Gå til innhold
Hundesonen.no

Happy Go Lucky eller reservert hunderase


Recommended Posts

Skrevet

Min er happy go lucky mot de hun kjenner og uinteressert, men vennlig mot de hun ikke kjenner og det er helt perfekt for meg :) 

Skrevet

Jeg har en malamute som er glad i alle og som skal hilse, også har jeg en som er mer reservert og ikke så interessert i fremmede. Trives med begge deler. I forhold til tur og arbeid syns jeg helt klart det er mest praktisk med hun som er mer reservert. Hun passerer alt av folk og er ikke særlig interessert. Hun andre kan stoppe og dra med seg pulk og ski for å hilse på en tilfeldig forbipasserende.. Det er ikke praktisk :P

Skrevet
14 timer siden, Emilie skrev:

Synes det er viktig å huske på at ikke alle happy go lucky-hunder er så veldig happy. Mange hunder som er ekstremt pågående kompenserer gjerne for noe. Ofte usikkerhet. 

Jupp...

Tittet litt på MH-er fra Sverige her om dagen... av tre hunder fra samme kull, så fikk en 5 (dvs overdreven kontaktatferd), mens de to andre hundene som var testet hadde 1 på håndtering (dvs avviser med knurring eller bittforsøk). Da er det brister, som kommer fram på to ulike måter.

Personlig foretrekker jeg en gyllen middelvei, dvs hunder som selv tar kontakt med folk, men som ikke har noen større interesse av noe mer enn det, med mindre det blir oppfordret til videre aktivitet.

  • Like 2
Skrevet

En mellomting. Men nå opplever jeg happy-go-lucky som nettopp dét jeg da, en hund som er glad for det meste, ikke en som vasker mandlene til tilfeldige mennesker på gata. Min er passe sosial, hilser mer enn gjerne om han kan, men bryr ikke folk seg går han rett forbi. Er heller ikke spesielt langvarig i hilsinga med mindre noen er spesielt interessante. Er ihvertfall sånn jeg tenker på som happy-go-lucky :) For sånne som må hilse på alt og alle syns jeg er slitsomt, og opplever ikke det som spesielt stødig hund heller nødvendigvis (akkurat som at reservert ikke bør være redd) :) 

Skrevet

Jeg har hatt begge typene. Jeg foretrekker en mellomting. Den reserverte typen elsket mennesker og hunder han kjente til, mens happy-go-lucky-typen er fortrolig med alt og alle. Det kan være litt slitsomt til tider, men heller det om man MÅ velge. Men en mellomting er fint. :P

Skrevet

Happy-go-lucky, fordi jeg syns de er morsommere enn reserverte hunder :) 

Skal man se på ytterpunktene, happy-go-luckyen som overkompenserer for redsler, eller den reserverte som gjemmer seg bak eiers bein og trekker seg om du prøver å ta kontakt med den, så foretrekker jeg fortsatt happy-go-lucky-reaksjonen, fordi det er hyggeligere. 

Skrevet
26 minutter siden, 2ne skrev:

Happy-go-lucky, fordi jeg syns de er morsommere enn reserverte hunder :) 

Skal man se på ytterpunktene, happy-go-luckyen som overkompenserer for redsler, eller den reserverte som gjemmer seg bak eiers bein og trekker seg om du prøver å ta kontakt med den, så foretrekker jeg fortsatt happy-go-lucky-reaksjonen, fordi det er hyggeligere. 

Helt enig! Willy er vel en sånn som overkompenserer litt (jeg vet jo at det ligger en viss reservasjon på linjene der), selv om det ikke er overtydelig at han har sosiale brister (på håndtering på KORNING stod han helt rolig og logret under håndteringen, mens på MH lå han og rullet rundt på bakken og var skikkelig klovn på håndteringen - og fikk en 5'er). Men heller en sånn, enn en som trekker seg unna og gjemmer seg. Jeg synes jo det er hyggelig at mine hunder synes det er hyggelig å hilse på andre mennesker liksom. 

Skrevet
3 minutter siden, Siri skrev:

Helt enig! Willy er vel en sånn som overkompenserer litt (jeg vet jo at det ligger en viss reservasjon på linjene der), selv om det ikke er overtydelig at han har sosiale brister (på håndtering på KORNING stod han helt rolig og logret under håndteringen, mens på MH lå han og rullet rundt på bakken og var skikkelig klovn på håndteringen - og fikk en 5'er). Men heller en sånn, enn en som trekker seg unna og gjemmer seg. Jeg synes jo det er hyggelig at mine hunder synes det er hyggelig å hilse på andre mennesker liksom. 

Jeg er litt usikker på om disse som overkompenserer syns det er udelt hyggelig å hilse på fremmede folk, men det er hyggeligere å ha de med seg rundt, om ikke noe annet, fordi at en hund som står bak beina til eier og trekker seg unna kontakt ikke er noe hyggelig å hilse på :P 

Men det er jo ikke enten eller. Jeg syns jo Ali er en happy-go-lucky-hund fordi hun er enkel å ha med seg overalt. Alle miljøer er greit, alle vi møter er greit, alt jeg har bedt/fått henne til å gjøre har vært greit. Hun er dog ikke hysterisk av glede når vi møter folk, så sant det ikke er noen vi kjenner. De vi ikke kjenner hilser hun på, men hun er egentlig ikke interessert i dem. Så, sånn miljømessig så syns jeg hun er happy-go-lucky, og sosialt så er hun hva jeg kaller reservert - ikke interessert, men heller ikke redd. 

Nora derimot er ikke happy-go-lucky, men det har ikke så mye med den sosiale biten å gjøre, det er mer det at hun er usikker og engstelig å gjøre. Hun liker ikke å hilse på fremmede, så hun er nok hva folk kaller reservert (i den grad man kan kalle det at hun går ut fra at alle er potensielle øksemordere for "reservert" :P ), men hun er i tillegg miljøberørt og har lydredsler, så det å ha med henne rundt er jo en evig overtalelsesgreie om at vi kommer til å overleve, bare for å overdrive det litt. Nora syns derimot det er viktig å ligge oppi folk når vi førstes er over dette med hilsing og konstatering av at de ikke er øksemordere, så hun er vel strengt tatt en sosial hund, når hun bare ikke bekymrer seg for å bli drept :lol: 

Skrevet

Jeg har to hunder som begge er happy-go-lucky, jeg. Den ene mer reservert enn den andre, men begge er reserverte til en viss grad. Synes ikke det er noen motsetning i de to egenskapene. Begge mine er uinteressert i fremmede, men elsker folk når de først er sammen med oss. :) 

Skrevet
25 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg er litt usikker på om disse som overkompenserer syns det er udelt hyggelig å hilse på fremmede folk, men det er hyggeligere å ha de med seg rundt, om ikke noe annet, fordi at en hund som står bak beina til eier og trekker seg unna kontakt ikke er noe hyggelig å hilse på :P 

Hahhaa, jo, det er sant det altså, men som du sier - det er mye hyggeligere for MEG å ha med en slik hund rundt :lol:

 

Skrevet

Trym elsker alle folk, det er litt slitsomt i lengden, da liker jeg Tuva mye bedre (selv om det noen ganger føles litt "flaut" å ha en sånn staff) hun bryr seg ikke spesielt om andre mennesker.  Hun elsker å bli klappet da, så da kan hun bare sitte der å nyte,så hun er jo ikke reservert heller.

Skrevet

Jeg har hatt begge deler og foretrekker nok den reserverte.Enkel å ha m ut og oppsøkte aldri folk hvis hun ikke ble bedt om det.Tok muligens imot en godbit og et klapp før hun fortsatte m sitt :).

Happy go lucky er artig,men kanskje ikke når det er femti kilo ukontrollert lykke :D.(Unnskyld til ham det gjelder)

Skrevet

Jeg må si jeg synes den "reserverte" hunden min er mer praktisk, enn de 9 som ikke er særlig reserverte :P Er dog ikke sikker på om hun faller i andres kategori av reservert. Hun elsker folk, hun bare hopper og maser ikke... Står heller litt i bakgrunnen til alle andre har roet seg, så kan hun snike fram for å få kos. Veldig behagelig :)

Skrevet

Selv om det er litt slitsomt, så er happy-go-lucky labradoren min verdens beste. Jeg har vært rundt hunder som bare "er der", og er litt "meh" til folk... Og da kjenner jeg at jeg blir skuffet, og nesten lei meg.
Når jeg finner en plastikkspade ødelagt i ei grøft, og så begynner å riste på ræva (ja, så gæærn er vi hundefolk) - så vil jeg ha en hund som blir helt vill og gal i blikket og begynner og børne rundt! :D

Ikke en som bare ser rart på meg, og går videre.

Men det er nå bare meg da :ahappy:

Skrevet

Foretrekker nok litt reserverte. Men sånn sett veldig fornøyde med mine. Lupin elsker alt og alle, alltid, men blir fort ferdig ute. Inne vil han helst ligge på fanget. Kasko bryr seg ikke om folk ute, men inne vil han helst sitte på skuldra. Hottie bryr seg ikke om folk ute og ser egentlig redd ut, uten at hun er det. Men vil gjerne ligge vedsiden av og tas på inne. Det beste er at ingen av dem maser om de ikke får henge rundt besøket, stenger grinda så går de og legger seg uten noe fuss. 

Savner dog bittelitt mer vakthunder :aww: 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...