Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, februar


mokken
 Share

Recommended Posts

  • Svar 2.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sonen, hils på den nye lille sjokoladepuddingen min 

Da blir det visst ny jobb på meg, lykke-ugla fra @Raksha funker!!! Det har vært en utrolig omstendelig prosess, sånn at jeg etter hvert følte at jeg burde få jobben bare på grunn av oppmøte. Først så

Se på den fine modellen da    

Posted Images

Hjemme igjen etter en snartur til Elverum for litt medisinpåfyll, også husket jeg endelig å få sykepleieren til å sette B12-sprøyte på meg også før jeg dro. OG jeg husket å reise innom Rema for å høre om de fortsatt hadde de to bøkene jeg kjøpte der på lørdag, men som jeg glemte å putte i posen da jeg pakket varene... DET hadde de, heldigvis :D Jeg holdt jo på å få litt sånn bok-skrekk fordi jeg nesten har lest ut den siste boka her i heimen :aww: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Siden jeg først begynte å sende mail og purre på svar jeg ville ha i går, fant jeg ut at jeg like gjerne kunne gjøre det i dag også. Men ikke til samme mottaker altså! :lol: 
Det slo meg at jeg har ventet i snart 2 måneder på svar fra BI på søknaden, og da begynner utålmodigheten min å gjøre seg gjeldende der også. Jeg skulle jo helst hatt svar på mailen i går. Og samme dag på søknaden som den ble sendt. :aww: 

Nå skinner sola plutselig, og jeg innser at selv om jeg ikke vil ut i frost så har jeg jo ikke noe valg. Det blir mest sannsynlig ikke varmere ute enn hva det er. Så da får jeg tre på meg fullt ullantrekk i dag igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sovet halvannet døgn, sånn av og på. Helvetes migrenedritt. Men nå er jeg oppegående, så skal spise isen Bonden kjøpte til meg i går, og drikke colaen. Snille Bonden min. 

Ser TWD men henger ikke helt med, godt jeg har tatt den opp så jeg kan se den før neste episode også. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Om ikke svar fra BI har jeg i hvert fall fått svar på mail fra oppdretter. 
Veterinæren møtte ikke på utstillingen de skulle møtes på, så derfor hadde de ikke fått overlevert bildene. 
Så i stedet skal de sende CD videre til ham, og veterinærattesten. Selv om attesten manglet for mye informasjon visstnok. Jeg aner ikke hva som kan mangle når det står dato, registreringsnummer, og navn og mengde på bedøvelse, men det får når så være. 

Så da blir det enda mer venting på meg. Akkurat det jeg er så god på liksom. :aww: 

 

Vi har gått tur i halvannen time i deilig sol. Det ble ganske varmt etter hvert, og solen varmet så godt at snøen begynte faktisk å smelte. :D Det er vel ikke bare positivt da med tanke på at det da blir glatt enkelte steder. Men det var en hel del mindre halsbrekkende på denne isdansen enn forrige gang jeg plutselig kom på et glatt parti. :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Rocket said:

Så har psykologen tatt opp uføretrygd som et alternativ til jeg er friskere. Jeg ser jo at det har mange fordeler akkurat nå, jeg får ro til å finne utav ting og få beina skikkelig under meg før jeg i fremtiden kan forsøke og jobbe enten ved side av trygden eller etterhvert kanskje(forhåpentligvis) istedenfor. Jeg vil kunne få lån, som igjen gjør bosituasjonen min bedre. Jeg vil økonomisk sett ha mer å rutte med på ung ufør enn på aap minstesats. Potensielt vil det få meg raskere i stabil jobb enn om nav skal pushe meg i arbeidstiltak for tidlig slik som har skjedd flere ganger nå. 

 

Samtidig kjenner jeg på at det er en stoooooor hårete kamel å svelge å skulle bli uføretrygdet. Jeg VIL jo jobbe, helst igår, men helsa tillater det ikke enda. Mitt største problem er å begrense meg selv i tilfriskningsprosessen. Flink pike syndrom og sånn. 

Noen her som har jobbet ved side  av uføretrygd eller som har gått fra ufør til kun jobb som kanskje kan dele litt erfaringer med meg? Enten her eller på Pm? Eller andre som har tanker rundt det? Setter pris på alle innspill. ?

 

Ikke jeg, men samboer gjør. Han er 100 % ufør, men jobber 50 % ved siden av i en byggevareforetning. Han klarer nok ikke jobbe 100 % og har nok strengt tatt ikke lov til det heller. Men han synes det fungerer greit å jobbe 50 %.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå satt jeg plutselig her og kjøpte meg en klokke. Har vært rundt på flere butikker og sett, og så kom jeg plutselig på dette med netthandel! :icon_redface: Var lei av å ha en klokke som rett som det var la inn en timinutters pause. Litt tungvint å sjekke på mobilen om klokka var riktig. Og bare mobil går jo ikke, den sitter jo ikke fast på arma mi. :aww:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
9 minutter siden, Artemis skrev:

Hils på lommeschäferen min. ??

26646268988_8d5836a569_b.jpg

 Mon tro om redningschihuahua hadde vært noe neste gang? ?

50 kg? :o
Da er han jo større enn Sjef til og med. Han er bare 47 :P 

Synes slike søte små chihuahuar som dette er de peneste jeg da. :wub: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Rocket skrev:

Så har psykologen tatt opp uføretrygd som et alternativ til jeg er friskere. Jeg ser jo at det har mange fordeler akkurat nå, jeg får ro til å finne utav ting og få beina skikkelig under meg før jeg i fremtiden kan forsøke og jobbe enten ved side av trygden eller etterhvert kanskje(forhåpentligvis) istedenfor. Jeg vil kunne få lån, som igjen gjør bosituasjonen min bedre. Jeg vil økonomisk sett ha mer å rutte med på ung ufør enn på aap minstesats. Potensielt vil det få meg raskere i stabil jobb enn om nav skal pushe meg i arbeidstiltak for tidlig slik som har skjedd flere ganger nå. 

 

Samtidig kjenner jeg på at det er en stoooooor hårete kamel å svelge å skulle bli uføretrygdet. Jeg VIL jo jobbe, helst igår, men helsa tillater det ikke enda. Mitt største problem er å begrense meg selv i tilfriskningsprosessen. Flink pike syndrom og sånn. 

Noen her som har jobbet ved side  av uføretrygd eller som har gått fra ufør til kun jobb som kanskje kan dele litt erfaringer med meg? Enten her eller på Pm? Eller andre som har tanker rundt det? Setter pris på alle innspill. ?

 

Jeg kjenner flere som har vært akkurat der du er nå, veid for og imot og kjent på at det er vanskelig å godta å være uføretrygda. En av dem har fortsatt å prøve i nesten to år etter at lege og nav begynte å snakke om ufør, nå har han ikke noe annet valg og angrer på at han lot det gå så lenge. Andre lyttet til legen og søkte ufør. De sier alle at det var en lettelse å faktisk få det. Ingen meldekort eller nye krav fra nav å forholde seg til, fast inntekt, mulighet for boliglån, bedre økonomi -men først og fremst en ro til å bruke den tiden de trenger på å bli frisk og komme videre. En av dem har begynt å selge kaker som sidejobb og koser seg veldig med det, en jobber 20% på biblioteket. En har ikke prøvd seg i jobb men har blitt mamma, det var også noe hun ikke helt turte før hun hadde uføretrygden som trygghet.

Så jeg sier go for it. Det er ikke noe nederlag, du kommer deg i jobb når du er klar for det. I mellomtiden har du en trygghet og en ro du aldri får så lenge nav puster deg i nakken.

Jeg ville gitt mye for å ha den tryggheten selv.

Endret av Pixie
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elektrikeren som skal bytte strømmåleren vår skulle være her i mellom 15 og 15 :30. Det var helt umulig for dem å ta det etter kl 16 så folk slapp ta seg fri fra jobb, så da stikker jeg på tur med Toddy om 10 min. 

Jepp, Jeg er drittlei folk som sløser bort  andres tid. Jeg har ingen respekt for sånt faktisk. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mud skrev:

Elektrikeren som skal bytte strømmåleren vår skulle være her i mellom 15 og 15 :30. Det var helt umulig for dem å ta det etter kl 16 så folk slapp ta seg fri fra jobb, så da stikker jeg på tur med Toddy om 10 min. 

Jepp, Jeg er drittlei folk som sløser bort  andres tid. Jeg har ingen respekt for sånt faktisk. 

Ikke sant? Jeg venter på servicemann som skal fikse komfyren min. Jeg sa klart fra at jeg er hjemme mellom halv fire og kvart på fem. Er han ikke her innen den tid drar jeg bare, så får han komme tilbake en annen gang.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutes ago, Mardina said:

Ikke jeg, men samboer gjør. Han er 100 % ufør, men jobber 50 % ved siden av i en byggevareforetning. Han klarer nok ikke jobbe 100 % og har nok strengt tatt ikke lov til det heller. Men han synes det fungerer greit å jobbe 50 %.

 Takk for svar! Og han synes det fungerer bra? Ingen problemer med nav ifht økonomi? 

10 minutes ago, Pixie said:

Jeg kjenner flere som har vært akkurat der du er nå, veid for og imot og kjent på at det er vanskelig å godta å være uføretrygda. En av dem har fortsatt å prøve i nesten to år etter at lege og nav begynte å snakke om ufør, nå har han ikke noe annet valg og angrer på at han lot det gå så lenge. Andre lyttet til legen og søkte ufør. De sier alle at det var en lettelse å faktisk få det. Ingen meldekort eller nye krav fra nav å forholde seg til, fast inntekt, mulighet for boliglån, bedre økonomi -men først og fremst en ro til å bruke den tiden de trenger på å bli frisk og komme videre. En av dem har begynt å selge kaker som sidejobb og koser seg veldig med det, en jobber 20% på biblioteket. En har ikke prøvd seg i jobb men har blitt mamma, det var også noe hun ikke helt turte før hun hadde uføretrygden som trygghet.

Så jeg sier go for it. Det er ikke noe nederlag, du kommer deg i jobb når du er klar for det. I mellomtiden har du en trygghet og en ro du aldri får så lenge nav puster deg i nakken.

Tusen takk for svar! Ja jeg kjenner jo mye på dette, men som du sier så vil det jo gi den roen som jeg trenger til å faktisk komme meg på bena og bli frisk nok til å forhåpentligvis kunne jobbe i hvert fall litt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble en alt for lang tur, men været var nydelig :ahappy:

Casper er et lite makkverk å gå på tur med til tider. Han har ingen som helst respekt for mine armer :aww: hadde selvsagt glemt belte og sele, og vi gikk et sted der jeg ikke kunne ha han løs. I dag var en sånn dag da han nektet å høre på "gå fint" kommandoen. 

Er glad han oppfører seg sånn, fordi han er så skremmende rolig inne at jeg nesten er redd han er syk. Så at han har mye lopper i blodet på tur er egentlig greit, for da vet jeg han er frisk :P

Melvin er seg selv han. Enkel å ha løs, går ikke bort til noen. Syntes heller at mennesker og hunder kan holde seg laaangt borte fra han :aww: men så er han litt nysgjerrig også :aww: 

Hjemme er han den tøffeste gutten i huset, og leker med de store gutta. Han tror nok han er like stor som de store gutta :aww: Men utenfor tomten så blir han plutselig veldig veldig liten, og vil gjerne bare sitte på armen til mammsen sin hele tiden.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt shaping mens vi lager middag :) Bossefrøken er utrolig tjapp der også  :) Og hun blir en smule irritert om hun ikke raskt nok finner løsningen, noe som tydeligvis øker engasjementet hennes,  så hun tilbyr i aller høyeste grad mange kreative muligheter for å få tørrforkula...  :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
7 minutter siden, enna skrev:

Litt shaping mens vi lager middag :) Bossefrøken er utrolig tjapp der også  :) Og hun blir en smule irritert om hun ikke raskt nok finner løsningen, noe som tydeligvis øker engasjementet hennes,  så hun tilbyr i aller høyeste grad mange kreative muligheter for å få tørrforkula...  :D 

Veldig irriterende når ting ikke går veien, men full fest og stormende jubel når de endelig lykkes. :lol: 

Det er da du ser hva det vil si å være løsningsorientert :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så lei kuldegrader nå at jeg kan ikke få sagt det nok. Herk! Vårvalp var veldig, veldig mye lettere gitt.. Hadde jo håpa trøndelag skulle være seg selv likt med varmegrader i mars så vi fikk litt pause fra kulda, men neida, akkurat denne uka må det være kuldebølge. *suuuur*.

Valpen er herlig da. Han er mye mer enn de andre jeg har og det merkes godt når han endelig sovner :P

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avisene hyler om sibirkulde osv. Vi titter på gradestokken og konkluderer med at næh - helt normalt med -20 her på denne tiden :lol:   (Okeyda, ikke helt, er vel 14 dager for sent ute til at det er normalt. Men når det er så sent som nå så blir det varmere om dagen. Det er godt det. ) 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...