Gå til innhold
Hundesonen.no

"Jeg har blitt hunde-eier igjen og hater det"


Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Så utrolig meningsløs artikkel, eller hva man nå skal kalle det. Poenget var?

Det kan man si men sant og si så tror jeg nok endel nye og 'eldre' hundeeiere kunne ha skrevet noe lignende, eller i alle fall vært enige.. Jeg tror ikke riktig alle, for å si det slik, er helt forberdet på hva det vil si og ha hund.. For mange ser bare de positive sidene men det er da vitterlig en hel del ulemper med hundehold også..

  • Like 1
Skrevet (endret)

Jeg skjønner virkelig ikke greia, hvis du ikke liker din egen hund, hvorfor da:
1 - få deg ny hund
2 - lage valper/kjøpe valp etter denne
3 - beholde den i skilsmissen

Endret av maysofie
  • Like 8
Skrevet
Just now, maysofie said:

Jeg skjønner virkelig ikke greia, hvis du ikke liker din egen hund, hvorfor da:
1 - få deg ny hund
2 - lage valper/kjøpe valp etter denne
3 - beholde den i skilsmissen

Det lurte jeg på også. Omplassering høres ut som et mer fornuftig alternativ... 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Det er en kommentar/kronikk, og hun er jo kjent fra før av for å provosere.  Jeg tror hun prøver å være litt morsom, men den treffer ikke meg heller.

Endret av Koivo
  • Like 1
Skrevet

Det er vel bred enighet om at det er dumt å få barn for å prøve å redde et haltende ekteskap, ikke så mye smartere å anskaffe hund :/ 

  • Like 1
Skrevet

Jeg skjønner at det er meningen at dette skal være morsomt, men jeg synes det ble totalt skivebom. Det går an å skrive om de mindre morsomme sidene ved å ha hund på en morsom måte. Det synes jeg ikke forfatteren greide her. Jeg får bare vondt av hundene. 

Jeg tror nok alle tenker at det skulle vært godt med litt hundefri, og noen dager er dørstokkmila lang for å gå tur, eller når hundene bare oppfører seg dust og lunta di er kort, så har jeg også stunder der jeg ønsker de dit peppern gror. Men jeg kunne aldri sagt at jeg hater hundene mine. Det er simpelten ikke sant. 

  • Like 2
Skrevet

Lillehammer vakke no' glad i hu heller. Stakkars hund. Men jeg skjønner ikke hvorfor denne eksen, som var den som ville ha hund, ikke tok med seg den de anskaffet sammen men heller skaffet seg 6 nye? Hun beholder den vel pga ungene stakkars, men de hadde jo fått sett den hos far og?

  • Like 2
Skrevet

Hvis hun prøver å være morsom, bommer hun  så det synger. Jeg sitter bare igjen med irritasjon over henne, og medlidenhet med de stakkars, uønskede hundene. Det var ikke så mye her jeg kjente meg igjen i. Men så har jeg vel en mer positiv innstilling til hunderiet.

  • Like 2
Skrevet

Jeg leste hele denne artikkelen og ventet på en morsom punchline, eller tydelig satirisk innhold. Hun pleier jo ellers å skrive bra og på kornet.

Dette her var bare et sint innlegg om hvor ille HUN syntes det er å ha hund - hvis det var et snev av humor her klarte ikke jeg å plukke det opp mellom provoserende påstander som ikke bare gikk på hennes egen manglende interesse og kunnskap.. Innimellom "jeg liker ikke dette" syntes jeg det var mange kommentarer om at "hunder er skitne", "hunder er dumme", "hundeeiere er kleine", osv. Det synes jeg er en nedsettende måte å snakke om menneskets beste venn, samt de som faktisk veldger å bruke tid, penger, ja til og med dedikere livsstilen sin til hund. Ja, det var kanskje ikke det hun mente, men det er det hun sier.

Syntes det bare ble ekkel lesning uten noe reddende verdi i form av hjerte eller latter. En gang innrømmet hun motvillig at hun hadde blitt glad i hunden, og at barna likte den, men dette var ikke gjort til et stort poeng, og selv det ble behandlet som en forbannelse? Unødvendig og surrete innlegg hun ikke hadde fått publisere på en stor nyhetsplattform om hun ikke hadde et navn som var kjent fra før.

  • Like 2
Skrevet

Det eneste som var morsomt, var dette:

Quote

Ingen har kommet på en hundetampong ennå, i hvert fall så vidt jeg vet, så forestill deg selv: Hvordan hadde det sett ut hjemme hos deg om du eller kona di eller mora di hadde mens og gikk uten tampong og truse? Jepp. Sånn så det ut hjemme hos meg da skilsmissehunden hadde løpetid. Jeg har fortsatt blodflekker på møblene.

Har hun aldri hørt om tispetruse? :lol: Kanskje hundeholdet hadde blitt litt lettere om hun nedverdiget seg til å faktisk prate med andre hundeeiere :sleep:

  • Like 10
Skrevet
1 time siden, idalilla skrev:

Jeg leste hele denne artikkelen og ventet på en morsom punchline, eller tydelig satirisk innhold. Hun pleier jo ellers å skrive bra og på kornet.

Dette her var bare et sint innlegg om hvor ille HUN syntes det er å ha hund - hvis det var et snev av humor her klarte ikke jeg å plukke det opp mellom provoserende påstander som ikke bare gikk på hennes egen manglende interesse og kunnskap.. Innimellom "jeg liker ikke dette" syntes jeg det var mange kommentarer om at "hunder er skitne", "hunder er dumme", "hundeeiere er kleine", osv. Det synes jeg er en nedsettende måte å snakke om menneskets beste venn, samt de som faktisk veldger å bruke tid, penger, ja til og med dedikere livsstilen sin til hund. Ja, det var kanskje ikke det hun mente, men det er det hun sier.

Syntes det bare ble ekkel lesning uten noe reddende verdi i form av hjerte eller latter. En gang innrømmet hun motvillig at hun hadde blitt glad i hunden, og at barna likte den, men dette var ikke gjort til et stort poeng, og selv det ble behandlet som en forbannelse? Unødvendig og surrete innlegg hun ikke hadde fått publisere på en stor nyhetsplattform om hun ikke hadde et navn som var kjent fra før.

Nå har jeg bare lest ett innlegg av henne for å se hva i all verden hun var for slags. Og det var et rent syteinnlegg om skillsmisse. Hvor man sitter igjen etter å ha lest begge og tenker "stakkars mann" og ikke "stakkars henne". Jeg syns ikke hun skriver bra. Tvert i mot. 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Kan ikke huske å ha lest noe som helst bra fra den dama, og siden vi har delt lokalavis har det blitt litt og. Det er helt fjernt at noen skal få publisert, i min mening, dårlige tekster bare fordi de har greid å fyre til krangel og blest et par ganger tidligere, mens gode skribenter må slite i ene og andre enden for å bli publisert i noe like stort medie. 
Hun skriver syteblogg, men trøkker den opp i motvillige ansikter i stedet for å lage en faktisk blogg og la den som vil lese oppsøke det selv.

Endret av Khela
modererte meg selv litt..
  • Like 1
Skrevet

Traff meg ikke helt, men synes den var litt morsom. Dette er jo satire og man må bare ta det med en klype salt. Jeg tror nok at hun liker de bikkjene sine ganske godt også. Selv om hun nok ikke føler seg så dedikert. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...