Gå til innhold
Hundesonen.no

6 hunder døde i husbrann på Karmøy - totalt 26 hunder i huset


Recommended Posts

Skrevet

https://www.nrk.no/rogaland/seks-hunder-omkom-i-boligbrann-pa-karmoy-1.13285783

 

"Seks hunder er døde etter en brann i et bolighus på Sævelandsvik på Karmøy, ifølge politiet.

– Totalt befant det seg 26 hunder i huset, sier Ragnar Løfstrøm i Karmøy brann- og redningsvesen. "

 

Småhund-oppdretter? 26 hunder INNE I huset? What? Er dette normalt? Hundehoarder? Huset ser jo helt normalt ut, ikke akkurat snakk om en fjøs?

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kjenner ikke saken, så jeg bare tenker høyt - hvis ordet "omplassert" er brukt av media, så kan det være at de bruker det på en annen måte enn vi hundefolk tradisjonelt tenker om det. Hvis folk ha

Jeg for min del synes det er legitimt å stille spørsmål når mengden hunder overskrider det et normalt menneske ville klart å følge opp på en fornuftig måte. Selvfølgelig er det det.  Det har inge

Selvfølgelig er det helt innafor å stille spørsmål om et slikt antall hunder. Det kan ingen unnslå. Men jeg tenker at når det er en slik tragedie som har oppstått så bør man også være litt varsom i hv

Skrevet
Står jo at det er alt fra valper til voksne, så om de har noen kull så blir det fort hunder av det. 

Jeg har hatt to kull likt. Er kull på 9 valper som var 6 uker når kull nr to ble født som ble 8 valper. Hadde da hjemme mine 6 hunder og en på feriekoloni. Heldigvis sjeldent man har det sånn, men er ingen puppy mill for det.

Så grusomt, håper de finner de rømte hundene fort.

Edit; Alle inne også. Ikke problematisk eller, om de voksne hundene har litt oppdragelse.

Skrevet
7 minutter siden, Perfect Image skrev:

Jeg har hatt to kull likt. Er kull på 9 valper som var 6 uker når kull nr to ble født som ble 8 valper. Hadde da hjemme mine 6 hunder og en på feriekoloni. Heldigvis sjeldent man har det sånn, men er ingen puppy mill for det.

Så grusomt, håper de finner de rømte hundene fort.

Edit; Alle inne også. Ikke problematisk eller, om de voksne hundene har litt oppdragelse.

Jeg også. Eller, to kull med 8 i hvert var det, men sammen med de voksene, ble det vel ca 26 hunder. Ikke normalen, nei, men trenger ikke være samler for å innimellom ha et slikt antall.

Ellers kjenner jeg folk som har opp i mot 30 hunder, utenom valper. Uten burbruk og hundegårder...

  • Like 3
Skrevet

Uff :( 

Hørte om dette tidligere i kveld. Aner ikke hvem det er snakk om, men det er ufattelig trist uansett. 

Skrevet
3 timer siden, Pringlen skrev:

 

Ellers kjenner jeg folk som har opp i mot 30 hunder, utenom valper. Uten burbruk og hundegårder...

Hvorfor i alle dager vil noen ha 30 voksne hunder med mindre det handler å tjene penger på de eller ha en form for hundekjøringskarriere?

giphy.gif

 

Selv med valper synes jeg 26 hunder innomhus er et modent antall, 8+8 = 16, da har du 10 voksne hunder på toppen av 2 valpekull.

Skrevet

Det er i denne saken snakk om 2 valpekull + voksne hunder. Jeg kjenner vedkommende, har kjent personen i over 10 år, har solgt vedkommende hund.
Vedkommende BOR IKKE DER TIL VANLIG, men var hjemme hos foreldre i juletider for å feire med familien. 
Dette er helt ****** tragisk.... 

Skrevet
Hvorfor i alle dager vil noen ha 30 voksne hunder med mindre det handler å tjene penger på de eller ha en form for hundekjøringskarriere?

giphy.gif

 

Selv med valper synes jeg 26 hunder innomhus er et modent antall, 8+8 = 16, da har du 10 voksne hunder på toppen av 2 valpekull.

Tja jeg har 10 hunder nå og det blir sikkert ikke noe mindre. Samboer har to jakthunder, vi har en liten lundis og mine 7 Collies. Helt uaktuelt å kvitte seg med noen av dem, selv om visse folk mener det er høyt antall og hopper rett på konklusjonen med puppy mill [emoji38] Noen ganger faller det seg sånn at man har to kull, men som regel slipper man. Ikke alle har samme mål med hundeholdet å ha en hund bare gående der og for min egen del har jeg klare fremtidsplaner med mine oppdrett og har da valgt å parre to tisper tett.

Er liksom bare hundekjøring som er ok grunn for å ha mange, og da skal de stables utendørsi kjetting til husene sine. Det trenger ikke å være fjøs selv om man har høyt antall bikkjer hjemme.

Så grusomt RTL :( Føler så med dem, vet hvordan det er å miste hunder til brann.

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Perfect Image skrev:

 

 

Sitat

Er liksom bare hundekjøring som er ok grunn for å ha mange, og da skal de stables utendørsi kjetting til husene sine. Det trenger ikke å være fjøs selv om man har høyt antall bikkjer hjemme.

 

Hrmf. Ganske mange hundekjører stabler ikke hundene sine utendørs i kjetting til husene sine!

 

 

 

  • Like 1
Skrevet

Tja, at antallet hund her er "høyt nok" dvs 10 stk. Er nettop fordi vi IKKE driver med hverken stor produksjon, eller bruk og kast. Pr i dag har vi fire pensjonister (som fortsatt jaktes med) to hunder som aldri skal avles på, og tre unghunder/valper. EN hel avlshund, altså :P Nå er det svært sjelden våre raser tyter fram 8 valper, men det skjedde altså med to stk samme sommer for 15 år siden. Akkurat da ble det nok noen kroner til overs (selv om valpeprisen var halvparten av i dag) Normalt gjør det absolutt ikke det...

@RTL virkelig triste greier :(

Skrevet
hehe

Bare så det er sagt så vet jeg det ikke er alle som driver med hundekjøring som har det sånn altså. Det var bare et ytterpunkt som virkemiddel i posten, og det finnes mye mer nyanser i alle hundemiljøene enn så svart hvitt på hvordan man holder hundene sine :) Poenget var bare at det finnes mer enn bare " puppymills og hundekjørere" som til tider kan ha endel hunder uten at man bor i fjøs selv om hvermannsen synes det høres mye ut. Her hjemme har jeg flere å ta hensyn til, som gjør at jeg kanskje har hunder boende som jeg ellers ikke villet hatt :)
  • Like 5
Skrevet

Slik jeg kjenner denne personen så er det overhode ikke snakk om en hoarder her. Med en gang folk har en livsstil, lidenskap og mulighet til å ha mange hunder, så er det noen som skal skyte en pekefinger i været. Er det misunnelse? Når ble det ikke greit å ha et stort antall hunder uten at man umiddelbart blir beskyldt for hoarding?

  • Like 2
Skrevet
2 timer siden, Emilie skrev:

Slik jeg kjenner denne personen så er det overhode ikke snakk om en hoarder her. Med en gang folk har en livsstil, lidenskap og mulighet til å ha mange hunder, så er det noen som skal skyte en pekefinger i været. Er det misunnelse? Når ble det ikke greit å ha et stort antall hunder uten at man umiddelbart blir beskyldt for hoarding?

Jeg tipper omtrent når valpekjøpere som stiller spørsmål får til svar all oppfølgingen hunden bør og må ha. Jeg kjenner ikke mange som har kapasitet til å gi samme oppfølging til 5-6 hunder som det forventes av folk flest med en eller to, ihvertfall.

Skrevet
4 minutter siden, simira skrev:

Jeg tipper omtrent når valpekjøpere som stiller spørsmål får til svar all oppfølgingen hunden bør og må ha. Jeg kjenner ikke mange som har kapasitet til å gi samme oppfølging til 5-6 hunder som det forventes av folk flest med en eller to, ihvertfall.

Og da kommer det helt an på livsstilen igjen. Hvis man driver med hund som mer enn en hobby så trenger ikke et tosifret antall dyr å bety hoarding og pengefabrikk. Jantelovmentalitet. 

  • Like 3
Skrevet
4 timer siden, Emilie skrev:

Slik jeg kjenner denne personen så er det overhode ikke snakk om en hoarder her. Med en gang folk har en livsstil, lidenskap og mulighet til å ha mange hunder, så er det noen som skal skyte en pekefinger i været. Er det misunnelse? Når ble det ikke greit å ha et stort antall hunder uten at man umiddelbart blir beskyldt for hoarding?

For det første:
Hvor har noen skutt en pekefinger i været?
Hvor har noen vært misunnelig?
Og hvorfor skal det ikke være lov å stille spørsmål til hvorfor i guds navn et normalt hus i et normalt boligområde har 26 hunder innendørs. Normale folk har 1-3 hunder, og "normale" folk stiller spørsmål til slikt.

Det må være lov å være nysgjerrig. Litt som at noen vil stille spørsmål til hvordan det er å ha 8-10 barn.

Skrevet
4 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

For det første:
Hvor har noen skutt en pekefinger i været?
Hvor har noen vært misunnelig?
Og hvorfor skal det ikke være lov å stille spørsmål til hvorfor i guds navn et normalt hus i et normalt boligområde har 26 hunder innendørs. Normale folk har 1-3 hunder, og "normale" folk stiller spørsmål til slikt.

Det må være lov å være nysgjerrig. Litt som at noen vil stille spørsmål til hvordan det er å ha 8-10 barn.

Jeg har ikke skrevet at noen har vært misunnelig. Det var bare et spørsmål som dukket opp i hodet mitt da folk var kjapt ute med å påpeke antallet hunder i husstanden fremfor at dette var en forferdelig tragedie. Det er lov å stille spørsmål. Men det er ikke alltid like passende. Og hvorfor skal man drive å stille spørsmål ved folks valg av livsstil hele tiden? 

Hvorfor skal alle være "normale" og hvorfor skal alle de der "normale" nagge om hva andre bruker tid og penger på? Det er et konstant press fra samfunnet om at man skal gå rundt å være så "normal" hele tiden; vi skal ha normale klær, normale jobber, normal livsstil, normalt antall hunder eller unger, normale meninger, normale verdier osv.  

  • Like 3
Skrevet

Men altså, jeg skjønner at folk lurer litt. Om de aldri har møtt tilsvarende hundehold i praksis. Det høres jo voldsomt ut? (akkurat som jeg synes det høres voldsomt ut med mer enn en tobeint unge :P ) 

Selv om vi som har mange bikkjer, vet at det går ann å ha et normalt hus og hjem. Folk som kommer på besøk finner også fort ut at det ikke er noe overveldende på noen måte. Vet om husholdninger som har mer styr med en bikkje, liksom...

  • Like 3
Skrevet

Folk lurer på det meste...og syns alt som ikke er innenfor deres komfortsone er rart. Som at jeg har født 5 barn. Vanligste spørsmålet er om jeg ikke kan det med prevensjon...(utrolig uforskammet spørsmål egentlig!). Mens søstra mi som har valgt å få ett barn (eget valg, helt og holdent) får spørsmål om hun ikke KAN få flere barn. Hva har andre med det å gjøre egentlig? De valgene man tar for eget liv er ens egne, helt og holdent, og ingen kan kreve at man står til rette for dem så lenge man ikke plager andre med det. Og hvordan det er å ha mange barn eller mange hunder kan man egentlig ikke forklare. For meg er det helt innenfor normalen og komfortsonen. Det er hva man gjør det til, og jeg har kustus på både barn og hunder. Logistikk som går opp og en strukturert hverdag. Ingen som plager andre.
Jeg har dessverre bare to hunder for tiden.Ikke helt som jeg ønsker og ikke helt etter planen.  Men siden det er innenfor normalen er det ingen som spør hvorfor..

Skrevet

Gå på gata og spør 20 mennesker "hva ville du trodd om noen som har 26 hunder i et vanlig bolighus". Gjett hva majoriteten ville sagt.

Skrevet
Just now, Kangerlussuaq said:

Gå på gata og spør 20 mennesker "hva ville du trodd om noen som har 26 hunder i et vanlig bolighus". Gjett hva majoriteten ville sagt.

Hvilken rolle spiller det hva majoriteten sier?
Så lenge de som har hundene har kontroll, hundene får det de trenger og ingen andre blir negativt påvirket av hundeholdet.

 

Jeg har blitt så gammel at jeg gir en god dag i hva andre sier, mener og tror. Jeg syns folk skal få leve de livene de ønsker, så lenge de ikke er til bry for andre, uten å presses inn i en konformitet av verden utenfor.

Skrevet

For min del handler det om hvordan det blir spurt. Har ingen ting til overs for spørsmål stilt på en uforskammet måte,samme hva det handler om i livet :) Jeg har ingen ting imot at folk lurer på om det er mye jobb, hvorfor bla bla og jeg har invitert flere hjem til oss for å se hvordan det er, men en person som hadde fremlagt det med at enten så måtte det være for pengene el hadde jeg ikke giddet engang å sett to ganger på.

  • Like 5
Skrevet

Så klart det er innafor å lure, men når noen mister seks hunder, for dem mest sannsynlig seks familiemedlemmer, så synes jeg ikke det er innafor å slenge ut med spørsmål om hundehoarding innledningsvis. Men det er bare meg. 

Jeg tror også jeg hadde blitt fornærmet om noen hadde sagt at, "wow, det ser jo ikke ut som et fjøs, på tross av at det bor tre, enorme beist og to katter her i denne lille kjellerleiligheten din". 

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...