Gå til innhold
Hundesonen.no

Happy Go Lucky eller reservert hunderase


Recommended Posts

Skrevet

Jeg liker reserverte raser som er happy go lucky med sine utvalgte :ahappy: 

Jeg synes bare det er mer stas å være "en utvalgt" enn "hvemsomhelstpåtobenermin nyebestevenn". 

  • Like 1
Skrevet

Jeg liker reserverte raser best. Og da mener jeg reservert i den forstand jeg mener at reservert betyr, altså uinteressert, ikke redd, nervøs eller aggressiv. Hvorfor, jo fordi det er behagelig med en hund som ikke bryr seg så veldig om andre folk/forstyrrelser. Det er rett og slett enklere (som jeg ser det).

  • Like 7
Skrevet

Jeg liker faktisk reservertheten i whippeten jeg har, selv om de egentlig ikke skal være det. Hun er veldig happy-go-lucky til endel ting og enkelte mennesker. Andre er helt uinteressante :P 

Skrevet

Liker begge deler egentlig. Men må innrømme at det er veldig deilig med whippeten jeg har som hilser på folk å så er ferdig med dem. Dette gjelder fremmede, med de han kjenner godt blir han vill av glede og trenger litt tid på å lande :P Men ja er deilig å kunne si til folk at hvis de hilser på han så vil han la de være i fred med en gang etter på. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes reservert er en smule mer behagelig enn happy-go-lucky kjenner jeg, etter å ha fått happy-go-lucky i hus etter flere år med en som er reservert. Veldig deilig å slippe å ha øynene i nakken i tilfelle det kommer folk eller hunder, hun bryr seg ikke. Minien har vi vært nødt å trene mye lydighet og impulskontroll med for å henne til å la være å løpe bort til alt og alle. Mennesker går greit, men hunder må jobbes litt mer med. Er hun innen 6-7 meter radius av en annen hund, kan jeg bare drite i å prøve å rope. Her må man være i forkant :P Samtidig så er det jo litt koselig å ha en hund som faktisk gidder å hilse når noen spør om å få lov fra tid til annen...og ikke bare snur rumpa til og lukter på en tisseflekk. Min reserverte er også reservert ovenfor andre hunder...og hun er gørrkjedelig å gå sosialtur sammen med, fordi hun er skikkelig loner(blir aldri noen gøye bilder av henne liksom), mens whipsen lager litt mer fart og moro. 

Skrevet

For meg så spørs det litt på definisjonene av reservert og happy-go-lucky. Tar mye mye mye heller en overivrig hilsende hund enn en som er redd/skeptisk/trekker seg i møte med folk. 

  • Like 5
Skrevet
Akkurat nå, Artemis skrev:

For meg så spørs det litt på definisjonene av reservert og happy-go-lucky. Tar mye mye mye heller en overivrig hilsende hund enn en som er redd/skeptisk/trekker seg i møte med folk. 

veldig enig i dette. 

For min del så er reservert at hunden bare ikke bryr seg. Er den redd el. så er det noe helt annet, og det vil jeg definitivt ikke ha.

Skrevet
2 minutter siden, Artemis skrev:

For meg så spørs det litt på definisjonene av reservert og happy-go-lucky. Tar mye mye mye heller en overivrig hilsende hund enn en som er redd/skeptisk/trekker seg i møte med folk. 

Når jeg skriver reservert, så mener jeg i ordets rette betydning. Altså "bryr seg ikke". Ikke som i redd/usikker/nervøs. Sistnevnte er ikke reservert. Min behandler i hovedsak mennesker som luft, med mindre de har noe å tilby henne som hun vil ha. Hun kan gå bort og la seg klappe etpar ganger om noen roper på henne, men hun blir ikke værende hos folk for å få kos. Folk flest vi passerer, både løs og i bånd, ofrer hun knapt et blikk på. 

  • Like 2
Skrevet

Nå har jeg to stk som er rimelig happy go lucky, og det er litt slitsomt når vi møter på folk. Spesielt folk som vil hilse. De girer hverandre sånn opp, og hopper så fryktelig :P ikke like kult. Khal har roet seg en del med alderen, så håper Leela gjør det samme. 

Skrevet

Synes det er viktig å huske på at ikke alle happy go lucky-hunder er så veldig happy. Mange hunder som er ekstremt pågående kompenserer gjerne for noe. Ofte usikkerhet. 

  • Like 6
Skrevet

Jeg foretrekker happy go Lucky,  med forbehold om at ørene virker. Happy go Lucky betyr jo nødvendigvis ikke at hunden velger fremmede i tide og utide. Jobb og fritid skal det skilles mellom :) 

  • Like 1
Skrevet

Reservert, uten tvil. Som allerede nevnt, da i ordets rette betydning.  Nå spørs det jo litt hva man mener med 'happy-go-lucky' men mange raser/hunder som blir beskrevet slik, virker bare stressede og masete på meg. 

Skrevet

Jeg foretrekker hunder som er glad i mennesker,  uten å overfalle alt og alle. Som bikkjer flest.  

Toddy som  ELSKER mennesker,  bryr seg tilsynelatende filla når vi går tur.  Med mindre folk vil kose med han. 

Det er veldig behagelig å vite at hvis han skulle få seg løs er det intet problem for hvem som helst  å få tak i han b.l.a. 

Man kan godt være sosial uten å ha ADHD.  

  • Like 1
Skrevet

Foretrekker definitivt reservert. Synes det er mas med hunder som elsker folk og vil hilse på alt og alle. Synes det er fantastisk deilig med hunder som blir liggende rolig i sofaen selv om det kommer folk, istedetfor å løpe rundt og spole opp parketten :lol: Men hunder skal IKKE være redd for folk.

Skrevet

Min er i aller høyeste grad happy go lucky, som jeg tror er ganske rasetypisk. Vi har heldigvis klart å dempe litt av den voldsomme "wheeee ny bestevenn! Hilse!" hver gang hun ser et menneske. Happy go lucky-hunder som får lov å utfolde seg fritt uten oppdragelse tenker jeg må være veldig slitsomme for alle parter. Andre hunder derimot er frøkna ikke så glad i, og det er helt greit.

Skrevet

Har hatt begge deler, og vil ha begge deler.

Reservert tiltaler meg mest, for sånn er jeg selv, men jeg skjønner mer og mer at jeg ikke kan leve uten staffens happy-go-lucky-mentalitet. Men det blir kanskje mer happy-go-lucky bikket over til ADHD-klovnefakter.....? Vel, kan ikke leve uten det da ;)

Skrevet

Det er sikkert gøy og sosialt med en happy-og-Lucky hund, men siden jeg kun har erfaring med ei veldig reservert og lite sosial frøken foretrekker jeg det, foreløpig! Hun elsker de hun kjenner, og er skeptisk/redd til enkelte fremmede mennesker i enkelte situasjoner. Så neste hund skal sosialiseres litt mer enn hva jeg gjorde med Alfa.

Hun er blitt veldig flink på "sladretrening", i stedet for å bjeffe på imøtekommende mennesker, tar hun kontakt med meg og vi stopper og venter til de har passert oss :)

Verken jeg eller hunden er spesielt sosiale av oss, så vi passer i grunn ganske bra sammen :P

Skrevet

Reservert i ordets rette forstand høres ganske forlokkende ut. Når det er sagt blir min neste en happy-go-lucky type, da jeg anser det som mindre sannsynlig at den har mentale brister som den hvite kladden jeg har nå. Det er iallefall helt uaktuelt en gang til.

Skrevet

Tja..buhunden jeg hadde var reservert, mens tollerne var happy-go-lucky, og jeg foretrekker happy-go-lucky :) Det er jo ikke dermed sagt at de er ute av kontroll eller plagsomt sosiale, like lite som at en reservert hund er en redd hund. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke hatt hund som var reservert, så jeg vet ikke hvordan det er... Han jeg har nå, er veldig glad i folk, hvis de viser han oppmerksomhet. Men han kan fint også ignorere folk. Så lenge folk ikke snakker til han, så bryr han seg ikke så mye om andre... :) 

Det synes jeg egentlig er helt greit.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...