Mops: nå uten nese?

[Tuvane]

26 minutes ago, Lene_S said:

Jeg forebeholder meg faktisk retten til å fordømme at en hund lider, uansett årsak til at eieren har akkurat den hunden der og da. 

Om den av en eller annen årsak ikke kan opereres, så burde jeg faktisk aldri sett den bikkja i live, da burde den fått slippe. Slik ganske mange av disse hundene burde...

Nå er det stor forskjell på en hund som har misdannelser, og en hund som har blitt tjukk av en eller annen årsak. Jeg kan dog innrømme at jeg nok sikkert fort faller i fella, og tenker mitt om feite hunder, spesielt innenfor visse raser, inkludert chihuahua. Og jeg ville nok hatt min indre mening om en hund var så feit at den ikke kunne fungere skikkelig. Om årsaken bare var overfôring og lite trim, så går det an å fikse, men om det umulig å gjøre noe med, så burde igjen hunden få slippe. 

Eh, det jeg sa var kun fakta alle med ører fikk med seg. At bikkja ikke hadde plass til å puste skikkelig var ingen fordømmelse, det hørte alle, selv om eieren sikkert er så vant til det at hun ikke la merke til det (igjen, ikke fordømmelse, men sånn det bare er, ellers ville ingen klart å leve med disse hundene).

Så hvis noe er fakta, så er det greit å si høyt? Ville du sagt "stakkars deg, du var feit du!" til et menneske? Eller "stakkars deg, som har en stygg hund" (dersom hunden er mindre pen).

Det er mye som er fakta, som man likevel velger å ikke si i all offentlighet.

[Lene_S]

4 timer siden, Tuvane skrev:

Så hvis noe er fakta, så er det greit å si høyt? Ville du sagt "stakkars deg, du var feit du!" til et menneske? Eller "stakkars deg, som har en stygg hund" (dersom hunden er mindre pen).

Det er mye som er fakta, som man likevel velger å ikke si i all offentlighet.

Jeg har riktignok en lei tendens til å si ting uten å tenke meg om, men jeg har ikke for vane å kalle folk feite. For det første, så er jeg ikke akkurat smal selv, og for det andre så skjønner folk generelt norsk bedre enn det hunder gjør. Hva som er stygt eller pent er subjektivt, og dermed aldri fakta, så nei, jeg ville ikke sagt det sånn. Men jeg kunne godt sagt at utseende på den eller den hunden ikke tiltaler meg. Om folk tar ulik smak som en personlig fornærmelse, er det dem som har et problem, ikke jeg.

Vel, hva du velger å si i all offentlighet er din rettighet. Akkurat som jeg velger hva jeg sier. Blir man fornærma av fakta, vel, for å sitere x antall brukere av dette forumet: Sånt må man regne med. Spesielt når man velger å traske rundt med dyreplageri i bånd.

[Guest *Kat84*]

På 14.6.2017 at 3:46 PM, Lene_S skrev:

I går var jeg hos vet'n for å få Ayla sjekket for luftrørskollaps (som hun heldigvis ikke har ). Mens vi satt på venterommet, var det en stor og kraftig bulldoghann der samtidig. Han pesa jo verre, selvfølgelig, med munnen på vidt gap, og da fikk jeg kikka bak i svelget på han. Jeg ramla nesten av stolen min, for hullet enden av luftrøret var ikke større enn et kronestykke, omringet av en vegg av bløtvev på minst 10 cm i diameter. Jeg fatter ikke hvordan det er mulig å synes det er greit. Må innrømme at jeg fikk umiddelbart lyst til å smelle til dama som eide hunden, men nøyde meg med å si nokså høyt: Stakars deg da, bulldogen, har du ikke plass til å pusten engang, du da? 

Dette må stoppe, og det litt forbanna fort 

Hadde noen sagt noe slikt til meg når jeg satt med papillonen som ja, hadde luftrørskollaps og skulle avlives pga PL så hadde jeg vært så forbanna at jeg vet ikke hva jeg hadde gjort altså! Enkelte ting gjør man bare ikke, og dette er en av de tingene! 

Det samme med mopsen som mannen kjøpte som viste seg å ha ødelagte T-celler, og derfor fikk flere autoimmune sykdommer. 
Hva man tenker og mener er en ting. Hva man sier høyt ment som en spydighet mot eier er en helt annen. 

Jeg og tenker mitt når jeg ser smellfeite hunder. Jeg synes synd på dem, og ser at det der er misforstått snillhet fra eiers side. Men jeg ruller da ikke ned bilvinduet og roper ut at daakars lille feite vovven. 

4 timer siden, Tuvane skrev:

Så hvis noe er fakta, så er det greit å si høyt? Ville du sagt "stakkars deg, du var feit du!" til et menneske? Eller "stakkars deg, som har en stygg hund" (dersom hunden er mindre pen).

Det er mye som er fakta, som man likevel velger å ikke si i all offentlighet.

Enig. Det blir akkurat det samme. Det blir som å slenge ut noe slikt til tilfeldige foreldre om barna deres... 

Hvis noen spør meg om hva jeg mener så er jeg ærlig om hva jeg tenker om avlen. Er det noe som legges ut av artikler og liknende så deler jeg det gjerne på FB og sier hva jeg mener om det. 
Men å slenge ut direkte og konkret til eiere kun for å rakke ned på dem det blir for dumt. 

Skal man opplyse folk så bør man holde seg saklig, og ikke være ufin mot verken eiere eller potensielle valpekjøpere. Man kommer lengre med å vise frem kunnskap og fakta på seriøs måte. 

[Lene_S]

17 minutter siden, *Kat84* skrev:

Hadde noen sagt noe slikt til meg når jeg satt med papillonen som ja, hadde luftrørskollaps og skulle avlives pga PL så hadde jeg vært så forbanna at jeg vet ikke hva jeg hadde gjort altså! Enkelte ting gjør man bare ikke, og dette er en av de tingene! 

Det samme med mopsen som mannen kjøpte som viste seg å ha ødelagte T-celler, og derfor fikk flere autoimmune sykdommer. 
Hva man tenker og mener er en ting. Hva man sier høyt ment som en spydighet mot eier er en helt annen. 

Jeg og tenker mitt når jeg ser smellfeite hunder. Jeg synes synd på dem, og ser at det der er misforstått snillhet fra eiers side. Men jeg ruller da ikke ned bilvinduet og roper ut at daakars lille feite vovven. 

Enig. Det blir akkurat det samme. Det blir som å slenge ut noe slikt til tilfeldige foreldre om barna deres... 

Hvis noen spør meg om hva jeg mener så er jeg ærlig om hva jeg tenker om avlen. Er det noe som legges ut av artikler og liknende så deler jeg det gjerne på FB og sier hva jeg mener om det. 
Men å slenge ut direkte og konkret til eiere kun for å rakke ned på dem det blir for dumt. 

Skal man opplyse folk så bør man holde seg saklig, og ikke være ufin mot verken eiere eller potensielle valpekjøpere. Man kommer lengre med å vise frem kunnskap og fakta på seriøs måte. 

Nå hadde ikke jeg sagt noe sånt bare på mistanken heller, så du hadde ikke fått den fra meg i den situasjonen du beskriver. Men her så jeg altså det bitte lille hullet den stakkars hunden hadde å puste gjennom, og klarte ikke å dy meg. Det skjer ikke ofte på denne måten, jeg foretrekker å være direkte. For å være helt ærlig, så driter jeg en lang en i om eieren ble furten og fornærma, hun var der for å få resept på ormekurer til bikkja og kattene sine. Altså, ingen fare for at bikkja skulle avlives den dagen. Jeg vet ikke engang om eieren hørte meg, men det blåser jeg faktisk i. Det var verken tid eller sted for å komme med kunnskap og fakta på en seriøs måte, og de færreste er villig til å høre på det for å måtte innrømme at bikkja deres lider (det var dette med blindhet). Ja, jeg sendte et stikk, for jeg håpet at kanskje det ville i hvert fall få eieren til å legge merke til pesingen, noe de færreste faktisk gjøre. Man blir vant til de sykeste ting. 

Jeg har ikke for vane å rulle ned bilvinduet for å gaule ting til de vi kjører forbi, jeg heller.

Generelt er jeg enig med deg i at man skal være saklig og bruke kunnskap. Og du aner ikke hvor mange ganger jeg nesten har bitt av meg tunga når jeg har forsøkt å overtale folk til å kastrere kattene sine. Men sånt klarer jeg fordi det er til dyra beste. Det er det jeg bryr meg om, ikke hvorvidt voksne folk blir fornærma og furtne, for det driter jeg faktisk i, for å være helt ærlig. Jeg vil alltid prioritere dyrs velferd fremfor menneskers følelser, og ja, da hisser jeg på meg noen innimellom, men det får så være. Jeg starter alltid på et vennlig nivå, og tilbyr hjelp der jeg kan, men når en katteeier nekter å kastrere katten som stadig vandrer hjem til oss, eller naboen lar bikkja vimse fritt så den holder på å bli påkjørt på daglig basis, så mister jeg tålmodigheten, og da gir jeg blanke i om de blir snurt. 

[Guest 2ne]

13 minutes ago, Lene_S said:

Nå hadde ikke jeg sagt noe sånt bare på mistanken heller, så du hadde ikke fått den fra meg i den situasjonen du beskriver. Men her så jeg altså det bitte lille hullet den stakkars hunden hadde å puste gjennom, og klarte ikke å dy meg. Det skjer ikke ofte på denne måten, jeg foretrekker å være direkte. For å være helt ærlig, så driter jeg en lang en i om eieren ble furten og fornærma, hun var der for å få resept på ormekurer til bikkja og kattene sine. Altså, ingen fare for at bikkja skulle avlives den dagen. Jeg vet ikke engang om eieren hørte meg, men det blåser jeg faktisk i. Det var verken tid eller sted for å komme med kunnskap og fakta på en seriøs måte, og de færreste er villig til å høre på det for å måtte innrømme at bikkja deres lider (det var dette med blindhet). Ja, jeg sendte et stikk, for jeg håpet at kanskje det ville i hvert fall få eieren til å legge merke til pesingen, noe de færreste faktisk gjøre. Man blir vant til de sykeste ting. 

Jeg har ikke for vane å rulle ned bilvinduet for å gaule ting til de vi kjører forbi, jeg heller.

Generelt er jeg enig med deg i at man skal være saklig og bruke kunnskap. Og du aner ikke hvor mange ganger jeg nesten har bitt av meg tunga når jeg har forsøkt å overtale folk til å kastrere kattene sine. Men sånt klarer jeg fordi det er til dyra beste. Det er det jeg bryr meg om, ikke hvorvidt voksne folk blir fornærma og furtne, for det driter jeg faktisk i, for å være helt ærlig. Jeg vil alltid prioritere dyrs velferd fremfor menneskers følelser, og ja, da hisser jeg på meg noen innimellom, men det får så være. Jeg starter alltid på et vennlig nivå, og tilbyr hjelp der jeg kan, men når en katteeier nekter å kastrere katten som stadig vandrer hjem til oss, eller naboen lar bikkja vimse fritt så den holder på å bli påkjørt på daglig basis, så mister jeg tålmodigheten, og da gir jeg blanke i om de blir snurt. 

Så du vil ta i mot sånne "velmente" råd ang egen hund også da, antar jeg? 

[Guest *Kat84*]

Uansett så stemmer jeg for impulskontroll og respekt for mennesker uansett hvilke valg de tar så sant det er innenfor loven. 

Men alle kan ha en dårlig dag og miste selvkontroll, for all del.

Men utover akkurat den hendelsen er jeg enig med deg altså. 

[Lene_S]

1 time siden, 2ne skrev:

Så du vil ta i mot sånne "velmente" råd ang egen hund også da, antar jeg? 

Hvilke "velmente" råd sikter du til? 

1 time siden, *Kat84* skrev:

Uansett så stemmer jeg for impulskontroll og respekt for mennesker uansett hvilke valg de tar så sant det er innenfor loven. 

Men alle kan ha en dårlig dag og miste selvkontroll, for all del.

Men utover akkurat den hendelsen er jeg enig med deg altså. 

Vel, vi er ikke alle like godt utstyrt hva gjelder kobling mellom huet og kjeft  Og dessverre så er det enkelte folk jeg bare ikke klarer å respektere, uansett hvor lovlig valgene deres er. Fellestrekk er at deres valg går utover andre skapninger. Som f.eks. folk som lar katta få kull etter kull, puppy millere og folk som oppbevarer gnagere i bur på størrelse med skoesker, for å nevne noe. Jeg har heller ikke respekt for foreldre som ser så lite til unga sine at de knapt husker hva de heter, folk som fordømmer, trakasserer og skader andre basert på ting som ikke går utover noen, som religion, legning, hudfarge osv, og folk som tror de eier verden på bekostning av andre (type "jeg kan parkere deg inne, for jeg er viktigere enn deg").

[Emilie]

2 timer siden, Lene_S skrev:

Nå hadde ikke jeg sagt noe sånt bare på mistanken heller, så du hadde ikke fått den fra meg i den situasjonen du beskriver. Men her så jeg altså det bitte lille hullet den stakkars hunden hadde å puste gjennom, og klarte ikke å dy meg. Det skjer ikke ofte på denne måten, jeg foretrekker å være direkte. For å være helt ærlig, så driter jeg en lang en i om eieren ble furten og fornærma, hun var der for å få resept på ormekurer til bikkja og kattene sine. Altså, ingen fare for at bikkja skulle avlives den dagen. Jeg vet ikke engang om eieren hørte meg, men det blåser jeg faktisk i. Det var verken tid eller sted for å komme med kunnskap og fakta på en seriøs måte, og de færreste er villig til å høre på det for å måtte innrømme at bikkja deres lider (det var dette med blindhet). Ja, jeg sendte et stikk, for jeg håpet at kanskje det ville i hvert fall få eieren til å legge merke til pesingen, noe de færreste faktisk gjøre. Man blir vant til de sykeste ting. 

Jeg har ikke for vane å rulle ned bilvinduet for å gaule ting til de vi kjører forbi, jeg heller.

Generelt er jeg enig med deg i at man skal være saklig og bruke kunnskap. Og du aner ikke hvor mange ganger jeg nesten har bitt av meg tunga når jeg har forsøkt å overtale folk til å kastrere kattene sine. Men sånt klarer jeg fordi det er til dyra beste. Det er det jeg bryr meg om, ikke hvorvidt voksne folk blir fornærma og furtne, for det driter jeg faktisk i, for å være helt ærlig. Jeg vil alltid prioritere dyrs velferd fremfor menneskers følelser, og ja, da hisser jeg på meg noen innimellom, men det får så være. Jeg starter alltid på et vennlig nivå, og tilbyr hjelp der jeg kan, men når en katteeier nekter å kastrere katten som stadig vandrer hjem til oss, eller naboen lar bikkja vimse fritt så den holder på å bli påkjørt på daglig basis, så mister jeg tålmodigheten, og da gir jeg blanke i om de blir snurt. 

Og hva mener du at du oppnår med å fornærme folk? Tror du at de tenker, "ja, det er noe i det hun sier" eller kan det hende de går rett i forsvar istedenfor? For folk som føler seg angrepet gjør gjerne det. Tror du for eksempel at jeg som jobber på dyreklinikk, klarer å overbevise kundene om å kastrere kattene sine,  dersom jeg innleder en samtale med en salve "rett fra levra"? 

Det går an å formidle meningene sine uten å være svær i kjeften. Og noen meninger kan man til og med holde tilbake i ny og ne. For hvem er det du hjelper om du kommer med surmaga stikk til folk? Hunden? Den er jo allerede født. Og har den respirasjonsutfordringer, så er det kanskje veterinæren sin oppgave å formidle dette til eieren? Med mindre du har en alldeles snedig måte å presentere bekymringene dine på, slik at eieren faktisk ikke føler seg satt til veggs. Først da kan vi snakke om hensiktsmessig dialog og ikke bare et utbrudd i selvhevdelse og mangel på impulskontroll. 

[Lene_S]

Akkurat nå, Emilie skrev:

Og hva mener du at du oppnår med å fornærme folk? Tror du at de tenker, "ja, det er noe i det hun sier" eller kan det hende de går rett i forsvar istedenfor? For folk som føler seg angrepet gjør gjerne det. Tror du for eksempel at jeg som jobber på dyreklinikk, klarer å overbevise kundene om å kastrere kattene sine,  dersom jeg innleder en samtale med en salve "rett fra levra"? 

Det går an å formidle meningene sine uten å være svær i kjeften. Og noen meninger kan man til og med holde tilbake i ny og ne. For hvem er det du hjelper om du kommer med surmaga stikk til folk? Hunden? Den er jo allerede født. Og har den respirasjonsutfordringer, så er det kanskje veterinæren sin oppgave å formidle dette til eieren? Med mindre du har en alldeles snedig måte å presentere bekymringene dine på, slik at eieren faktisk ikke føler seg satt til veggs. Først da kan vi snakke om hensiktsmessig dialog og ikke bare et utbrudd i selvhevdelse og mangel på impulskontroll. 

Altså, Emilie, det er lov å lese hele innlegget. Da får du med deg detaljer som:

2 timer siden, Lene_S skrev:

du aner ikke hvor mange ganger jeg nesten har bitt av meg tunga når jeg har forsøkt å overtale folk til å kastrere kattene sine.

Og:

2 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg starter alltid på et vennlig nivå, og tilbyr hjelp der jeg kan

Igjen da, siden det var mitt lille utbrudd som tydeligvis var det interessante, ikke den stakkars hunden som led noe helt ******: dette var en spesiell situasjon, en enkeltsituasjon, der det ramlet ut av meg uten annen baktanke enn å kanskje kunne minne eieren på at den stakkars hunden led noe helt ******. Det var ikke et forsøk på noe spesielt intelligent eller gjennomtenkt dialog med noen, det var en impulsiv reaksjon etter å ha sett hvor inni gamperæva lite hull den hunden hadde å puste gjennom. Beklager at det sjokkerte meg såpass at jeg ikke tenkte 100% klart, og beklager så meget at jeg åpenbart har fornærmet, provosert og såret så forferdelig med Hundesonen-følelser at det til de grader overskygger det faktum at den stakkars hunden led noe helt ******. Sånn, fornøyde da?

Da kan kanskje jeg få uttrykke sjokk, provokasjon og andre plagsomme følelser over at min lille indiskresjon faktisk er det dere henger dere opp i, ikke den stakkars hunden som led noe helt ******, og som antakelig burde fått slippe å leve. Dere burde skamme dere, hele gjengen, over prioriteringene deres, når den ene lille setningen er det som betyr noe, hva eieren måtte føle pga mitt lille passiv-aggressive utsagn sagt i affekt er det som er viktig for dere. Er det rart hundeavlen går til ******* i en håndveske når hundefolket prioriterer sånn? Makan