Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjole eller skjole?


Midas
 Share

Recommended Posts

Typen min sier sj-lyden, men tror ikke han hører forskjell faktisk. Har nevnt det mange ganger, og prøvd å få han til å si f.eks kylling, men han hører rett og slett ikke hva som er forskjellen. Han har dog ikke sånn typisk østlandsk måte å si det på, han sier mer tsjylling, på vestlandsk vis. Aner ikke om dette ble forståelig :P

Men jeg irriterer meg veldig over det! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er skikkelig gretten gammel kjerring på sånt. Ordene uttales forskjellig FORDI DET ER FORSKJELLIGE ORD, kjede er ikke det samme som skjede og skjønn er ikke det samme som kjønn. Å legge til den s-

Jeg heter jo ikke Kjersti lenger, men Schæchti. Jeg retter på folk jeg kjenner og nægger på tantebarna. Jeg er kanskje nesten litt i overkant opptatt av det, og irriterer meg over de som ikke er det.

Åh, det der med dialekt!  Endel grupper på fb, spesielt landbruksgrupper gir meg mark, mange av de dialektene er jo klin umulig å forstå et kløyva ord av   Jeg syns de som legger «s» på

3 timer siden, Khela skrev:

Jeg heter jo ikke Kjersti lenger, men Schæchti. Jeg retter på folk jeg kjenner og nægger på tantebarna. Jeg er kanskje nesten litt i overkant opptatt av det, og irriterer meg over de som ikke er det. Jeg trodde jo at folk var opptatt av å bevare norsk kultur i disse dager - som jeg også trodde språket var en del av :rolleyes:

Edit: Jeg svarer forøvrig ikke når folk sier Schæchti.

Hvordan skal det sies? :icon_redface: Jeg sier definitivt ikke Schæchti altså, men helt klart noe ganske nært Kjæchti... #trønder... :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Khela skrev:

Jeg heter jo ikke Kjersti lenger, men Schæchti. Jeg retter på folk jeg kjenner og nægger på tantebarna. Jeg er kanskje nesten litt i overkant opptatt av det, og irriterer meg over de som ikke er det. Jeg trodde jo at folk var opptatt av å bevare norsk kultur i disse dager - som jeg også trodde språket var en del av :rolleyes:

Edit: Jeg svarer forøvrig ikke når folk sier Schæchti.

Det der er litt rart. Jeg synes Kjersti er veldig greit å si, men må tenke meg om når jeg skal si kjole. Hmm.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også dialektforskjeller. Tror f.eks nærmest ingen under 50 fra Bergen bruker kj lyd... 

Jeg snakker to dialekter; Oslo-dialekt med riktig kj lyd, og Bergensk med ch/skj lyd :P

Jeg syns skino, chole/skjole og chempe/skjempe høres riktig ut på Bergensk, men feil ut på østlandsk. Så urettferdig er jeg :lol:

 

Edit: Den største forskjellen jeg hører på gamle (50+) og unge (50-) i Bergen er det går mer og mer fra skj-lyd (der s'en høres) til ch-lyd. Har møtt svært få fra Bergen uavhengig av alder som bruker kj-lyd, men skj-lyd (der s'en høres) er det en del godt voksne som bruker. 

Endret av Elisabeth00
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Khela skrev:

Jeg heter jo ikke Kjersti lenger, men Schæchti. Jeg retter på folk jeg kjenner og nægger på tantebarna. Jeg er kanskje nesten litt i overkant opptatt av det, og irriterer meg over de som ikke er det. Jeg trodde jo at folk var opptatt av å bevare norsk kultur i disse dager - som jeg også trodde språket var en del av :rolleyes:

Edit: Jeg svarer forøvrig ikke når folk sier Schæchti.

Bergensk: Schærsti

Oslo: Kjæchti

:P

Uttaler du r'en i navnet ditt? Ville trodd den forsvant med de fleste dialekter, de med rulle-r. En god venn på videregående het førøvrig Kjersti, eller Schærsti da, siden det var i Bergen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til bruk av dialekter er jeg litt delt. Ytterst få ( som jeg har sett ) behersker faktisk å skrive egen dialekt konsekvent. Det fremstår ofte mer som dårlig norsk, ispedd med enkelte dialektord. Innlegg fra de som virkelig kan skrive på dialekt, ser jeg som en utfordring mer enn irritasjon. Det som ved første øyekast fremstår som det rene kaudervelsk, kan med litt innsats og ikke minst godvilje fra lesers side som oftest lett forståes. Jeg tror nok at det i en del tilfeller mangler mer på vilje, enn ren forståelse..

Jeg har dog forståelse for og er forsåvidt enig i, at i en debatt , så bør en holde seg til bokmål/nynorsk eventuellt engelsk, da det vil lette forståelsen og gi bedre 'flyt' i en  debatt. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, QUEST skrev:

Kjersti uttales som det skrives, enkelt og greit :)  

Hvordan det uttales avhenger jo av dialekt. 

På østlandsk blir rs og rn slått sammen til en lyd der r'en ikke uttales. Barn uttales ikke barn, men ba-ɳ (syllabisk rn-lyd). Barsel uttales ikke barsel, men basjel. Dette gjelder mange andre dialekter også :)

 

 

Jeg mener forøvrig at folk burde skrive bokmål eller nynorsk (helst bokmål :P ). Jeg orker som oftest ikke å lese dialekt, det er både slitsomt og irriterende. Jeg har ingen problemer med å lese bokmål eller nynorsk med skrivefeil, jeg har forståelse for at ikke alle er like trygge på rettskriving.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som irriterer meg aller mest er "henne sa", "henne gjorde", "henne ville ikke". Det er mulig det er dialekt. Men masse oslobarn sier det, og ikke mange voksne, så jeg føler liksom ikke det. Niesa mi driver meg til vannvidd med det der. Og "hvem hest" , "hvem dag" osv. 

Jeg har blitt rettet på hele oppveksten, så har god kontroll på skj/kj lyder, og irriterer meg når andre sier feil. 
Husker at jeg syns rettingen var fryktelig plagsom, med glad for det i dag :P

Da/når er også plagsomt, og folk som skriver på dialekt, det er for meg latskap. 
 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Kaja skrev:

Det som irriterer meg aller mest er "henne sa", "henne gjorde", "henne ville ikke". Det er mulig det er dialekt. Men masse oslobarn sier det, og ikke mange voksne, så jeg føler liksom ikke det. Niesa mi driver meg til vannvidd med det der. Og "hvem hest" , "hvem dag" osv. 

Jeg har blitt rettet på hele oppveksten, så har god kontroll på skj/kj lyder, og irriterer meg når andre sier feil. 
Husker at jeg syns rettingen var fryktelig plagsom, med glad for det i dag :P

Da/når er også plagsomt, og folk som skriver på dialekt, det er for meg latskap. 
 

Åh, så enig!! 

Jeg har en helt uvitenskapelig og totalt subjektiv teori om at de som snakker nært bokmål, ikke er like nøye på å lære seg rett bokmål. Vi som snakker dialekt, tidvis langt fra bokmål, må kanskje lære det ekstra nøye siden det er såpass forskjell. Når man snakker nært bokmål, tror man kanskje at uttalelsen man har er bokmål, selv om det blir dialekt?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Kaja skrev:

Det som irriterer meg aller mest er "henne sa", "henne gjorde", "henne ville ikke". Det er mulig det er dialekt. Men masse oslobarn sier det, og ikke mange voksne, så jeg føler liksom ikke det. Niesa mi driver meg til vannvidd med det der. Og "hvem hest" , "hvem dag" osv. 

Tror ikke dette er dialekt, men dårlig norsk. Vi ble også rettet på da vi var små, det er en naturlig del av språkutviklingen. 

Når det gjelder Oslo er det vel ikke utenkelig at den store andelen fremmedspråklige barn i skolen er en av årsakene. Barn av innvandrere utgjør flertall på over 1/3 av skolene i Oslo, og på flere av skolene utgjør etnisk norske barn mindre enn 10%. Dette har uten tvil en påvirkning på språkutvikling. Barn blir påvirket av andre barn i aller høyeste grad. :)

Endret av Elisabeth00
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Elisabeth00 skrev:

Tror ikke dette er dialekt, men dårlig Norsk. Vi ble også rettet på da vi var små, det er en naturlig del av språkutviklingen. 

Når det gjelder Oslo er det vel ikke utenkelig at den store andelen fremmedspråklige barn i skolen er en av årsakene. Barn av innvandrere utgjør flertall på over 1/3 av skolene i Oslo, og på flere av skolene utgjør etnisk norske barn mindre enn 10%. Dette har uten tvil en påvirkning på språkutvikling. Barn blir påvirket av andre barn i aller høyeste grad. :)

Da er det jo ekstra viktig at barn, enten de er etnisk norske eller ei ( og da særdeles sistnevnte gruppe) lærer korrekt norsk! Rent bortsett fra avvikende klesdrakt, er det ingenting som stemplet deg som fremmed/ikke tilhørende som språk/dialekt som skiller seg fra omgivelsene eller landets eget. 

Skolene burde overlate ansvaret for eventuell morsmålsundervisningen til foreldrene og gå hardt inn for at barna lærer korrekt norsk. Det ville nok ha hjulpet på integreringen ikke så helt lite..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Da er det jo ekstra viktig at barn, enten de er etnisk norske eller ei ( og da særdeles sistnevnte gruppe) lærer korrekt norsk! Rent bortsett fra avvikende klesdrakt, er det ingenting som stemplet deg som fremmed/ikke tilhørende som språk/dialekt som skiller seg fra omgivelsene eller landets eget. 

Skolene burde overlate ansvaret for eventuell morsmålsundervisningen til foreldrene og gå hardt inn for at barna lærer korrekt norsk. Det ville nok ha hjulpet på integreringen ikke så helt lite..

Ja, jeg er helt enig. Det er også et problem at en stor andel barn som er født i Norge ikke kan norsk før de begynner på skolen. Dette ble det vel snakket om før forrige valg og da ble det nevnt at barnehagene hadde et ansvar, men det hjelper jo ikke de barna som er hjemme til skolestart.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppvokst med å si kjole, kino, kylling osv. men så flytta jeg til Stavanger, det nesten alle sier shjole, shjino, shjylling. Jeg blir nok litt påvirka av det også, selv om jeg prøver å holde på kj-lydene mine. 

Her er det imidlertid en annen ting som har begynt å irritere meg. Ikt-endinger. F.eks. Vanskelikt, utroligkt, altså ord som ender på -lig. 

I Sandnes har de også en tendens til å si "Koss vanskelikt e d?" Altså de bruker hvordan i stedet for hvor. "Hvordan vanskelig er det?"

Men altså...den dagen jeg begynner å si "boss" i stedet for søppel og "oss" i stedet for "åkke", da ruller jeg inn håndkle :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kaja skrev:

Det som irriterer meg aller mest er "henne sa", "henne gjorde", "henne ville ikke". Det er mulig det er dialekt. Men masse oslobarn sier det, og ikke mange voksne, så jeg føler liksom ikke det. Niesa mi driver meg til vannvidd med det der. Og "hvem hest" , "hvem dag" osv. 

Jeg har blitt rettet på hele oppveksten, så har god kontroll på skj/kj lyder, og irriterer meg når andre sier feil. 
Husker at jeg syns rettingen var fryktelig plagsom, med glad for det i dag :P

Da/når er også plagsomt, og folk som skriver på dialekt, det er for meg latskap. 
 

Det blir jo akkurat som når de sier "oss skal gjøre"... "oss har spist"... osv. Selv om det sikkert er korrekt på den dialekten, gremmes jeg. Hører det stadig på radio.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tricolor skrev:

Det blir jo akkurat som når de sier "oss skal gjøre"... "oss har spist"... osv. Selv om det sikkert er korrekt på den dialekten, gremmes jeg. Hører det stadig på radio.

Det sa morfaren min som var fra møre og Romsdal. Han sa oss istedenfor vi. Det er dialekten som er sånn. @Poter det har jeg tenkt på og. Jeg tror det er språket som endrer seg, og jeg synes det er fryktelig irriterende at det skal bli normen å si chole istedenfor kjole. Det høres så slurvete ut. det er fler og fler som snakker på den måten, så det er nok bare å godta at det blir sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Midas skrev:

Det sa morfaren min som var fra møre og Romsdal. Han sa oss istedenfor vi. Det er dialekten som er sånn. @Poter det har jeg tenkt på og. Jeg tror det er språket som endrer seg, og jeg synes det er fryktelig irriterende at det skal bli normen å si chole istedenfor kjole. Det høres så slurvete ut. det er fler og fler som snakker på den måten, så det er nok bare å godta at det blir sånn.

Hvor er det mest utbredt, tro? Som @Wilhelmina nevnte, er der ikke utbredt her nordpå, så det får meg til å tenke at det kan være en dialektform. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Poter skrev:

Hvor er det mest utbredt, tro? Som @Wilhelmina nevnte, er der ikke utbredt her nordpå, så det får meg til å tenke at det kan være en dialektform. 

Ihvertfall Møre og Romsdal, jeg som sunnmøring sier oss. Så for meg ville det ikke blitt "vi har spist" men "oss he ete". 

Skriftleg beherskar eg nynorsk like godt som bokmål, men nyttar det sjeldan.

Muntlig merker jeg at jeg tar inn mer og mer bokmål jo lenger jeg bor i bokmålland. Nå jobber jeg jo også med en del flyktinger som bare har blitt introdusert for bokmål så da må jeg noen ganger legge om for at de skal skjønne meg. De syns dialekt er dritmoro da:ahappy:

@QUEST, enig med deg om folk som virkelig behersker å skrive dialekten sin. Jeg har en venn som konsekvent skriver på reneste sognamål, selv om han er like korrekt og velartikulert på bokmål og nynorsk. Han har gitt ut en diktsamling på sognamål  også, jeg elsker å lese det han skriver.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 19.4.2018 at 10:43 PM, Sanne skrev:

Hvordan skal det sies? :icon_redface: Jeg sier definitivt ikke Schæchti altså, men helt klart noe ganske nært Kjæchti... #trønder... :lol: 

Jeg foretrekker at det sies med en e-ish, men dèt retter jeg ikke på. Bare opplever at navnet mitt også blir (ofte!) skrevet med æ når de uttaler med æ. Og æ'en hører til etternavnet mitt, ikke fornavnet :aww: Men å si Kjæchti er helt totalt innafor altså! :P 

På 20.4.2018 at 2:22 AM, Elisabeth00 skrev:

Bergensk: Schærsti

Oslo: Kjæchti

:P

Uttaler du r'en i navnet ditt? Ville trodd den forsvant med de fleste dialekter, de med rulle-r. En god venn på videregående het førøvrig Kjersti, eller Schærsti da, siden det var i Bergen :lol:

Er det ikke mer Tchærsti? Schæschti er..så..stygt. :P R'en uttales ikke pga rulle-r ja, føles ikke naturlig å uttale den at all :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 19.4.2018 at 10:36 PM, laikamor said:

Typen min sier sj-lyden, men tror ikke han hører forskjell faktisk. Har nevnt det mange ganger, og prøvd å få han til å si f.eks kylling, men han hører rett og slett ikke hva som er forskjellen. Han har dog ikke sånn typisk østlandsk måte å si det på, han sier mer tsjylling, på vestlandsk vis. Aner ikke om dette ble forståelig :P

Men jeg irriterer meg veldig over det! 

Er han fra karmøy eller haugesundområdene? De har ofte den Tsj-lyden i dialekta. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Khela skrev:

Jeg foretrekker at det sies med en e-ish, men dèt retter jeg ikke på. Bare opplever at navnet mitt også blir (ofte!) skrevet med æ når de uttaler med æ. Og æ'en hører til etternavnet mitt, ikke fornavnet :aww: Men å si Kjæchti er helt totalt innafor altså! :P 

Er det ikke mer Tchærsti? Schæschti er..så..stygt. :P R'en uttales ikke pga rulle-r ja, føles ikke naturlig å uttale den at all :lol: 

Er du også forbannet med det navnet? Det er nesten så jeg ikke responderer på trass når folk uttaler det med s. Kjæsti på sørlandsk blir ikke værre. 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...