Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Men selv om det dukker opp et og annet individ med disse sykdommene (for ja, jeg hadde hørt om det på puddel før, ett tilfelle der diagnosen er uklar, men symptomene ligner) på andre raser, så er det vel ingen tvil om at cavalieren har mye av det? 

Men det er vel det som er spørsmålet - har cavalieren virkelig så mye av det? Jeg vet ikke, og det ser ikke ut til at noen "i miljøet" kan svare heller. Det opereres med tall som 70% - av scannede hunder. Og scanner man er det vel fordi hunden har symptomer, dermed blir ikke friske hunder en del av statistikken.

Akkurat nå, 2ne skrev:

At det finnes enkelttilfeller er uinteressant, det som er interessant er hvor utbredt det er. 

Enig. En sånn type dybdestudie vil vel isåfall være i hver enkelt raseklubbs interesse tenker jeg.

  • Svar 158
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

v.oldemort, is that you?          

Ja, men vi må fortsette å la oppdretterne få en sjanse til å ordne opp i dette problemet selv, eller hva? Jeg sier som jeg har sagt i alle år: forby avl på disse rasene, oppdretterne endrer seg jo

Hva er poenget med å dra inn alle andre raser? Må alle skrive at de ikke er fornøyd med sin egen rase også for at de skal få lov til å ha noe i mot mopseavlen i dag? Helt unødvendig måte å diskutere p

Posted Images

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Men det er vel det som er spørsmålet - har cavalieren virkelig så mye av det? Jeg vet ikke, og det ser ikke ut til at noen "i miljøet" kan svare heller. Det opereres med tall som 70% - av scannede hunder. Og scanner man er det vel fordi hunden har symptomer, dermed blir ikke friske hunder en del av statistikken.

Men hvor mange blir scanna da? Hvor mange har symptomer? Gidder rasemiljøet å sjekke det? 

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Enig. En sånn type dybdestudie vil vel isåfall være i hver enkelt raseklubbs interesse tenker jeg.

Skal det være noe dybdestudie, så tror jeg nok at det bør dukke opp litt mer enn en håndfull hunder som er affiserte. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Men hvor mange blir scanna da? Hvor mange har symptomer? Gidder rasemiljøet å sjekke det? 

Aner ikke. Og vi "vanlige eiere" blir faktisk advart mot å scanne tilsynelatende friske hunder - fordi man får reservasjoner i forsikringen dersom en klinisk frisk hund allikevel skulle vise seg å ha syrinx.

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Aner ikke. Og vi "vanlige eiere" blir faktisk advart mot å scanne tilsynelatende friske hunder - fordi man får reservasjoner i forsikringen dersom en klinisk frisk hund allikevel skulle vise seg å ha syrinx.

Og der har man vel litt av årsaken til problematikken.

  • Like 7
Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Aner ikke. Og vi "vanlige eiere" blir faktisk advart mot å scanne tilsynelatende friske hunder - fordi man får reservasjoner i forsikringen dersom en klinisk frisk hund allikevel skulle vise seg å ha syrinx.

Vel, da blir det vanskelig å anslå hvor mange cavalierer som har syrinx, om rasemiljøet advarer mot å scanne. Da virker heller ikke rasemiljøet spesielt interessert i å finne ut av hvor stort problemet er, og da fortjener cavaliermiljøet all peset de får. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Vel, da blir det vanskelig å anslå hvor mange cavalierer som har syrinx, om rasemiljøet advarer mot å scanne. Da virker heller ikke rasemiljøet spesielt interessert i å finne ut av hvor stort problemet er, og da fortjener cavaliermiljøet all peset de får. 

Tja, en del scanner nå i alle fall avlsdyrene sine, engang det gjør man jo ikke på andre raser som er "kjent" for SM.

Skrevet
Akkurat nå, Line skrev:

Er arvegangen på SM helt klar?

Nei, men man tror det er multigenetisk, og at hele gensett må arves. Hvis det stemmer vil man trolig kunne få ned forekomsten av sykdommen gjennom lavere innavlsgrad. Sies det.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Nei, men man tror det er multigenetisk, og at hele gensett må arves. Hvis det stemmer vil man trolig kunne få ned forekomsten av sykdommen gjennom lavere innavlsgrad. Sies det.

Men så lenge arvegangen ikke er klar, så hjelper det vel lite å scanne bare foreldredyr?

Skrevet
Akkurat nå, Line skrev:

Men så lenge arvegangen ikke er klar, så hjelper det vel lite å scanne bare foreldredyr?

Det gjør det nok ikke nei, men da kan man i alle fall ta potensielle avlsdyr som får påvist SM ut av avl. Veien er nok enda lang å gå før man vet nok om SM til å kunne bekjempe det helt, men et sted må man jo starte.

Skrevet
2 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Det gjør det nok ikke nei, men da kan man i alle fall ta potensielle avlsdyr som får påvist SM ut av avl. Veien er nok enda lang å gå før man vet nok om SM til å kunne bekjempe det helt, men et sted må man jo starte.

Og enn så lenge bare noen oppdrettere scanner avlsdyrene så er vel svartmalingen på sin plass tenker jeg. Så får man bare øke fokuset på andre raser som også har et problem, uten å lette trykket mot cavalieren.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Line skrev:

Og enn så lenge bare noen oppdrettere scanner avlsdyrene så er vel svartmalingen på sin plass tenker jeg. Så får man bare øke fokuset på andre raser som også har et problem, uten å lette trykket mot cavalieren.

I Danmark scannes alle avlsdyr, men jeg forstår det sånn at prisen for scanning er mye lavere der. For det er ikke tvil om at mange oppdrettere her til lands dropper scanning fordi det rett og slett ikke lar seg gjøre økonomisk. (Så kan man jo diskutere om de da burde drive oppdrett i det hele tatt, men det blir vel enn annen sak.)

Guest *Kat84*
Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

I Danmark scannes alle avlsdyr, men jeg forstår det sånn at prisen for scanning er mye lavere der. For det er ikke tvil om at mange oppdrettere her til lands dropper scanning fordi det rett og slett ikke lar seg gjøre økonomisk. (Så kan man jo diskutere om de da burde drive oppdrett i det hele tatt, men det blir vel enn annen sak.)

Om man virkelig bryr seg om en rase og brenner for å avle frem sunne dyr og forbedre rasene man holder på med så burde man ikke la økonomiske hensyn gå foran. Da avler man jo ikke til det beste for rasene all den tid det er kjent at de sliter med forskjellige problemer. 
Og så lenge raseklubben oppfordrer til å la være å scanne bare fordi det KAN gå utover forsikringen så driver jo heller ikke de med et fornuftig avlsarbeid. 
At de advarer mot å gjøre det sier meg at problemet faktisk er veldig stort, og tydeligvis ikke uvanlig i raser som har sine kjente utfordringer med tanke på hva mopseklubben presterer å skrive på sine hjemmesider. 

Skrevet
Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Om man virkelig bryr seg om en rase og brenner for å avle frem sunne dyr og forbedre rasene man holder på med så burde man ikke la økonomiske hensyn gå foran. Da avler man jo ikke til det beste for rasene all den tid det er kjent at de sliter med forskjellige problemer. 

Og mange gjør ikke det. Mange gidder ikke å øyelyse engang, for rasen er så populær at det står femti stykker i kø for hver valp man produserer selv om foreldrene ikke har vært i nærheten av en helsetest :no: På den positive siden har cavalierklubben ganske nylig, nå i helga tror jeg faktisk det var, endret avlsretningslinjer til regler. Så det er jo i alle fall et steg i riktig retning.

  • Like 3
Skrevet
36 minutter siden, Wilhelmina skrev:

I Danmark scannes alle avlsdyr, men jeg forstår det sånn at prisen for scanning er mye lavere der. For det er ikke tvil om at mange oppdrettere her til lands dropper scanning fordi det rett og slett ikke lar seg gjøre økonomisk. (Så kan man jo diskutere om de da burde drive oppdrett i det hele tatt, men det blir vel enn annen sak.)

Tja, i Trondheim hadde man vel fått til scanning til 1000 pr hund, minimum 10 hunder og max 25 kunne de få til. Kun de to initiativtakerne meldte på sine hunder... Så økonomi er ingen unnskyldning, man kan få grei pris om man går sammen og fyller opp en dag eller to. 

  • Like 7
Skrevet
8 timer siden, Wilhelmina skrev:

Aner ikke. Og vi "vanlige eiere" blir faktisk advart mot å scanne tilsynelatende friske hunder - fordi man får reservasjoner i forsikringen dersom en klinisk frisk hund allikevel skulle vise seg å ha syrinx.

Tror det er veldig mange som lar være å scanne ja. Jeg ser mange cavalierer som aldri scannes, men som har en manisk tendens til å klø seg bak ørene. Kan jo så klart hende at de tilfeldigvis har hatt ørebetennelse alle sammen, men ellers har eierne vurdert hundene sine som sunne og friske. 

  • 2 weeks later...
Skrevet

I går var jeg hos vet'n for å få Ayla sjekket for luftrørskollaps (som hun heldigvis ikke har :thumbs:). Mens vi satt på venterommet, var det en stor og kraftig bulldoghann der samtidig. Han pesa jo verre, selvfølgelig, med munnen på vidt gap, og da fikk jeg kikka bak i svelget på han. Jeg ramla nesten av stolen min, for hullet enden av luftrøret var ikke større enn et kronestykke, omringet av en vegg av bløtvev på minst 10 cm i diameter. Jeg fatter ikke hvordan det er mulig å synes det er greit. Må innrømme at jeg fikk umiddelbart lyst til å smelle til dama som eide hunden, men nøyde meg med å si nokså høyt: Stakars deg da, bulldogen, har du ikke plass til å pusten engang, du da? 

Dette må stoppe, og det litt forbanna fort :sint_01:

Skrevet
Akkurat nå, Lene_S skrev:

I går var jeg hos vet'n for å få Ayla sjekket for luftrørskollaps (som hun heldigvis ikke har :thumbs:). Mens vi satt på venterommet, var det en stor og kraftig bulldoghann der samtidig. Han pesa jo verre, selvfølgelig, med munnen på vidt gap, og da fikk jeg kikka bak i svelget på han. Jeg ramla nesten av stolen min, for hullet enden av luftrøret var ikke større enn et kronestykke, omringet av en vegg av bløtvev på minst 10 cm i diameter. Jeg fatter ikke hvordan det er mulig å synes det er greit. Må innrømme at jeg fikk umiddelbart lyst til å smelle til dama som eide hunden, men nøyde meg med å si nokså høyt: Stakars deg da, bulldogen, har du ikke plass til å pusten engang, du da? 

Dette må stoppe, og det litt forbanna fort :sint_01:

Jeg er enig i at det er veldig synd på hundene og at denne avlen er etisk sett svært problematisk.

Samtidig bør vi ikke skjære alle eierne over én kam. Kanskje visste ikke denne eieren bedre da hun kjøpte valpen, noe som fremdeles er kritikkverdig, men jeg synes ikke det gjør henne fortjent til å få en knyttneve i ansiktet. Eller kanskje har hun overtatt den som omplasseringshund, da synes jeg hun kun fortjener ros. Det kan også hende at mannen hennes bestemte rase da de skaffet seg hund, eller kanskje bare passer hun den for noen andre.

Eiere av raser med elendig anatomi er også glade i hundene sine, selv om de ved å kjøpe sin elskede rase bidrar til å gjøre livet vondt for haugevis av hunder... De ser nok bare ikke slik på det selv, dessverre.

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Kefir skrev:

Jeg er enig i at det er veldig synd på hundene og at denne avlen er etisk sett svært problematisk.

Samtidig bør vi ikke skjære alle eierne over én kam. Kanskje visste ikke denne eieren bedre da hun kjøpte valpen, noe som fremdeles er kritikkverdig, men jeg synes ikke det gjør henne fortjent til å få en knyttneve i ansiktet. Eller kanskje har hun overtatt den som omplasseringshund, da synes jeg hun kun fortjener ros. Det kan også hende at mannen hennes bestemte rase da de skaffet seg hund, eller kanskje bare passer hun den for noen andre.

Eiere av raser med elendig anatomi er også glade i hundene sine, selv om de ved å kjøpe sin elskede rase bidrar til å gjøre livet vondt for haugevis av hunder... De ser nok bare ikke slik på det selv, dessverre.

Joda, men det er fortsatt mulig å hjelpe hunden til å puste bedre med operasjon, og det var åpenbart ikke utført på denne. Det var forøvrig damas egen hund, for hun skulle ha resept til han og noe greier, og han var registrert på klinikken på hennes navn (man får med seg litt av hvert når stolen man sitter på er en meter fra disken ;) )

Jeg hadde altså seriøst ingen planer om å dra til noen, det er ikke min greie, jeg er pasifist, så jeg overdrev litt. Men jeg hadde lyst til å verbalt riste i dama, og spørre om hun ikke forsto at hunden led. Jeg skjønner at folk er glad i misfostrene sine, men det gjør det nesten verre i mine øyne. Hvordan kan man bare ignorere lidelse hos noen man er glad i?

Skrevet
21 hours ago, Lene_S said:

Joda, men det er fortsatt mulig å hjelpe hunden til å puste bedre med operasjon, og det var åpenbart ikke utført på denne. Det var forøvrig damas egen hund, for hun skulle ha resept til han og noe greier, og han var registrert på klinikken på hennes navn (man får med seg litt av hvert når stolen man sitter på er en meter fra disken ;) )

Jeg hadde altså seriøst ingen planer om å dra til noen, det er ikke min greie, jeg er pasifist, så jeg overdrev litt. Men jeg hadde lyst til å verbalt riste i dama, og spørre om hun ikke forsto at hunden led. Jeg skjønner at folk er glad i misfostrene sine, men det gjør det nesten verre i mine øyne. Hvordan kan man bare ignorere lidelse hos noen man er glad i?

Hvordan vet du hva eieren har gjort og ikke har gjort, eller planlegger å gjøre? Med mindre du faktisk kjenner hund og eier, bør du ikke dømme - for alt vi vet, så kan det være en omplasseringshund eller en hund hun akkurat har kjøpt. Håper virkelig ikke at du sitter og dømmer alle hundene du møter hos veterinæren, det kan jo hende at de faktisk er der for å gjøre noe med problemene de har? Det kan jo også hende at hunden av ulike årsaker ikke KAN opereres...

Vår forrige hund var trillrund og med dårlig hud/pels, og det var ikke noe morsomt å gå rundt med en feit hund med hudlesjoner, men når man har en hund med allergi, hudproblemer og mageproblemer, som har gått på kortison store deler av livet, så blir en faktisk seende sånn ut. Hun fikk knapt mat, hun fikk masse mosjon, men det hjelper lite, når kortison gjorde henne tønneformet. Da er det jo fort gjort å dømme - stakkars hund, den blir overforet og knapt mosjonert, når det stikk motsatte faktisk var tilfellet.

  • Like 2
Skrevet

Kan vi kanskje gå tilbake til å diskutere mops, og ikke hvorvidt det er en fri verden til å dømme folk eller ikke inne i hodet sitt...

Skrevet
32 minutes ago, Kangerlussuaq said:

Kan vi kanskje gå tilbake til å diskutere mops, og ikke hvorvidt det er en fri verden til å dømme folk eller ikke inne i hodet sitt...

Er jo ikke bare inni hodet det ble dømt, det ble også sagt høyt...

Skrevet
1 time siden, Tuvane skrev:

Hvordan vet du hva eieren har gjort og ikke har gjort, eller planlegger å gjøre? Med mindre du faktisk kjenner hund og eier, bør du ikke dømme - for alt vi vet, så kan det være en omplasseringshund eller en hund hun akkurat har kjøpt. Håper virkelig ikke at du sitter og dømmer alle hundene du møter hos veterinæren, det kan jo hende at de faktisk er der for å gjøre noe med problemene de har? Det kan jo også hende at hunden av ulike årsaker ikke KAN opereres...

Vår forrige hund var trillrund og med dårlig hud/pels, og det var ikke noe morsomt å gå rundt med en feit hund med hudlesjoner, men når man har en hund med allergi, hudproblemer og mageproblemer, som har gått på kortison store deler av livet, så blir en faktisk seende sånn ut. Hun fikk knapt mat, hun fikk masse mosjon, men det hjelper lite, når kortison gjorde henne tønneformet. Da er det jo fort gjort å dømme - stakkars hund, den blir overforet og knapt mosjonert, når det stikk motsatte faktisk var tilfellet.

Jeg forebeholder meg faktisk retten til å fordømme at en hund lider, uansett årsak til at eieren har akkurat den hunden der og da. 

Om den av en eller annen årsak ikke kan opereres, så burde jeg faktisk aldri sett den bikkja i live, da burde den fått slippe. Slik ganske mange av disse hundene burde...

Nå er det stor forskjell på en hund som har misdannelser, og en hund som har blitt tjukk av en eller annen årsak. Jeg kan dog innrømme at jeg nok sikkert fort faller i fella, og tenker mitt om feite hunder, spesielt innenfor visse raser, inkludert chihuahua. Og jeg ville nok hatt min indre mening om en hund var så feit at den ikke kunne fungere skikkelig. Om årsaken bare var overfôring og lite trim, så går det an å fikse, men om det umulig å gjøre noe med, så burde igjen hunden få slippe. 

36 minutter siden, Tuvane skrev:

Er jo ikke bare inni hodet det ble dømt, det ble også sagt høyt...

Eh, det jeg sa var kun fakta alle med ører fikk med seg. At bikkja ikke hadde plass til å puste skikkelig var ingen fordømmelse, det hørte alle, selv om eieren sikkert er så vant til det at hun ikke la merke til det (igjen, ikke fordømmelse, men sånn det bare er, ellers ville ingen klart å leve med disse hundene).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...