Akkurat nå november

[Mackenzie]

Herregud, er det november allerede!? Tiden har gått så ekstremt fort, jeg blir helt skremt. På den positive siden er det jo nesten innafor å begynne å høre på julemusikk og se julefilmer  

Det har blitt en ganske lang sonen-pause fra denne kanten, mer eller mindre ubevisst. Jeg vet ikke om jeg har sagt det, men jeg har jo plutselig endt opp på skole i London, og fordi den firbeinte hverken er tillatt på campus eller ville trives i storbyen har hun blitt igjen hjemme og nyter livet som gårdshund. Legger ved en aldri så liten rant med rotete tanker om dette i spoiler, siden dette nok er kjedelig å lese for de fleste, men jeg trenger litt å få utløp for det likevel:

Spoiler

 På den ene siden nyter jeg den friheten som kommer med å ikke ha hund for øyeblikket, samtidig som det egentlig er det jeg savner aller mest med å bo i Norge. Gir det i det hele tatt mening? Jeg klarer liksom ikke helt å bestemme meg for om jeg har gjort det riktige valget. Jeg føler meg litt egoistisk, samtidig som jeg vet med 100% sikkerhet at Kenzie har det minst like bra som gårdshund hos min far som det hun ville hatt det hos meg dersom jeg ble boende hjemme. Jeg vet at dette er det beste for min del. Jeg vil ikke gå alt for detaljert inn i ting men spesielt i fjor var den periode hvor en del ting skjedde, og påvirket meg veldig mentalt. Tilslutt gikk det hardt utover ikke bare skolen men også hvordan jeg taklet det sosiale, og jeg har hatt veldig behov for en ny start. Med det sagt så gnager det jo litt i bakhodet hele tiden at hun er mitt ansvar, og det føles litt ekkelt å bare skulle "gi henne bort", fordi det passet seg best sånn for min egen skyld.

Det er spesielt en kommentar jeg fikk av en bekjent når jeg først luftet idèen om å flytte utenlands som har satt seg veldig. Vedkommende begynte passivt-aggressivt å fortelle at dersom jeg ikke var innstilt på å ta det fulle ansvaret for hunden min burde jeg aldri ha kjøpt henne i første omgang. Og det er jeg jo for så vidt enig i. Men hvor setter man grensa, i hvor stor grad skal man ofre seg selv og sin mentale helse for å ta ansvar for en hund? Hadde jeg visst ting kom til å gå som de gjorde så hadde jeg nok aldri kjøpt hund i utgangspunktet. Men hva med når man havner i en situasjon man aldri kunne forutsett da man kjøpte hunden? Jeg tenker kanskje at noen ganger betyr det å ta ansvar faktisk å innse når det beste - for alle parter - kanskje er å overlate ansvaret til andre. Enten det er snakk om for et par måneder, eller permanent. Jeg tenker jo ikke at det i mitt tilfelle er permanent, men samtidig er det jo heller ikke så kortvarig i og med at det tross alt enda er 2,5 år til jeg er ferdig med skolegangen her. Jeg vet jo at jeg er egoistisk. Men samtidig tror jeg også det ville vært egoistisk å tviholde seg til ideen om at jeg, koste hva det koste vil, skal ha Kenzie i mitt eierskap. Jeg tror ikke det ville vært bedre for noen av oss, men likevel føler jeg meg litt dritt for valget jeg har tatt..

Puh, rant over...

 

Nå skal jeg prøve å jobbe litt med skole, også spørs det om det ikke må bli en Harry Potter film etterpå som en litt forsiktig start på julefilmene  

[Siri]

27 minutter siden, Rocket skrev:

Kommunen. Ei venninnes mor er sånn kommunemenneske som har ansvar for div friområder rundt om her og hun har vært skikkelig forbanna på noen hogstfolk som har vært i div turområder her og ikke ryddet godt nok opp etter seg. (Dette er da ikke plantefelt, men turområder hvor det har vært på tide å ta ut skog før det råtner på rot og blir en fare for folk og fe) Spesielt da er det skogbunnen hun har forbannet seg over at de ikke har fikset. Hun fikk has på dem til slutt og det ble fikset ok nok. Det har fremdeles ikke satt seg skikkelig noen steder, men det er i hvertfall ikke svære dype hjulspor der lenger. 

Ja, det er jo skogsbunnen jeg er bekymra for også, som sagt... Jeg tenker ofte at naturressurser IKKE burde vært på private hender. Det BURDE ikke vært sånn at man måtte tjene penger på sånt... av og til tenker jeg at jeg kanskje er kommunist, sånn innerst inne  

27 minutter siden, Rocket skrev:

Speaking of. Stallen jeg står på skal ta ut skog på et gammelt plantefelt ila nyåret, og det gledes! De skal nemlig i den forbindelse opprette vei som maskinene skal bruke og da blir det ridesti for oss etterpå . (Og forsåvidt tursti for de som ønsker å gå der, pr idag går det ikke folk der, men regner med det kommer iom den blir å sammenkoble(? brainfart, hva blir det korrekte ordet?) to populære turområder.)

Og der har man jo den siden av det. Det er jo takket være skogbruket at vi nå har massevis av muligheter til å gå på tur både i skogen og langs skogsbilvegene 

11 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Gass er kjempeskummelt. Da @SaraS og jeg fartet omkring med campingvign var det hun som var gassjef, hun er ikke redd sånne ting. En gang var jeg på utstillingstur alene og det var så kjempekaldt at jeg måtte trø igang varmeovnen i vogna selv, det var nære på at jeg ikke gikk for iskald vogn i stedet. Det dør jo folk hvert år pga gasslekkasje i campingvogn! 

Nemlig... det er dritskummelt... 

Akkurat nå, 2ne skrev:

Mamma er ålreit hun  

Akkurat nå, 2ne skrev:

Ja, det er vel nettopp det, hun er så liten at hun stort sett får gjøre som hun vil nå, så jeg har ikke sett Monster-siden ved henne. Kanskje ikke navnet var så morsomt som jeg tenkte allikevel?  

 Nå kjenner jeg noen som var ganske mye større, men som like vel stort sett fikk gjøre som hun ville...  

Akkurat nå, 2ne skrev:

Videre rant fra her om dagen: 

  Vis skjult innhold

 

Får fortsatt ikke noe til å sitte ordentlig på, så natt til i dag var jeg og skifta 2 ganger pga lekkasje. Det er ikke så morsomt å drive med sånt kl. 4 på natta, og det er ikke det minste morsomt i det hele tatt at det nå er ordentlige sår under plata. Så i natt ble det veldig omstendig skift, med flere lag med krystallfiolett (omtrent som blåspray til hest) med føning av området i mellom så jeg var sikker på at det ble tørt, og en tetningsring som egentlig er klissete og uhåndterlig som jeg fikk håndtert fordi jeg klipte høl som stomien kunne komme ut av i stedet for å ta av papiret, sånn at jeg fikk limt den ordentlig på plass uten å dra den ut eller bort fra stomien mens jeg klemte den på plass - ja, jeg ser hvor dårlig jeg er på å forklare  Poenget er at nå sitter alt så stramt inntil stomien at det nesten er litt ubehagelig, med belte så ingenting flytter seg, og jeg har ikke tenkt å åpne der før på lørdag om det ikke blir en lekkasje igjen, for det å drive og ta av og på sånt med lim på i åpne sår er ikke så morsomt som det høres ut som  

I tillegg ble denne artikkelen delt på et stomiforum jeg er på; Ny avføring kan gjøre deg frisk - og det er akkurat så ekkelt som det høres ut som: 

90 personer deltok i studiet ved sykehuset. Av disse fikk 60 overført avføring fra en ung, frisk og slank donor. 30 personer var i en kontrollgruppe som fikk sin egen avføring tilbakeført. Hverken deltakerne eller de som utførte behandlingen visste hvilken gruppe den enkelte tilhørte.

– Etter tre måneder opplevde 65 prosent av pasientene som fikk avføring fra en donor bedring, forklarer Peter Holger Johnsen.

Avføringstransplantasjon, liksom    Må ha det, bare må ha det  

 

 

Det høres virkelig ikke særlig morsomt ut nei...  

[Teserere]

Akkurat nå, 2ne skrev:

Åh, det er kjipt  Veit ikke hvordan mine ville reagert på sånt da, men de var inne hos muttern og fattern og så på - bokstavelig talt - peisen dems i går, og de var så nærgående at jeg bare venta på at de skulle få svidd nesene sine.. 

Mine ligger så nærme ovnen og blir så varme at jeg nesten ikke kan ta på dem

 

Akkurat nå, 2ne skrev:

Videre rant fra her om dagen: 

  Vis skjult innhold

 

Får fortsatt ikke noe til å sitte ordentlig på, så natt til i dag var jeg og skifta 2 ganger pga lekkasje. Det er ikke så morsomt å drive med sånt kl. 4 på natta, og det er ikke det minste morsomt i det hele tatt at det nå er ordentlige sår under plata. Så i natt ble det veldig omstendig skift, med flere lag med krystallfiolett (omtrent som blåspray til hest) med føning av området i mellom så jeg var sikker på at det ble tørt, og en tetningsring som egentlig er klissete og uhåndterlig som jeg fikk håndtert fordi jeg klipte høl som stomien kunne komme ut av i stedet for å ta av papiret, sånn at jeg fikk limt den ordentlig på plass uten å dra den ut eller bort fra stomien mens jeg klemte den på plass - ja, jeg ser hvor dårlig jeg er på å forklare  Poenget er at nå sitter alt så stramt inntil stomien at det nesten er litt ubehagelig, med belte så ingenting flytter seg, og jeg har ikke tenkt å åpne der før på lørdag om det ikke blir en lekkasje igjen, for det å drive og ta av og på sånt med lim på i åpne sår er ikke så morsomt som det høres ut som  

I tillegg ble denne artikkelen delt på et stomiforum jeg er på; Ny avføring kan gjøre deg frisk - og det er akkurat så ekkelt som det høres ut som: 

90 personer deltok i studiet ved sykehuset. Av disse fikk 60 overført avføring fra en ung, frisk og slank donor. 30 personer var i en kontrollgruppe som fikk sin egen avføring tilbakeført. Hverken deltakerne eller de som utførte behandlingen visste hvilken gruppe den enkelte tilhørte.

– Etter tre måneder opplevde 65 prosent av pasientene som fikk avføring fra en donor bedring, forklarer Peter Holger Johnsen.

Avføringstransplantasjon, liksom    Må ha det, bare må ha det  

 

 

Den studien så jeg en dokumentar om, mener det var på BBC

 

[Symra&Pippin]

Kjære mednerder, har dere oppdaget artskartet i Artsdatabanken? Gøyalt å snoke litt rundt på nærområdet sitt. Litt gøy i alle fall, nå oppdaget jeg nettopp at det er observert pigghå akkurat der jeg pleier å bade. Hai på opptil 160 cm med giftpigger. God badetur!

[Kaisen]

Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Kjære mednerder, har dere oppdaget artskartet i Artsdatabanken? Gøyalt å snoke litt rundt på nærområdet sitt. Litt gøy i alle fall, nå oppdaget jeg nettopp at det er observert pigghå akkurat der jeg pleier å bade. Hai på opptil 160 cm med giftpigger. God badetur!

Grunnen til at jeg aldri bader i sjøen

[Rocket]

Just now, Mackenzie said:

Herregud, er det november allerede!? Tiden har gått så ekstremt fort, jeg blir helt skremt. På den positive siden er det jo nesten innafor å begynne å høre på julemusikk og se julefilmer  

Det har blitt en ganske lang sonen-pause fra denne kanten, mer eller mindre ubevisst. Jeg vet ikke om jeg har sagt det, men jeg har jo plutselig endt opp på skole i London, og fordi den firbeinte hverken er tillatt på campus eller ville trives i storbyen har hun blitt igjen hjemme og nyter livet som gårdshund. Legger ved en aldri så liten rant med rotete tanker om dette i spoiler, siden dette nok er kjedelig å lese for de fleste, men jeg trenger litt å få utløp for det likevel:

  Reveal hidden contents

 På den ene siden nyter jeg den friheten som kommer med å ikke ha hund for øyeblikket, samtidig som det egentlig er det jeg savner aller mest med å bo i Norge. Gir det i det hele tatt mening? Jeg klarer liksom ikke helt å bestemme meg for om jeg har gjort det riktige valget. Jeg føler meg litt egoistisk, samtidig som jeg vet med 100% sikkerhet at Kenzie har det minst like bra som gårdshund hos min far som det hun ville hatt det hos meg dersom jeg ble boende hjemme. Jeg vet at dette er det beste for min del. Jeg vil ikke gå alt for detaljert inn i ting men spesielt i fjor var den periode hvor en del ting skjedde, og påvirket meg veldig mentalt. Tilslutt gikk det hardt utover ikke bare skolen men også hvordan jeg taklet det sosiale, og jeg har hatt veldig behov for en ny start. Med det sagt så gnager det jo litt i bakhodet hele tiden at hun er mitt ansvar, og det føles litt ekkelt å bare skulle "gi henne bort", fordi det passet seg best sånn for min egen skyld.

Det er spesielt en kommentar jeg fikk av en bekjent når jeg først luftet idèen om å flytte utenlands som har satt seg veldig. Vedkommende begynte passivt-aggressivt å fortelle at dersom jeg ikke var innstilt på å ta det fulle ansvaret for hunden min burde jeg aldri ha kjøpt henne i første omgang. Og det er jeg jo for så vidt enig i. Men hvor setter man grensa, i hvor stor grad skal man ofre seg selv og sin mentale helse for å ta ansvar for en hund? Hadde jeg visst ting kom til å gå som de gjorde så hadde jeg nok aldri kjøpt hund i utgangspunktet. Men hva med når man havner i en situasjon man aldri kunne forutsett da man kjøpte hunden? Jeg tenker kanskje at noen ganger betyr det å ta ansvar faktisk å innse når det beste - for alle parter - kanskje er å overlate ansvaret til andre. Enten det er snakk om for et par måneder, eller permanent. Jeg tenker jo ikke at det i mitt tilfelle er permanent, men samtidig er det jo heller ikke så kortvarig i og med at det tross alt enda er 2,5 år til jeg er ferdig med skolegangen her. Jeg vet jo at jeg er egoistisk. Men samtidig tror jeg også det ville vært egoistisk å tviholde seg til ideen om at jeg, koste hva det koste vil, skal ha Kenzie i mitt eierskap. Jeg tror ikke det ville vært bedre for noen av oss, men likevel føler jeg meg litt dritt for valget jeg har tatt..

Puh, rant over...

 

Nå skal jeg prøve å jobbe litt med skole, også spørs det om det ikke må bli en Harry Potter film etterpå som en litt forsiktig start på julefilmene  

Ang rant. 
Av og til må man ta vanskelige valg for alles beste. Kenzie har det garantert supert hos din far, om det bare blir for 3år eller om det blir lenger. Jeg flytta fra Rocky jeg også for å gå på skole, og senere flytta jeg fra ham igjen fordi jeg ikke trivdes med å bo i Ålesund uten noe sosialt nettverk. Så da ble han igjen hos mamma da. (Nå var han begges hund, men alikavel, det var jeg som hadde hovedansvaret) Hadde det ikke vært for at mamma ble syk og ikke kunne ha ham lenger så hadde han bodd der de siste 4åra av livet sitt. 

Skulle man kunne 100% garantere for sine neste 15år så kunne man aldri kjøpt hund, hest, katt eller hvilket som helst kjæledyr. (Eller fått barn for den saks skyld) Det viktigste er at man finner en god løsning for alle parter. Og det har du jo gjort.  Men jeg forstå veldig godt at det gnager på samvittigheten, det gjorde det hos meg også. 

[WelshenNemi]

17 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Kjære mednerder, har dere oppdaget artskartet i Artsdatabanken? Gøyalt å snoke litt rundt på nærområdet sitt. Litt gøy i alle fall, nå oppdaget jeg nettopp at det er observert pigghå akkurat der jeg pleier å bade. Hai på opptil 160 cm med giftpigger. God badetur!

Spennende! Er visst (ubekreftet) observert gaupe der vi går tur i 2015 

[xxx12345]

Inne fra en liten times tur. Smula er happy, mens jeg er enda mer sliten og uggen... Ikke har jeg det minste lyst på fisk i dag heller, men problemet er at det er det eneste proteinet jeg har i kjøleskapet utenom egg og spekeskinke. Har ikke lyst på egg og spekeskinke heller  

[Snoffe]

Det var fryktelig godt med taco lenge siden vi har spist det, så nå har jeg forspist meg litt på grønnsaker med tacosaus og guacamole

 

 

 

[Mackenzie]

12 minutes ago, Rocket said:

Ang rant. 
Av og til må man ta vanskelige valg for alles beste. Kenzie har det garantert supert hos din far, om det bare blir for 3år eller om det blir lenger. Jeg flytta fra Rocky jeg også for å gå på skole, og senere flytta jeg fra ham igjen fordi jeg ikke trivdes med å bo i Ålesund uten noe sosialt nettverk. Så da ble han igjen hos mamma da. (Nå var han begges hund, men alikavel, det var jeg som hadde hovedansvaret) Hadde det ikke vært for at mamma ble syk og ikke kunne ha ham lenger så hadde han bodd der de siste 4åra av livet sitt. 

Skulle man kunne 100% garantere for sine neste 15år så kunne man aldri kjøpt hund, hest, katt eller hvilket som helst kjæledyr. (Eller fått barn for den saks skyld) Det viktigste er at man finner en god løsning for alle parter. Og det har du jo gjort.  Men jeg forstå veldig godt at det gnager på samvittigheten, det gjorde det hos meg også. 

Åå, tusen takk for det! Spesielt det siste avsnittet der - det er jo det jeg også har tenkt men føler så ofte at alle andre dømmer valg som det fordi "det skulle du ha tenkt på før du xxx". 

[Kaisen]

Godtesyk... men spiste masse smågodt i går, og blir sikkert enda mer i helgen. Bør holde meg unna i dag vanskelig når rema 1000 har tilbud..

[Tonje]

46 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Kjære mednerder, har dere oppdaget artskartet i Artsdatabanken? Gøyalt å snoke litt rundt på nærområdet sitt. Litt gøy i alle fall, nå oppdaget jeg nettopp at det er observert pigghå akkurat der jeg pleier å bade. Hai på opptil 160 cm med giftpigger. God badetur!

Åh, dette var gøy! Jeg fant ut at 1.okt i år har det blitt observert en ulv ikke langt fra en sti vi går ofte. I et annet område ikke langt herfra er det sett masse brunbjørn og ulv, så det ER jo faktisk mulighet for å treffe disse dyra her da! Litt greit at Felix har blitt såpass lat at han ikke driver å løper langt fra meg lenger.

Apropo skog, vi har vært der i dag å vi. Etterpå ble det trening på meg før jeg vaska badet og varma opp middagen som samboern hadde satt igjen til meg. Nå må jeg ta en paracet eller to, hodet sprenges snart...

[Siri]

47 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Kjære mednerder, har dere oppdaget artskartet i Artsdatabanken? Gøyalt å snoke litt rundt på nærområdet sitt. Litt gøy i alle fall, nå oppdaget jeg nettopp at det er observert pigghå akkurat der jeg pleier å bade. Hai på opptil 160 cm med giftpigger. God badetur!

Er det ikke morsomt??? Jeg bruker den jo mye i jobben min  

3 minutter siden, Mackenzie skrev:

Åå, tusen takk for det! Spesielt det siste avsnittet der - det er jo det jeg også har tenkt men føler så ofte at alle andre dømmer valg som det fordi "det skulle du ha tenkt på før du xxx". 

Det er faktisk de aller aller fleste som setter igjen hunden sin hjemme hos foreldrene når man flytter ut for å studere. Det er bare her inne sånt er fyfy for man skulle jo tenkt på det før, før man kjøpte hunden, at man skulle studere og flytte og bli voksen og og og. Vel - livet er som regel sånn. Man flytter ut hjemmefra, og man tar sjelden med seg så mye derfra videre. Jeg synes Rocky sier det veldig godt, egentlig  Jeg hadde også hund da jeg var ung... den var min, men han ble igjen hos mine foreldre da jeg flytta hjemmefra etter videregående. Jeg er ikke en meter i tvil engang, om at han hadde det bedre hjemme hos dem, enn hos meg som hadde en travel hverdag der hund kanskje ikke passet så godt inn. 

[Symra&Pippin]

Akkurat nå, Siri skrev:

52 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Kjære mednerder, har dere oppdaget artskartet i Artsdatabanken? Gøyalt å snoke litt rundt på nærområdet sitt. Litt gøy i alle fall, nå oppdaget jeg nettopp at det er observert pigghå akkurat der jeg pleier å bade. Hai på opptil 160 cm med giftpigger. God badetur!

Er det ikke morsomt??? Jeg bruker den jo mye i jobben min

I neste liv skal jeg ha sånn jobb som du har! 

[Tine Kristine Lindbeck]

Hvor ble av tia. Jeg hadde gledet meg til og ha kull oppi all sorgen. Men de vokser jo så fort. Denne uka er de 3-4-5 uker gamle. Den skumle tia er ihvertfall over. Nå skal morroa men også tålmodighets prøven. De eldste  er helt ramme, et sekund hvor jeg ikke følger med så har halvparten klatret over.  Løp av mnd håper jeg de fleste som skal flytte flytter.  Foreløbig så er 8 ledig. en har meldt interesse. Så om noen vet om noen som kunne ha tenkt seg en liten søtnos så rop ut.Blitt litt forelska i han her. 

 Hun her blir <3 

November er en mnd jeg gjerne kunne skippa. Mamma skulle blitt 46 denne mnd, men sånn ble det nå ikke. 

[Pixie]

59 minutter siden, 2ne skrev:

 

  Skjul innhold

I tillegg ble denne artikkelen delt på et stomiforum jeg er på; Ny avføring kan gjøre deg frisk - og det er akkurat så ekkelt som det høres ut som: 

90 personer deltok i studiet ved sykehuset. Av disse fikk 60 overført avføring fra en ung, frisk og slank donor. 30 personer var i en kontrollgruppe som fikk sin egen avføring tilbakeført. Hverken deltakerne eller de som utførte behandlingen visste hvilken gruppe den enkelte tilhørte.

– Etter tre måneder opplevde 65 prosent av pasientene som fikk avføring fra en donor bedring, forklarer Peter Holger Johnsen.

Avføringstransplantasjon, liksom    Må ha det, bare må ha det  

 

De har gjort samme forsøk på rotter før, da var det snakk om tørket og pulverisert avføring tror jeg. De gjorde forsøk både på rotter med mageproblemer som minnet om IBS og overvektige rotter med kontrollgrupper, det viste  seg at de med mageproblemer ble bedre når de fikk tilført "riktig" bakterieflora og de overvektige fikk bedre insulinregulering og gikk ned i vekt. Så jeg tror det kommer til å komme mye ny vitenskap etterhvert om hvor viktig bakteriefloraen i tarmen er og hvor mye det påvirker oss.

Men ja, tanken på avføring som medisin er passe æsj

 

[Snoffe]

@Tine Kristine Lindbeck

 

[Piglet]

59 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Kjære mednerder, har dere oppdaget artskartet i Artsdatabanken? Gøyalt å snoke litt rundt på nærområdet sitt. Litt gøy i alle fall, nå oppdaget jeg nettopp at det er observert pigghå akkurat der jeg pleier å bade. Hai på opptil 160 cm med giftpigger. God badetur!

Å, takk, sånt elsker jeg! Gaupe i skogen der vi pleier å gå tur, men det visste jeg jo. (Edit: og ulv og bjørn er observert også. Gøy!) 

[Tonje]

Akkurat nå, Tine Kristine Lindbeck skrev:

 

November er en mnd jeg gjerne kunne skippa. Mamma skulle blitt 46 denne mnd, men sånn ble det nå ikke. 

[Perfect Image]

Spennende! Er visst (ubekreftet) observert gaupe der vi går tur i 2015 

Det har vi rett bak på jordet i hagen og tråkk over skogen rett over oss. Masse spor hver vinter, men bare noen svært få observasjoner på flere tiår

Men nå bor jeg i rovdyrland med alle de store rett bak hagen [emoji14]

 

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

 

 

 

[WelshenNemi]

Akkurat nå, Perfect Image skrev:

Det har vi rett bak på jordet i hagen og tråkk over skogen rett over oss. Masse spor hver vinter, men bare noen svært få observasjoner på flere tiår

Men nå bor jeg i rovdyrland med alle de store rett bak hagen

 

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

 

 

 

Her tror jeg største vi har av rovdyr er rev  evt kongeørn. Nermeste jeg har hørt av gaupe her er en som var innom i sogn(?). Jeg synes bare det er spennende da

[xxx12345]

Det ble fisk. Det var greit og er mett, men det var liksom ikke helt "it"...

[mushi]

1 time siden, Mackenzie skrev:

Herregud, er det november allerede!? Tiden har gått så ekstremt fort, jeg blir helt skremt. På den positive siden er det jo nesten innafor å begynne å høre på julemusikk og se julefilmer  

Det har blitt en ganske lang sonen-pause fra denne kanten, mer eller mindre ubevisst. Jeg vet ikke om jeg har sagt det, men jeg har jo plutselig endt opp på skole i London, og fordi den firbeinte hverken er tillatt på campus eller ville trives i storbyen har hun blitt igjen hjemme og nyter livet som gårdshund. Legger ved en aldri så liten rant med rotete tanker om dette i spoiler, siden dette nok er kjedelig å lese for de fleste, men jeg trenger litt å få utløp for det likevel:

  Skjul innhold

 På den ene siden nyter jeg den friheten som kommer med å ikke ha hund for øyeblikket, samtidig som det egentlig er det jeg savner aller mest med å bo i Norge. Gir det i det hele tatt mening? Jeg klarer liksom ikke helt å bestemme meg for om jeg har gjort det riktige valget. Jeg føler meg litt egoistisk, samtidig som jeg vet med 100% sikkerhet at Kenzie har det minst like bra som gårdshund hos min far som det hun ville hatt det hos meg dersom jeg ble boende hjemme. Jeg vet at dette er det beste for min del. Jeg vil ikke gå alt for detaljert inn i ting men spesielt i fjor var den periode hvor en del ting skjedde, og påvirket meg veldig mentalt. Tilslutt gikk det hardt utover ikke bare skolen men også hvordan jeg taklet det sosiale, og jeg har hatt veldig behov for en ny start. Med det sagt så gnager det jo litt i bakhodet hele tiden at hun er mitt ansvar, og det føles litt ekkelt å bare skulle "gi henne bort", fordi det passet seg best sånn for min egen skyld.

Det er spesielt en kommentar jeg fikk av en bekjent når jeg først luftet idèen om å flytte utenlands som har satt seg veldig. Vedkommende begynte passivt-aggressivt å fortelle at dersom jeg ikke var innstilt på å ta det fulle ansvaret for hunden min burde jeg aldri ha kjøpt henne i første omgang. Og det er jeg jo for så vidt enig i. Men hvor setter man grensa, i hvor stor grad skal man ofre seg selv og sin mentale helse for å ta ansvar for en hund? Hadde jeg visst ting kom til å gå som de gjorde så hadde jeg nok aldri kjøpt hund i utgangspunktet. Men hva med når man havner i en situasjon man aldri kunne forutsett da man kjøpte hunden? Jeg tenker kanskje at noen ganger betyr det å ta ansvar faktisk å innse når det beste - for alle parter - kanskje er å overlate ansvaret til andre. Enten det er snakk om for et par måneder, eller permanent. Jeg tenker jo ikke at det i mitt tilfelle er permanent, men samtidig er det jo heller ikke så kortvarig i og med at det tross alt enda er 2,5 år til jeg er ferdig med skolegangen her. Jeg vet jo at jeg er egoistisk. Men samtidig tror jeg også det ville vært egoistisk å tviholde seg til ideen om at jeg, koste hva det koste vil, skal ha Kenzie i mitt eierskap. Jeg tror ikke det ville vært bedre for noen av oss, men likevel føler jeg meg litt dritt for valget jeg har tatt..

Puh, rant over...

 

Nå skal jeg prøve å jobbe litt med skole, også spørs det om det ikke må bli en Harry Potter film etterpå som en litt forsiktig start på julefilmene  

Hvis du tror hunden har det bra hos far har den det bra der! Hun savner deg ikke, hunden lever i nuet!  Kos deg i England og hvor enn du bor etter det. Du kan ikke legge opp utdanningsforløp etter din dårlige samvittighet når hunden trives hos faren din!  

[Siri]

48 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

I neste liv skal jeg ha sånn jobb som du har! 

 Du er hjertelig velkommen  Du hadde sikkert glidd rett inn i froskehoppkonkurransen mellom min kollega og meg også  

27 minutter siden, Line skrev:

Det ble fisk. Det var greit og er mett, men det var liksom ikke helt "it"...

Noen ganger spiser man bare fordi det er mat  

[Symra&Pippin]

Akkurat nå, Siri skrev:

 Du er hjertelig velkommen  Du hadde sikkert glidd rett inn i froskehoppkonkurransen mellom min kollega og meg også

Med de knærne mine så hadde det vel bare blitt et froskekvekk tenker jeg.