for mange, mens for andre er det å raskest komme seg til neste "level". Hundeverdenen er nok ikke noe annerledes.

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er agilityen slik lagt opp at man når kravene for tittel samtidig med eller før man oppnår kravet for opprykk. Så man slipper å "bli igjen" i klassen for å jakte mellomtittel.

Da jeg startet med Koda synes jeg mellomtitlene i klasse 1 var stas, og når han først har de fyller jeg like greit på resten også, for å unngå at det blir "hull" og rot i titlene. Men nå kan heller ikke Koda bli agilitychampion pga testikkelmangel (og dermed ingen gul sløyfe på utstilling... Idiotisk), så mellomtitlene er det eneste han kan oppnå i sporten også. Men jeg tenker vel også egentlig at det er helt ok at titlene fra klasse 1 og 2 forsvinner når man oppnår fra klasse 3. Nå blir det jo 1, 2 OG 3 på samme hunden. AGI AGII AGIII AGHI AGHII AGHIII Koda er kanskje litt unødvendig ?‍♀️

Huffy blir agchampion når vi kommer så langt, så da blir det ingen mellomtitler i agility på henne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er fint å kunne vise at man faktisk bruker hunden til noe. Særlig om hunden eller foreldre/søsken skal brukes videre i avl, så er det veldig greit å vite at de faktisk kan gjøre noe annet enn å ligge i sofaen. Men om det er en hund/rase man forventer å komme høyt opp i klassene med så ville ihvertfall ikke jeg strevd veldig mye med den kl.1-tittelen. Jeg har en ambisjon om RL1 på ridgebacken, rett og slett fordi han aldri kommer til å starte klasse 2.

Jeg synes mellomtitler er fint for de som ikke har ambisjoner eller kapasitet til å komme høyere, men jeg forstår ikke poenget med at titlene blir beholdt når man tar neste, det blir litt for mange bokstaver for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker titler. For meg er det på en måte et bevis utad i hva vi har klart. Det er mye enklere å finne frem titler i Dogweb også enn å søke frem resultater i resultatlisten å finne ut at hunden har opprykk i ditt og datt. På Blondie har jeg de siste årene hatt som mål å få lengst mulig tittel rekke på henne, så jeg samler på alle mellom titlene vi får og kommer ikke til å kutte de etterhvert som hun får titler i høyere klasse. Vi har heller aldri startet "unødvendig" for å bare oppnå tittel. Hun har rett og slett ikke fått nok poengsum for å få opprykk før vi har oppnåd tittelen.

Med Tidi samlet jeg ikke titler. Der ønsket jeg rykke opp fortest mulig å heller ta championat med tiden. Men hun var også en helt annen hund som jeg kunne oppnå mer med raskere enn hva jeg fikk til med Blondie. Så da ble det motivasjonen min med henne :)

Endret av MegaMarie
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
På 6/1/2019 at 11:55 PM, spot skrev:

Det er vel opplagt hvorfor titler er gjevt.  Da har hunden oppnådd noe som for den aktuelle rasen / hundesporten henger høyt, og på den måten har man dokumentert at man har en meget god hund.

Nja...en sannhet med modifikasjoner, i alle fall om man snakker om eksteriør utstillinger. Her er det ikke uten betydning hvem som er i den andre enden av snøret ;) Og før noen begynner på regla om ‘dårlige tapere’ , nei det er slett ikke bare observasjoner fra dårlige tapere vi snakker om her, ( joda, de finnes så absolutt de også) men ganske så åpenbare snørebedømmelser. Legger man til  dommere som åpenbart ikke er i ‘toppform’ i bedømmelsesøyeblikket, for å si det på en pen måte, dommere som knapt har hørt om rasen(e) de dømmer o.s.v,  så er det ikke rart at det forekommer endel mildest talt underlige premieringer.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Nja...en sannhet med modifikasjoner, i alle fall om man snakker om eksteriør utstillinger. Her er det ikke uten betydning hvem som er i den andre enden av snøret ;) Og før noen begynner på regla om ‘dårlige tapere’ , nei det er slett ikke bare observasjoner fra dårlige tapere vi snakker om her, ( joda, de finnes så absolutt de også) men ganske så åpenbare snørebedømmelser. Legger man til  dommere som åpenbart ikke er i ‘toppform’ i bedømmelsesøyeblikket, for å si det på en pen måte, dommere som knapt har hørt om rasen(e) de dømmer o.s.v,  så er det ikke rart at det forekommer endel mildest talt underlige premieringer.

Ja, enig med deg i det når det gjelder utstillinger.  Jeg tenkte mer på brukspremieringer / titler.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...