Gå til innhold
Hundesonen.no

Peneste hunderase?


Katharina
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, tillien skrev:

Jeg er sikker på at man hadde tatt en rase som mange synes er pene i dag, feks Gordon Setter, men på magisk vis kunne gjorde den dritsjelden, bare utbredt i en for de fleste ukjent, spennende geografisk region og lagt til en eller annen fantastisk forhistorie om bruksområde eller genetisk opphav, så hadde folk gått helt av hengslene.

Gordon setter glemte jeg! Absolutt en av mine favoritter. Men så er jeg svak for black/tan i de fleste former og fasonger :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 138
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Stina var jo bare vakker hele tiden, hun <3

Det står ikke spesifisert at man ikke kan velge egen rase? Jeg tenker at det ikke trenger å være slik at man synes sin rase er vakrest jeg. Mange velger jo først og fremst hund etter hva den skal bruk

Jeg syns de store tunge pelsene på show affene gjør at de gir inntrykk av å være firkanta og tunge   Selv om de er aldri så typete og kule. Slik skal affer se ut i min verden  

Posted Images

40 minutter siden, Siri skrev:

Du så ham ikke i BIS-finalen i Tallin i 2004 (mener jeg det var), da de entret ringen i kjent, fantastisk stil - og skulle stille opp i line-up'en... Brått kasta han seg ned på ryggen og rulla og kødda noe herlig :lol: Dommeren så det komme, snudde ryggen til og gikk en runde, og innen han var tilbake igjen, stod han selvsagt helt perfekt - og ble BIS!!! Det var et skikkelig "Moment" altså - og jeg får gåsehud bare jeg tenker på det nå... 

Hahaha, vakker hund med personlighet må en jo bare elske! Shake it, Baby, Shake it!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Japp - det er jo DET som gjør dem til blikkfang også - at de har noe ekstra ved seg :D 

Nemlig. Det er ikke automatikk mellom en velkonstruert, typete raserepresentant - og en VINNER. It-faktoren, som vi ikke kan beskrive, bare gjenkjenne. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SFX skrev:

Nemlig. Det er ikke automatikk mellom en velkonstruert, typete raserepresentant - og en VINNER. It-faktoren, som vi ikke kan beskrive, bare gjenkjenne. 

Jeg minnes en fordums bamsevinner av min rase... Han hadde neppe gått gjennom noen seleksjon i Frankrike, for å si det sånn, men han viste seg som en blanding av afghaner og schäfer og var jo et blikkfang av rang! 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo en av rasene jeg syns er vakrest, samme hvilken variant så lenge det er min type. Vakkert, renskåret, elegant, godt utmeislet hode med god underkjeve og mørke mandelformede øyne. Kvadratisk, godt kroppet, bra beinstamme. Sånne belgere er helt der oppe ?.

Ellers er jeg også veldig svak for salukier, afghanske mynder, greyhounds og faraohunder. Og skotske terriere har noen så fantastisk vakre hoder. En pen husky er bare en nytelse for øynene og. Irsk terrier og fox terriere og, begge hårlag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, tillien skrev:

Er ikke vi mennesker litt sånn? Det man ser daglig blir man vant til og glemmer litt å se skjønnheten i det. Jamfør når turister kommer til Norge og er fra seg av begeistring over hvor vakkert det er, mens de som feks bor i Lofoten neppe står og hopper av glede hver dag. Slik japanerne gjør utenfor huset mitt om vinteren på Nordlyssafari. Mens jeg knapt gløtter opp på himmelen. Og så er det noe med ting som er sjelden uansett. Sjelden = eksklusiv, spennede kanskje til og med litt mytisk. Det lokker de i bunn og grunn enkle hjernene våre alltid det :) 

Jeg er sikker på at man hadde tatt en rase som mange synes er pene i dag, feks Gordon Setter, men på magisk vis kunne gjorde den dritsjelden, bare utbredt i en for de fleste ukjent, spennende geografisk region og lagt til en eller annen fantastisk forhistorie om bruksområde eller genetisk opphav, så hadde folk gått helt av hengslene.

Helt enig, ut fra egne erfaringer og observasjoner :) Hvis man f.eks har ett kull med kattunger, hvalper eller undulater, så kan man være rimelig sikker på at den ene som stikker seg ut, mht farge eller mønster, er den som går  først. Det er vel denne interessen for det avvikende, som i høy grad er 'skyldig' når det kommer til hvor mange hunderaser vi har f.eks. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Afghanere er vakre, men vakrest i bevegelse - selv om de er staselige stående også. Dette er vel kanskje den omtalte hunden? (som veteran tror jeg - stod i alle fall Shake Down By Night - årets veteran på bildet :) )
aretsveteran.jpg.fc53b07937aeac3365cf79d9342e2825.jpg


For meg så er det vakreste jeg vet belgisk fårehund, groenendael, hannhund med korrekt siluett, korekt benstamme og masse manke og blåsort pels, den ultimate hund.

Så hiver jo tervueren og sibirian seg med på lasset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvit gjeterhund langhåret

Dalmatiner med mangemange flekker, helst lever

jaktcocker

field spaniel (de lettere typene som ser mer moderat ut, altså uten hengeøyne og voldsomme hengelepper/kalkunhals), som denne, en helt nydelig amerikansk hannhund i USA (Kennel Killara Field Spaniels:

wyatt16.thumb.jpg.3ec682ea726d664ab1db32ddf35a6ee5.jpg

wyatt14.jpg.5bcdffdba8403c95d7413424e8270a99.jpg

wyatt12.jpg.8894f42669b1ada7ae01de347667529d.jpg

mørke/viltfargede bruksschäfere

langhåret bruksschäfer viltfarget

helbrun aussie

Podenco ibenco(ibizahund) glatthåret

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generelt liker jeg korthåra hunder med atletiske kropper som lyser energi og utholdenhet, korthåra vorsteh feks. 

En av de peneste fargene man kan få på hund synes jeg faktisk er sobel med hvitt, som på sheltie og collie. Nå finnes det mange typer sobel da, men ja, lekkert! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det noe spesielt vakkert med alle de renrasede polarhundene, men øverst troner Siberian Husky. Det er riktignok ikke derfor jeg har rasen, men en bonus er det helt klart. 
Generelt er jeg glad i utseendet til de fleste spisshunder, og jeg kan se en slående vakker hund i en hvilken som helst normalkonstruert rase. Men som helhet synes jeg rasen Siberian Husky er den vakreste. Kanskje med Samojeden på 2. plass, men ikke helt enig med megselv der.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slank, stram, atletisk, helt korthåret, riktig (normalt) konstruert, masse IT-faktor er nøkkelord. 

Men hunder av andre raser kan også komme høyt opp på listen. Men det er mest individavhengig. Jeg liker hunder som elsker spotlys og bare oser "all eyes on me".

Men syntes hodet på min eldste hund er noe av det vakreste jeg kan hvile øynene på.

IMG_6618 (1).JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...