Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå APRIL


Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

3000,- for tannrens? :blink: Du godeste..

 

Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Da hadde jeg hørt med flere.

Jeg har som regel betalt mellom 1300 og 1500..

De bruker gassanestesi. Jeg vet ikke om det er "normalen", eller om det kan være det som gjør det dyrere??

  • Svar 1.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var det over... Så da er det å starte på neste etappe, og prøve å være den sterke og rolige når det raser for de andre. Er kjempetrist for meg og, men ikke min mamma/kone  

Da har det blitt bestemt at han her skal bli nordmann  Gleder meg sååå masse! Må bare vente til juni, det blir lenge, det! 

Jeg har, for en gangs skyld, hatt flaks! Har fått en midlertidig stilling i en av bedriftene i industriparken, ganske enkel jobb med kvalitetskontroll. Ulempen er at de ikke vet hvor lenge de har beho

Posted Images

Skrevet (endret)
30 minutes ago, Kaisen said:

Ringte for å få pris på tannrens, siden vi har time til det neste måned. Greit å være litt forberedt liksom, siden økonomien ikke er noe å rope hurra for, for øyeblikket. Nesten 3000 kr. :fear: jeg får feriepenger 3 dager etter vi har reist på ferie, så de første dagene blir på budsjett for å si det sånn:sleep:

hva er det som skjer med veterinærprisene om dagen? Hvorfor har de økt så markant? Leste at selv dyrenes venn har satt opp prisen på en del ting med omtrent 50 %. 

Måtte få sydd en hund en lørdag (kuttet seg på skarp gjenstand), seks sting, det ble 5500 kr (hvorav 1500 var lørdagstillegg, det er greit nok). Kontroll og bandasjeskift på dagtid et par dager etter kom på 950 kr. Det var ikke gullbelagt bandasje, men jeg så de hadde tatt 300 kr for medisinsk utstyr da de byttet den. 

Endret av Meg
  • Confused 2
Skrevet
10 minutter siden, QUEST skrev:

3000,- for tannrens? :blink: Du godeste..

 

8 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Da hadde jeg hørt med flere.

Jeg har som regel betalt mellom 1300 og 1500..

Betaler 3000 her også.. og ikke vært fornøyd med de andre klinikkene, så 3000 it is ?

Skrevet

Fått meg en kraftig forkjølelse, men heldigvis uten kroppvondt denne gangen som sist. "Bare" tett i hodet, tette bilhuler, hodepine og litt slapp. Sånt går man ikke med på jobb på et sykehus, så jeg har vært hjemme. Hundene har fått en liten tur og så har jeg lett frem papirer som må sendes inn i forbindelse med skolesøknader. Nå må det bli en slags løsning her! Venter på tlf fra fagskole nå så får jeg litt mer info om det. 

Det skumle er bare at dersom jeg skal satse på skole må jeg si opp snart da jeg har 3 mnd oppsigelsestid. Hva om jeg da ikke kommer inn noe sted? Da står vi der da, uten jobb eller skoleplass. *stress i knollen*:frantics:

I tillegg venter jeg på enda en tlf, men den tørr jeg hverken tenke eller snakke så mye om, for den kan bli så fryktelig trist og alvorlig for en som står meg nær at jeg får pustebesvær av å tenke for mye på det. Beklager A og ikke B, men jeg vil ikke si så mye mer nå.

Skrevet

Ah, noen ganger er bare Fetter litt søt. :wub: Som når jeg skal klippe klør. Da setter jeg meg på gulvet med klosaksen i hånden og klapper på gulvet foran meg. Da kommer Fetter bort, legger seg på gulvet mellom benene mine, og ruller seg halvveis over på ryggen. "Sett i gang" :wub: 

Han var riktignok ikke like søt i går da han kom inn med møkkete labber etter å ha tråkket i gjørme da han var ute på siste luftings før leggetid. :getlost: 

  • Like 1
Skrevet

Samboer kjøpte seg ny bil for ca 3 uker siden og i dag er det andre gang den må inn på verkstedet der han kjøpte den. Gasspedalen hengte seg opp, når han skulle kjøre til jobb i dag. Skummelt! Så nå venter vi på bergingsbil, som skal frakte den til verkstedet. Håper at det bare er en filleting. Ellers så har jeg sagt at han må vurdere å oppheve kjøpet. Kan ikke ha en bil som ikke fungerer. Og i hvert fall ikke når man betaler ganske mye for en bil, som bilbutikken påstår er i tipp topp stand. Samboer er en forsiktig sjåfør, så det er ikke akkurat som at han har daukjørt bilen heller... :) 

Skrevet

Da fikk jeg en påminnelse om at jeg må ringe å høre på pris på tannbehandling evnt med tannrøntgen- Labbe- 10 åringen med diverse problemer i munnen ser ut til å ha fått en løs tann.

Og jeg har vært på butikken i dag- svimmel og sliten, men kjekt å få handlet til SELV igjen. Gubben er flink han, men det er noe med å tusle rundt og finne det man har lyst på deg og da ;)

Gleder meg til kroppen finner ut at den kan fungere ok igjen

Skrevet (endret)

Lang dag. Full dag på jobb, dro hjem for å spise og bytte klær og pause litt, før jeg måtte av gårde for å få henta noe på lageret jeg har tinga mine på. Det tar 90 minutter å gå dit. Fikk henta frem det jeg fikk plass til i stor ryggsekk, men på vei hjem måtte jeg kapitulere og be om å bli henta. Nå har jeg dusja og laga kakao, funnet plass i sofaen og her blir jeg til jeg legger meg. Har gått 23871 skritt i dag!

Edit: Vet du @Lola Pagola hvordan man legger til skritt i myfitnesspal? Mobilen lå i ro i ei jakkelomme deler av dagen så mobilen har registrert nesten 1400 skritt mindre enn aktivitetsarmbåndet jeg har hatt på meg hele dagen.

Endret av Pixie
  • Like 2
Skrevet

Ser priser på klinikken vi bruker også har steget ganske mye på endel ting. Men der er det nok ny daglig leder, utbygging og mye nytt utstyr som styrer det. 

 

Gruer meg til i morgen. 4 åring i begravelse kan bli... intenst. Har forståelsesfull prest som har hatt barn i begravelser maaange ganger og ikke lar seg vippe av pinnen, men jeg vil jo helst at hun skal sitte stille og være stille og ikke forstyrre. Hah! Samtidig så kan hun likegodt få total meltdown og hyle etter bestemor... Huff. Jaja, blir godt når det er over. Minnestund etterpå, der er jeg ikke bekymra. 

 

  • Sad 2
Skrevet
Just now, Raksha said:

Ser priser på klinikken vi bruker også har steget ganske mye på endel ting. Men der er det nok ny daglig leder, utbygging og mye nytt utstyr som styrer det. 

 

Gruer meg til i morgen. 4 åring i begravelse kan bli... intenst. Har forståelsesfull prest som har hatt barn i begravelser maaange ganger og ikke lar seg vippe av pinnen, men jeg vil jo helst at hun skal sitte stille og være stille og ikke forstyrre. Hah! Samtidig så kan hun likegodt få total meltdown og hyle etter bestemor... Huff. Jaja, blir godt når det er over. Minnestund etterpå, der er jeg ikke bekymra. 

 

Det går nok bra skal du se! 
Jeg har (dessverre) vært i flere begravelser, og i flere av dem var det barn. Barna har alltid forstått noe av alvoret og oppført seg helt greit. Noen barn er jo mer urolig enn andre, men ikke så mye at resten av følget har synes det var plagsomt. Selv om fokuset er på å hedre den som har gått bort, så er det jo ikke slik at man blir øyeblikkelig barnehater fordi et lite barn ikke sitter rolig eller er her umerkelig gjennom en slik stund. 

Skrevet
Just now, Snøfrost said:

Det går nok bra skal du se! 
Jeg har (dessverre) vært i flere begravelser, og i flere av dem var det barn. Barna har alltid forstått noe av alvoret og oppført seg helt greit. Noen barn er jo mer urolig enn andre, men ikke så mye at resten av følget har synes det var plagsomt. Selv om fokuset er på å hedre den som har gått bort, så er det jo ikke slik at man blir øyeblikkelig barnehater fordi et lite barn ikke sitter rolig eller er her umerkelig gjennom en slik stund. 

Håper du har rett, jeg var i min første begravelse som 9åring, da var det ikke noe problem. Men kan ikke huske at det har vært barn i andre begravelser jeg har vært i. Mulig det har det altså, jeg har i såfall bare ikke lagt merke til det. 

Skrevet

Jeg har inntrykk av at det er veldig varierende hvordan familier ser på barn i begravelser. Men jevnt over vil jeg tro det er helt greit og forståelse for at barn ikke helt skjønner absolutt alt som skjer der, og derfor kanskje blir litt urolige. Også er det mange barn som skjønner at det er alvorlig på en annen måte enn normalt, og derfor blir en del roligere pga det. Jeg ville iallfall tatt en prat med barnet om hvordan det kommer til å være der, at noen av de voksne kanskje gråter og er lei seg og slike ting :)

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Håper du har rett, jeg var i min første begravelse som 9åring, da var det ikke noe problem. Men kan ikke huske at det har vært barn i andre begravelser jeg har vært i. Mulig det har det altså, jeg har i såfall bare ikke lagt merke til det. 

Var barn i både farmor, farfar og mamma sin begravelse og ingen reagerte negativt på det! Synes ikke du skal bekymre deg for hvordan hun reagerer. Hennes reaksjoner er like viktig som de voksnes.

I mamma sin var alle barnebarna hennes, de yngste 2 og 4 år. Ikke noe problem det, og hadde de "bråket" så hadde ikke det heller vært noe problem :heart: 

Skrevet
Just now, Sanne said:

Var barn i både farmor, farfar og mamma sin begravelse og ingen reagerte negativt på det! Synes ikke du skal bekymre deg for hvordan hun reagerer. Hennes reaksjoner er like viktig som de voksnes.

I mamma sin var alle barnebarna hennes, de yngste 2 og 4 år. Ikke noe problem det, og hadde de "bråket" så hadde ikke det heller vært noe problem :heart: 

Godt å høre. :heart: Hun er ikke den som er flinkest til å sitte stille den frøkna vår. Men hun klarer somregel å dempe lydnivået om vi unngår konflikter. Da hun fikk 4års boka i høst så spratt hun opp og ned og frem og tilbake hele tiden, men var helt tyst. Men frister liksom ikke at hun løper opp og ned midtgangen og snubler i blomster og sånt i morgen. 

Er ikke så mye å gjøre annet enn å ta det som det kommer... Det blir som det blir, men gruer meg ja, veldig. Ikke bare pga henne da. Begravelse er ikke akkurat det man har lyst til å gjøre. Ting blir så endelig.

 

Skrevet
1 time siden, Pixie skrev:

Lang dag. Full dag på jobb, dro hjem for å spise og bytte klær og pause litt, før jeg måtte av gårde for å få henta noe på lageret jeg har tinga mine på. Det tar 90 minutter å gå dit. Fikk henta frem det jeg fikk plass til i stor ryggsekk, men på vei hjem måtte jeg kapitulere og be om å bli henta. Nå har jeg dusja og laga kakao, funnet plass i sofaen og her blir jeg til jeg legger meg. Har gått 23871 skritt i dag!

Edit: Vet du @Lola Pagola hvordan man legger til skritt i myfitnesspal? Mobilen lå i ro i ei jakkelomme deler av dagen så mobilen har registrert nesten 1400 skritt mindre enn aktivitetsarmbåndet jeg har hatt på meg hele dagen.

Under dagboka (der dagens måltider står oppført) scroller du bare ned til 'legg til treningsøkt'. Der kan du registrere skrittelleren så den syncer seg opp mot appen, vet ikke hvilken du har da men ser ut som den støtter mange modeller. Jeg vet ikke helt om det går an å legge inn skritt manuelt, jeg registrerer ikke inn skritt selv. Men tenkte å kjøpe en fitbit da, så får jeg enda mer statistikk ?

 

Skrevet
47 minutes ago, Annik said:

Jeg har inntrykk av at det er veldig varierende hvordan familier ser på barn i begravelser. Men jevnt over vil jeg tro det er helt greit og forståelse for at barn ikke helt skjønner absolutt alt som skjer der, og derfor kanskje blir litt urolige. Også er det mange barn som skjønner at det er alvorlig på en annen måte enn normalt, og derfor blir en del roligere pga det. Jeg ville iallfall tatt en prat med barnet om hvordan det kommer til å være der, at noen av de voksne kanskje gråter og er lei seg og slike ting :)

Har snakka endel med henne om det ja, og sagt at folk er lei seg og sånt. Men da blir hun og lei seg og savner bestemor. Minuset med å ha bodd vegg i vegg...  

40 minutes ago, Wilhelmina said:

Det var barn i alle aldre i den ene begravelsen jeg har vært i, og samtlige oppførte seg. Verre med min demente bestefar som satt og klappa og lo hele tiden...

Ååh  det må ha vært ganske tøft ja...  

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Har snakka endel med henne om det ja, og sagt at folk er lei seg og sånt. Men da blir hun og lei seg og savner bestemor. Minuset med å ha bodd vegg i vegg...  

Ååh  det må ha vært ganske tøft ja...  

Men da er det iallfall ikke noe helt nytt og uforberedt for henne å komme dit og se at enkelte voksne kanskje gråter. Selv om kanskje sliter med å skjønne det, så ligger det i bakhodet når hun kommer i situasjonen. Det tror jeg gjør det litt tryggere for barn :)

Ellers var det mange barn i mammas begravelse også, Karoline yngst på 4 måneder, og derfra gikk det oppover og innom omtrent alle aldre. Litt tull og fjas fra enkelte av ungene, men det føltes veldig greit for oss voksne å kunne smile og småhumre litt midt oppi hele greia. Selv om vi samtidig var triste, selvfølgelig. Det går nok veldig fint! :)

  • Like 1
Skrevet
10 minutter siden, Annik skrev:

Men da er det iallfall ikke noe helt nytt og uforberedt for henne å komme dit og se at enkelte voksne kanskje gråter. Selv om kanskje sliter med å skjønne det, så ligger det i bakhodet når hun kommer i situasjonen. Det tror jeg gjør det litt tryggere for barn :)

Ellers var det mange barn i mammas begravelse også, Karoline yngst på 4 måneder, og derfra gikk det oppover og innom omtrent alle aldre. Litt tull og fjas fra enkelte av ungene, men det føltes veldig greit for oss voksne å kunne smile og småhumre litt midt oppi hele greia. Selv om vi samtidig var triste, selvfølgelig. Det går nok veldig fint! :)

Akkurat dette følte vi på også, det var godt med de små som naturlig nok gjør at man trekker på smilebåndet og kan le litt, selv i kirka :heart: Barn er fine på den måten! 

1 time siden, Raksha skrev:

Godt å høre. :heart: Hun er ikke den som er flinkest til å sitte stille den frøkna vår. Men hun klarer somregel å dempe lydnivået om vi unngår konflikter. Da hun fikk 4års boka i høst så spratt hun opp og ned og frem og tilbake hele tiden, men var helt tyst. Men frister liksom ikke at hun løper opp og ned midtgangen og snubler i blomster og sånt i morgen. 

Er ikke så mye å gjøre annet enn å ta det som det kommer... Det blir som det blir, men gruer meg ja, veldig. Ikke bare pga henne da. Begravelse er ikke akkurat det man har lyst til å gjøre. Ting blir så endelig.

 

Ja jeg tror det vil gå veldig fint altså :heart: Alle forstår at barn kan ha vanskelig for å sitte i ro :) 

Begravelse er aldri kjekt nei :( Kondolerer så mye forøvrig!

  • Like 1
Skrevet

Selger bil samtidig jeg :aww:  Hjalp å true med å gjøre bilen til spiker, for nå er jaggu hyundaien solgt!  Men tusen takk alle :hug: Dere er fine!  

Burde tusle og legge meg... men får vel ikke sove. 

 

  • Like 1
Skrevet
8 timer siden, Lola Pagola skrev:

Under dagboka (der dagens måltider står oppført) scroller du bare ned til 'legg til treningsøkt'. Der kan du registrere skrittelleren så den syncer seg opp mot appen, vet ikke hvilken du har da men ser ut som den støtter mange modeller. Jeg vet ikke helt om det går an å legge inn skritt manuelt, jeg registrerer ikke inn skritt selv. Men tenkte å kjøpe en fitbit da, så får jeg enda mer statistikk ?

 

Takk! Har sett den funksjonen men har feil type, har et eldre Samsung Gear Fit aktivitetsarmbånd. Da får jeg bare la det være unøyaktig til jeg har mulighet til ny måler, jeg fant heller ikke ut av om jeg kan legge til skritt manuelt:P Kan legge inn treningsøkt med antall kalorier forbrent, men jeg får ikke regna ut det selv:P

Guest Mira2.0
Skrevet
9 timer siden, Raksha skrev:

Ser priser på klinikken vi bruker også har steget ganske mye på endel ting. Men der er det nok ny daglig leder, utbygging og mye nytt utstyr som styrer det. 

 

Gruer meg til i morgen. 4 åring i begravelse kan bli... intenst. Har forståelsesfull prest som har hatt barn i begravelser maaange ganger og ikke lar seg vippe av pinnen, men jeg vil jo helst at hun skal sitte stille og være stille og ikke forstyrre. Hah! Samtidig så kan hun likegodt få total meltdown og hyle etter bestemor... Huff. Jaja, blir godt når det er over. Minnestund etterpå, der er jeg ikke bekymra. 

 

Jeg hadde med barn i begravelse til svigermor i fjor, da på 2 år og 6 år. Det gikk veldig bra, de fleste synes det er godt å både se og høre barn i en så sorgtung stund. 

:hug:

Skrevet

Dersom barn har en tilknytning til den som skal begraves synes jeg de skal være med. Det går vel som regel greit? I begravelsen til farfar for 6 år siden var niesen min nyfødt (typ 1 måned eller noe). Hun begynte å bli urolig så lillesøsters samboer tok henne med og trillet utenfor kapellet. Da det var på det aller tristeste begynte hun å hyle så høyt som bare små barn kan, og søsteren min ble kjempestresset. Men det gjorde ingen verdens ting. Det gikk liksom et sånn lettelses sukk gjennom forsamlingen, og alle smilte. Det var liksom litt symbol på livet, ett langt og gammelt avsluttes mens et nytt blir til. Folk snakket om at det var så fint i minnestunden etterpå. I farmors begravelse nå i vinter var den samme niesen med, hun har hatt et godt og nært forhold til sin oldemor, og satt faktisk helt stille under hele begravelsen. Hun var veldig lei seg og gråt mesteparten av begravelsen. Men hun satt mellom meg og lillesøster, og vi trøstet hverandre alle sammen. Det var veldig fint. Og i minnestunden var det en befrielse å ha med en liten spretten jente som var i godt humør og snakket med alle :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...