Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Sovet bort halve dagen min, jaja, trengte det! :ahappy:  Nå er det drepende varmt her inne, så vri ned persiennene og åpne verandadøra - har en plan om å leke litt med hesten min, men ikke heeelt enda. 

 

  • Like 1
  • Svar 3.5k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Se på den søtsaken da!

Jeg er på vei hjem med valp  Han er bitteliten. Og veldig trøtt. 

Jeg har fått meg ny jobb! I Elverum! 

Posted Images

Skrevet
2 timer siden, mokken skrev:

Glemte et øyeblikk at du hadde flere. Får håpe det bare er noe smårusk :)

 

 

 

Mamma sin egentlig;) var mange smårusk i albuen:(:(

 

33 minutter siden, SFX skrev:

:( God bedring!

Takk!:/ ingen pen albue:(

Skrevet

Noen med god klosaks og kloklipperfetish som har lyst til å komme på besøk? Jeg har tre hunder som trenger kloklipp og et ukjent antall kaniner. Men klotanga har  jeg lagt en lur plass (TM) og hater egentlig å klippe klør :aww: 

 

Skrevet

I dag har verdens beste Prima bøsta.

Det skal feires:)

13939471_10157323553265174_6454553359338

14079889_10157323344745174_3312686427209  Min herlige fineste treåring, hvor har årene forsvunnet. 

 

  • Like 21
Skrevet

Visdomstenner er noke dritt altså. Hatt vondt bak i gapet heile veka, og etter ein kjapp tur til tannlækjaren i dag, var det klar tale; visdomstann som ligger under der og murrar. Laga holrom for matrestar og berre møkk, derfor vondt ?

Nesten så eg ønskar ho hadde sagt den måtte trekkast...

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Skrevet
15 minutter siden, mnika skrev:

Mamma sin egentlig;) var mange smårusk i albuen:(:(

 

Takk!:/ ingen pen albue:(

Æsj, ikke bare en strekk eller potekutt da jo :( 

Jeg skal på fjellet i helga med lokalklubben i raseklubben, så nå forsøker jeg å planlegge, pakke og gjøre meg klar. Skal reise 10:00 i morgen. Jeg tenkte å bake kanelboller - det og kakao må bli bra når vi tar rastepauser under turene. Vi skal grille begge kveldene, så jeg tar med waldorfsalat. Også skal jeg koke en del egg til brødmat, så slipper jeg å frakte rå egg. Jeg har lovet å lete etter kort- og brettspill, og må se om jeg får kulegrillen i bilen. Jeg skal pakke kløv, godbiter og RL-skilt. Noe annet jeg må huske da, mon tro?

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Kangerlussuaq skrev:

Exactly! Det er så tungt når man ikke trives med det. Når man våkner på mårran og kjenner på den overveldende følelsen av frustrasjon, ikke få til, ikke mestre, ikke være god nok. Er så innmari lei av det. Nå er jeg også såpass "gammal" at jeg ønsker å slå meg til ro, ha et ordentlig hjem. Dette vil jeg ha med min kjæreste, som bor i et annet land. Å være lærer frister litt, men jeg er foreløpig ganske dårlig i språket hans da :P

Jeg har ikke så mange råd, men jeg vil bare si at jeg kjenner meg veldig igjen:hug: Jeg husker så godt at professorer/forskere snakket varmt om stipendiattiden sin som en fantastisk periode, mens jeg selv følte en overveldende frustrasjon. Følelsen av, som du sier, å ikke få til, ikke mestre, ikke være god nok fikk meg flere ganger til å gråte inne på toalettet. Og jeg trodde ingen andre følte det slik, for alle var jo så ambisiøse og glade for muligheten til å jobbe med et doktorgradsprosjekt... Slik var det jo ikke (f.eks. sluttet en studiekompis av meg nesten samtidig, også frustrasjon og lite mestring), men siden det snakkes lite om disse følelsene i akademika kan man fort føle seg veldig alene om å ha det slik.

Nå er jeg jo selv førsteamanuensis, og "stuck" i den akademiske verdenen. Men jeg tror faktisk jeg har lært noe nyttig av å oppleve nederlag, gi opp og så etter hvert prøve igjen. Blant annet vet jeg nå at det er andre ting jeg kan gjøre med livet mitt, så hvis jeg blir for frustrert igjen (perioder med frustrasjon tror jeg nok man alltid vil ha) vet jeg at jeg kan forlate akademika. Jeg har gjort det før, det gikk helt  bra :)

  • Like 4
Skrevet
35 minutter siden, SFX skrev:

Æsj, ikke bare en strekk eller potekutt da jo :( 

Jeg skal på fjellet i helga med lokalklubben i raseklubben, så nå forsøker jeg å planlegge, pakke og gjøre meg klar. Skal reise 10:00 i morgen. Jeg tenkte å bake kanelboller - det og kakao må bli bra når vi tar rastepauser under turene. Vi skal grille begge kveldene, så jeg tar med waldorfsalat. Også skal jeg koke en del egg til brødmat, så slipper jeg å frakte rå egg. Jeg har lovet å lete etter kort- og brettspill, og må se om jeg får kulegrillen i bilen. Jeg skal pakke kløv, godbiter og RL-skilt. Noe annet jeg må huske da, mon tro?

Ååå, Høyres koselig ut!!:)

Skrevet
30 minutter siden, Mona skrev:

Jeg har ikke så mange råd, men jeg vil bare si at jeg kjenner meg veldig igjen:hug: Jeg husker så godt at professorer/forskere snakket varmt om stipendiattiden sin som en fantastisk periode, mens jeg selv følte en overveldende frustrasjon. Følelsen av, som du sier, å ikke få til, ikke mestre, ikke være god nok fikk meg flere ganger til å gråte inne på toalettet. Og jeg trodde ingen andre følte det slik, for alle var jo så ambisiøse og glade for muligheten til å jobbe med et doktorgradsprosjekt... Slik var det jo ikke (f.eks. sluttet en studiekompis av meg nesten samtidig, også frustrasjon og lite mestring), men siden det snakkes lite om disse følelsene i akademika kan man fort føle seg veldig alene om å ha det slik.

Nå er jeg jo selv førsteamanuensis, og "stuck" i den akademiske verdenen. Men jeg tror faktisk jeg har lært noe nyttig av å oppleve nederlag, gi opp og så etter hvert prøve igjen. Blant annet vet jeg nå at det er andre ting jeg kan gjøre med livet mitt, så hvis jeg blir for frustrert igjen (perioder med frustrasjon tror jeg nok man alltid vil ha) vet jeg at jeg kan forlate akademika. Jeg har gjort det før, det gikk helt  bra :)

Jeg har også vært der. Ikke på doktorgradsnivå, men på masternivå. Jeg slutta rett før masteroppgaven skulle begynne å skrives. Hadde gjort feltarbeid og det var bare oppgaven igjen. Mine medstudenter var brennende engasjerte, leste seg opp på miljø og forurensning på fritiden, fulgte med i nyheter og hadde sterke politiske meninger, Der var ikke jeg. Jeg likte det jeg studerte, jeg elsker å vite om naturen og hva som skjer, men det var ikke livet mitt. For de var det det. Samtidig, ikke så lenge før, hadde jeg fått en deltidsjobb på en bolig med unge psykisk utviklingshemmede. Da følte jeg endelig at jeg passet inn. Det var dette jeg ville gjøre. Noen år senere startet jeg på et nytt studie, vernepleie, og til våren er jeg ferdig vernepleier :) Så jeg kjenner til det å ikke passe inn og endre retning. Tøft av de som fortsetter og ikke gir opp. Og de som finner ut at de trenger forandring er jaggu tøffe de også! :)

  • Like 3
Skrevet

I går lå jeg og slumret på sofaen mens jeg så Dagsrevyen. Jeg gled inn og ut av søvnen. Etterpå har jeg lurt veldig på om dette var et nyhetsinnslag eller om jeg hadde drømt det: Noen hadde sagt til Trumph at han hadde ikke bad hair day, han hadde bad hair life, men det fantes altså frisørsalonger som kunne hjelpe litt i alle fall. Og så hadde visst noen reagert på at noen hadde mobba håret hans på denne måten da. Innslag eller drøm?

Skrevet
29 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

I går lå jeg og slumret på sofaen mens jeg så Dagsrevyen. Jeg gled inn og ut av søvnen. Etterpå har jeg lurt veldig på om dette var et nyhetsinnslag eller om jeg hadde drømt det: Noen hadde sagt til Trumph at han hadde ikke bad hair day, han hadde bad hair life, men det fantes altså frisørsalonger som kunne hjelpe litt i alle fall. Og så hadde visst noen reagert på at noen hadde mobba håret hans på denne måten da. Innslag eller drøm?

:teehe::lol: 

Skrevet

Hunden min har smelta...

Vi holder oss i skyggen i dag tror jeg. Nakken og skuldrene har vært ille siste tiden, passer jo bra før jeg begynner i praksis igjen neste uke... Og de fine lilla brillene jeg delvis fikk til bursdagen (fikk penger til innfatningen) gir meg vondt i hodet selv om det er samme brilleseddel som de gamle :hmm: Det er så kjipt for de er så himla fine, og jeg har så lyst å bruke dem! 

Skrevet
58 minutter siden, mnika skrev:

Ååå, Høyres koselig ut!!:)

Jeg gleder meg - de har snakket mye bra om hytteturen de som har vært der før. Jeg er jo ny i Hedmarksavdelingen. Det er en god belønning for å ha arrangert spesial med 101 påmeldte sist helg, nå kan vi senke skuldrene og slappe av. Det er meldt regn hele fordømte helga, men...

Skrevet

......Driver jeg og Harly å soler oss i en park mens vi venter på at Lykke skal bli ferdig hos vet. Dagen begynte veldig bra med fjelltur i nydelig vær, men halvveis måtte vi snu. Bare et potekutt, ikke så stort, men ganske dypt. Antageligvis har hun spiddet seg på en pinne el lign. Typisk nå som jeg har meldt henne på både kurs og konk treninger.... Æsj. 

Skrevet

Første skoledag overstått og jeg håper humøret seg like bra fremover på skolegutten, da blir livet til mor bedre enn på lenge! Det å hente han etter de var ferdig og skravla gikk med en gang om hva de hadde sagt og alle papirer han måtte ha signatur på før i morgen og, og, og.... :lol::heart:  Dette er han som vanligvis blir stille og får problemer med å bevege seg med en gang skole nevnes. En helt utrolig forvandling!  Baksiden er jo at Lady får lange dager alene nå, for første gang på flere år, men det takler hun. 

Dette er faktisk første innlegget i AN denne måneden, jeg har holdt pusten litt de siste ukene tror jeg, og når jeg føler meg slik at jeg ikke vil prate for mye med folk så slutter jeg å dele noe her også, tydeligvis. Men jeg har lest og fått med meg at det er en del sånne :hug:å dele ut her, og også noen gratulasjoner. Historien til @enna rørte meg veldig, for selv om jeg ikke er i samme situasjon så kjente jeg på følelsene om å kjempe for endring og å skaffe hjelp, og forskjellen når hjelpen ikke virker og når den faktisk gjør det! 

  • Like 10
Skrevet

@Kangerlussuaq :hug:

 

Jeg trengte en real dupp på sofaen etter å ha luftet Casper en liten tur, spist frokost og satt på en vaskemaskin. Nå har jeg rykninger i fingrene, og det er litt ubehagelig :P Mamma er en engel i dag også hun, og kommer å henter Casper for en skikkelig god tur. Lettelse for å si det mildt!

Også ble det fint vær mens jeg sov :D Veranda døren står oppe og hunden regner jeg med koser seg i hagen et sted :ahappy: 

 

Skrevet
3 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Exactly! Det er så tungt når man ikke trives med det. Når man våkner på mårran og kjenner på den overveldende følelsen av frustrasjon, ikke få til, ikke mestre, ikke være god nok. Er så innmari lei av det. Nå er jeg også såpass "gammal" at jeg ønsker å slå meg til ro, ha et ordentlig hjem. Dette vil jeg ha med min kjæreste, som bor i et annet land. Å være lærer frister litt, men jeg er foreløpig ganske dårlig i språket hans da :P

Haha. Å være grøftegraver frister faktisk, for det er en så konkret jobb og det skal vel ganske mye til for å ikke få til. Til og med det å stå på IKEA frister mer enn å jobbe videre med akademia. For jeg er så sinnsykt lei, 10 føkkings år (nesten) på universitet. Nå føles det i grunnen litt nok. Og hvis jeg skal flytte... Ja da er det jo ikke så mange andre valg. Får gå noen runder til, jeg har litt lyst å jobbe på museum som guide osv. Men jeg er jo som sagt ganske dårlig i språket. Får ta et intensivkurs :P

Jeg tror mange føler det litt sånn innimellom, men aldri gjør noe med det fordi man bare går i samme tralten og innordner seg på en måte... Jeg har faktisk mange ganger tenkt at det kunne vært artig å kjøre gravemaskin, eller dumper - DUMPER du - det er heftig vøtt, men så har jeg skjønt at jeg hadde jo aldri turt å kjøre med de digre drogene på stupbratte, midlertidige og sleipe veger - og etter å ha jobbet på anlegg og sett hvor mange ulykker det er med dem, så slo jeg fort fra meg tanken :aww:. Men jeg har ofte tenkt at jeg hadde passet bedre til en mer praktisk retta jobb. 

Om det er språket som begrenser deg, så kan det jo hende det finnes kurs i det språket i det landet :). Kona til min bror kommer fra Georgia og lærte i løpet av 4 mnd å snakke norsk så godt at det ikke var noen problemer med å forstå hva hun sa og føre meningsfylte samtaler :)
 

1 time siden, Frida og fuglehundene skrev:

Mine medstudenter var brennende engasjerte, leste seg opp på miljø og forurensning på fritiden, fulgte med i nyheter og hadde sterke politiske meninger, Der var ikke jeg. Jeg likte det jeg studerte, jeg elsker å vite om naturen og hva som skjer, men det var ikke livet mitt. For de var det det.

Det der følte jeg veldig på da jeg studerte. Alle de andre på min studieretning var jo æresmedlemmer i Bellona og Naturvernforbindet etc etc - jeg var bare interessert i å lære om alt mellom himmel og jord, sammenhengene i naturen, lære om alt fra maur til cumulusskyer... Jeg elsket studiet, men var ingen miljøforkjemper slik mange av de andre var. Jeg tror egentlig det var litt sunt da jeg kom ut i "the real world" - jeg kunne se litt flere sider av sakene og virket kanskje ikke like påtrengende med mine faglige vurderinger som en del andre kanskje kunne være. Det har jeg i hvert fall merket der jeg jobber nå (jeg gikk jo til "fienden" må vite, tenk å jobbe i vegvesenet når man har miljøfaglig bakgrunn liksom :lol:). 

49 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

I går lå jeg og slumret på sofaen mens jeg så Dagsrevyen. Jeg gled inn og ut av søvnen. Etterpå har jeg lurt veldig på om dette var et nyhetsinnslag eller om jeg hadde drømt det: Noen hadde sagt til Trumph at han hadde ikke bad hair day, han hadde bad hair life, men det fantes altså frisørsalonger som kunne hjelpe litt i alle fall. Og så hadde visst noen reagert på at noen hadde mobba håret hans på denne måten da. Innslag eller drøm?

:lol::lol::lol: 

10 minutter siden, SFX skrev:

Jeg gleder meg - de har snakket mye bra om hytteturen de som har vært der før. Jeg er jo ny i Hedmarksavdelingen. Det er en god belønning for å ha arrangert spesial med 101 påmeldte sist helg, nå kan vi senke skuldrene og slappe av. Det er meldt regn hele fordømte helga, men...

Å, det hørtes jo riktig koselig ut! Håper dere får en fin tur :) 

  • Like 1
Skrevet

C var tidlig hjemme idag så da ble det eplekake og is til lunsj :D Må kose seg når man kan, vi ser ikke hverandre så ofte pga ugunstig arbeidstid for oss begge :P

Sovet en liten dupp på sofaen, og har fortsatt ikke fått vite om jeg skal jobbe kveld eller natt. Ca 3 t til jeg begynner hvis jeg skal jobbe kveld, og det begynner jo å bli litt knapp med tid for å finne noen til å ta den vakta hvis jeg skal jobbe natt...

Guest *Kat84*
Skrevet
3 timer siden, Krutsi skrev:

Sånn ligger man å fjåser etter man har fått smertestillende:

image.jpeg

man prøver hardt å få med både matfar og rottisen på leken, som har fått beskjed om å la den whippeten være i fred :lol: 

Der tror jeg at jeg hadde blitt hønemor igjen altså :o Hadde vært livredd for om hun skulle falle ned rett på hodet og brekke opp enda mer! Men godt å se at hun holder motet oppe da! Mildt sagt :P 


På tur i dag ble jeg kalt dyremishandler. 
Jeg fulgte ikke helt med, og plutselig så fant Sjef ut at de endene som var litt nedenfor stien... de så morsomme ut å leke med! 
Så plutselig så rykker han til, og da tar jeg ekstra tak i båndet og så grabber jeg tak i halsbåndet og holder han fast og sier strengt NEI! Ikke ble han kvelt eller noen ting, han stoppet opp med en gang. 

Så kommer det ei gammal dame og kjefter og sier at jeg som lugger pelsen og ikke snakker pent til hunden min burde aldri hatt dyr! 
Neivel, så da skulle jeg latt ham fly etter endene da? spurte jeg. Og så forklarte jeg hva jeg faktisk hadde tatt tak i, og hvorfor. 
Huff... svarte hun da. 

Jaja.. Hvis det er dyremishandling så er jeg vel en dyremishandler da :P Verken ender eller barn nede ved vannet ble skremt, og Sjef logret med en gang han begynte å fokusere på meg igjen og fikk skryt for det. 

Skrevet
Akkurat nå, *Kat84* skrev:

På tur i dag ble jeg kalt dyremishandler. 
Jeg fulgte ikke helt med, og plutselig så fant Sjef ut at de endene som var litt nedenfor stien... de så morsomme ut å leke med! 
Så plutselig så rykker han til, og da tar jeg ekstra tak i båndet og så grabber jeg tak i halsbåndet og holder han fast og sier strengt NEI! Ikke ble han kvelt eller noen ting, han stoppet opp med en gang. 

Så kommer det ei gammal dame og kjefter og sier at jeg som lugger pelsen og ikke snakker pent til hunden min burde aldri hatt dyr! 
Neivel, så da skulle jeg latt ham fly etter endene da? spurte jeg. Og så forklarte jeg hva jeg faktisk hadde tatt tak i, og hvorfor. 
Huff... svarte hun da. 

Jaja.. Hvis det er dyremishandling så er jeg vel en dyremishandler da :P Verken ender eller barn nede ved vannet ble skremt, og Sjef logret med en gang han begynte å fokusere på meg igjen og fikk skryt for det. 

Det har jeg også blitt kalt. Jeg hadde en hund som drev med overslagshandling i møte med andre hunder, så jeg krysset veien og satt meg på huk ved siden av hunden og holdt i halsbåndet og belønnet for roligheter. Jeg krysset veien for en gammel mann og hans hund forøvrig. Veien ble kysset fordi det passet seg best sånn, og jeg ville ikke at verken hunder eller mennesker kunne bli skadet. Grei deal, tenkte jeg.

Jeg fikk en skikkelig skyllebøtte over å være en dyremishandler, det skulle politianmeldes og jeg skulle miste retten til å ha hund, kunne han si. Hørte han snakket langt nedover veien over hvor forferdelig jeg var. Oh, well. :lol:

  • Like 2
Guest *Kat84*
Skrevet
1 minutt siden, Bananen skrev:

Det har jeg også blitt kalt. Jeg hadde en hund som drev med overslagshandling i møte med andre hunder, så jeg krysset veien og satt meg på huk ved siden av hunden og holdt i halsbåndet og belønnet for roligheter. Jeg krysset veien for en gammel mann og hans hund forøvrig. Veien ble kysset fordi det passet seg best sånn, og jeg ville ikke at verken hunder eller mennesker kunne bli skadet. Grei deal, tenkte jeg.

Jeg fikk en skikkelig skyllebøtte over å være en dyremishandler, det skulle politianmeldes og jeg skulle miste retten til å ha hund, kunne han si. Hørte han snakket langt nedover veien over hvor forferdelig jeg var. Oh, well. :lol:

Haha, gamle folk altså :lol:  
Fikk jo mer forståelse i dag for hvorfor det helst er eldre folk med småhunder som har de verste drittbikkjene :P 
Jeg oppfordret henne faktisk til å anmelde meg og ta kontakt med Mattilsynet også. Spurte om hun ville ha navn og adresse. Hun svarte ikke, så jeg regner med at det ikke fristet særlig :lol:  

Jammen er vi mange dyreplagere om det ikke skal mer til :P Han ligger nå fornøyd her og sover nå. Og gi det en halvtimes tid så prøver han seg på å komme oppi sofaen til meg også for å få kos i armen. 
Fysj, jeg er slem med ham altså :aww: 

Skrevet
18 minutter siden, *Kat84* skrev:

Der tror jeg at jeg hadde blitt hønemor igjen altså :o Hadde vært livredd for om hun skulle falle ned rett på hodet og brekke opp enda mer! Men godt å se at hun holder motet oppe da! Mildt sagt :P 


På tur i dag ble jeg kalt dyremishandler. 
Jeg fulgte ikke helt med, og plutselig så fant Sjef ut at de endene som var litt nedenfor stien... de så morsomme ut å leke med! 
Så plutselig så rykker han til, og da tar jeg ekstra tak i båndet og så grabber jeg tak i halsbåndet og holder han fast og sier strengt NEI! Ikke ble han kvelt eller noen ting, han stoppet opp med en gang. 

Så kommer det ei gammal dame og kjefter og sier at jeg som lugger pelsen og ikke snakker pent til hunden min burde aldri hatt dyr! 
Neivel, så da skulle jeg latt ham fly etter endene da? spurte jeg. Og så forklarte jeg hva jeg faktisk hadde tatt tak i, og hvorfor. 
Huff... svarte hun da. 

Jaja.. Hvis det er dyremishandling så er jeg vel en dyremishandler da :P Verken ender eller barn nede ved vannet ble skremt, og Sjef logret med en gang han begynte å fokusere på meg igjen og fikk skryt for det. 

Hvis hun brekker mer av å falle av sofaen, så får det nesten bare bli sånn :lol: 

men nå er jeg veldig dårlig omsorgsperson ovenfor hundene mine da :P sånt skjer.. Og så får det gå som det går :P 

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...