Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, tillien skrev:

Jeg er sikker på at man hadde tatt en rase som mange synes er pene i dag, feks Gordon Setter, men på magisk vis kunne gjorde den dritsjelden, bare utbredt i en for de fleste ukjent, spennende geografisk region og lagt til en eller annen fantastisk forhistorie om bruksområde eller genetisk opphav, så hadde folk gått helt av hengslene.

Gordon setter glemte jeg! Absolutt en av mine favoritter. Men så er jeg svak for black/tan i de fleste former og fasonger :ahappy:

  • Like 1
  • Svar 138
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Stina var jo bare vakker hele tiden, hun <3

Det står ikke spesifisert at man ikke kan velge egen rase? Jeg tenker at det ikke trenger å være slik at man synes sin rase er vakrest jeg. Mange velger jo først og fremst hund etter hva den skal bruk

Jeg syns de store tunge pelsene på show affene gjør at de gir inntrykk av å være firkanta og tunge   Selv om de er aldri så typete og kule. Slik skal affer se ut i min verden  

Posted Images

Skrevet
40 minutter siden, Siri skrev:

Du så ham ikke i BIS-finalen i Tallin i 2004 (mener jeg det var), da de entret ringen i kjent, fantastisk stil - og skulle stille opp i line-up'en... Brått kasta han seg ned på ryggen og rulla og kødda noe herlig :lol: Dommeren så det komme, snudde ryggen til og gikk en runde, og innen han var tilbake igjen, stod han selvsagt helt perfekt - og ble BIS!!! Det var et skikkelig "Moment" altså - og jeg får gåsehud bare jeg tenker på det nå... 

Hahaha, vakker hund med personlighet må en jo bare elske! Shake it, Baby, Shake it!

Skrevet
Akkurat nå, SFX skrev:

Hahaha, vakker hund med personlighet må en jo bare elske! Shake it, Baby, Shake it!

Japp - det er jo DET som gjør dem til blikkfang også - at de har noe ekstra ved seg :D 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Japp - det er jo DET som gjør dem til blikkfang også - at de har noe ekstra ved seg :D 

Nemlig. Det er ikke automatikk mellom en velkonstruert, typete raserepresentant - og en VINNER. It-faktoren, som vi ikke kan beskrive, bare gjenkjenne. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, SFX skrev:

Nemlig. Det er ikke automatikk mellom en velkonstruert, typete raserepresentant - og en VINNER. It-faktoren, som vi ikke kan beskrive, bare gjenkjenne. 

Jeg minnes en fordums bamsevinner av min rase... Han hadde neppe gått gjennom noen seleksjon i Frankrike, for å si det sånn, men han viste seg som en blanding av afghaner og schäfer og var jo et blikkfang av rang! 

  • Like 4
Skrevet

Afghansk mynde eller storpuddel (med utstillingsklipp) 

 

sett borti fra mine egne raser som jeg også syns er fantastisk vakre og som også er på toppen av listen. 

Skrevet

Greyhound. Ingen over, ingen ved siden av.

Jets_Take_It_Or_Leave_Itmed.jpg

Afghaner, borzoi og korthåret vorsteh ligger ikke langt bak på favorittlista mi.

Skrevet

Jeg har jo en av rasene jeg syns er vakrest, samme hvilken variant så lenge det er min type. Vakkert, renskåret, elegant, godt utmeislet hode med god underkjeve og mørke mandelformede øyne. Kvadratisk, godt kroppet, bra beinstamme. Sånne belgere er helt der oppe ?.

Ellers er jeg også veldig svak for salukier, afghanske mynder, greyhounds og faraohunder. Og skotske terriere har noen så fantastisk vakre hoder. En pen husky er bare en nytelse for øynene og. Irsk terrier og fox terriere og, begge hårlag.

Skrevet
14 timer siden, tillien skrev:

Er ikke vi mennesker litt sånn? Det man ser daglig blir man vant til og glemmer litt å se skjønnheten i det. Jamfør når turister kommer til Norge og er fra seg av begeistring over hvor vakkert det er, mens de som feks bor i Lofoten neppe står og hopper av glede hver dag. Slik japanerne gjør utenfor huset mitt om vinteren på Nordlyssafari. Mens jeg knapt gløtter opp på himmelen. Og så er det noe med ting som er sjelden uansett. Sjelden = eksklusiv, spennede kanskje til og med litt mytisk. Det lokker de i bunn og grunn enkle hjernene våre alltid det :) 

Jeg er sikker på at man hadde tatt en rase som mange synes er pene i dag, feks Gordon Setter, men på magisk vis kunne gjorde den dritsjelden, bare utbredt i en for de fleste ukjent, spennende geografisk region og lagt til en eller annen fantastisk forhistorie om bruksområde eller genetisk opphav, så hadde folk gått helt av hengslene.

Helt enig, ut fra egne erfaringer og observasjoner :) Hvis man f.eks har ett kull med kattunger, hvalper eller undulater, så kan man være rimelig sikker på at den ene som stikker seg ut, mht farge eller mønster, er den som går  først. Det er vel denne interessen for det avvikende, som i høy grad er 'skyldig' når det kommer til hvor mange hunderaser vi har f.eks. 

Guest Belgerpia
Skrevet

Afghanere er vakre, men vakrest i bevegelse - selv om de er staselige stående også. Dette er vel kanskje den omtalte hunden? (som veteran tror jeg - stod i alle fall Shake Down By Night - årets veteran på bildet :) )
aretsveteran.jpg.fc53b07937aeac3365cf79d9342e2825.jpg


For meg så er det vakreste jeg vet belgisk fårehund, groenendael, hannhund med korrekt siluett, korekt benstamme og masse manke og blåsort pels, den ultimate hund.

Så hiver jo tervueren og sibirian seg med på lasset.

Skrevet

Hvit gjeterhund langhåret

Dalmatiner med mangemange flekker, helst lever

jaktcocker

field spaniel (de lettere typene som ser mer moderat ut, altså uten hengeøyne og voldsomme hengelepper/kalkunhals), som denne, en helt nydelig amerikansk hannhund i USA (Kennel Killara Field Spaniels:

wyatt16.thumb.jpg.3ec682ea726d664ab1db32ddf35a6ee5.jpg

wyatt14.jpg.5bcdffdba8403c95d7413424e8270a99.jpg

wyatt12.jpg.8894f42669b1ada7ae01de347667529d.jpg

mørke/viltfargede bruksschäfere

langhåret bruksschäfer viltfarget

helbrun aussie

Podenco ibenco(ibizahund) glatthåret

Skrevet

Aussie og siberian husky [emoji4]

Mulig at man helst faller for det sjeldne, men jeg har nå stirret på aussie daglig de siste 10 årene, og de er fortsatt like lekre [emoji18]

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk


Skrevet

Generelt liker jeg korthåra hunder med atletiske kropper som lyser energi og utholdenhet, korthåra vorsteh feks. 

En av de peneste fargene man kan få på hund synes jeg faktisk er sobel med hvitt, som på sheltie og collie. Nå finnes det mange typer sobel da, men ja, lekkert! 

Skrevet

Tsjekkoslovakisk uvlehund står øverst på min liste, og hvisomat de en gang blir lovlige, så må jeg ha en sånn.

Litt mørk, grå bruksschäfer. Lett og atletisk i bygningen og ikke for stor. Det er noe av det peneste jeg ser. 

  • Like 1
Skrevet

For meg er det noe spesielt vakkert med alle de renrasede polarhundene, men øverst troner Siberian Husky. Det er riktignok ikke derfor jeg har rasen, men en bonus er det helt klart. 
Generelt er jeg glad i utseendet til de fleste spisshunder, og jeg kan se en slående vakker hund i en hvilken som helst normalkonstruert rase. Men som helhet synes jeg rasen Siberian Husky er den vakreste. Kanskje med Samojeden på 2. plass, men ikke helt enig med megselv der.  

Skrevet

Slank, stram, atletisk, helt korthåret, riktig (normalt) konstruert, masse IT-faktor er nøkkelord. 

Men hunder av andre raser kan også komme høyt opp på listen. Men det er mest individavhengig. Jeg liker hunder som elsker spotlys og bare oser "all eyes on me".

Men syntes hodet på min eldste hund er noe av det vakreste jeg kan hvile øynene på.

IMG_6618 (1).JPG

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...