Gå til innhold
Hundesonen.no

Italiens mynde kontra whippet


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg tenker litt på fremtiden og hvilken hund jeg kunne ha hatt hvis jeg fikk lov å få ny hund etter at mine har gått bort. Jeg har lyst å prøve meg på en liten rase, også fordi de utgir mindre allergener siden min samboer er allergisk.

Jeg har tenkt på Italiensk mynde, fordi de ligner jo på greyhound som jeg elsker, og at størrelsen frister.

Dette frister:

- Kan ta den med overalt, lett å bære, kjekk under transport, kan ta med inn i kabin på fly
- Er billig i drift (mat, klær, utstyr)
- Folk er ikke redd en så liten hund (sånn generelt sett)
- Lettere å få pass hos folk

Det jeg er skeptisk til er:

- Om hva de tåler. Tåler de været her nord uten at det blir tortur for dem? Er også redd for skader og slikt når man går turer i skog og mark, om de lett kan brekke bein.
- Redd for å bli overbeskyttende ovenfor andre hunder. Å ikke tør å møte andre i frykt for skader.
- Kjenner ikke så godt til rasen i utgangspunktet, i forhold til gemytt og helse
- De har litt mini-preg over utseendet og litt rar kroppsbygning , ikke superfan, men vet at jeg sikkert kommer til å synes de er verdens søteste uansett :P 

 

Alternativet til denne rasen er whippet. MEN jeg er redd for at de kan bli for store. Hadde jeg vært garantert en versjon som IW har ( hva er egentlig nicket hennes her? fikk ikke opp på taggen), så hadde det vært lettere å velge, men vet at mange whippets nå er så store at jeg nesten like godt kunne fått meg en liten løpsgreyhound tispe..   Også det at de er blitt så populære at jeg er usikker på hvordan utviklingen på gemyttet er .Har hørt litt om både seperasjonsproblemer og lyd. Ikke så gira på det kjenner jeg.

Hva tror forumsfolket? :)  Vet det er mange whippet folk her, men hadde vært flott med IM erfaringer også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

Hei. Jeg tenker litt på fremtiden og hvilken hund jeg kunne ha hatt hvis jeg fikk lov å få ny hund etter at mine har gått bort. Jeg har lyst å prøve meg på en liten rase, også fordi de utgir mindre allergener siden min samboer er allergisk.

Jeg har tenkt på Italiensk mynde, fordi de ligner jo på greyhound som jeg elsker, og at størrelsen frister.

Dette frister:

- Kan ta den med overalt, lett å bære, kjekk under transport, kan ta med inn i kabin på fly
- Er billig i drift (mat, klær, utstyr)
- Folk er ikke redd en så liten hund (sånn generelt sett)
- Lettere å få pass hos folk

Det jeg er skeptisk til er:

- Om hva de tåler. Tåler de været her nord uten at det blir tortur for dem? Er også redd for skader og slikt når man går turer i skog og mark, om de lett kan brekke bein.
- Redd for å bli overbeskyttende ovenfor andre hunder. Å ikke tør å møte andre i frykt for skader.
- Kjenner ikke så godt til rasen i utgangspunktet, i forhold til gemytt og helse
- De har litt mini-preg over utseendet og litt rar kroppsbygning , ikke superfan, men vet at jeg sikkert kommer til å synes de er verdens søteste uansett :P 

 

Alternativet til denne rasen er whippet. MEN jeg er redd for at de kan bli for store. Hadde jeg vært garantert en versjon som IW har ( hva er egentlig nicket hennes her? fikk ikke opp på taggen), så hadde det vært lettere å velge, men vet at mange whippets nå er så store at jeg nesten like godt kunne fått meg en liten løpsgreyhound tispe..   Også det at de er blitt så populære at jeg er usikker på hvordan utviklingen på gemyttet er .Har hørt litt om både seperasjonsproblemer og lyd. Ikke så gira på det kjenner jeg.

Hva tror forumsfolket? :)  Vet det er mange whippet folk her, men hadde vært flott med IM erfaringer også.

Oppdretteren min (whippet) som tidligere har hatt IM mente de var veldig forskjellige. Det kom opp under valpebesøk, så var bare innom emnet en kort tid, men det ble sagt at IM er mye mer chi, enn mynde for å si det enkelt. Forsiktige klovner :P Det sies å være mye personlighet i de, men de er hakket mer pinglete. Ikke så tøff i trynet som enkelte whippeter jeg har sett i det siste.

Også har jeg inntrykket av at det er mye benbrudd hos IM. Jeg er relativt aktiv på instagram, og jeg vet faktisk om en IM der som har brekt begge ben som valp med noen måneders mellomrom. Ikke at det nødvendigvis er representativt for rasen som ett :) 

Whippeter er forresten små hunder :aww: Jeg gikk fra 7 kg og var kjemperedd for å få en gigahund, og var veldig besatt av det. Den dag i dag veier hun rett over 14 kg med sine 47 cm, og jeg kjenner ikke til den gedigne hunden :P Min er fra litt kraftigere linjer, så det er mulig å lete etter den nettere typen :) 

Det kan være noe seperasjonsangst på enkelte linjer, og det er mange som uttaler at de trenger god tid på å venne seg til hjemmet. Min har ikke sep.angst, men det tok ganske lang tid før hun følte seg trygg hjemme alene. (Mye tas på egen kappe da jeg var ufattelig dårlig til å trene på det før skolen startet og plutselig måtte jeg på forelesning)

Whippeten er en hund som jeg føler det er ekstremt enkelt å påføre diller, og tenker det kan være noe årsak til verbale hunder. Min lager ikke overdrevent med lyd (kan kosesnakke/lekesnakke til tider, samt hun brummer når hun er frustrert - gjerne i forbindelse med at man ikke får tørket seg fort nok, men thats it), og jeg har opplevd at det er lett å både dempe og fremheve på min :) 

Forresten har IW byttet navn til @Mirai

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har møtt flere trivelige whippeter. Mange er ganske så like greyhound i gemytt og væremåte. Så tror ikke det hadde blitt en så stor forandring annet en størrelsen. Men, er usikker på størrelsen, som nevnt. De blir mer middels hund i mine øyne, og ikke liten hund, man kan jo få greys  i 15-20 kg. Også med tanke på allergi, jo mindre jo bedre :)  Det at IM er skjøre er litt dumt, for vil jo gjerne ha en turhund uten å måtte være bekymret. Så blir litt dratt i mellom disse to.. :icon_confused: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vel ikke så mye erfaring med IM, annet enn atter ene vennina mi sin fikk beinbrudd som valp, og de er noen skikkelig frysepinner, men de er likevel med på teltturer om vintern og sommern :) De leker gjerne med min pointer og andre hunder uten stress. Var en tid ho hadde en vorsteh samtidig som IM, og det gikk helt fint :)

Får tak i små whippeter hos noen oppdrettere, mine tisper veier ca 11kg og er 46cm høye :) Syns det er lite seprasjonsangst hos whippetene, ho ene min gir fullstendig blaffen i om jeg tar med alle de andre, og ho er hjemme alene liksom :P og lyd syns jeg det heller ikke er mye av, ca like mye som hos IM'ene til vennina mi, eller hennes tidligere var en skikkelig bråkemaker men :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke særlig erfaring med IM, annet enn de jeg har truffet på tur. De har dødd litt på seg når de har truffet andre hunder som vil leke og har ikke vært noe interessert i å bli kost med av fremmede. De har brukt en god del tid på å bli trygge på folk og hunder. Og så har jeg inntrykk at de er veldig frysepinner og synes fort veldig synd på seg selv. Jeg har også ei venninne som avliva sin IM etter at han brakk begge forbeina med kort mellomrom...fordi den hoppa ned fra sofaen. 

Jeg er enig med deg at en del whippeter er for store. Jeg hadde selv et litt for skjevt blikk på hvor stor jeg trodde min skulle bli, jeg traff whippethanner på godt 20 kg og like store som min schäfer(riktignok ikke den største schäferen da). Min stoppa på 13 kg og 47 cm, forholdsvis kraftig i mine øyne og er for meg perfekt størrelse. Ikke så liten at jeg generelt sett er redd for å la henne treffe andre hunder av varierende størrelse og ikke så stor at hun blir upraktisk å ha med seg, ikke så dyr å fôre på eller kle opp. Jeg kjenner likevel til flere som har mindre whippettisper enn jeg selv har, hun ligger på max ift. høyde når det kommer til rasestandard. Det er jo noe man kan si man er interessert i når man snakker med oppdrettere. Man har ofte en viss ide om hvor store hundene kan bli med utgangspunkt i størrelsen på hundene bakover. 

Ang. gemyttet så har jeg truffet en del forskjellig. Alt i fra superusikker gneldrebikkje som kunne vært en spisshund verdig, til en type som min; som knapt åpner munnen og som bjeffer en gang i måneden, om det en gang. Og en del midt i mellom. Når det kommer til lyd har jeg ikke inntrykk av at det er så ille, ikke på de jeg har møtt hvert fall. Min knurrer litt i lek, kan pipe en og annen gang(men da må hun som regel på do). Hun pep en del mer som valp, men var bevisst på å ikke forsterke pipingen ved å gi henne det hun ville ha. Hun trengte dog ganske lang tid på å kunne være alene...men det kan jeg vel ta litt på egen kappe som ikke fant nøkkelen tidlig nok. Jeg prøvde å sperre henne inne på forskjellige måter, og det var ikke populært, når jeg heller begynte å sperre henne ute fra det hun ikke skulle ødelegge, så gikk det kjempefint og jeg kunne øke tiden raskt. Så at det gikk trått i starten kan nok skylles både modenhet fra hennes side og at forholdene måtte legges til rette slik at hun syntes det var greit.

Whippeten varierer også på skalaen terrier-mynde. Min har mye terrierpreg og er en tøff hund. Hun går inn i det meste med en selvsikker holdning og kan svare på tiltale fra andre hunder. Hun er ikke ekstremt værpreget, må ikke kles på med en gang og tåler litt vær, bader og svømmer gjerne om sommeren. Det verste for henne er igrunnen sur vind, er det ikke vind kan hun som oftest gå uten klær, men her varierer det en hel del på whippeten. Min er sosial og klar for det meste, andre er mer reserverte. Hun er på mange måter ganske selvstendig, men også avhengig av meg. Jeg hadde ikke trodd hun skulle bli såpass enmannshund som hun har blitt. 

Så på whippet føler jeg det er litt forskjell på hva slags hund du faktisk får, det er jo noe å ta opp med en evt. oppdretter f.eks. Hva slags type hund du ser for deg, hva slags egenskaper/gemytt du ønsker.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Djervekvinnen skrev:

Hva er grunnen for at du vurderer IM, når du nå har whippet? 

Mest på grunn av størrelsen, egentlig. Jeg er total forelsket i whippeten, og vil aller helst ha en whippet på 8-10 kg. Men det er uaktuelt å ha tispe og hannhund i hus. Er derfor jeg ser litt på IM, men syntes igjen de blir litt vel små. Så blir det IM så kommer jeg til å lete etter linjer som gir store Italienere. 

Ser for meg at det er mulig å finne en liten tispe hvis man leter litt da :) 

Kan fortelle litt hvordan jeg opplever min whippet.

Hannhunden jeg har er stor, og veier 16 kg. Sliter litt med å finne klær i "standard whippetstørrelse", da min blir hakket for stor. Var klar over at han kommer fra litt store linjer, men var viktigere for meg med bra mentalitet da jeg valgte oppdretter på det tidspunktet. Ellers er jeg veldig fornøyd med hunden. Han er med ut uansett vær, og klarer seg med mindre klær enn det jeg gir han kredit for (er litt hønemor). Syntes han er generelt robust, lite lyd (med mindre han blir veldig glad og vil leke), går greit med andre hunder (også hannhunder på samme alder). Jeg har valgt å ha god tid med alene hjemmetreningen, og begynte ikke ordentlig før han var litt over 1 år. Han har ikke noe problem med å være alene hjemme nå. 

Whippeten er jo litt dramaqueens :P Men opplever det bare som underholdning, men er greit å ha i bakhodet å ikke la dem få lov å lage et stort drama av mye. Min får vise misnøye ved å gå ut i regnværet, men det er uaktuelt å ikke gå ut for å gå på do. Sier jeg vi skal ut, så skal vi ut og det vet han.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så mye erfaring med whippet, vurderte det selv da jeg skulle anskaffe hund. Jeg landet på italiener pga. dette med enkel reising og at jeg traff et par individer som var så sjarmerende og elskelige at jeg ble solgt :wub:

Har inntrykk av at det er en del variasjon når det kommer til aktivitetsbehov, lyd og hvor åpne de er mot fremmede. Min krever ikke mye aktivitet, selv om hun selvfølgelig er roligere å ha i hus hvis hun har fått sitt. Merker litt forskjell på om hun har vært lenge hjemme alene, ofte krever hun da mer enn om vi har vært sammen hele dagen. Hun liker best å være sammen, men har ikke problemer med å være hjemme alene, har egentlig ikke inntrykk av at det er mye separasjonsangst på rasen. Min har mye mer mental treningskapasitet enn det jeg har hentet ut, i alle fall. Lettmotivert av både mat og lek.

Det er ikke hun som begrenser hvor lange turer vi kan gå, hun har masse energi. På vinterstid bør man kanskje begrense eller kle på så godt som hunden trenger for å ha det greit (fordel å løpe løs eller holde godt tempo, selvfølgelig). Hvis du er bekymret for dette ville jeg meldt meg inn i italienergruppa på Facebook og spørre hva de gjør, de andre som har IM så langt nord :) Noen fryser fortere enn andre. 

Billig i drift ja, men man må nok investere litt i ordentlige klær. Men hvert plagg er nok billigere enn for en greyhound ;)

Min har litt lyd (hun varsler på døren og prater mye ellers), men kjenner flere som har minimalt, så dette er individuelt.

Det varierer litt hvor åpen hun er mot fremmede, hun er litt var på kroppsspråk kanskje og synes stive og rare folk er litt ekle, mens andre liker hun fra første stund. Sånn er vel mange hunder? Hun liker kanskje best å hilse på folk hjemme hos oss, når vi er ute og treffer på folk er hun ofte ikke interessert/har ikke tid. Men som nevnt, dette virker som det er veldig variabelt, går kanskje på linjer?

De er mye tøffere enn de ser ut og jeg har ikke inntrykk av at skader er så vanlig som man skulle tro. Når det er sagt så prøver jeg å ta litt forhåndsregler, f.eks at hun ikke får hoppe ned fra høye avsatser og leker ikke med store hunder jeg ikke kjenner. Nå nærmer hun seg 2 år og har mer kontroll på kroppen selv. Har jo noen episoder med "myndedøden" innimellom, at hun er litt dramatisk. Når det gjelder større hunder så vet jeg om mange som omgås større hunder uten problemer, jeg tenker at det kommer an på hvor hensynsfulle de større er og hvor vant hunden er med å leke med dem. Min har dessverre ikke så mye lekeerfaring med store hunder. Hun vet selv veldig godt hvor liten hun er og er ofte litt førevar og hyler hvis hun tror de kommer til å kollidere:icon_redface: Hun liker ikke så godt å bli løpt ned. Hun er en liten tispe da, man får dem jo større, uten at jeg vet om de målbart tåler mer.

Jeg kjenner allergikere som har italiener med minimalt ubehag, men dette varierer jo veldig fra person til person hvordan de reagerer. Noen har for eksempel aldri hunden i seng/sofa og hunden får ikke komme opp i ansiktet og lever fint med dette. Men det burde dere kanskje prøve ut ved å møte noen individer?

Utseendet er jo litt smak og behag selvfølgelig, jeg synes de er vakre og søte på sin snåle måte. Fantastisk stor personlighet og veldig kjærlige:heart: Hvis du sterkt vurderer rasen ville jeg som sagt funnet Italiensk Mynde-gruppa på Facebook, mange kunnskapsrike folk der som kan svare på det meste mtp. gemytt og helse pluss tipse om oppdrettere man trygt kan velge og hvilke man bør styre unna. Ellers kan kanskje jeg svare :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Snoffe skrev:

 

 

Tusen takk for svar alle sammen ?  tror nok whippet kan passe bra, siden jeg liker greyhound så godt.  Blir også mer nysgjerrig på IM og kjenner det frister når folk forteller.  Jeg skal melde meg inn i gruppa på facebook.  Jeg har også lest RAS på IM og den så ganske bra ut. Skal undersøke mer. Vet at det er flere IM her nord, og skal prøve å møte noen en gang.  :-) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Djervekvinnen; Du har dessverre helt rett når du sier at mange av dagens whippeter er STORE..? Det er faktisk noe galt når jeg som har hatt rasen i 35 år, ikke alltid er sikker på om det er en whippet eller en mix, når jeg ser bilder.. I tillegg later det til at tog også har blitt krysset inn, siden endel i tillegg til å være alltfor store, er lange som ett ondt år. 

Dessverre har også den mentale biten endret seg endel gjennom årene. Da jeg fikk min første, husker jeg de ble omtalt som 'stablehunder' , dvs hunder som gikk så godt overens med andre, at de kunne 'stables i høyden', om du skjønner hva jeg mener :)  Hvalper kunne være en håndfull, fikk jeg beskjed om , selv om jeg aldri opplevde det med mine. Mulig fordi jeg omtrent alltid har hatt hunder i flertall. 

Jeg leker sjelden med mine hunder, det får de 'fixe seg imellom', så og si . 

Whippeter kan være flotte hunder men helt så problemfrie som mange liker å fremstille de, er de ikke.. Jaktinteressen varierer, fra liten til veldig stor. En ting som sjelden blir nevnt men som er kjent innad, så og si, er at mange hanhunder er skikkelige 'pissenisser' inne, mao, de kan være fæle til å markere. Kastrering kan hjelpe, men det er slett ikke sikkert. 

Pels: ja, de drar lite med seg men til gjengjeld røyter de godt og gjerne året rundt. Hårene eter seg inn i alt av stoff og enkelte kan reagere på at hårene 'stikker'. Tørketrommel er et must med mindre du har bare syntetiske møbler/ klær eller liker klær/ møbler med litt ekstrå 'stoff'.( les hår) :P 

De er ikke så pinglete som mange  tror med hensyn til kulde men da må de være i konstant bevegelse og på vinterstid bør snøen være tørr. Slaps / regn gjør hunden gjennomvåt og kald på ett øyeblikk. Det er vel ikke rasen jeg ville valgt hvis jeg var glad i fjellturer på vinterstid.. Selv om du har dekken på de, så er ben og poter bare og de kan fort bli gjennomkalde. Halting i sterk kulde er ikke uvanlig. 

Whippet ( og italiener) er raser som er glade i varme og nærhet. Av den grunn ville jeg vært betenkt med å velge slike raser, hadde jeg hatt en allergiker å ta hensyn til. Dette er raser som skal få kose seg i seng og sofa, gjene tett inntil :) 

italiensk mynde; dessverre har en del blitt veldig store og skranglete her også..  

Rasen har jo svært kort og tynn pels( stort sett) så det som er sagt for whippet, gjelder stort sett i enda større grad her. Det betyr dog ikke at man skal pakke inn hunden så den ser ut som en polfarer på stylter, så snart temperaturen faller under 10 plussgrader.. 

Bjeffing; noen er nærmest helt stillegående og andre kan gå spisshunder en høy gang.. Jeg hadde engang en tispe som knapt bjeffet i hele sitt liv, kullbroren derimot.. 

Benbrudd/ mosjon; jeg er ganske sikker på at hadde flere italienere fått ordentlig med mosjon( springe løse i terrenget) så hadde det vært færre benbrudd. God muskulatur er alltid av det gode. Dessverre blir rasen ofte fremstilt som hunder med behov for lite mosjon, hvilket er helt feil! Mosjon er altså ikke å traske ru dt i gatene men å løpe løse. En oppdretter sa en gang til meg, at de ikke trengte mer mosjon enn å løpe rundt stuebordet..Tragisk .. Får de løpe av seg og kose seg i seng og sofa, så mener jeg de er ganske enkle hunder i forhold til mange andre.

Obs; det jeg sa om whippet og markering inne, gjelder i høy grad italienere også..

Jaktlysten kan variere men jeg hørte faktisk om en italiener som drepte en katt men jeg vil tro det hører til sjeldenhetene. 

Tilslutt; hvis du ikke har vurdert og omplassere samboeren og bytte han ut i en mer hundevennlig modell, så tror jeg kanskje jeg ville satset på ett par hun der som kunne være mer utendørs? Ett par polarhunder av noe slag, kanskje ? :)

Edit: glemte tannstatusen. Whippet, varierende. Noen har godt tenner hele livet, andre må du regne med tannlegebesøk. Italienere har som mange småhunder ofte tidlig tannbortfall/ eventuellt behov for trekking. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden allergi er et tema, har du vurdert bedlington terrier? Den er ikke så stor og den røyter ikke. Historisk har vel bedlington både terrier og myndeblod i seg, den jeg kjenner er mye mer mynde i gemytt enn terrier - uten at jeg kan si om det er rasetypisk. Allergivennlig er den hvert fall og innmari søt. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Interessant å lese :) @QUEST   Har i grunn ikke vurdert andre raser enda, bortsett fra siberian husky som utehund, men jeg klarer ikke helt å bli komfortabel med tanken på å eie en utehund. Dessuten vil jeg ikke ha to, og da blir det jo stusselig for en utehund.  Hadde jo i grunn ønsket meg en liten rase pga av de kriterierne jeg oppgav i første innlegg.  Vet ikke om det finnes små utehunder? Alaskan Klee Klai? De er vel ikke utpregede utehunder, men mer avlet som selskapshunder?

Har meldt meg inn i  IM gruppa på face, kan ikke si at jeg ble mindre fristet av den grunn! Bortsett fra at jeg så at det var veldig vanlig med sko på hunden når de var ute om vinteren. Høres litt slitsomt ut å måtte kle på så mye, ihvertfall på beina.

@Lemen kanskje bedlington må undersøkes litt nærmere :) Bare de ikke blir for store.

@Poter Kinesere liker jeg desverre ikke..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig, en utehund vil nok være veldig trasig for hunden. Alaskan klee kai, har jeg aldri sett, annet enn på bilder. Vil tro at de passer best innendørs.

Sko på hundene har jeg ikke brukt, har prøvd med potesokk ved skade men hundene likte det svært dårlig og de fikk tydelig dårligere feste til underlaget. I tillegg så er det vanskelig og få potesokk til å sitte fast, på en helt glatthåret hund. Har mistanke om at dette er mye jåleri, som mye annet på små hunder. 

Bedlington terrier har jeg ingen personlig erfaring med, annet enn at jeg har sett de og snakket med eiere. Størrelsesmessig ser de ikke 'gale' ut ( de jeg har sett) omtrent som whippets etter den opprinnelige standarden. Etter som jeg har forstått, så varierer temperamentet fra myk 'whippettype' til mer  terrieraktig. Hvis du kan tenke deg pelstellet, så er de kanskje ikke en dum ide? :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, yurij skrev:

Vær litt obs på patella luksasjon hos iggyen og allergi hos whippeten ( ingen av delene snakkes det noe særlig om har jeg inntrykk av) 

Grunnen er at snakker man ikke om det, så er rasene så friske, så friske må vite..:sleep:.  

Nei, for å være ærlig Yurij, så ble jeg litt flau nå..:icon_redface: Helsebiten glemte jeg å nevne.. I forhold til mange andre raser er nok whippeten som ganske frisk å anse men som du nevner så finnes allergi/autoimmune sykdommer og jeg vet også om en ung whippettispe som falt død om, under lek. ( hjertet). Som du sier, beklageligvis så 'glemmer' ofte rase-entusiaster/ oppdrettere ofte å nevne slikt..

På italiener er ikke PL uvanlig, jeg har selv hatt en tispe med grad 4. ( tror jeg , etter hukommelsen) Kneet kunne hoppe ut av ledd men jeg lærte meg å dra det på plass igjen. Nå virket ikke denne hunden veldig hemmet av det ( sprang i skogen så det holdt) men andre hunder kan være mye mer hemmet. Epilepsi er heller ikke ukjent på rasen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja desverre får man sjeldent vite om sykdommer før etter man har fått rasen. På begge rasene jeg har hatt så var begge to noen av de friskeste, til at man hører om det ene og det andre som popper opp til stadighet! Kjedelig at man ikke får vært nøye på det fra starten av, ikke bedre blir det når man prøver å grave hos oppdrettere, men får lite svar og innsikt.  Det gjør det også å skal velge en ny rase, litt vanskelig, for man begynner litt på scratch igjen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bedlington terrier og whippet. Begge kan varmt anbefales som familie- og turhunder. Kapasitet i lydighetstrening o.l. er ganske varierende i begge raser, og det kan være utfordrende å holde på motivasjon over lengre tid. Min oppfatning er at begge raser er veldig behagelige å ha i huset. Whippeten kan riktignok være veldig aktiv de første par årene, men dette er veldig individuelt. Som voksne er dog de fleste whippetene rolige. Bedlington'en hadde imidlertid en veldig enkel valpetid også. Begge rasene kan ha litt jaktinstinkt. Begge har lite lyd og bjeffer lite, og begge elsker å få ligge i myke pledd og puter. Så de er slett ikke ulike, de to rasene. Men bedlington har naturligvis et langt større behov for pelsstell. Bedlington er mindre enn whippet, ca 40 cm i mankehøyden. Jeg understreker at dette er mine personlige erfaringer og det kan være individuelle variasjoner. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Mari_Anne skrev:

Jeg har bedlington terrier og whippet. Begge kan varmt anbefales som familie- og turhunder. Kapasitet i lydighetstrening o.l. er ganske varierende i begge raser, og det kan være utfordrende å holde på motivasjon over lengre tid. Min oppfatning er at begge raser er veldig behagelige å ha i huset. Whippeten kan riktignok være veldig aktiv de første par årene, men dette er veldig individuelt. Som voksne er dog de fleste whippetene rolige. Bedlington'en hadde imidlertid en veldig enkel valpetid også. Begge rasene kan ha litt jaktinstinkt. Begge har lite lyd og bjeffer lite, og begge elsker å få ligge i myke pledd og puter. Så de er slett ikke ulike, de to rasene. Men bedlington har naturligvis et langt større behov for pelsstell. Bedlington er mindre enn whippet, ca 40 cm i mankehøyden. Jeg understreker at dette er mine personlige erfaringer og det kan være individuelle variasjoner. 

Interessant å lese . :) Var litt innom terrierklubben igår for å lese litt om rasen. Stemmer det at det kun er 2 oppdrettere i Norge?  Ellers så blir man litt skeptisk til pelsstell, men sikkert fordi man ikke har vært borti det før. Det går sikkert greit når man er innstilt på det.  Ellers minner de litt om en puddel i myndeform. Klarer ikke se en terrier  der :P  Er selv ikke noe fan av terreier generelt, pga deres strie, stae gemytt og høye jaktinnstinkt. Men fikk inntrykk av av bedlington er ganske annerledes.

Absolutt et bra forslag :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes og at bedlington kan være ett godt alternativ, disse røyter jo heller ikke så det er jo stor fordel mtp. allergi.
Jeg opplever bedlingtonen som mer mynde enn terrier.
Ang. Jaktinnstinkt har ikke "vår" mye av det, eller hun har det jo men det slår ikke ut på den måten at hun stikker av på tur eller hjemmefra. Hun har irriterende kort radius iblant. Lurer på hvor hun er, også går hun rett bak meg.
Mye futt og fart når hun blir gira, ellers er hun vel den enkleste hunden jeg kjenner . Litt forsiktig av seg, og litt "unnskyld at jeg finnes", men skinnet bedrar, terrieren kommer frem under lek.
Pelsstell er det. Så om man vil ha litt lengde på pelsen MÅ den børstes ofte. Det første året er det skikkelig dritt, men blir bedre med voksenpelsen. Det anbefales vel børsting noen ganger i uken, men min erfaring er at med litt lengde på pelsen må det gjøres litt hver dag. Jeg klipper/barberer ned, og da blir det minimalt.
Jeg synes hun har mye lyd, men dette er nok fordi jeg er vant med Casper som er nærmest lydløs. Hun kan bjeffe under lek og hvis hun blir frustrert, og om hun tror det kommer folk.
Hun er litt reservert og gir seg ikke hen til fremmede. Men mora hennes derimot er mer en krøllete labrador [emoji16] men er nok ikke det som er normalen da.


Har ikke lest tråden da, og sitter på mobil, så skrev bare litt kort generelt. Du kan godt sende meg pm ang oppdretter om det blir aktuelt å ta det videre :)



Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt synd å høre om bedlingtons som er reservert og litt pinglete egentlig. Det ER jo en terrier, en hund som en gang i tiden skulle drepe rotter like gjerne som de løp veddeløp på bane. Den jeg hadde var en tøff og sosial fyr, robust og stødig - sånn som jeg husker i hvert fall. Jeg har stadig blitt skuffa når jeg har møtt bedlingtons som er litt aspeløv og forsiktige. Det er liksom ikke sånn jeg tenker at rasen skal være - men kanskje er det sånn den har blitt? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...