Gå til innhold
Hundesonen.no

Føler du trygghet på å ha stor hund enn liten og mellomstor hund i hverdagen?


Aea
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Mulig jeg er naiv, men av alle mennesker i verden så står norske (etnisk nordiske, hvite, vanlige nordmenn som er narkotikamisbrukere) rusmisbrukere helt nederst på trussellista. 

Absolutt min erfaring også :) Uten å ha finregnet på det, så vil jeg påstå at 99% av de rusmisbrukerne jeg er i kontakt med, er både hyggelige, høflige og trivelige :) 

Akkurat nå, tillien skrev:
Akkurat nå, QUEST skrev:

 

Nå, ikke fortelle meg annet enn at du kverulerer der du ser en mulighet :P Det var overhodet

What?? Jeg kverulere? no,no,no! Jeg diskuterer..og det er noe HELT annet..så det så!:innocent::D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kjenner jeg blir provosert av sammenligningen mellom voldtekt og vold. Voldtekt: Du får en fyr som viser sin styrke ved å stikke pikken sin inn der en fremmed og uinvitert **** ikke skal være. Den tot

Når det gjelder overfall mens man er ute å gå tur så tenker jeg at det bør være en veldig god motivasjonsfaktor for å plukke opp etter hunden sin. Skit samma i størrelsen på hunden, men hvem er dum no

Jeg kjenner at feministen i meg bobler litt når en skal si at voldtekt kan sammenlignes med blind vold.    For å sette på spissen(fra meg en kvinne til deg en mann) hvis du kunne velge mello

Posted Images

27 minutes ago, Kangerlussuaq said:

Sånn forøvrig: jeg er aldri redd norske rusmisbrukere fordi de ikke er sånne aggressive rævhål. [...]. Mulig jeg er naiv, men av alle mennesker i verden så står norske (etnisk nordiske, hvite, vanlige nordmenn som er narkotikamisbrukere) rusmisbrukere helt nederst på trussellista.

Tja. I de sakene som jeg nevnte ovenfor så var gjerningsmennene "vaskeekte" (aka, hvite, etnisk nordiske) nordmenn, de. Generelt sett synes jeg rusmisbrukerne i Oslo er veldig hyggelige folk jeg, altså, uavhengig av opphav. "Vanlige" menn er jeg heller ikke spesielt redd for. Det er heller ikke noen av dem jeg tenker på midt i min irrasjonelle "angst" - det er den psykisk ustabile mannen det, som allikevel velger å røyke litt tjall en kveld og blir psykotisk (som f.eks. Halloween-drapet, Sigrid-saken og Anja Aarseth). Rus kan åpenbart være en utløsende faktor for psykose og vold, javisst, men at rus automatisk = aggresjon og overfall, har jeg absolutt ingen tro på.

For øvrig tenker jeg at de fleste menn født i Norge er så heldige at de ikke har opplevd brutal krigføring nært på kroppen store deler av livet (og de få som opplever krig får langt bedre oppfølging nå enn de som kom hjem fra f.eks. Libanon og Bosnia) og de har heller ikke blitt tvunget inn i en barndom som soldater. Da er det kanskje bittelitt lettere å unngå å bli et " aggressivt rævhål", ihvertfall hvis vi tenker kun på rus, psykose --> drap. 

Men, ja. Digresjon! Nå sitter vel akkurat den drapsmannen du viser til inne, på et eller annet vis, men kanskje flere potensielle mordere tenker som ham? Kjekt å trøste seg selv med neste gang frykten kommer snikende etter mørkets frembrudd :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, nei, ikke annet enn at de kanskje gjør meg 5% mindre mørkredd fordi de er selskap, men det ville vært rent lureri å føle seg tryggere for overgripere etc med disse to whippetene.. :lol:  . Men hvem vet, kanskje en ekte alvorlig situasjon bringer frem noe ukjent i dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Nimbus said:

Tja. I de sakene som jeg nevnte ovenfor så var gjerningsmennene "vaskeekte" (aka, hvite, etnisk nordiske) nordmenn, de. Generelt sett synes jeg rusmisbrukerne i Oslo er veldig hyggelige folk jeg, altså, uavhengig av opphav. "Vanlige" menn er jeg heller ikke spesielt redd for. Det er heller ikke noen av dem jeg tenker på midt i min irrasjonelle "angst" - det er den psykisk ustabile mannen det, som allikevel velger å røyke litt tjall en kveld og blir psykotisk (som f.eks. Halloween-drapet, Sigrid-saken og Anja Aarseth). Rus kan åpenbart være en utløsende faktor for psykose og vold, javisst, men at rus automatisk = aggresjon og overfall, har jeg absolutt ingen tro på.

For øvrig tenker jeg at de fleste menn født i Norge er så heldige at de ikke har opplevd brutal krigføring nært på kroppen store deler av livet (og de få som opplever krig får langt bedre oppfølging nå enn de som kom hjem fra f.eks. Libanon og Bosnia) og de har heller ikke blitt tvunget inn i en barndom som soldater. Da er det kanskje bittelitt lettere å unngå å bli et " aggressivt rævhål", ihvertfall hvis vi tenker kun på rus, psykose --> drap. 

Men, ja. Digresjon! Nå sitter vel akkurat den drapsmannen du viser inne, på et eller annet vis, men kanskje flere potensielle mordere tenker som ham? Kjekt å trøste seg selv med neste gang frykten kommer snikende etter mørkets frembrudd :P

Absolutt relevante poenger du har i andre avsnitt, og ikke bare krig - men en svært aggressiv kultur og kvinnehatsk miljø. Det er ikke som sådan ment at man skylder på menneskene, men når man snakker konkret om "hva man er redd" så blir det noe mer kategorisk.

Han som overfalte Ida i Sverige hadde vist mange urovekkende trekk som kanskje skulle blitt plukket opp tidligere (type Anders Behring Breivik-opplegg), men at han sitter inne nå stemmer. Men hvem vet hvor neste person "klikker", for disse psykisk-helsevern-kasusene som vandrer rundt som tikkende bomber virker ikke å bli plukket opp bestandig. Og det kan jo være hvem som helst, han som ser litt utilpass ut i lysløypa, han som går bak deg på gata, han som tar tak i livet og får hjelp et cetera. (Nå bruker jeg bare han siden det er snakk om overfallsvoldtekt mot kvinner).

Ad første avsnitt (veldig lite strukturert svar, sorry :lol: ): det var vel aldri kun en tjall (ren marijuana) som førte til disse drapene? Men mer heavy saker som allerede tilstedeværende psykisk-helsevern-cases, iblandet både hasj (altså grønn-gugge-HASJ-hasj, ikke tørka-plante-deler marijuana), meth, kokain ++ heavy saker PLUSS alkohol på toppen i en salig mix som førte til de paranoide tilstandene? Poenget jeg vil fram til er at man burde se på korrelanse (altså at det ikke er snakk om narkotika => GIR => paranoid tilstand, men heller tidligere paranoide tendenser/svært ustabil psykisk helse => GIR => enda verre tilstand på narkotika). Det er ikke narkotikamisbruk per sé som fører til det, og mesteparten av de som går på gata/er hjemløse er ikke slike ustabile mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig enig i at det å være kvinne er en usikkerhetsfaktor i seg selv. 95% av alle menn er sannsynligvis langt sterkere enn den gjennomsnittslige kvinnen, og man er så å si garantert fysisk underlegen en evt angreper (med mindre man driver med kroppsbygging eller en eller annen form for selvforsvar).

Jeg husker hvor fysisk underlegen jeg var min eks, selv om vi veide omtrent det samme. Vi lekeslåss et par ganger, og jeg hadde NULL sjans når han først brukte sin fysiske styrke.

Om man da først skulle bli overfalt, vil man sannsynligvis ha veldig, veldig liten sjans til å overmanne angriperen. Å ha en hund (enten stor eller liten) vil sannsynligvis virke relativt avskrekkende på en eventuell angriper, og statistisk sett vil man sannsynligvis være tryggere med en hund enn uten. Jo større og utseendemessig "skumlere" hund, jo mer avskrekkende virker sannsynligvis hunden, og man er da sannsynligvis statistisk sett aller tryggest med en stor hund med et avskrekkende utseende, gjerne med lydeffekter.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kangerlussuaq said:

Poenget jeg vil fram til er at man burde se på korrelanse (altså at det ikke er snakk om narkotika => GIR => paranoid tilstand, men heller tidligere paranoide tendenser/svært ustabil psykisk helse => GIR => enda verre tilstand på narkotika). Det er ikke narkotikamisbruk per sé som fører til det, og mesteparten av de som går på gata/er hjemløse er ikke slike ustabile mennesker.

Jeg formulerte meg kanskje litt klønete? For det er jeg helt enig i, og det var vel det jeg prøvde å få frem - at jeg ikke faktisk tror at man automagisk blir psykotisk av å røyke hasj eller heroin, drikke litt, etc. (hva angsten sier når jeg løper på skogsveier i mørket er noe annet...), men at det alltid er underliggende årsaker. Gjerne alvorlige psykiske problemer. Rus (som i alkohol, narkotika og kombinasjoner av de to) er kun en utløsende faktor. Antar jeg, da, basert på ymse avisartikler og nyhetsoppslag. Dette er vel nesten omtrent så langt ifra mitt fagfelt som jeg kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg ikke spesielt utrygg verken hjemme eller ute, men jeg var mer avslappet når schæferen måtte luftes nattetid på Oslo øst enn dvergpinscheren. Med små hunder føler jeg i større grad at jeg må passe på at de ikke blir utsatt for noe, og folk er ikke så raske til å nærme seg dvergpinscheren etter at presaen kom i hus. Så egentlig var det vel Eddie som fikk seg vakthund :huh::lol: Men klart, skulle det skje noe er det jo mer hjelp i presaen enn dvergpinscheren, og selv om hund i seg selv hjelper på så er større hunder mer avskrekkende enn små.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder overfall mens man er ute å gå tur så tenker jeg at det bør være en veldig god motivasjonsfaktor for å plukke opp etter hunden sin. Skit samma i størrelsen på hunden, men hvem er dum nok til å overfalle noen med en bæsjepose i hånda? Vet hva det første jeg hadde slått med hadde vært iallefall :P 

PS så tror jeg terrieren til søster hadde bitt 300 år før min største hund (bcblandingen min - hadde innbrudd mens han var hjemme alene og han lå opp ned på senga og sov når jeg kom hjem...)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg føler meg utrygg så er det uavhengig av om jeg er med eller uten hund, stor eller liten. Da har jeg muligens gjort ett ****** dårlig valg av hvor jeg har gått eller tidspunktet jeg er ute i ett viss område og bør uansett ringe en venn eller taxi og få noen til å plukke meg opp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville følt meg tryggere med den lille hunden min enn med den store. Selv om den store ser mye mer avskrekkende ut. Han ville ikke vært noe til hjelp i praksis, den lille hadde gått til fult angrep sannsynligvis.  

Ellers har jeg sjeldent følt meg utrygg med eller uten hund. Til tross for at jeg har bodd flere år  på Tøyen og Grønland. 

Jeg har ikke et like herlig naivt inntrykk av rusmisbrukere derimot. Jeg har jobbet flere år i Narvesen på en jernbanestasjon og de er ikke alltid like hyggelige og ufarlige. De kan være direkte livsfarlige, alt etter hva de har fått i seg. Det er derfor det er mye drap i rusmiljøet. Jeg har ringt alarmknappen mer enn en gang fordi en rusmisbruker plutselig har blitt rabiat. Noen ganger kan man le litt av det ( Som han ene som hadde et innbitt slagsmål med gulvet , det hadde slengt noe dritt til han ), andre ganger ringer du alarmknappen tvert og låser deg inn på bakrommet...

Petter Uteligger viser ikke hele bildet.  

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut fra det jeg ahr kjent av rusmisbrukere s er det stor variasjon der som ellers. Opp gjennom årene så har jeg kjent alt fra en som satte hunden før han fikk mat og var utrolig grei, til han som var kneknuser og koneknekker. Nå er det også en rude i retten med en som drepte pgs 2000 kr og halshugg offeret fordi morderen brukte dop så rakna grensene. 

Men jeg har ikke vært redd merkelig nok

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg 100 ganger tryggere med terv enn kleinspitz, selv om kleinen er rimelig hissig på skumle menn i mørket og terven ikke ser spesielt skummel ut :P For meg handler det ikke om at de skal beskytte meg, det tror jeg det er få hunder som ville gjort, men at ingen skal tørre å prøve i frykt for at hunden angriper. En hund på 3 kg tror jeg de fleste tenker at de kan få "ut av spill" relativt lett...

Jeg er ofte utrygg på kvelden og vurderer alltid risikoen der jeg skal gå. Kjipt at det er sånn :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har medium hund, han er i tillegg ei pingle. Han ville nok stått bak meg og bjeffa, ikke mye hjelp å hente i ham. Men han er en trygghet å ha hjemme, for han høres ut som en mye større hund enn han er. Lyden av ham sammen med et skilt utenfor døra om at hunden er løs har gjort at flere tvilsomme "selgere" har snudd på døra. Jeg bruker ikke å gå rundt i utrygge strøk på natta, men det er jo logisk at jeg er bittelitt tryggere med hund enn uten likevel :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her jeg bor tenker jeg ikke så mye over det, men hadde jeg bodd i mer bynære områder ville det helt klart føltes som en trygghet å ha med seg hund ja, spesielt på kveldstid. Twist er i tillegg "stor" og svart, og virker nok hakket mer avskrekkende enn f.eks tollerne gjorde, selv om han ikke finnes skarp og antageligvis hadde overlatt meg til meg selv i en eventuelt farlig situasjon :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, JeanetteH said:

Om jeg føler meg utrygg så er det uavhengig av om jeg er med eller uten hund, stor eller liten. Da har jeg muligens gjort ett ****** dårlig valg av hvor jeg har gått eller tidspunktet jeg er ute i ett viss område og bør uansett ringe en venn eller taxi og få noen til å plukke meg opp. 

Så det er mitt eget dårlige valg at man som kvinne har lyst å gå tur i f.eks ghettoen hvor jeg bodde etter klokka 19:00 på en fredag eller lørdag kveld? :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Så det er mitt eget dårlige valg at man som kvinne har lyst å gå tur i f.eks ghettoen hvor jeg bodde etter klokka 19:00 på en fredag eller lørdag kveld? :|

Hvis du faktisk mener det er utrykt og farlig å gå ut da: selvsagt er det ett dårlig valg å faktisk gå ut. Mann eller kvinne! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker veldig sjelden på at jeg ikke er trygg ute. Men når jeg sender tenåringen ut på kveldstur så er jeg glad for at hun har med seg bikkja.

Han er vel per def mellomstor (43-44cm), men lager er fryktelig leven med tenner på tørk og verdens dypeste knurring når han føler at vi er redde for noen, eller når noen kommer skrålende eller sjanglende mot oss. Det er avskrekkende nok. 

Følte det ikke slik med Labrador, som elsker absolutt alle uansett. Selv bjeffinga hans hørtes bare hyggelig ut. Collien vi hadde før var ikke slik, men hun virket mer nervøs der Bedlisen fremstår som klar for fight.

Med en veldig liten hund hadde jeg ikke følt meg tryggere i utrygge situasjoner. Uansett hvor tøff en Chi oppfører seg så er det få som ville løftet et øyenbryn dersom de hadde skumle hensikter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Tuvane skrev:

Forøvrig enig i at det å være kvinne er en usikkerhetsfaktor i seg selv. 95% av alle menn er sannsynligvis langt sterkere enn den gjennomsnittslige kvinnen, og man er så å si garantert fysisk underlegen en evt angreper (med mindre man driver med kroppsbygging eller en eller annen form for selvforsvar).

Jeg er selvsagt enig i at menn er sterkere en kvinner, og at det er flere menn enn kvinner som klarer å forsvare seg i en slik situasjon. Jeg tror imildertid forskjellen i å klare å forsvare seg langtfra er så stor som styrkeforholdet skulle tilsi. Den vanlige mannen i gata er hverken fysisk eller psykisk trent for å takle en rabiat tulling på speed og steroider som overfaller deg på gata. Satt litt på spissen.

Og så er det enorm forskjell på hvem som faktisk blir angrepet eller truet i det offentlige rom:

IMG_1515.PNG.d1197dee7a0621c2aa64665fd1e6241b.PNG

Det er rett og slett vesentlig farligere å være mann enn å være kvinne ute i det offentlige rom. For kvinner er det vel vold i nære relasjoner som er hovedutfordringen, og da hjelper det vel sjelden med hund. Usikker på hva det er som foregår med kvinner på diverse arbeidsplasser her :o Men igjen, hunden hjelper deg neppe der.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, tillien said:

Jeg er selvsagt enig i at menn er sterkere en kvinner, og at det er flere menn enn kvinner som klarer å forsvare seg i en slik situasjon. Jeg tror imildertid forskjellen i å klare å forsvare seg langtfra er så stor som styrkeforholdet skulle tilsi. Den vanlige mannen i gata er hverken fysisk eller psykisk trent for å takle en rabiat tulling på speed og steroider som overfaller deg på gata. Satt litt på spissen.

Og så er det enorm forskjell på hvem som faktisk blir angrepet eller truet i det offentlige rom:

IMG_1515.PNG.d1197dee7a0621c2aa64665fd1e6241b.PNG

Det er rett og slett vesentlig farligere å være mann enn å være kvinne ute i det offentlige rom. For kvinner er det vel vold i nære relasjoner som er hovedutfordringen, og da hjelper det vel sjelden med hund. Usikker på hva det er som foregår med kvinner på diverse arbeidsplasser her :o Men igjen, hunden hjelper deg neppe der.

 

Men i motsetning til menn, så risikerer kvinner i mye, mye, mye større grad voldtekt, andre seksuelle overgrep eller seksuell trakassering. Og det er primært det jeg er redd for når jeg er i tettbebygd. Og dessverre har opplevd flere ganger. Det har heldigvis ikke skjedd noe alvorlig, men det har skjedd flere ganger og medførte stor uttrygghetsfølelse for meg.

Som man ser her er det også kvinner som er reddest for å bli utsatt for vold.

259308.png?_encoded=2f66666666666678302f

Og i aldersgrupper over 24 år utsettes kvinner for både mer vold og trusler om vold enn det menn gjør.

259299.png?_encoded=2f66666666666678302f

Menn har sannsynligvis langt større risiko for å bli utsatt for blind vold, personran eller vold etter krangler ol - ifølge en eller annen forsker som uttalte seg i forbindelse med dobbeltdrapet i Kristiansand kunne menn gjerne drepe hverandre over små bagateller, for de klarte ikke å legge det fra seg...

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Men i motsetning til menn, så risikerer kvinner i mye, mye, mye større grad voldtekt, andre seksuelle overgrep eller seksuell trakassering.

Jeg kvier meg for å gå inn i en diskusjon om hva som er verst av voldtekt eller å bli banket sønder og sammen, i beste fall, - det er horrible ting som ikke fortjener å bli veid opp mot hverandre. 

Angående statistikken du viser til så er den interessant i et større perspektiv, men jeg ser ikke helt relevansen når det gjelder det jeg prøvde å få fram. Jeg sier bare at sjansen for å bli utsatt for vold på et sted hvor en hund kunne gitt en form for trygghet er vesentlig større for menn enn for kvinner. Poenget blir at kvinner ikke har noen større rasjonell grunn til å være redde når de går gatelangs enn menn. Tvert i mot.

Figur 7 sier ikke noe om opplevd vold, det sier noe om frykt for vold. Altså, som du sier "hvem som er reddest". Håpet mitt var at kvinner kanskje kunne bli litt mindre redde om de visste noe om statistikken rundt hvem som faktisk bllir angrepet på åpen gate.

Figur 3 Er litt vanskelig å tolke, og igjen ser jeg ikke relevansen om den var ment som et motargument mot det jeg forsøkte å si. Om jeg skal tolke noe av den så stemmer den overens med det jeg sa om kvinner og vold i nære relasjoner.

Statistikk kan hjelpe noen, men om man, som deg, har opplevd jævlige situasjoner så betyr den fort lite. Det skjønner jeg veldig godt. Og føler man seg tryggere med en hund, så er jo det supert. Uansett om sjansen for å bli overfalt er liten eller stor, overvurdert eller undervurdert. Målet må uansett være at ingen skal føle seg utrygge når de beveger seg gatelangs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt behov for hund for å beskytte meg heldigvis. Hvis noen skal vurdere å bryte seg inn her, så er det første de ser hundegården. Den er plassert akkurat der blant annet fordi jeg bor alene i skogen med lite naboer. Mulig de velger et annet hus da. Hunden sier alltid i fra når det kommer folk, så det er umulig å snike seg innpå her. At hun er supersosial og veldig glad i folk og garantert hadde ønsket hvem som måtte dukke opp hjertelig velkommen vet jo ikke de som bare hører henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Psykotiske er sjelden farlige.(siden jeg ser dette begrepet brukes i tråden her...) For de er så åpenbart uttafor at de raskt plukkes opp av helsevesenet og tvangsinnlegges. Rusa folk er også sjelden farlige. Jeg har til gode å føle meg utsatt av narkoman/rusa, og jeg har forholdt meg til en god del av slike, ofte enten i sterk rus, ev med sterke abstinenser. Og fått min andel av sinte telefoner fra mer eller mindre rusa narkomane (fordi jeg ikke vil skrive ut narkotiske midler).  Dyssosiale/psykopater med sterke narsisistiske trekk osv, derimot. Og de kan man støte på hvor som helst.

Jeg er sjelden redd. Uavhengig av størrelse på hundene mine.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...