Gå til innhold
Hundesonen.no

Håpløs i snøen


roll
 Share

Recommended Posts

Hunden på 10 mnd blir helt håpløs i snøen. Han stopper opp for å snuse/spise snø før han løper fremover i full fart til båndet strammes og han blir kastet litt tilbake, så går han noen meter og repeat. Og slik er han på hele turen så lenge det er snø. Det er hans første år med snø så jeg lurer på om det er normalt og noe som kan gå over? Hva skal jeg gjøre når han stopper og plutselig løper fremover som en galing?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var sånn første uka med snø helt til han døde 9,5 år gammel. Første snøen betød at man ikke kunne gå, man måtte hoppe. Man skulle helst løpe og kaste seg ned i lekestilling hvis snøflak datt ned og man skulle helst zoome rundt som en idiot og bare tulle... Så eh... lykke til :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er glad fordi det er snø. I stedet for å synes at denne begeistringa er slitsom, så kan du jo prøve å engasjere deg litt, ta på hunden sele og langline, løpe, ake og base, sparke snø (mine hunder trur at føttene mine er magiske, for fra dem kommer gøyale snøklumper de kan ødelegge) og prøve å jobbe med lek, samarbeid og hygge i stedet for dette fokuset på at turene bare er masete? Mtp hvor mye tid den gjengse hund tilbringer innendørs, så synes jeg det er helt naturlig og fint at de blir glade og irriterende gøyale utendørs når noe så stas som snø plutselig kommer. :) 

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et leiebånd med strikk gjør dette mer behagelig. :lol: Min holdt på sånn første sesong, så har hun roet seg. Jeg ville ha lekt og tullet med han og når dere har holdt på litt er det enklere å sette en strek for tullet fordi dere er ferdig med å "leke" :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, min snart seks år gamle hund elsker også snø, og oppfører seg også smått som en idiot når snøen kommer. :) I stedet for å irritere meg over det, så nyter jeg at han har såpass mye livsglede og bruker all den ekstra energien til min fordel - lek, trening og moro. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alltid det passer med lek. Det blir bare trasig når vi ikke er alene, men blant andre folk og hunder. Jeg krever at han skal klare å gå normalt på tur og leke når jeg tilbyr det. For slik som det er nå så blir han bare mer oppgiret av at jeg leker med han og han begynner å hoppe opp og lignende.

Må legge til at vi har lekt mye i skogen uten at han girer seg opp, men da uten snø. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har en 10 mnd gammel unghund, ikke en voksen, fiks ferdig dressert hund. :) Hunden din er et BARN i hodet sitt, og barn leker og har det gøy. Vil du at hunden din skal gå pent i bånd, så må du jobbe for det - det er ikke noe du kan "kreve" uten at du har lært ham hva du ønsker at han skal gjøre.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2.12.2017 at 6:23 PM, Tuvane skrev:

Du har en 10 mnd gammel unghund, ikke en voksen, fiks ferdig dressert hund. :) Hunden din er et BARN i hodet sitt, og barn leker og har det gøy. Vil du at hunden din skal gå pent i bånd, så må du jobbe for det - det er ikke noe du kan "kreve" uten at du har lært ham hva du ønsker at han skal gjøre.

Nettopp. Spørsmålet er her hva jeg skal gjøre, ikke hvorvidt jeg skal leke med han eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0

Jeg vet ikke om det er til hjelp, men. Når hoppetussa mi blir skikkelig gira (9 mnd gammel) øver vi på enkle ting: sitt, kom på plass, kontakt, enkle godbit-søk. Det kobler på en måte på hjernen igjen. Så når vi har fått relativ ro går vi litt til og så leker vi. Lek er viktig at vi gjør sammen, bruker det mye i senere trening. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt normalt at hunder får spillopper i snø, spesielt den første sesongen og når første snøfall kommer resten av livet. Enda bedre når de er vimsete unghunder. De roer ned begeistringen etterhvert, om det tar 5 min eller to måneder, akkurat det er opp til individet :) 

La hunden få være litt loppe før du går tur, få ut det værste før man trener på alt det kjedelige, la den få litt utløp for energien i stede for å kampe mot den. Angående start og stopp - du vet det kommer, dermed er du et steg foran hunden allerede, forebygg. Tren kontakt aktivt, iallefall til den ser ut til å ‘slippe’ snøgalskapen. Å være for raus med godis og kontakttrening for en unghund er ikke mulig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager om jeg virker litt krass, og det er noe på siden av temaet men hvor ble det av konseptet at det faktisk er hunden sin tur, og at en faktisk lufter hunden for at den skal få opplevelser annet enn bare å gå.

Om man på død og liv må ha en dau gjenstand så går det helt sikkert å få satt hjul på en liten gyngehest en kan dra etter seg i et tau...

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Bjornal said:

Beklager om jeg virker litt krass, og det er noe på siden av temaet men hvor ble det av konseptet at det faktisk er hunden sin tur, og at en faktisk lufter hunden for at den skal få opplevelser annet enn bare å gå.

Om man på død og liv må ha en dau gjenstand så går det helt sikkert å få satt hjul på en liten gyngehest en kan dra etter seg i et tau...

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk
 

Selvfølgelig går man tur for hunden sin del, men det TS beskriver i startinnlegget er helt utrolig slitsomt og frustrerende for hund og eier og det kan definitivt med fordel jobbes med for å få en mellomting mellom gyngehest og gærning i bånd. Har en unghund selv som har oppført seg akkurat sånn i perioder og synes ikke det er negativt å skulle trene på å kunne gå normalt. 

Hunden min er ganske eksplosiv og sterk når han plutselig skyter fart, og det er noen ganger direkte vondt å få den trøkken i hender og armer, tenker jo også på den bråstoppen hunden får i sele/halsbånd.. I tillegg bygger sånn adferd opp frustrasjon og stress hos både meg og hunden, og turen blir ikke spesielt koselig for noen av oss.

For min hund sin del så synes jeg det er viktig at han får løpe løs og kose seg på tur som du sier, men når han går i bånd så går han i bånd og da må vi faktisk kunne gå uten at han røsker av meg armen. Synes absolutt det er helt innafor å ønske seg.

Er selvfølgelig forskjell fra hund til hund hvor viktig båndtreninga er da, veldig små hunder kan jo trekke ganske mye uten at det oppleves like slitsomt som hvis boerboelen til venninna mi hadde gjort det samme..

Til TS så har ikke min vært sånn med snø spesielt, men han hadde myye energi og mange rare innfall i perioder, da ble det litt sånn som du beskriver ? Det som har fungert for meg har vært å ta med godis som han er skikkelig lysten på (type oppkuttet pølse, leverpostei osv) og trene kontakt mens vi går. Når han først får flyttet fokuset sitt fra å dra meg rundt til å følge med på meg så går han kjempefint, men det krever at jeg jobber litt aktivt med han. Jobber også med å avbryte innfallene hans før han får sjansen til å ta skikkelig fart og det ser ut som det blir færre av dem nå heldigvis :) Men når jeg slipper han så er det fri og da får han gjøre hva han vil. Opplever faktisk at han er mye mer vár på meg løs også etter at jeg begynte å jobbe mer med han i bånd, jeg kan avbryte han mye lettere, han kommer kjappere på innkalling/hører bedre etter og virker generelt lavere i stressnivå enn før :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4. desember 2017 at 9:54 AM, Bjornal skrev:

Beklager om jeg virker litt krass, og det er noe på siden av temaet men hvor ble det av konseptet at det faktisk er hunden sin tur, og at en faktisk lufter hunden for at den skal få opplevelser annet enn bare å gå.

Om man på død og liv må ha en dau gjenstand så går det helt sikkert å få satt hjul på en liten gyngehest en kan dra etter seg i et tau...

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk
 

Veldig enig! Det er vel først og fremst hunden som skal ha utbytte av turen, ikke omvendt.. Ellers behøver man jo ikke ta med bikkja på tur ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig går det an å trene på å gå pent i bånd, men hvis man først og fremst opplever en glad og lekende unghund som et problem så er det jo noe som ikke stemmer. Treningen foregår på positivt vis, i samspill med hunden, ikke ved å hindre den i å utfolde seg naturlig. Begynn med å skille mellom lek og det å gå pent. Hunden lærer fort betydningen av "nå skal vi gå pent" (du kan selvsagt si akkurat hva du vil, det er ikke ordene som er avgjørende). I begynnelsen kan det jo lønne seg at den får bli sliten først før dere øver på å gå pent med ros og godbit, poenget er jo å la hunden lykkes med det du vil at den skal gjøre.  

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å skille mellom å ha halsbånd og sele på? I halsbånd må han gå pent og i sele kan han få vimse mer. Da min var på sitt værste unghundspilloppmessig, brukte jeg også grime. Mest for min egen del sånn at skuldra ikke fikk gjennomgå fullt så mye, men det hjalp også for ham sånn at han slapp å få de rykkene i halsen. Da var det kortere perioder i grime eller halsbånd hvor jeg belønnet at han gikk ved siden, så var det lengre perioder hvor han gikk i sele og strikkbånd festet til midjebelte, da kunne han få tulle mer, ja, og så klart også være løs når det ikke var båndtvang. Angående grime, er det en fordel å få praktisk veiledning i bruk av den.

Ellers er jeg enig med de andre her om at dette er glede fra hunden din sin side og at det kommer til å gå over. Jeg synes du har fått gode forslag. Du får se an hunden din om han har best av at du trener på å gå pent i starten av turen eller om han trenger å få rast fra seg først før du trener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4.12.2017 at 9:54 AM, Bjornal skrev:

Beklager om jeg virker litt krass, og det er noe på siden av temaet men hvor ble det av konseptet at det faktisk er hunden sin tur, og at en faktisk lufter hunden for at den skal få opplevelser annet enn bare å gå.

Om man på død og liv må ha en dau gjenstand så går det helt sikkert å få satt hjul på en liten gyngehest en kan dra etter seg i et tau...

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk
 

Det har aldri vært snakk om at jeg går for min egen skyld. Og hvor kan du lese at han bare får gå? Alt du har skrevet er urelevant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...