Gå til innhold
Hundesonen.no

Håpløs i snøen


roll
 Share

Recommended Posts

Hunden på 10 mnd blir helt håpløs i snøen. Han stopper opp for å snuse/spise snø før han løper fremover i full fart til båndet strammes og han blir kastet litt tilbake, så går han noen meter og repeat. Og slik er han på hele turen så lenge det er snø. Det er hans første år med snø så jeg lurer på om det er normalt og noe som kan gå over? Hva skal jeg gjøre når han stopper og plutselig løper fremover som en galing?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var sånn første uka med snø helt til han døde 9,5 år gammel. Første snøen betød at man ikke kunne gå, man måtte hoppe. Man skulle helst løpe og kaste seg ned i lekestilling hvis snøflak datt ned og man skulle helst zoome rundt som en idiot og bare tulle... Så eh... lykke til :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er glad fordi det er snø. I stedet for å synes at denne begeistringa er slitsom, så kan du jo prøve å engasjere deg litt, ta på hunden sele og langline, løpe, ake og base, sparke snø (mine hunder trur at føttene mine er magiske, for fra dem kommer gøyale snøklumper de kan ødelegge) og prøve å jobbe med lek, samarbeid og hygge i stedet for dette fokuset på at turene bare er masete? Mtp hvor mye tid den gjengse hund tilbringer innendørs, så synes jeg det er helt naturlig og fint at de blir glade og irriterende gøyale utendørs når noe så stas som snø plutselig kommer. :) 

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et leiebånd med strikk gjør dette mer behagelig. :lol: Min holdt på sånn første sesong, så har hun roet seg. Jeg ville ha lekt og tullet med han og når dere har holdt på litt er det enklere å sette en strek for tullet fordi dere er ferdig med å "leke" :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, min snart seks år gamle hund elsker også snø, og oppfører seg også smått som en idiot når snøen kommer. :) I stedet for å irritere meg over det, så nyter jeg at han har såpass mye livsglede og bruker all den ekstra energien til min fordel - lek, trening og moro. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alltid det passer med lek. Det blir bare trasig når vi ikke er alene, men blant andre folk og hunder. Jeg krever at han skal klare å gå normalt på tur og leke når jeg tilbyr det. For slik som det er nå så blir han bare mer oppgiret av at jeg leker med han og han begynner å hoppe opp og lignende.

Må legge til at vi har lekt mye i skogen uten at han girer seg opp, men da uten snø. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har en 10 mnd gammel unghund, ikke en voksen, fiks ferdig dressert hund. :) Hunden din er et BARN i hodet sitt, og barn leker og har det gøy. Vil du at hunden din skal gå pent i bånd, så må du jobbe for det - det er ikke noe du kan "kreve" uten at du har lært ham hva du ønsker at han skal gjøre.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2.12.2017 at 6:23 PM, Tuvane skrev:

Du har en 10 mnd gammel unghund, ikke en voksen, fiks ferdig dressert hund. :) Hunden din er et BARN i hodet sitt, og barn leker og har det gøy. Vil du at hunden din skal gå pent i bånd, så må du jobbe for det - det er ikke noe du kan "kreve" uten at du har lært ham hva du ønsker at han skal gjøre.

Nettopp. Spørsmålet er her hva jeg skal gjøre, ikke hvorvidt jeg skal leke med han eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0

Jeg vet ikke om det er til hjelp, men. Når hoppetussa mi blir skikkelig gira (9 mnd gammel) øver vi på enkle ting: sitt, kom på plass, kontakt, enkle godbit-søk. Det kobler på en måte på hjernen igjen. Så når vi har fått relativ ro går vi litt til og så leker vi. Lek er viktig at vi gjør sammen, bruker det mye i senere trening. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt normalt at hunder får spillopper i snø, spesielt den første sesongen og når første snøfall kommer resten av livet. Enda bedre når de er vimsete unghunder. De roer ned begeistringen etterhvert, om det tar 5 min eller to måneder, akkurat det er opp til individet :) 

La hunden få være litt loppe før du går tur, få ut det værste før man trener på alt det kjedelige, la den få litt utløp for energien i stede for å kampe mot den. Angående start og stopp - du vet det kommer, dermed er du et steg foran hunden allerede, forebygg. Tren kontakt aktivt, iallefall til den ser ut til å ‘slippe’ snøgalskapen. Å være for raus med godis og kontakttrening for en unghund er ikke mulig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager om jeg virker litt krass, og det er noe på siden av temaet men hvor ble det av konseptet at det faktisk er hunden sin tur, og at en faktisk lufter hunden for at den skal få opplevelser annet enn bare å gå.

Om man på død og liv må ha en dau gjenstand så går det helt sikkert å få satt hjul på en liten gyngehest en kan dra etter seg i et tau...

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Bjornal said:

Beklager om jeg virker litt krass, og det er noe på siden av temaet men hvor ble det av konseptet at det faktisk er hunden sin tur, og at en faktisk lufter hunden for at den skal få opplevelser annet enn bare å gå.

Om man på død og liv må ha en dau gjenstand så går det helt sikkert å få satt hjul på en liten gyngehest en kan dra etter seg i et tau...

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk
 

Selvfølgelig går man tur for hunden sin del, men det TS beskriver i startinnlegget er helt utrolig slitsomt og frustrerende for hund og eier og det kan definitivt med fordel jobbes med for å få en mellomting mellom gyngehest og gærning i bånd. Har en unghund selv som har oppført seg akkurat sånn i perioder og synes ikke det er negativt å skulle trene på å kunne gå normalt. 

Hunden min er ganske eksplosiv og sterk når han plutselig skyter fart, og det er noen ganger direkte vondt å få den trøkken i hender og armer, tenker jo også på den bråstoppen hunden får i sele/halsbånd.. I tillegg bygger sånn adferd opp frustrasjon og stress hos både meg og hunden, og turen blir ikke spesielt koselig for noen av oss.

For min hund sin del så synes jeg det er viktig at han får løpe løs og kose seg på tur som du sier, men når han går i bånd så går han i bånd og da må vi faktisk kunne gå uten at han røsker av meg armen. Synes absolutt det er helt innafor å ønske seg.

Er selvfølgelig forskjell fra hund til hund hvor viktig båndtreninga er da, veldig små hunder kan jo trekke ganske mye uten at det oppleves like slitsomt som hvis boerboelen til venninna mi hadde gjort det samme..

Til TS så har ikke min vært sånn med snø spesielt, men han hadde myye energi og mange rare innfall i perioder, da ble det litt sånn som du beskriver ? Det som har fungert for meg har vært å ta med godis som han er skikkelig lysten på (type oppkuttet pølse, leverpostei osv) og trene kontakt mens vi går. Når han først får flyttet fokuset sitt fra å dra meg rundt til å følge med på meg så går han kjempefint, men det krever at jeg jobber litt aktivt med han. Jobber også med å avbryte innfallene hans før han får sjansen til å ta skikkelig fart og det ser ut som det blir færre av dem nå heldigvis :) Men når jeg slipper han så er det fri og da får han gjøre hva han vil. Opplever faktisk at han er mye mer vár på meg løs også etter at jeg begynte å jobbe mer med han i bånd, jeg kan avbryte han mye lettere, han kommer kjappere på innkalling/hører bedre etter og virker generelt lavere i stressnivå enn før :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4. desember 2017 at 9:54 AM, Bjornal skrev:

Beklager om jeg virker litt krass, og det er noe på siden av temaet men hvor ble det av konseptet at det faktisk er hunden sin tur, og at en faktisk lufter hunden for at den skal få opplevelser annet enn bare å gå.

Om man på død og liv må ha en dau gjenstand så går det helt sikkert å få satt hjul på en liten gyngehest en kan dra etter seg i et tau...

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk
 

Veldig enig! Det er vel først og fremst hunden som skal ha utbytte av turen, ikke omvendt.. Ellers behøver man jo ikke ta med bikkja på tur ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig går det an å trene på å gå pent i bånd, men hvis man først og fremst opplever en glad og lekende unghund som et problem så er det jo noe som ikke stemmer. Treningen foregår på positivt vis, i samspill med hunden, ikke ved å hindre den i å utfolde seg naturlig. Begynn med å skille mellom lek og det å gå pent. Hunden lærer fort betydningen av "nå skal vi gå pent" (du kan selvsagt si akkurat hva du vil, det er ikke ordene som er avgjørende). I begynnelsen kan det jo lønne seg at den får bli sliten først før dere øver på å gå pent med ros og godbit, poenget er jo å la hunden lykkes med det du vil at den skal gjøre.  

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å skille mellom å ha halsbånd og sele på? I halsbånd må han gå pent og i sele kan han få vimse mer. Da min var på sitt værste unghundspilloppmessig, brukte jeg også grime. Mest for min egen del sånn at skuldra ikke fikk gjennomgå fullt så mye, men det hjalp også for ham sånn at han slapp å få de rykkene i halsen. Da var det kortere perioder i grime eller halsbånd hvor jeg belønnet at han gikk ved siden, så var det lengre perioder hvor han gikk i sele og strikkbånd festet til midjebelte, da kunne han få tulle mer, ja, og så klart også være løs når det ikke var båndtvang. Angående grime, er det en fordel å få praktisk veiledning i bruk av den.

Ellers er jeg enig med de andre her om at dette er glede fra hunden din sin side og at det kommer til å gå over. Jeg synes du har fått gode forslag. Du får se an hunden din om han har best av at du trener på å gå pent i starten av turen eller om han trenger å få rast fra seg først før du trener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4.12.2017 at 9:54 AM, Bjornal skrev:

Beklager om jeg virker litt krass, og det er noe på siden av temaet men hvor ble det av konseptet at det faktisk er hunden sin tur, og at en faktisk lufter hunden for at den skal få opplevelser annet enn bare å gå.

Om man på død og liv må ha en dau gjenstand så går det helt sikkert å få satt hjul på en liten gyngehest en kan dra etter seg i et tau...

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk
 

Det har aldri vært snakk om at jeg går for min egen skyld. Og hvor kan du lese at han bare får gå? Alt du har skrevet er urelevant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...