Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du ikke hadde hatt hund(er) , hadde du gått ( like mye) på tur da?


Recommended Posts

Skrevet

Ja, som overskriften sier, hvis du ikke hadde hatt hund( er) , hadde du gått turer ( eventuellt like mye) da? For egen del vet jeg at det hadde blitt sterkt redusert.. Jeg hadde vel kanskje gått en og annen tur i riktig pent vær muligens..Jeg ser liksom ikke poenget med å gå tur, hvis ikke hundene er med :huh: De bidrar i høy grad med hele gleden med å gå tur i marka :) 

  • Like 3
  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nope. Jeg hadde kanskje gått tur av og til, sammen med noen eller om vi skulle ut på noe spesielt, men ikke i samme grad som jeg gjør med hundene. I motsetning til flere andre her, så hadde jeg nok he

Ja, som overskriften sier, hvis du ikke hadde hatt hund( er) , hadde du gått turer ( eventuellt like mye) da? For egen del vet jeg at det hadde blitt sterkt redusert.. Jeg hadde vel kanskje gått en og

Nei, jeg hadde ikke vært mye ute av huset på generell basis heller. Jeg liker å gå tur, da for meg selv, å gå tur med andre er jeg ikke glad i. Det er en del av det som gjør det trivelig med å ko

Skrevet

Helt ærlig, nei, turgåingen hadde nok gått betraktelig ned. :P 

Har også blitt litt slik at når jeg går uten hund føles strekket langt, kjedelig og meningsløst å gå. Har jeg med hunden på samma streket går det fort og er koslig å ut å gå :lol:

 

Skrevet

Etter Uno dro har jeg blitt skikkelig sedat. Jeg går til jobb, går endel på jobb og går hjem etterpå, kanskje en handletur i helga. Ellers er det alt for mye sofaliv. Å ha hund var definitivt det sparket i rompa jeg trenger for å komme meg ut, håper virkelig det ikke er så lenge til det blir mulig igjen.

Skrevet

Jeg ble litt overrasket over hvor mye jeg gikk i skogen det året jeg var uten hund. Hadde ikke trodd det, men jeg kom meg ut allikevel :) foretrekker helt klart å gå med hund da, det er så mye triveligere :)

Skrevet

Hadde nok ikke gått noe særlig tur da nei... Synes det er mye hyggeligere å ha med en firbeint venn på tur! 

Skrevet

Jeg transporterte meg mye lengre til fots hver dag den perioden jeg ikke hadde hund. Jeg løp maraton og ultra og lå på maange flere mil i uka en hva jeg gjør nå. Det er et savn men man kan ikke få alt

Skrevet

Nei jeg hadde aldri gått tur. Jeg var verdens lateste person før jeg fikk hund. Nå MÅ jeg ut, og jeg syns det er koselig å ha selskap på turen:) jeg hater fortsatt å gå tur i nabolaget så jeg kjører egentlig mest ut og går tur andre steder når vi skal gå langturen for dagen.

Skrevet
Just now, QUEST said:

@Anette; det ble visst noe krøll her..ser at min opprinnelige post ligger to ganger etter hverandre..:P

Ja, jeg slo de bare ihop og jeg var litt lat :P skal slette den.

Til tråden:

Nei jeg hadde gått fryktelig lite! 

Skrevet (endret)

Jeg snakket med ei om dette i dag faktisk. Jeg er veldig glad i turgåing, men en stor del av den gleden er jo at jeg har noen å dele turen med og som jeg gir mye glede ved å ta de med, så det hadde nok blitt mye mindre uten hund. Derimot hadde det blitt flere besøk på treningssenter, det er jeg faktisk ganske sikker på. Evt flere, men kortere joggeturer langs vei. 

Endret av Tonje
Skrevet

Det der er vel en av hundre grunner til at jeg har hund, man kommer seg jo ut i all slags vær og selv om man for eksempel er sliten etter arbeidsdagen. Det hadde nok stort sett begrenset seg til søndagsturer hvis jeg ikke hadde hund.

Skrevet

Jeg tenkte også at jeg aldri i livet kom til gå turer uten hund. Føler det er bortkastet og rart. Men,da jeg mistet forrige hunden min i fjor greide jeg ialefall ikke dra hjem til en helt tom leilighet uten noen hund i rett etter jobb. Selv om jeg hadde mange hunder jeg kunne passe så ble det bare helt feil også var jo kjære Tara jeg ville gå sammen ❤️Så da gikk jeg nå lange turer som jeg var vant til etter jobb. Var fryktelig rart i starten men,så gikk det seg til. Var litt sløv med kveldsturene da ?Holdt på sånn de forferdelige 2 mnd jeg var helt uten hund...

Skrevet

Etter at jeg ble uten hund går jeg DEFINITIVT ikke like mye tur. Nå bor jeg i en storby da så det er ikke akkurat fristende å gå så mye tur heller. Men da jeg bodde i Oslo uten hund så jeg liksom ikke helt poenget med å gå tur i ruskevær og minus 10 grader... Det er rett og slepp kjedelig uten hund... :P

Skrevet

Garantert ikke. 

noen av helgeturene, skogsturene og fjellturene ja. Men de hadde vært fryktelig mye kjedeligere. de turene det blir i hverdagen, nope. Glad jeg har hunder, trenger å flytte litt på kroppen hver dag :) 

Skrevet

Jeg hadde ikke vært like mye ute på tur nei!

For det første trenger jeg et mål med turen ut over det å gå eller å titte på blomster (om det er fiske, jakt, sopp, bær eller hva det nå måtte være) - å gå ut med hunden, enten for trening, tur eller kombo, er en slik grunn. For det andre påvirkes fisketurer og lignende av både vær og dagsform/lyst. Det gjør ikke turene med hund. Feks var jeg vel knapt utenfor døren (foruten daglige gjøremål) fra november til februar før hunden kom hit. I vinter har jeg vært ute hver dag og har faktisk hatt noen av mine fineste turer i marka i mørkeste mørketida og det blir fort minst et par timer daglig hvor jeg før aldri var ute. Det gjelder jo de fleste vanlige hverdager ellers i året også - før var jeg kanskje ute på «tur» (gå til et fiskevann  eller hva det måtte være) 2-4 ganger i uka på det meste når alt klaffet. Nå er det hver dag, hele året.

  • Like 1
Skrevet

Nei, jeg hadde ikke vært mye ute av huset på generell basis heller.

Jeg liker å gå tur, da for meg selv, å gå tur med andre er jeg ikke glad i. Det er en del av det som gjør det trivelig med å komme seg ut med hund, de bryr seg filla om du puster og peser, de bryr seg filla hvilket tempo du går i eller hvor langt.

En annen ting er at selv om jeg liker å være i skogen, liker å traske i terreng osv., så hadde jeg rett og slett ikke hatt vilje eller ork til å komme meg ut på egenhånd.

De få dagene i året jeg eventuelt er hjemme uten hund tilbringes inne. Men er jeg på besøk hos andre kan jeg fint traske meg en tur til kvelds, med elller uten selvskap, fordi vanen om å måtte tømme hodet før kvelds er der og såppas aktivt når man er vekke, kontra hjemme.

  • Like 2
Skrevet

Nei, jeg hadde ikke gått like mye tur uten hund.

Jeg får stadig kommentar fra de i klassen min at jeg er så flink til å komme meg ut. Det er jo fordi jeg må. Men jeg elsker at hundene gjør at jeg må ut ? Det er så deilig å være ute i naturen, de vakre tingene man får se der, frisk luft, aktivitet. Men jeg hadde helt klart ikke gjort det like mye uten dem. Tur uten hund føles litt meningsløst. 

Skrevet

Har vært ute hund i 1,5  år nå å nei det blir ikke 3 turer ut for å gå uten en grunn.  Men går så mye som mulig så lenge det er et mål med turn, gå for å gå blir det lite av.  

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...