Føler du trygghet på å ha stor hund enn liten og mellomstor hund i hverdagen?

[QUEST]

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Mulig jeg er naiv, men av alle mennesker i verden så står norske (etnisk nordiske, hvite, vanlige nordmenn som er narkotikamisbrukere) rusmisbrukere helt nederst på trussellista. 

Absolutt min erfaring også  Uten å ha finregnet på det, så vil jeg påstå at 99% av de rusmisbrukerne jeg er i kontakt med, er både hyggelige, høflige og trivelige  

Akkurat nå, tillien skrev:

Akkurat nå, QUEST skrev:

 

Nå, ikke fortelle meg annet enn at du kverulerer der du ser en mulighet  Det var overhodet

What?? Jeg kverulere? no,no,no! Jeg diskuterer..og det er noe HELT annet..så det så!

[Nimbus]

27 minutes ago, Kangerlussuaq said:

Sånn forøvrig: jeg er aldri redd norske rusmisbrukere fordi de ikke er sånne aggressive rævhål. [...]. Mulig jeg er naiv, men av alle mennesker i verden så står norske (etnisk nordiske, hvite, vanlige nordmenn som er narkotikamisbrukere) rusmisbrukere helt nederst på trussellista.

Tja. I de sakene som jeg nevnte ovenfor så var gjerningsmennene "vaskeekte" (aka, hvite, etnisk nordiske) nordmenn, de. Generelt sett synes jeg rusmisbrukerne i Oslo er veldig hyggelige folk jeg, altså, uavhengig av opphav. "Vanlige" menn er jeg heller ikke spesielt redd for. Det er heller ikke noen av dem jeg tenker på midt i min irrasjonelle "angst" - det er den psykisk ustabile mannen det, som allikevel velger å røyke litt tjall en kveld og blir psykotisk (som f.eks. Halloween-drapet, Sigrid-saken og Anja Aarseth). Rus kan åpenbart være en utløsende faktor for psykose og vold, javisst, men at rus automatisk = aggresjon og overfall, har jeg absolutt ingen tro på.

For øvrig tenker jeg at de fleste menn født i Norge er så heldige at de ikke har opplevd brutal krigføring nært på kroppen store deler av livet (og de få som opplever krig får langt bedre oppfølging nå enn de som kom hjem fra f.eks. Libanon og Bosnia) og de har heller ikke blitt tvunget inn i en barndom som soldater. Da er det kanskje bittelitt lettere å unngå å bli et " aggressivt rævhål", ihvertfall hvis vi tenker kun på rus, psykose --> drap. 

Men, ja. Digresjon! Nå sitter vel akkurat den drapsmannen du viser til inne, på et eller annet vis, men kanskje flere potensielle mordere tenker som ham? Kjekt å trøste seg selv med neste gang frykten kommer snikende etter mørkets frembrudd

[simira]

Tja, det kommer nok litt an på situasjonen. Odin er en varsler og lager mer lyd, mens Kovu jo er større og kan være mer skremmende i seg selv. Men det ville nok vært ganske avhengig av hunden. Og definitivt ikke en faktor for rasevalg.

[Mirai]

Haha, nei, ikke annet enn at de kanskje gjør meg 5% mindre mørkredd fordi de er selskap, men det ville vært rent lureri å føle seg tryggere for overgripere etc med disse to whippetene..   . Men hvem vet, kanskje en ekte alvorlig situasjon bringer frem noe ukjent i dem!

[Gjest]

Just now, Nimbus said:

Tja. I de sakene som jeg nevnte ovenfor så var gjerningsmennene "vaskeekte" (aka, hvite, etnisk nordiske) nordmenn, de. Generelt sett synes jeg rusmisbrukerne i Oslo er veldig hyggelige folk jeg, altså, uavhengig av opphav. "Vanlige" menn er jeg heller ikke spesielt redd for. Det er heller ikke noen av dem jeg tenker på midt i min irrasjonelle "angst" - det er den psykisk ustabile mannen det, som allikevel velger å røyke litt tjall en kveld og blir psykotisk (som f.eks. Halloween-drapet, Sigrid-saken og Anja Aarseth). Rus kan åpenbart være en utløsende faktor for psykose og vold, javisst, men at rus automatisk = aggresjon og overfall, har jeg absolutt ingen tro på.

For øvrig tenker jeg at de fleste menn født i Norge er så heldige at de ikke har opplevd brutal krigføring nært på kroppen store deler av livet (og de få som opplever krig får langt bedre oppfølging nå enn de som kom hjem fra f.eks. Libanon og Bosnia) og de har heller ikke blitt tvunget inn i en barndom som soldater. Da er det kanskje bittelitt lettere å unngå å bli et " aggressivt rævhål", ihvertfall hvis vi tenker kun på rus, psykose --> drap. 

Men, ja. Digresjon! Nå sitter vel akkurat den drapsmannen du viser inne, på et eller annet vis, men kanskje flere potensielle mordere tenker som ham? Kjekt å trøste seg selv med neste gang frykten kommer snikende etter mørkets frembrudd

Absolutt relevante poenger du har i andre avsnitt, og ikke bare krig - men en svært aggressiv kultur og kvinnehatsk miljø. Det er ikke som sådan ment at man skylder på menneskene, men når man snakker konkret om "hva man er redd" så blir det noe mer kategorisk.

Han som overfalte Ida i Sverige hadde vist mange urovekkende trekk som kanskje skulle blitt plukket opp tidligere (type Anders Behring Breivik-opplegg), men at han sitter inne nå stemmer. Men hvem vet hvor neste person "klikker", for disse psykisk-helsevern-kasusene som vandrer rundt som tikkende bomber virker ikke å bli plukket opp bestandig. Og det kan jo være hvem som helst, han som ser litt utilpass ut i lysløypa, han som går bak deg på gata, han som tar tak i livet og får hjelp et cetera. (Nå bruker jeg bare han siden det er snakk om overfallsvoldtekt mot kvinner).

Ad første avsnitt (veldig lite strukturert svar, sorry ): det var vel aldri kun en tjall (ren marijuana) som førte til disse drapene? Men mer heavy saker som allerede tilstedeværende psykisk-helsevern-cases, iblandet både hasj (altså grønn-gugge-HASJ-hasj, ikke tørka-plante-deler marijuana), meth, kokain ++ heavy saker PLUSS alkohol på toppen i en salig mix som førte til de paranoide tilstandene? Poenget jeg vil fram til er at man burde se på korrelanse (altså at det ikke er snakk om narkotika => GIR => paranoid tilstand, men heller tidligere paranoide tendenser/svært ustabil psykisk helse => GIR => enda verre tilstand på narkotika). Det er ikke narkotikamisbruk per sé som fører til det, og mesteparten av de som går på gata/er hjemløse er ikke slike ustabile mennesker.

[Tuvane]

Forøvrig enig i at det å være kvinne er en usikkerhetsfaktor i seg selv. 95% av alle menn er sannsynligvis langt sterkere enn den gjennomsnittslige kvinnen, og man er så å si garantert fysisk underlegen en evt angreper (med mindre man driver med kroppsbygging eller en eller annen form for selvforsvar).

Jeg husker hvor fysisk underlegen jeg var min eks, selv om vi veide omtrent det samme. Vi lekeslåss et par ganger, og jeg hadde NULL sjans når han først brukte sin fysiske styrke.

Om man da først skulle bli overfalt, vil man sannsynligvis ha veldig, veldig liten sjans til å overmanne angriperen. Å ha en hund (enten stor eller liten) vil sannsynligvis virke relativt avskrekkende på en eventuell angriper, og statistisk sett vil man sannsynligvis være tryggere med en hund enn uten. Jo større og utseendemessig "skumlere" hund, jo mer avskrekkende virker sannsynligvis hunden, og man er da sannsynligvis statistisk sett aller tryggest med en stor hund med et avskrekkende utseende, gjerne med lydeffekter.

[Nimbus]

Just now, Kangerlussuaq said:

Poenget jeg vil fram til er at man burde se på korrelanse (altså at det ikke er snakk om narkotika => GIR => paranoid tilstand, men heller tidligere paranoide tendenser/svært ustabil psykisk helse => GIR => enda verre tilstand på narkotika). Det er ikke narkotikamisbruk per sé som fører til det, og mesteparten av de som går på gata/er hjemløse er ikke slike ustabile mennesker.

Jeg formulerte meg kanskje litt klønete? For det er jeg helt enig i, og det var vel det jeg prøvde å få frem - at jeg ikke faktisk tror at man automagisk blir psykotisk av å røyke hasj eller heroin, drikke litt, etc. (hva angsten sier når jeg løper på skogsveier i mørket er noe annet...), men at det alltid er underliggende årsaker. Gjerne alvorlige psykiske problemer. Rus (som i alkohol, narkotika og kombinasjoner av de to) er kun en utløsende faktor. Antar jeg, da, basert på ymse avisartikler og nyhetsoppslag. Dette er vel nesten omtrent så langt ifra mitt fagfelt som jeg kommer.

[Banshee]

Jeg føler meg ikke spesielt utrygg verken hjemme eller ute, men jeg var mer avslappet når schæferen måtte luftes nattetid på Oslo øst enn dvergpinscheren. Med små hunder føler jeg i større grad at jeg må passe på at de ikke blir utsatt for noe, og folk er ikke så raske til å nærme seg dvergpinscheren etter at presaen kom i hus. Så egentlig var det vel Eddie som fikk seg vakthund Men klart, skulle det skje noe er det jo mer hjelp i presaen enn dvergpinscheren, og selv om hund i seg selv hjelper på så er større hunder mer avskrekkende enn små.

 

[Turb]

Når det gjelder overfall mens man er ute å gå tur så tenker jeg at det bør være en veldig god motivasjonsfaktor for å plukke opp etter hunden sin. Skit samma i størrelsen på hunden, men hvem er dum nok til å overfalle noen med en bæsjepose i hånda? Vet hva det første jeg hadde slått med hadde vært iallefall  

PS så tror jeg terrieren til søster hadde bitt 300 år før min største hund (bcblandingen min - hadde innbrudd mens han var hjemme alene og han lå opp ned på senga og sov når jeg kom hjem...)

[Guest Jonna]

Om jeg føler meg utrygg så er det uavhengig av om jeg er med eller uten hund, stor eller liten. Da har jeg muligens gjort ett ****** dårlig valg av hvor jeg har gått eller tidspunktet jeg er ute i ett viss område og bør uansett ringe en venn eller taxi og få noen til å plukke meg opp. 

[Mud]

Jeg tror jeg ville følt meg tryggere med den lille hunden min enn med den store. Selv om den store ser mye mer avskrekkende ut. Han ville ikke vært noe til hjelp i praksis, den lille hadde gått til fult angrep sannsynligvis.  

Ellers har jeg sjeldent følt meg utrygg med eller uten hund. Til tross for at jeg har bodd flere år  på Tøyen og Grønland. 

Jeg har ikke et like herlig naivt inntrykk av rusmisbrukere derimot. Jeg har jobbet flere år i Narvesen på en jernbanestasjon og de er ikke alltid like hyggelige og ufarlige. De kan være direkte livsfarlige, alt etter hva de har fått i seg. Det er derfor det er mye drap i rusmiljøet. Jeg har ringt alarmknappen mer enn en gang fordi en rusmisbruker plutselig har blitt rabiat. Noen ganger kan man le litt av det ( Som han ene som hadde et innbitt slagsmål med gulvet , det hadde slengt noe dritt til han ), andre ganger ringer du alarmknappen tvert og låser deg inn på bakrommet...

Petter Uteligger viser ikke hele bildet.  

 

[Guest lijenta]

Ut fra det jeg ahr kjent av rusmisbrukere s er det stor variasjon der som ellers. Opp gjennom årene så har jeg kjent alt fra en som satte hunden før han fikk mat og var utrolig grei, til han som var kneknuser og koneknekker. Nå er det også en rude i retten med en som drepte pgs 2000 kr og halshugg offeret fordi morderen brukte dop så rakna grensene. 

Men jeg har ikke vært redd merkelig nok

[Wilhelmina]

Jeg har liten hund, men føler meg ikke utrygg av den grunn. Reker uansett ikke rundt utendørs om natta 

[Ozzy]

Ja det gjør jeg. Ikke det at jeg går rundt og er redd, men litt mørkredd kan jeg bli, og ble det med Ozzy på 7kg, men ikke med en Dogo i enden av båndet.

[Milius]

Jeg føler meg 100 ganger tryggere med terv enn kleinspitz, selv om kleinen er rimelig hissig på skumle menn i mørket og terven ikke ser spesielt skummel ut  For meg handler det ikke om at de skal beskytte meg, det tror jeg det er få hunder som ville gjort, men at ingen skal tørre å prøve i frykt for at hunden angriper. En hund på 3 kg tror jeg de fleste tenker at de kan få "ut av spill" relativt lett...

Jeg er ofte utrygg på kvelden og vurderer alltid risikoen der jeg skal gå. Kjipt at det er sånn

[Pixie]

Jeg har medium hund, han er i tillegg ei pingle. Han ville nok stått bak meg og bjeffa, ikke mye hjelp å hente i ham. Men han er en trygghet å ha hjemme, for han høres ut som en mye større hund enn han er. Lyden av ham sammen med et skilt utenfor døra om at hunden er løs har gjort at flere tvilsomme "selgere" har snudd på døra. Jeg bruker ikke å gå rundt i utrygge strøk på natta, men det er jo logisk at jeg er bittelitt tryggere med hund enn uten likevel 

[MarieR]

Her jeg bor tenker jeg ikke så mye over det, men hadde jeg bodd i mer bynære områder ville det helt klart føltes som en trygghet å ha med seg hund ja, spesielt på kveldstid. Twist er i tillegg "stor" og svart, og virker nok hakket mer avskrekkende enn f.eks tollerne gjorde, selv om han ikke finnes skarp og antageligvis hadde overlatt meg til meg selv i en eventuelt farlig situasjon  

[Gjest]

1 hour ago, JeanetteH said:

Om jeg føler meg utrygg så er det uavhengig av om jeg er med eller uten hund, stor eller liten. Da har jeg muligens gjort ett ****** dårlig valg av hvor jeg har gått eller tidspunktet jeg er ute i ett viss område og bør uansett ringe en venn eller taxi og få noen til å plukke meg opp. 

Så det er mitt eget dårlige valg at man som kvinne har lyst å gå tur i f.eks ghettoen hvor jeg bodde etter klokka 19:00 på en fredag eller lørdag kveld?

[Guest Jonna]

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Så det er mitt eget dårlige valg at man som kvinne har lyst å gå tur i f.eks ghettoen hvor jeg bodde etter klokka 19:00 på en fredag eller lørdag kveld?

Hvis du faktisk mener det er utrykt og farlig å gå ut da: selvsagt er det ett dårlig valg å faktisk gå ut. Mann eller kvinne! 

[Woola]

Jeg tenker veldig sjelden på at jeg ikke er trygg ute. Men når jeg sender tenåringen ut på kveldstur så er jeg glad for at hun har med seg bikkja.

Han er vel per def mellomstor (43-44cm), men lager er fryktelig leven med tenner på tørk og verdens dypeste knurring når han føler at vi er redde for noen, eller når noen kommer skrålende eller sjanglende mot oss. Det er avskrekkende nok. 

Følte det ikke slik med Labrador, som elsker absolutt alle uansett. Selv bjeffinga hans hørtes bare hyggelig ut. Collien vi hadde før var ikke slik, men hun virket mer nervøs der Bedlisen fremstår som klar for fight.

Med en veldig liten hund hadde jeg ikke følt meg tryggere i utrygge situasjoner. Uansett hvor tøff en Chi oppfører seg så er det få som ville løftet et øyenbryn dersom de hadde skumle hensikter.

[tillien]

2 timer siden, Tuvane skrev:

Forøvrig enig i at det å være kvinne er en usikkerhetsfaktor i seg selv. 95% av alle menn er sannsynligvis langt sterkere enn den gjennomsnittslige kvinnen, og man er så å si garantert fysisk underlegen en evt angreper (med mindre man driver med kroppsbygging eller en eller annen form for selvforsvar).

Jeg er selvsagt enig i at menn er sterkere en kvinner, og at det er flere menn enn kvinner som klarer å forsvare seg i en slik situasjon. Jeg tror imildertid forskjellen i å klare å forsvare seg langtfra er så stor som styrkeforholdet skulle tilsi. Den vanlige mannen i gata er hverken fysisk eller psykisk trent for å takle en rabiat tulling på speed og steroider som overfaller deg på gata. Satt litt på spissen.

Og så er det enorm forskjell på hvem som faktisk blir angrepet eller truet i det offentlige rom:

Det er rett og slett vesentlig farligere å være mann enn å være kvinne ute i det offentlige rom. For kvinner er det vel vold i nære relasjoner som er hovedutfordringen, og da hjelper det vel sjelden med hund. Usikker på hva det er som foregår med kvinner på diverse arbeidsplasser her  Men igjen, hunden hjelper deg neppe der.

 

[Tuvane]

Just now, tillien said:

Jeg er selvsagt enig i at menn er sterkere en kvinner, og at det er flere menn enn kvinner som klarer å forsvare seg i en slik situasjon. Jeg tror imildertid forskjellen i å klare å forsvare seg langtfra er så stor som styrkeforholdet skulle tilsi. Den vanlige mannen i gata er hverken fysisk eller psykisk trent for å takle en rabiat tulling på speed og steroider som overfaller deg på gata. Satt litt på spissen.

Og så er det enorm forskjell på hvem som faktisk blir angrepet eller truet i det offentlige rom:

Det er rett og slett vesentlig farligere å være mann enn å være kvinne ute i det offentlige rom. For kvinner er det vel vold i nære relasjoner som er hovedutfordringen, og da hjelper det vel sjelden med hund. Usikker på hva det er som foregår med kvinner på diverse arbeidsplasser her  Men igjen, hunden hjelper deg neppe der.

 

Men i motsetning til menn, så risikerer kvinner i mye, mye, mye større grad voldtekt, andre seksuelle overgrep eller seksuell trakassering. Og det er primært det jeg er redd for når jeg er i tettbebygd. Og dessverre har opplevd flere ganger. Det har heldigvis ikke skjedd noe alvorlig, men det har skjedd flere ganger og medførte stor uttrygghetsfølelse for meg.

Som man ser her er det også kvinner som er reddest for å bli utsatt for vold.

Og i aldersgrupper over 24 år utsettes kvinner for både mer vold og trusler om vold enn det menn gjør.

Menn har sannsynligvis langt større risiko for å bli utsatt for blind vold, personran eller vold etter krangler ol - ifølge en eller annen forsker som uttalte seg i forbindelse med dobbeltdrapet i Kristiansand kunne menn gjerne drepe hverandre over små bagateller, for de klarte ikke å legge det fra seg...

 

[tillien]

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Men i motsetning til menn, så risikerer kvinner i mye, mye, mye større grad voldtekt, andre seksuelle overgrep eller seksuell trakassering.

Jeg kvier meg for å gå inn i en diskusjon om hva som er verst av voldtekt eller å bli banket sønder og sammen, i beste fall, - det er horrible ting som ikke fortjener å bli veid opp mot hverandre. 

Angående statistikken du viser til så er den interessant i et større perspektiv, men jeg ser ikke helt relevansen når det gjelder det jeg prøvde å få fram. Jeg sier bare at sjansen for å bli utsatt for vold på et sted hvor en hund kunne gitt en form for trygghet er vesentlig større for menn enn for kvinner. Poenget blir at kvinner ikke har noen større rasjonell grunn til å være redde når de går gatelangs enn menn. Tvert i mot.

Figur 7 sier ikke noe om opplevd vold, det sier noe om frykt for vold. Altså, som du sier "hvem som er reddest". Håpet mitt var at kvinner kanskje kunne bli litt mindre redde om de visste noe om statistikken rundt hvem som faktisk bllir angrepet på åpen gate.

Figur 3 Er litt vanskelig å tolke, og igjen ser jeg ikke relevansen om den var ment som et motargument mot det jeg forsøkte å si. Om jeg skal tolke noe av den så stemmer den overens med det jeg sa om kvinner og vold i nære relasjoner.

Statistikk kan hjelpe noen, men om man, som deg, har opplevd jævlige situasjoner så betyr den fort lite. Det skjønner jeg veldig godt. Og føler man seg tryggere med en hund, så er jo det supert. Uansett om sjansen for å bli overfalt er liten eller stor, overvurdert eller undervurdert. Målet må uansett være at ingen skal føle seg utrygge når de beveger seg gatelangs.

[Guest Klematis]

Har aldri hatt behov for hund for å beskytte meg heldigvis. Hvis noen skal vurdere å bryte seg inn her, så er det første de ser hundegården. Den er plassert akkurat der blant annet fordi jeg bor alene i skogen med lite naboer. Mulig de velger et annet hus da. Hunden sier alltid i fra når det kommer folk, så det er umulig å snike seg innpå her. At hun er supersosial og veldig glad i folk og garantert hadde ønsket hvem som måtte dukke opp hjertelig velkommen vet jo ikke de som bare hører henne.

[Gjest]

Psykotiske er sjelden farlige.(siden jeg ser dette begrepet brukes i tråden her...) For de er så åpenbart uttafor at de raskt plukkes opp av helsevesenet og tvangsinnlegges. Rusa folk er også sjelden farlige. Jeg har til gode å føle meg utsatt av narkoman/rusa, og jeg har forholdt meg til en god del av slike, ofte enten i sterk rus, ev med sterke abstinenser. Og fått min andel av sinte telefoner fra mer eller mindre rusa narkomane (fordi jeg ikke vil skrive ut narkotiske midler).  Dyssosiale/psykopater med sterke narsisistiske trekk osv, derimot. Og de kan man støte på hvor som helst.

Jeg er sjelden redd. Uavhengig av størrelse på hundene mine.