Gå til innhold
Hundesonen.no

Om jul og julegaver og sånt..


QUEST
 Share

Recommended Posts

Nå nærmer jo julen seg med stormskritt, som de fleste vel har fått med seg. For noen er det storveis og de gleder seg stort til både feiringen og gavene, både å gi og få. 

Men det er ikke å komme bort fra at det faktisk er ganske mange som slett ikke gleder seg.. Hverken til mer eller mindre påtvunget feiring med mer eller mindre perifer slekt og ikke minst gavepresset.. For det er klart man må kjøpe gaver! Og selv om det så pent heter at det er 'tanken som teller' så har mange fått erfare at det er omtrent like sant som at' utseendet betyr ikke noe..' Dette gavepresset oppleves veldig tungt for mange, enten har de egentlig ikke råd til å kjøpe gaver til kreti og pleti, de har ikke tid/overskudd og det er slitsomt i mange  tilfeller å skal prøve å finne 'meningsfulle' og ikke altdor dyre gaver. 

I realiteten så dreier det seg jo i mange  tilfeller om ren bytting av penger..Der  du bytter bort dine penger mot noe som du muligens ikke har hverken lyst på eller bruk for og vice versa .

Hvor mange er det her som enten har satt foten ned; 'Nei, jeg hverken gir eller vil ha julegaver' eller som har lyst til å gjøre det? :) 

Har gavehysteriet tatt fullstendig overhånd? Man både hører og leser om folk som setter seg i gjeld for å kjøpe 'fine' nok gaver til slekt og venner.. Da er det jo noe som ikke er som det skal være..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst til å avlyse hele julen i år. Jeg har ikke råd, hverken til gaver eller reisen hjem. Jeg gruer meg til hele turen, tog + buss+ bil med masse venting mellom og det faktum at jeg er avhengig av at noen andre tar seg fri fra sine juleforberedelser for å kjøre meg det stykket det ikke går buss. Jeg gruer meg til hele julefeiringa hjemme som fersk nysingel. Muttern kommer til å være enda mer påtrengende og masete enn hun er nå, om fattern kommer innom kommer han til å si noe stygt og sårende fordi det er sånt han gjør, bruttern er nygift og i sin egen boble. Og jeg kommer til å savne gubben og den buffersonen det har vært å være et par og kunne trekke seg unna litt. 

Så jeg vurderer sterkt å juge på meg at jeg må jobbe gjennom jula og bare mure meg inne i leiligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg bor jo alene, min søsken er gift og har fått svigerfamilie og egen familie - i tillegg så er jo ikke akkurat økonomien svimlende fantastisk som eneboer med middels dårlig lønn. Fordi mine søsken feirer jul med "sine", og min foreldre er en smule småsære og tenker at de ikke vil reise bort julaften, så har det - de siste 8 årene - vært min PLIKT å feire jul med opphavet - misforstå meg rett, det er hyggelig det altså, men jeg har altså ikke noe overhengende behov for å feire jul med noen.
Jeg pynter til jul hjemme, og synes det er stas, jeg lager karameller osv. og synes førjulstiden er ganske kos - men for meg så ville det være akkurat like hyggelig å sitte hjemme julaften - kanskje hyggeligere, og kunne gjøre ting helt som det passer meg.
Med ribbe og alt det som hører med selvsagt.
MEN - det er jo UHØRT - skikkelig UHØRT å i det hele tatt foreslå at man skal feire jul alene - da er man liksom på grensen til suicidal eller noe. Jeg har imidlertid LYST til å feire alene.

Julegaver gjør jeg enkelt - nevøer og nieser får flakslodd, opphavet får bøker, bror og søster får karameller og et julekort, et par venninner får gaver. Enkelt og greit.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke glad i julen. Og det har jeg egentlig ikke vært siden mamma døde i 2004. Hun var nemlig veldig glad i julen med alt det innebar... Lage julebakst, kjøpe gaver og når jeg og min bror var mindre; julekalender. 

Etter 2004 har julestemningen vært totalt fraværende... Selvfølgelig er det kjekt å være sammen med familien i julen. Vi drar annenhvert år til Bergen til min familie og annenhvert år til Veggli, til samboer sin familie. Jeg vet at min far prøver så godt han kan å skape god julestemning, men jeg finner rett og slett ikke tilbake til den julestemningen jeg hadde for mange år siden...

I tillegg er det aspektet med julegaver. Jeg har ikke noe imot å kjøpe julegaver, men jeg lever med svært begrenset og dårlig økonomi i hverdagen. Og når man i tillegg skal betale andre regninger i desember, så er det ikke mye rom for dyre gaver til noen av de jeg kjøper til. Heldigvis er både min far, bror og samboer klar over at jeg har dårlig økonomi, så de har aldri "krevd" dyre julegaver. De blir takknemlig for det de får. Og akkurat det er jeg veldig glad for... 

I år kommer jeg å kjøpe noen gaver på nettet, rett og slett for å fordele utgiftene litt utover. Jeg velger å gjøre det sånn i år og håper selvfølgelig at alle de jeg kjøper til, blir glad for gaven(e) de får fra meg. 

MEN... det jeg liker med julen er at jeg får være sammen med familien. Jeg bor på Østlandet, men har mesteparten av familien min i Bergen. Så det er dessverre ikke så ofte jeg får sett familien min, kanskje maks 2 ganger i året. Her spiller også økonomi inn, selv om det har blitt litt lettere etter at jeg fikk samboer. 

Så til syvende og sist, så gleder jeg meg til julen er OVER og vi er tilbake til hverdagen :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker jula, jeg liker stemningen, jeg liker julesanger på TV, jeg liker juleprogrammer og dårlige julefilmer - jeg liker snøen (som forhåpentligvis kommer til jul), jeg liker IKKE å pynte men jeg gjør det litt halvhjertet like vel og er jo glad når det er gjort. Jeg har et ferdigpynta plastjuletre som står i stallen som jeg tar inn lillejuleaften :ahappy: 

Jeg er også flink til å ikke stresse så fælt - ingen dævver om jeg ikke baker sju slag, ingen dævver om jeg ikke har rundvaska huset eller hengt opp julegardiner og ingen dævver om ribba ble mislykka (det er jo stort sett bare jeg om spiser den likevel - men det er jo mer sikkert med pinnekjøtt da - skal mye til for å ødelegge det).

Jeg har heldigvis ganske lita slekt, og de er ikke spesielt kravstore heller (jeg skjønner forøvrig ikke dette med at noen "krever" dyre julegaver? Er det virkelig noen som GJØR det??? :icon_confused: De er i så fall ikke riktig vel bevart og kan slippe å få julegaver om de ikke er fornøyd med det de får). De bor dog ganske langt unna, så jeg har jo brukt å ta turen til Trøndelag for å feire jul med dem. Etter at pappa flyttet på sykehjem har jeg dog droppet den turen nordover. Det er jo ikke så himla kult på vinterføre, og jeg har jo, som Belgerpia, i mange år bare ønsket å feire julaften alene, evt med noen gode venner som også er i samme situasjon. 

Jeg syns jo kanskje julehysteriet tar litt av... flere burde kanskje ta det litt mer med ro og NYTE tida, i stedet for å stresse med alt som skal være så perfekt. Hva så om pepperkakene ble litt brent i kantene liksom? Who cares :aww: 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutes ago, Siri said:

Jeg liker jula, jeg liker stemningen, jeg liker julesanger på TV, jeg liker juleprogrammer og dårlige julefilmer - jeg liker snøen (som forhåpentligvis kommer til jul), jeg liker IKKE å pynte men jeg gjør det litt halvhjertet like vel og er jo glad når det er gjort. Jeg har et ferdigpynta plastjuletre som står i stallen som jeg tar inn lillejuleaften :ahappy: 

Jeg er også flink til å ikke stresse så fælt - ingen dævver om jeg ikke baker sju slag, ingen dævver om jeg ikke har rundvaska huset eller hengt opp julegardiner og ingen dævver om ribba ble mislykka (det er jo stort sett bare jeg om spiser den likevel - men det er jo mer sikkert med pinnekjøtt da - skal mye til for å ødelegge det).

Jeg har heldigvis ganske lita slekt, og de er ikke spesielt kravstore heller (jeg skjønner forøvrig ikke dette med at noen "krever" dyre julegaver? Er det virkelig noen som GJØR det??? :icon_confused: De er i så fall ikke riktig vel bevart og kan slippe å få julegaver om de ikke er fornøyd med det de får). De bor dog ganske langt unna, så jeg har jo brukt å ta turen til Trøndelag for å feire jul med dem. Etter at pappa flyttet på sykehjem har jeg dog droppet den turen nordover. Det er jo ikke så himla kult på vinterføre, og jeg har jo, som Belgerpia, i mange år bare ønsket å feire julaften alene, evt med noen gode venner som også er i samme situasjon. 

Jeg syns jo kanskje julehysteriet tar litt av... flere burde kanskje ta det litt mer med ro og NYTE tida, i stedet for å stresse med alt som skal være så perfekt. Hva så om pepperkakene ble litt brent i kantene liksom? Who cares :aww: 

Ja, det har jeg vært borti et par ganger. For en del år siden, den gangen min familie kjøpte gaver til alle og enhver nesten. Da "krevde" f.eks den ene fetteren min å få merkeklær til jul. Fikk han ikke det, så ville han ikke bruke det. Riktignok var han nok i tenårene da, men ja han krevde å få merkeklær. Selv om han så bare ønsket seg et par sokker, så måtte det være riktig merke. Vi andre bare himlet med øya og lo av det. Men for han så var det viktig... :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi droppet julegaver for en del år siden. Ikke pga økonomi eller fordi vi misliker jul, men fordi vi og alle de rundt oss er godt voksne folk med grei nok økonomi, mer enn nok ræl, og råd til å kjøpe seg det de trenger selv. Og fordi vi opplevde å gi og få kjedelige ting vi hverken hadde bruk for eller lyst på fordi man ikke kan gi gave bare til mamma og ikke pappa, osv.

Vi gir en god bunch penger til veldedighet, og skriver julekort/julebrev til alle om at i år gikk julegaven til organisasjon X. På ønskelisten står det også at vi ikke ønsker oss noe til jul, men gi gjerne penger til veldedighet. Og nei, da har vi jo ikke alltid full kontroll på at alle organisasjonene som evt mottar noe driver ok og sånt, men storparten av pengene kommer forhåpentligvis til noen som trenger det mer enn oss.

Nå har vi etter noen år endt opp med en god håndfull nieser og nevøer. Etter noen år med julegaver til barn som også har mer enn nok ting (og litt vanskelig å kjøpe klær og sånt fordi vi ser dem sjelden nok til at størrelser og smak er vanskelig) så får de nå en marsipangris og penger i sparefond.

Ingen kan jo kreve dyre gaver, men de kan velge å være utakknemlige og ikke bruke gaven. Vi har heldigvis ingen i familien som er slik, da tror jeg ikke vedkommede hadde fått noe! Men jeg skjønner at i en familie der flere har god økonomi, at det er vanskelig å være den kjipe som ikke har råd til gaver for 500 kr+ per person. I sånne tilfeller synes jeg forsåvidt hjemmelage er ok.

For meg handler julen mye om baking. Vi har fast baketradisjon sammen med venner med barn som vi baker hvite kakemenn sammen med, og jeg har fast tradisjon om å reise hjem og bake et par sorter (sirupsnipper og peppernøtter som oftest) sammen med bestemor (som jeg har arvet alle de gode, gamle julekakeoppskriftene fra). I tillegg lager jeg gjerne et par sorter hjemme, avhengig av form, men det blir ihvertfall krumkaker og kanskje marengs i år tenker jeg. Noen år har jeg bakt både sju og åtte slag, men det blir litt mye.

Siden gubben har skilte foreldre og jeg familie på vestlandet så veksler vi litt hvor vi feirer jul og nyttår. For oss er det også en anledning til å være sammen med familie, men vi har snakket om å reise bort et par ganger. Muligens gjør vi det når vi er nede på én hund som det er enklere å få pass til i ferietid.

Jeg har fram noen faste julepynter i huset, om vi skal ha julaften hjemme hos oss eller andre juleselskaper så pynter jeg litt mer og vi har inn tre. Det er vel maks ett av fem år tror jeg.

Jeg blir ofte litt slått av hvor mye en del folk stresser med alt som MÅ gjøres til jul og hva slags julepresanger som gis en del steder, men heldigvis tror jeg ikke alle har det slik. Dessverre tror jeg altfor mange opplever unødvendig mye press i forhold til julen, og det er vanskelig hvis man faktisk sårer eller fornærmer noen fordi man ikke ønsker eller greier å oppfylle "kravene" rundt julen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker jula, liker stemningen, julematlukta når man går tur i byggefeltet på kveldene, klementinavhengigheten, kjekke filmer på TVen og den fine pynten. Selv pynter jeg knapt selv, men elsker juletreet til mamma. Vi er liten slekt og er maks 8 samlet på julaften, så ikke så mange å handle gaver til sånn sett. Men alle liker det likevel :) Samholdet og sånn kommer liksom litt ekstra frem.

Jeg skjønner ikke heeelt hva man skal stresse med, utenom å få svoren på ribba sprø. Men nå jeg ikke egen familie og barn, så kanskje jeg innser slikt etter hvert. Og julegaver, eller gaver generelt tenker jeg at det er tanken som teller. Jeg vil heller ha en gave som skriver meg, enn at verdien på den er høy :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pixie skrev:

Jeg har lyst til å avlyse hele julen i år. Jeg har ikke råd, hverken til gaver eller reisen hjem. Jeg gruer meg til hele turen, tog + buss+ bil med masse venting mellom og det faktum at jeg er avhengig av at noen andre tar seg fri fra sine juleforberedelser for å kjøre meg det stykket det ikke går buss. Jeg gruer meg til hele julefeiringa hjemme som fersk nysingel. Muttern kommer til å være enda mer påtrengende og masete enn hun er nå, om fattern kommer innom kommer han til å si noe stygt og sårende fordi det er sånt han gjør, bruttern er nygift og i sin egen boble. Og jeg kommer til å savne gubben og den buffersonen det har vært å være et par og kunne trekke seg unna litt. 

Så jeg vurderer sterkt å juge på meg at jeg må jobbe gjennom jula og bare mure meg inne i leiligheten.

Jeg synes virkelig ikke at du skal dra hvis det er så ille! :hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg synes virkelig ikke at du skal dra hvis det er så ille! :hug:

Takk :hug:

Det er ikke det at jeg tror det blir bare ille, det blir jo sikkert ok øyeblikk også. Men det er noe med det å være låst et sted der man trenger bil for å komme seg til alt når bare bruttern har bil, jeg vet ikke engang om han skal dit i jula siden jeg vil tro han egentlig helst vil feire med fruen som igjen vil feire med sin familie. Han føler nok på samme presset som meg at vi MÅ dit i jula, vi kan ikke velge det bort. Det er ikke noe særlig kollektivtrafikk der så siste strekket på 45 min må man bli kjørt, 45 minutter er lenge om den som kjører egentlig ikke har lyst men ikke føler de kan si nei til min mor. Den ufriheten gjør også at jeg ikke bare kan dra en dag eller to tidligere enn planlagt om jeg ikke orker mer, siden all transport må planlegges så til de grader. Og når muttern er som hun er nå, med 4-12 fb-meldinger og et par mailer som standard PER DAG uansett hvor mye jeg ber henne om å roe ned, så vet jeg ikke om jeg orker ei uke i samme hus når det ikke fins noen fluktmulighet.

Men jeg ender sikkert opp med å dra uansett. Man kan jo ikke la være å feire jul med sin syke mor når man ikke har gjort det på et par år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gleder meg til jul! :D

Men denne jula kommer til å bli veldig spesiell. Den blir helt annerledes enn hvordan det har pleid å være. Det er min første jul som mamma, og da selvfølgelig min datters første jul. Alle "første-greier" er litt spesielle sånn sett :P

I tillegg er det min første jul uten min egen mamma, og det kjenner jeg at jeg ikke akkurat gleder meg til. Det kommer til å være både tungt og trist. Men jeg har lært meg å lage det hun alltid lagde på julaften, hjemmelaget surkål. Så jeg føler at jeg får dratt med litt av henne i julefeiringen likevel :)

Jo, også blir det første jul hvor jeg skal feire med noen andre enn familien min! Svigers kommer på besøk og skal være her i jula. Det føles også litt rart, så vi har avtalt julefrokost hjemme hos pappa på julaften for å i det minste holde på NOEN tradisjoner :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle helst ha hoppet over hele jula, jeg syns ikke det er en trivelig tid i det hele tatt. Resultatet av mange mange år i oppveksten hvor jula var en lang konflikt på hjemmefronten, spesielt etter at foreldrene mine skilte seg. Konfliktnivået har riktignok roet seg noe de siste årene, men jeg klarer fremdeles ikke å se frem mot jula. Hadde vært bedre om jeg i det minste kunne fått vært alene, men da jeg la frem det forslaget for noen år siden ble det brukt mot meg. #Hvordan kunne jeg være så ufølsom, de ble jo så såret over at jeg ikke ville feire jul med dem/ Da ødelegger du julefeiringen for vår del osv ( og det er virkelig bare tull!). I tillegg synd jeg det er stress med gaver fordi jeg har dårlig råd, det er skikkelig vanskelig å finne ut hva jeg skal kjøpe og jeg hater kjøpesenter.

Jeg kommer neppe til å like jul før jeg får mulighet til å skape min egen opplevelse av det som en positiv høytid, som jeg kan feire på egne premisser. Jeg innser at det høres fryktelig egoistisk ut, men sånn er det bare ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har vanskelig familie og føler dere MÅ og sånt, hvorfor er det greit at dere må lide dere gjennom en kjip periode for at de ikke skal bli såret eller få ødelagte planer? Altså, jeg har et godt forhold til familien på begge sider og ønsker å feire julen sammen med dem, men hadde som sagt vurdert å reise utenlands om det hadde passet seg slik (på en annen side så er en del typiske vinterdestinasjoner ganske krampeaktige på å skape jul for de skandinavene som er der...), og ingen av de ville sagt noe på det. Men det henger kanskje litt sammen, at mine familier respekterer hverandre som en del av det gode forholdet.

Om jeg hadde vært noen av dere som ikke vil hjem til jul så ville jeg reist et sted eller funnet meg en hytte langt på fjellet eller noe for meg selv, og kost meg sammen med hundene. Jeg håper ihvertfall jeg hadde hatt mot til det. Det er lov å ønske å ha det bra, og lov å ikke ofre seg for de andre!

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker jul! Stresser aldri og koser meg glugg ihjel hele desember :D Vi feirer jul alene, blir vel 8'ende jula vi gjør det nå. Det er julegrøt hos mamma og pappa lille julaften, svigermors familieselskap 1 dag og selskap hos farmor 2 juledag, så da er det godt å være hjemme julaften :) Vi pynter oss og spiser  pinnekjøtt kl 17 presis selv om det kun er oss to.

Gaver synes jeg det er kos og kjøpe, selv om vi gjør det enkelt med penger til nieser og nevø + en godteristrømpe fra bikkjene. Vi ønsker oss kun gavekort selv i år siden vi vil kjøpe ny sofa :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, QUEST said:

Hvor mange er det her som enten har satt foten ned; 'Nei, jeg hverken gir eller vil ha julegaver' eller som har lyst til å gjøre det? :) 

Jeg gir ikke julegaver til venner og familie, og har ikke gjort det på veldig mange år. I stedet gir jeg penger til veldedige formål, gjerne særs små og lokale tiltak, og gir kort som forteller hva "deres" gave har gått til. Mamma, søstra mi og kjæresten får gave, men også her er jeg særdeles nøktern. Julaften kommer uansett, og jeg har bare en tradisjon: Å gå en skikkelig lang tur i snø til låra med jentene. :heart: Middag blir det (i fjor kl 20 fordi hun som skulle kjøpe ribba hadde glemt det) og hyggelig har vi det uansett. 

Jeg synes det er skikkelig leit å høre om alle dem som stresser seg opp og som synes jul er mer mas enn kos. Det behøver ikke være sånn, altså. Det er ikke krise å gjøre ting sånn en sjøl vil. :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hater å kjøpe inn julepresanger, det er alltid et press, og det er alltid en fjomp som kjøper til deg selv om dere har avtalt at dere ikke skal kjøpe, gjerne med et lite "ja, men at du får av meg betyr ikke at du må gi til meg". Hvilket er sant i teorien, men i praksis føler man seg bare kjip og fattig og gnien av å være den som ikke gir julegaver, evt gir billiggaver fordi det er tanken som teller (det er også bare i teorien). Jula handler om å være sammen, og å bruke en hel haug med penger, og det lar seg kombinere dårlig med lavbudsjett. 

Jeg liker å feire jul, julebrus og julegodt og julemat og julepynt. I desember, ikke i oktober, november og alle juleting på salg i januar. Jeg er sær på det, jeg kjøper ikke juleting før 1. advent :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker jul og jeg elsker å gi gaver! Jeg bruker mye tid og omtanke på å finne perfekte gaver til hver enkelt og jeg synes det gjør det ekstra koselig på julaften! Hadde selvfølgelig vært hyggelig uten også, det viktigste er familie, kos og hygge. Men for meg så er gavene en viktig del av det. Er ikke om å gjøre å bruke mest mulig penger, men å finne en gave som passer til personen som skal få den. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I år blir jula rar. Første jula uten mamma. Selv kunne jeg tenkte meg at alt var normalt.  Men det blir jo ikke normalt. Hva vi gjør på julaften er ikke bestemt. Men at vi alle 4 pluss de 2 som har kommet skal være sammen.  

Maten blir nok spinkel om ikke noen kommer med mat. Jeg spiser ikke kjøtt j desember. Ribbe har jeg heller aldri rekt og lære meg og lage så vi får nå se. 

Jeg har altid likt jula og juleforbedelsene.  Men i år så blir det rart. Julegaver blir det jo. Men med studie og dårlig lønn så blir det bare til de nærmeste. Som pappa, brødra minne, tante barn og nærmeste venner. 

Jeg håper vi får en fin jul selv om alt blir veldig rart. Dagen går som normalt. Dyra skal ha stell, hunden skal ha tur og mat må lages.20 år og husmor ikke altid like lett. Men jul blir det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i jul sånn egentlig. Jeg elsker å finne gaver til folk, trenger ikke å koste mye heller. Jeg er en racer på å finne ting på tilbud. :lol: Jeg synes bare hele prossessen er kjempegøy, planlegge og finne ting som passer den enkelte og så pakke det inn, og ikke minst å gi pakken til vedkommende. Kjempekos! 

I år blir det dog første året som singel på ganske mange år, og første året uten Rockulfen min. :heart: Det blir fryktelig rart. At mamma ikke er her mer har jeg til en viss grad vent meg til, men hun var en stor del av hele julestemningen når jeg var liten. Fikk julekalender av henne hvert eneste år, selv når jeg var 20. :wub: Ikke fordi jeg ba om det, men fordi hun ville. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 11/1/2017 at 9:50 AM, Pixie said:

Jeg har lyst til å avlyse hele julen i år. Jeg har ikke råd, hverken til gaver eller reisen hjem. Jeg gruer meg til hele turen, tog + buss+ bil med masse venting mellom og det faktum at jeg er avhengig av at noen andre tar seg fri fra sine juleforberedelser for å kjøre meg det stykket det ikke går buss. Jeg gruer meg til hele julefeiringa hjemme som fersk nysingel. Muttern kommer til å være enda mer påtrengende og masete enn hun er nå, om fattern kommer innom kommer han til å si noe stygt og sårende fordi det er sånt han gjør, bruttern er nygift og i sin egen boble. Og jeg kommer til å savne gubben og den buffersonen det har vært å være et par og kunne trekke seg unna litt. 

Så jeg vurderer sterkt å juge på meg at jeg må jobbe gjennom jula og bare mure meg inne i leiligheten.

uff, denne fikk jeg litt vondt av å lese.  Hva med å melde seg til å jobbe på frivillighetssentral eller noe, og droppe den vanlige julefeiringen i år?

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen stor sonen-hemmelighet at jeg elsker adventstiden og jula.

Vanligvis har jeg også vært veldig konservativ på at adventstiden begynner første søndag i advent, og ikke i oktober - men i år har jeg valgt å fire litt på mine egne premisser. De siste årene har jeg vært fulltids sykemeldt og hatt all verdens tid - i år jobber jeg 60 prosent, og det sier seg selv at jeg ikke kan bruke en hel dag på å pynte et kjøkkenvindu :P Så jeg har begynt litt praktisk - type begynt å handle inn lilla lys, sjekket at de elektriske stakene lever (en var død, og det er jo greit å oppdage før butikkene stenger lørdag ettermiddag første adventshelga), kjøpt noen gaver, etc - ting som ikke er synlig i heimen, men som gjør at hjernen girer seg mot advent. Men det er kos for meg, og jeg har innvilget denne tjuvstarten for at selve adventstiden kan bli kos og ikke stress.

For meg er adventstiden en tid for koselige forberedelser - finne fram pynt, gjenoppleve minner og tradisjoner, lage nye tradisjoner, gjøre hjemmet koselig for sesongen, lage deilig mat som spises i godt selskap alene, med inviterte gjester eller hos andre. Det er høytid og kos, først og fremst. Jeg elsker et juletre som går i taket og er overlesset av pynt, hvor jeg kan si noe om den aller meste av pynten, at det er gave fra slik eller kjøpt på den turen eller minne fra sånn. Klart det blir litt stress også, når en skal rekke å gjøre mer i hverdagen enn en gjør i september eller mars - men det er litt av kosen å jobbe litt ekstra for å få en herlig juletid, det er verdt det til slutt, så lenge stresset er innenfor fornuftig nivå for min del. Jeg elsker å bake julekaker, og lager derfor syv-åtte-ni slag fordi det er gøy, og fordi jeg liker alle sortene, ikke fordi det er uskrevne regler om at en må ha sånn og slik.

Gaver er veldig hyggelig å gi, og selvfølgelig er det koselig å få, så ærlig er jeg. Men det er det å bli husket og tenkt på, ikke fordi noen har investert X antall kroner i meg. Jeg bruker tid på gaver, fordi jeg ønsker å gi noe som mottageren kan like og bruke.

I år har jeg gjort som jeg vil. Jeg nekter å bli en slags Tante Pose som kommer rekende i jula for å bo hos familiemedlemmer. Bare fordi jeg tilfeldigvis er single og helt bevisst er barnløs, så betyr ikke det at jeg alltid vil være den som må pakke bilen og bo i koffert hos familie i jula, selv om det også er koselig. Men samtidig så blir det ikke barndommens jul, det er nye tradisjoner når en får skilte foreldre i voksen alder, søstra mi har fått svigerfamilie og barn, de lager alle nye tradisjoner. Så jeg tenker at da kan jeg også lage mine tradisjoner. Så i år skal jeg feire jul i eget hus. Jeg gjorde det for to år siden sammen med pappa, men i år vil jeg feire alene. Jeg vil kose meg i eget julepyntet hus og glede meg over innsatsen som er lagt ned for å vaske og pynte, jeg vil lage mine egne rytmer og tradisjoner, jeg vil leve mitt eget liv også, ikke bare være et Tante Pose-anheng. Jeg stortrives i eget selskap, og har ikke noe problem med å kose meg. Jeg skal besøke familien før jula for å levere julegaver og treffe dem, kanskje tar jeg en tur i romjula eller på nyåret - men selve juledagene blir hos meg.

En annen faktor er også det at dette er første året siden 2010 hvor jeg har jobbet hele året, selv om det er deltid, og jeg kjenner at jeg er litt sliten - det BLIR mer stress av å feire borte og tilpasse seg deres rytmer og rutiner, løpe fra selskap til selskap for å få truffet alle, være litt på ank for hundehaler og juletrær, sølete poteavtrykk på nyvaskede gulv, hunder som ligger lenge i bilen når selskapet er for fint, osv. Jeg vil få slappet av og ladet batteriene så mye, mye mer om vi chiller den helt fullstendig hjemme med det jeg ønsker av jula. Jeg håper å jobbe en høyere prosentandel neste år, og da er det greit om jeg ikke starter 2018 helt utslitt. For som regel så er det resultatet av intense juledager hos familien; veldig koselig, men fullstendig utmattende. Da er det bedre å besøke de første helga i januar, hvor det er litt mindre prestasjonskrav og forventningspress. 

Jeg gleder meg alltid til jula, men i år gleder jeg meg ekstra mye over at jula skal bli min. Det er fullstendig egoløp, men det bekymrer meg ikke i det hele tatt. Familien bor nærme nok til at jeg kan se dem ellers i året, så kan jeg få være julete i eget julehus i jula.

Jeg vet at jeg vil stresse litt i år også - men jeg ser det som positivt stress som belønnes med en herlig julefeiring. Jeg gleder meg, og er glad for at jeg er sterk nok til å feire den på mine premisser i år.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1.11.2017 at 2:14 PM, MarieR skrev:

Jeg skulle helst ha hoppet over hele jula, jeg syns ikke det er en trivelig tid i det hele tatt. Resultatet av mange mange år i oppveksten hvor jula var en lang konflikt på hjemmefronten, spesielt etter at foreldrene mine skilte seg. Konfliktnivået har riktignok roet seg noe de siste årene, men jeg klarer fremdeles ikke å se frem mot jula. Hadde vært bedre om jeg i det minste kunne fått vært alene, men da jeg la frem det forslaget for noen år siden ble det brukt mot meg. #Hvordan kunne jeg være så ufølsom, de ble jo så såret over at jeg ikke ville feire jul med dem/ Da ødelegger du julefeiringen for vår del osv ( og det er virkelig bare tull!). I tillegg synd jeg det er stress med gaver fordi jeg har dårlig råd, det er skikkelig vanskelig å finne ut hva jeg skal kjøpe og jeg hater kjøpesenter.

Jeg kommer neppe til å like jul før jeg får mulighet til å skape min egen opplevelse av det som en positiv høytid, som jeg kan feire på egne premisser. Jeg innser at det høres fryktelig egoistisk ut, men sånn er det bare ...

Men hvis du feirer sammen med familien fordi det blir spetakkel og påføring av skyld og skam (kjent herskerteknikk) hvis du ikke gjør det, så synes jeg jo virkelig at de skal ta hensyn til deg i alle fall annenhvert år! Det finnes hyggeligere måter å feire jul på enn å være hos folk som ikke tar hensyn til hvordan du føler det. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet elsker jeg jula, eller rettere sagt; førjulstiden. Jeg tror den blir ekstra magisk i år når jeg får tilbringe størsteparten av Desember i London; julepyntede gater, Harrods sine utstillingsvinduer og juleavdeling, skøytebanen ved Natural History Museum og julemarkeder. Jeg er også veldig glad i å handle julegaver, men det har nok også å gjøre med at jeg ikke har mange å handle til. Venninnene mine og jeg har avtale om å ikke handle til hverandre, så da blir det kun til næreste familie. Og da blir det langt lettere å finne personlige, fine gaver uten alt for mye stress. 

Selv om jeg er blitt 21 har jeg overtalt min mor til å fremdeles lage julekalender til meg (mot betaling), og det tror jeg hun blir nødt til å fortsette med i lang tid :lol: Blir ikke jul uten pakkekalender og blåfjell, si. Vanligvis har jeg pleid å lage til henne også men fordi jeg bor utenlands nå blir det nok heller en litt større julegave enn vanlig tenker jeg. 

Det eneste som gjør ting litt kjipere enn vanlig er at mine foreldre nylig ble separert, og det er klart at det er litt trist og at julen ikke helt blir den samme. Men jeg er hvertfall så heldig at de enda er veldig gode venner, så jeg tror og håper det ikke utgjør en alt for stor forskjell på tradisjonene våre :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh jeg elsker julen! Men det tok meg tid å komme hit igjen. For 10 år siden døde mormoren min på lille julaften. Etter det tok det lang tid før jeg begynte å like julen igjen. Men det er fortsatt ikke det samme.. foreldrene mine ble skilt, søsteren min har fått barn og feirer også jul med svigers. Denne julen skal alle være samlet for første gang på flere år, så det gleder jeg meg til:GrinBlue: sett at jeg får fri fra jobb. Blir veldig lei meg hvis jeg må jobbe julekvelden altså... blir lenge til alle er samlet igjen.

Gaver syns jeg er en stor del av julen, det skal jeg innrømme. For meg er det tradisjon. Og jeg kan vel ikke kalle meg selv spesielt kravstor heller. Det kjekkeste jeg vet er hvis jeg får en ny pysjamas som jeg kan tre på meg når besøket har gått:Laugh: men jeg kjenner de som er kravstore også..gidder egentlig ikke å bruke så mye energi på de. De får det de får. Utakknemlige å skuffa kan de godt bli, men de får søren ikke ødelegge min jul fordi de lurer på hvor mange lapper gaven kostet altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...