Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå mai


Wilhelmina
 Share

Recommended Posts

  • Svar 111
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Valpen er i hus? var så flink og rolig hele bilturen hjem. Nå slapper Filip av på sofaen etter å ha utforsket det nye hjemmet 

Minien er helt på vei til å bli bra, det begynner å bli slitsomt for ham å bli holdt i ro. Vi har vanligvis 20k skritt daglig. Jeg har vært bekymret for hvordan han vil lide psykisk etter overfal

Jeg vil tipse alle om varm mat til syk hund. Minien ble utsatt for et overfall  ( Så skjedde det utenkelige På tur med minien, i bånd, på fortauet, Ingen hunder i sikte og vi aner fred og in

Posted Images

Kjenner at det er kjøligere i dag gitt. Har blitt så vant til 20 grader i luften, hehe. La også om til sommerdekk for en stund siden, men nå tror jeg jammen meg at jeg skal skifte tilbake i morgen. Skal nemlig over fjellet i helgen, og der er det meldt om minusgrader og sne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tipse alle om varm mat til syk hund. Minien ble utsatt for et overfall  (

Så skjedde det utenkelige

På tur med minien, i bånd, på fortauet, Ingen hunder i sikte og vi aner fred og ingen fare. Vi passerer en parkert bil, en jente går ut av bilen, og jeg hører at hun åpner døren til huset bak meg. Ut hopper en diger hund, stormer etter oss bakfra, minien oppdaget ham ikke engang før han ble overfallt. Minien ble regelrett knøvlet, flere hull og sår i huden, knusningsskader, 4 knekte ribbein, og en kollapset lunge. I dag har han ligget i kuvøse med oksygen i hele dag, og skal tilbake i morgen for mer oksygen. Så får vi bare se om det går bra.)

Minien ville ikke spise , snudde seg bare vekk. Dyrlegen anbefalte å kun gi menneskemat i denne perioden, og den skulle være varm. Dette er noe jeg ikke har tenkt på, minien avviste de beste godbiter, som roastbiff og skinke, men varmet mat klarte han ikke å motstå;) Så deler dette tipset med dere andre

  • Like 6
  • Sad 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/1/2019 at 6:47 PM, Nemi1 skrev:

Jeg vil tipse alle om varm mat til syk hund. Minien ble utsatt for et overfall  (

Så skjedde det utenkelige

På tur med minien, i bånd, på fortauet, Ingen hunder i sikte og vi aner fred og ingen fare. Vi passerer en parkert bil, en jente går ut av bilen, og jeg hører at hun åpner døren til huset bak meg. Ut hopper en diger hund, stormer etter oss bakfra, minien oppdaget ham ikke engang før han ble overfallt. Minien ble regelrett knøvlet, flere hull og sår i huden, knusningsskader, 4 knekte ribbein, og en kollapset lunge. I dag har han ligget i kuvøse med oksygen i hele dag, og skal tilbake i morgen for mer oksygen. Så får vi bare se om det går bra.)

Minien ville ikke spise , snudde seg bare vekk. Dyrlegen anbefalte å kun gi menneskemat i denne perioden, og den skulle være varm. Dette er noe jeg ikke har tenkt på, minien avviste de beste godbiter, som roastbiff og skinke, men varmet mat klarte han ikke å motstå;) Så deler dette tipset med dere andre

Expand  

Hvordan går det med Mini? ❤️

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/2/2019 at 7:13 AM, tmp skrev:

Hvordan går det med Mini? ❤️

Expand  

Syns han er bedre, han er mer tilstede, liksom. Men det kommer til å ta tid, Har snakket med dyrlegen i dag, vi trengte ikke komme tilbake før i morgen, det tar jeg som et godt tegn. Han skal holdes helt i ro,  så jeg har sovet på gulvet sammen med ham hittil, var så redd han skulle finne på å prøve å komme opp til meg. Og han slapper bedre av når han er nær.

 Han fikk dessverre diare av Metacam,  så i nattens mulm og mørke brukte han mine to helt lyse, langhårede tepper som hundetoalett, i stedet for å vekke meg. Og det er helt greit, ble ikke småirritert engang;) Det er jo bare en bagatell i den store sammenhengen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant en kul på hunden på tirsdag, og var inne og sjekket den i dag. Skal inn igjen om en uke og ta biopsi, veterinæren ville ikke si noe om hva hun trodde, men hun sa at hun syntes den var hard. Spurte om hun syntes det virket som en fettkul, men det ville hun ikke svare på. Hun ville hverken berolige eller bekymre oss unødig, noe som helt sikkert er fornuftig, men jeg var veldig forberedt på at hun kom til å si at det var en fettkul. 

Den dukket opp nesten over natten, og har blitt så stor at den synes godt når man ser på henne. Hun har egentlig endret atferd ganske brått også, og blitt mye roligere og sover mye mer, noe vi egentlig syntes var veldig godt og vi tenkte vel at hun kanskje begynner å bli voksen. Men blir bekymret for at det kan være noe annet nå.. Så må vel bare vente og se til uka. Håper ikke det tar lang tid å få svar på prøvene..

  • Sad 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Nemi1 Huff, for en grusom opplevelse! :no: Håper det ender godt for dere.

  På 4/29/2019 at 4:07 PM, Miloficent skrev:

Er helt forelsket jeg? Blir dual på meg! Både gruer og gleder meg, når valpen kommer så er det 3 år siden Milo var valp. Man glemmer jo terroren og husker kun det beste? Milo var også en utrolig snill valp med all håndtering, så å håpe på en gjentagelse tror jeg ikke at jeg tør. 

Åh så deilig! De er utrolig fine og ikke minst allsidige som jeg har forstått. Har kun kjennskap til to dachser i familien som blir brukt til jakt, men de er deilige hunder☺️

Expand  

Dual blir nok bra, kjenner flere trivelige slike. :ahappy: 3 år i mellom er et fint mellomrom tenker jeg, vurderer det mellom denne og neste valp. Denne gangen blir det 9 år siden forrige valp. :shocked: Har glemt det meste om å ha valp så kommer sikkert til å få et lite sjokk. Det å bare «være» hjemme med raptuser, rampestreker og annet bøll husker jeg ikke så mye av. :P

Dachs er koselig hund, ja. :ahappy: Er jakt denne også er tiltenkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/2/2019 at 2:55 PM, Malen skrev:

Fant en kul på hunden på tirsdag, og var inne og sjekket den i dag. Skal inn igjen om en uke og ta biopsi, veterinæren ville ikke si noe om hva hun trodde, men hun sa at hun syntes den var hard. Spurte om hun syntes det virket som en fettkul, men det ville hun ikke svare på. Hun ville hverken berolige eller bekymre oss unødig, noe som helt sikkert er fornuftig, men jeg var veldig forberedt på at hun kom til å si at det var en fettkul. 

Den dukket opp nesten over natten, og har blitt så stor at den synes godt når man ser på henne. Hun har egentlig endret atferd ganske brått også, og blitt mye roligere og sover mye mer, noe vi egentlig syntes var veldig godt og vi tenkte vel at hun kanskje begynner å bli voksen. Men blir bekymret for at det kan være noe annet nå.. Så må vel bare vente og se til uka. Håper ikke det tar lang tid å få svar på prøvene..

Expand  

uff. Jeg skjønner godt at du er bekymret. Jeg hater "vente og se" altfor lite tålmodighet her. Men normalt sett så er vi mye flinkere til å krisemaksimere enn til å tenke at det går bra... og det går jo veldig ofte bra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i disse dagene har jeg båret minien ut til tissing, Han har tisset, og så krøpet rett inn i hundevesken igjen. I kveld ble han opptatt av lukter, nysgjerrig, og gikk sikkert 30 meter. Hurra, det er et stort fremskritt. Nå er jeg optimistisk

  • Like 6
  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/2/2019 at 2:58 PM, Tyttebæra skrev:

Dual blir nok bra, kjenner flere trivelige slike. :ahappy: 3 år i mellom er et fint mellomrom tenker jeg, vurderer det mellom denne og neste valp. Denne gangen blir det 9 år siden forrige valp. :shocked: Har glemt det meste om å ha valp så kommer sikkert til å få et lite sjokk. Det å bare «være» hjemme med raptuser, rampestreker og annet bøll husker jeg ikke så mye av. :P

Dachs er koselig hund, ja. :ahappy: Er jakt denne også er tiltenkt.

Expand  

Så godt å høre! De jeg også har møtt har vært flotte hunder, så får jeg håpe det lille "monsteret" også blir likedan:innocent: Har virkelig holdt meg i skinnet ved å vente, men både etter anbefalinger og mtp på at Milo bruker sin tid med å bli voksen mentalt så er det verdt det! Oi, ja det er noen år i mellom:P Da har nok du mye hjelp i den voksne når det kommer til oppdragelse og læring vertfall - ellers så lærer de jo også sammen. Off, ja jeg gruer meg til valpestrekene og ikke minst aaaall den ukontrollerte tissingen og bæsjingen haha! 

Det blir nok bra!:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/2/2019 at 6:50 PM, Nemi1 skrev:

uff. Jeg skjønner godt at du er bekymret. Jeg hater "vente og se" altfor lite tålmodighet her. Men normalt sett så er vi mye flinkere til å krisemaksimere enn til å tenke at det går bra... og det går jo veldig ofte bra

Expand  

Takk for gode ord - og håper virkelig på fremgang for dere også! Leste ikke ditt før jeg skrev selv, og det dere går gjennom må jo være værste marerittet, håper bedringen fortsetter og at alt går bra med mini. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/2/2019 at 8:36 PM, Miloficent skrev:

Så godt å høre! De jeg også har møtt har vært flotte hunder, så får jeg håpe det lille "monsteret" også blir likedan:innocent: Har virkelig holdt meg i skinnet ved å vente, men både etter anbefalinger og mtp på at Milo bruker sin tid med å bli voksen mentalt så er det verdt det! Oi, ja det er noen år i mellom:P Da har nok du mye hjelp i den voksne når det kommer til oppdragelse og læring vertfall - ellers så lærer de jo også sammen. Off, ja jeg gruer meg til valpestrekene og ikke minst aaaall den ukontrollerte tissingen og bæsjingen haha! 

Det blir nok bra!:D

Expand  

Krysser fingrene for at valpen blir bra. Fordelen med å ha truffet litt hunder av rasen er at man vet litt om hvilke linjer man bør se på. :)

3 år er nok den gyldne regelen for mange. Da har den eldste fått modnet og er høvelig ferdig oppdratt, samtidig som begge er unge nok til å ha mye glede av hverandre i lek og kan være med på den samme aktiviteten. Har kjøpt to valper med 1 år i mellom en gang og det er noe av det dummeste jeg har funnet på noen gang. ? Mellom han jeg har fra før og valpen jeg får i år blir det over 10 år i mellom, og det er egentlig for mye føler jeg. Han jeg har fra før kommer nok til å være gretten gubbe som må skjermes en del fra valpen, usikker på hvor mye hjelp jeg har i ham. :P 

  På 5/2/2019 at 2:55 PM, Malen skrev:

Fant en kul på hunden på tirsdag, og var inne og sjekket den i dag. Skal inn igjen om en uke og ta biopsi, veterinæren ville ikke si noe om hva hun trodde, men hun sa at hun syntes den var hard. Spurte om hun syntes det virket som en fettkul, men det ville hun ikke svare på. Hun ville hverken berolige eller bekymre oss unødig, noe som helt sikkert er fornuftig, men jeg var veldig forberedt på at hun kom til å si at det var en fettkul. 

Den dukket opp nesten over natten, og har blitt så stor at den synes godt når man ser på henne. Hun har egentlig endret atferd ganske brått også, og blitt mye roligere og sover mye mer, noe vi egentlig syntes var veldig godt og vi tenkte vel at hun kanskje begynner å bli voksen. Men blir bekymret for at det kan være noe annet nå.. Så må vel bare vente og se til uka. Håper ikke det tar lang tid å få svar på prøvene..

Expand  

Jeg fikk sjekket noen kuler på gamlingen min for en måneds tid siden, vet hvordan det er å vente på svar. Enda eklere med kuler på unge hunder. Håper det viser seg å være helt ufarlig. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går ville plutselig ikke frøkna gå opp trappa lengre, og det er absolutt ikke noe man bagatelliserer med en HD-hund... Så i dag ble det time hos fysioterapeut med full gjennomgang, massasje og laser. Og  alt viste seg å være i skjønneste orden med dyret :P Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg mistenkt henne for å simulere vondter bare for å få seg en massasjetime :P

  • Like 1
  • Haha 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har vi vært hos dyrlegen igjen ( minien lå i kuvøse med oksygen 10 timer mandag, og 6 timer tirsdag) Hun sier at han kan ha et godt liv med en lunge, nå er alt avhengig av at han holdes i ro hele tiden så brysthinnen får festet seg igjen. Og i dag har han ristet seg for første gang etter overfallet. At en sånn bagatell kan gi så mye glede;)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/3/2019 at 12:15 PM, Tyttebæra skrev:

Krysser fingrene for at valpen blir bra. Fordelen med å ha truffet litt hunder av rasen er at man vet litt om hvilke linjer man bør se på. :)

3 år er nok den gyldne regelen for mange. Da har den eldste fått modnet og er høvelig ferdig oppdratt, samtidig som begge er unge nok til å ha mye glede av hverandre i lek og kan være med på den samme aktiviteten. Har kjøpt to valper med 1 år i mellom en gang og det er noe av det dummeste jeg har funnet på noen gang. ? Mellom han jeg har fra før og valpen jeg får i år blir det over 10 år i mellom, og det er egentlig for mye føler jeg. Han jeg har fra før kommer nok til å være gretten gubbe som må skjermes en del fra valpen, usikker på hvor mye hjelp jeg har i ham. :P 

Expand  

Ja helt enig! Har også hatt snart 3 år å planlegge ny hund på og har vært innom flere raser, før jeg ganske så uventet landet på ESS. Passet kriteriene perfekt, minus pelsstell:innocent: Med 1 år mellomrom kan jeg se for meg mye morsomt ja, når Milo var 1 år var han absolutt verst å håndtere! 10 år i mellom er også en god del ja, det blir spennende å følge med på dere hvis du lager egen tråd:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå ligger Bror og sover søtt, så Fetter benytter anledningen til spise opp tyggepinnene han finner på gulvet. Bror bruker jo evigheter på å tygge uten særlig fremgang med de små pirajatennene, mens Fetter gjør kort prosess. ??

  • Like 2
  • Haha 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minien skal holdes i full ro i 7 dager til, så brysthinnen får festet seg.  Og han er tydeligvis ikke vant til sånn ro, vi har tross alt vanligvis 20k skritt pr dag. I dag mistet jeg et papirark på gulvet, han fanget det, stormet gjennom alle rom i huset med det, opp på sofa, ned igjen, opp på puff, så ned igjen (omtrent alt han ikke skal) og så makulerte han arket .. Han som aldri har gjort noe galt før.... Men jeg skjønner at han blir rastløs... bare noe med å vite hva som er bra for ham

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/6/2019 at 7:06 PM, Nemi1 skrev:

Minien skal holdes i full ro i 7 dager til, så brysthinnen får festet seg.  Og han er tydeligvis ikke vant til sånn ro, vi har tross alt vanligvis 20k skritt pr dag. I dag mistet jeg et papirark på gulvet, han fanget det, stormet gjennom alle rom i huset med det, opp på sofa, ned igjen, opp på puff, så ned igjen (omtrent alt han ikke skal) og så makulerte han arket .. Han som aldri har gjort noe galt før... Men jeg skjønner at han blir rastløs... bare noe med å vite hva som er bra for ham

Expand  

Høres ut som han kjenner seg bedre i det miste! Lykke til videre :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...