Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
8 timer siden, Siri skrev:

Det var ikke vondt når de gjorde selve utgravningen da :lol: Bare før.. når de vrengte øyelokket... Ikke noe jeg har lyst til å gjøre en gang til i grunnen, og jeg bruker ikke engang å reagere på sånne vondter, men da måtte jeg til med sånne pusteøvelser for meg selv for ikke å svime av der jeg lå :o Nesten litt pinlig egentlig... jeg er da tøffere enn som så liksom :aww: 

Jeg tror egentlig det er greit å synes at vrenging av øyelokk er så vondt at man må ta litt pusteøvelser altså. Om det er noen trøst, gjorde jeg det da jeg var sår rundt stomien, det var overraskende ubehagelig :lol: Og jeg føler meg rimelig tøff allikevel, så da er nok du og det :D 

8 timer siden, Siri skrev:

Det er betryggende at du er opptatt av hva som kler deg altså :D 

Ja, jeg er veldig opptatt av det jeg, det er viktig å se bra ut :aww::P 

--

AN er jeg spent på om sykepleieren kommer innom kl. 9, eller om vi faktisk ble enige i går om at de ikke trengte å komme før på ettermiddagen - jeg veit at jeg er enig i det, i hvert fall :teehe: Årsmøte med puddelklubben i dag, så vi tar væskebehandlinga når jeg kommer hjem derfra :) 

  • Svar 3.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Valping 

Basse har bursdag  9 år, tenk det. 

Jeg er helt i ekstase jeg!! Hippy ble bekreftet drektig, så begynner nestingen ? Jeg burde kanskje lage egen tråd for nerdingen der, men seeee da  

Posted Images

Skrevet
7 timer siden, laikamor skrev:

Gubben ble overrasket, så det var bra! Jeg skulle så ønske at jeg fikk være med de ut til byen, det var planen min. Men broren hans ville absolutt hjem, så da måtte jeg heller kjøre han. 1time hver vei. Nå har jeg nettopp satt han av, og står parkert alene på en  stor parkeringsplass. Sliter med å holde meg våken, samtidig som jeg har et lite "sammenbrudd" igjen. Ingenting jeg ville mer enn å være med å feire gubben, for en gangs skyld. Nå skal jeg inn igjen til Åsane og vente på gubben og søstra hans der. Så må jeg kjøre henne også ut her, før jeg kan kjøre hjem.

Dvs to turer ut her, bare fordi at en av dem ville tidlig hjem mens en av dem ville på byen. Ca 4t kjøring i stede for 2t. Utblåsning her nå.. Var redd for dette, men jeg vet jo at det ikke er mye som skal til for tiden, før det renner litt over hos meg.

Gubben ringte nettopp for å høre hvordan det gikk, da. Greit å vite at han tenker på  meg hvertfall. Og han koser seg i byen, det er tross alt det viktigste på hans dag!

 

Tørke tårer og se om jeg kommer meg videre. Mulig jeg må ha en powernap på veien..  

Vet det har kommet apriltråd altså..

Men fy flate så hensynsløst av dem! Jeg ville heller tatt drosje selv om det er grisedyrt enn å ødelegge kvelden for andre på den måten. Og at ikke gubben din ba dem finne annen transport så han fikk feire bursdagen sin med deg? Folk ass :thumbsdown:

På tide å sette ned foten, kvinne. Ta litt plass i forholdet og krev at det tas hensyn til hva DU vil også. Dette her kommer du til å slite deg ut med, og ingen kommer til å takke deg for det.

:hug:

  • Like 11
Skrevet

Jeg har blitt lurt... i februar hadde hunden alle tegn på første løpetid, untatt blod, men har skjønt at det kan være vanlig med lite blod første gang. Hun var hoven, ble roligere og begynte å småtisse mer. Hunden til ei jeg kjenner var veldig opptatt av henne og klapret med tennene. I dag våknet jeg opp til blodflekk i senga. Testa med q-tips - og hun blør. :P kanskje hun prøver seg på aprilsnarr...

Hvordan gjøre dere det når hunden har løpetid og soving i senga? Klarer ikke å hindre henne i å hoppe opp siden hun ofte kommer oppi når vi sover, og hvis jeg stenger henne ute fra soverommet så blir det hylekor...

  • Mirai locked og unpinned this emne
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...