Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå august


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

Sovet bort halve dagen min, jaja, trengte det! :ahappy:  Nå er det drepende varmt her inne, så vri ned persiennene og åpne verandadøra - har en plan om å leke litt med hesten min, men ikke heeelt enda. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.5k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Se på den søtsaken da!

Jeg er på vei hjem med valp  Han er bitteliten. Og veldig trøtt. 

Det er jo virkelig ikke noe stress med denne valpen. Den pisser og driter inne, men det er heller ikke noe stress. Eneste er at jeg gleder meg til tenna faller ut og den blir større og mer robust  Den

Posted Images

2 timer siden, mokken skrev:

Glemte et øyeblikk at du hadde flere. Får håpe det bare er noe smårusk :)

 

 

 

Mamma sin egentlig;) var mange smårusk i albuen:(:(

 

33 minutter siden, SFX skrev:

:( God bedring!

Takk!:/ ingen pen albue:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen med god klosaks og kloklipperfetish som har lyst til å komme på besøk? Jeg har tre hunder som trenger kloklipp og et ukjent antall kaniner. Men klotanga har  jeg lagt en lur plass (TM) og hater egentlig å klippe klør :aww: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visdomstenner er noke dritt altså. Hatt vondt bak i gapet heile veka, og etter ein kjapp tur til tannlækjaren i dag, var det klar tale; visdomstann som ligger under der og murrar. Laga holrom for matrestar og berre møkk, derfor vondt ?

Nesten så eg ønskar ho hadde sagt den måtte trekkast...

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, mnika skrev:

Mamma sin egentlig;) var mange smårusk i albuen:(:(

 

Takk!:/ ingen pen albue:(

Æsj, ikke bare en strekk eller potekutt da jo :( 

Jeg skal på fjellet i helga med lokalklubben i raseklubben, så nå forsøker jeg å planlegge, pakke og gjøre meg klar. Skal reise 10:00 i morgen. Jeg tenkte å bake kanelboller - det og kakao må bli bra når vi tar rastepauser under turene. Vi skal grille begge kveldene, så jeg tar med waldorfsalat. Også skal jeg koke en del egg til brødmat, så slipper jeg å frakte rå egg. Jeg har lovet å lete etter kort- og brettspill, og må se om jeg får kulegrillen i bilen. Jeg skal pakke kløv, godbiter og RL-skilt. Noe annet jeg må huske da, mon tro?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kangerlussuaq skrev:

Exactly! Det er så tungt når man ikke trives med det. Når man våkner på mårran og kjenner på den overveldende følelsen av frustrasjon, ikke få til, ikke mestre, ikke være god nok. Er så innmari lei av det. Nå er jeg også såpass "gammal" at jeg ønsker å slå meg til ro, ha et ordentlig hjem. Dette vil jeg ha med min kjæreste, som bor i et annet land. Å være lærer frister litt, men jeg er foreløpig ganske dårlig i språket hans da :P

Jeg har ikke så mange råd, men jeg vil bare si at jeg kjenner meg veldig igjen:hug: Jeg husker så godt at professorer/forskere snakket varmt om stipendiattiden sin som en fantastisk periode, mens jeg selv følte en overveldende frustrasjon. Følelsen av, som du sier, å ikke få til, ikke mestre, ikke være god nok fikk meg flere ganger til å gråte inne på toalettet. Og jeg trodde ingen andre følte det slik, for alle var jo så ambisiøse og glade for muligheten til å jobbe med et doktorgradsprosjekt... Slik var det jo ikke (f.eks. sluttet en studiekompis av meg nesten samtidig, også frustrasjon og lite mestring), men siden det snakkes lite om disse følelsene i akademika kan man fort føle seg veldig alene om å ha det slik.

Nå er jeg jo selv førsteamanuensis, og "stuck" i den akademiske verdenen. Men jeg tror faktisk jeg har lært noe nyttig av å oppleve nederlag, gi opp og så etter hvert prøve igjen. Blant annet vet jeg nå at det er andre ting jeg kan gjøre med livet mitt, så hvis jeg blir for frustrert igjen (perioder med frustrasjon tror jeg nok man alltid vil ha) vet jeg at jeg kan forlate akademika. Jeg har gjort det før, det gikk helt  bra :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, SFX skrev:

Æsj, ikke bare en strekk eller potekutt da jo :( 

Jeg skal på fjellet i helga med lokalklubben i raseklubben, så nå forsøker jeg å planlegge, pakke og gjøre meg klar. Skal reise 10:00 i morgen. Jeg tenkte å bake kanelboller - det og kakao må bli bra når vi tar rastepauser under turene. Vi skal grille begge kveldene, så jeg tar med waldorfsalat. Også skal jeg koke en del egg til brødmat, så slipper jeg å frakte rå egg. Jeg har lovet å lete etter kort- og brettspill, og må se om jeg får kulegrillen i bilen. Jeg skal pakke kløv, godbiter og RL-skilt. Noe annet jeg må huske da, mon tro?

Ååå, Høyres koselig ut!!:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, Mona skrev:

Jeg har ikke så mange råd, men jeg vil bare si at jeg kjenner meg veldig igjen:hug: Jeg husker så godt at professorer/forskere snakket varmt om stipendiattiden sin som en fantastisk periode, mens jeg selv følte en overveldende frustrasjon. Følelsen av, som du sier, å ikke få til, ikke mestre, ikke være god nok fikk meg flere ganger til å gråte inne på toalettet. Og jeg trodde ingen andre følte det slik, for alle var jo så ambisiøse og glade for muligheten til å jobbe med et doktorgradsprosjekt... Slik var det jo ikke (f.eks. sluttet en studiekompis av meg nesten samtidig, også frustrasjon og lite mestring), men siden det snakkes lite om disse følelsene i akademika kan man fort føle seg veldig alene om å ha det slik.

Nå er jeg jo selv førsteamanuensis, og "stuck" i den akademiske verdenen. Men jeg tror faktisk jeg har lært noe nyttig av å oppleve nederlag, gi opp og så etter hvert prøve igjen. Blant annet vet jeg nå at det er andre ting jeg kan gjøre med livet mitt, så hvis jeg blir for frustrert igjen (perioder med frustrasjon tror jeg nok man alltid vil ha) vet jeg at jeg kan forlate akademika. Jeg har gjort det før, det gikk helt  bra :)

Jeg har også vært der. Ikke på doktorgradsnivå, men på masternivå. Jeg slutta rett før masteroppgaven skulle begynne å skrives. Hadde gjort feltarbeid og det var bare oppgaven igjen. Mine medstudenter var brennende engasjerte, leste seg opp på miljø og forurensning på fritiden, fulgte med i nyheter og hadde sterke politiske meninger, Der var ikke jeg. Jeg likte det jeg studerte, jeg elsker å vite om naturen og hva som skjer, men det var ikke livet mitt. For de var det det. Samtidig, ikke så lenge før, hadde jeg fått en deltidsjobb på en bolig med unge psykisk utviklingshemmede. Da følte jeg endelig at jeg passet inn. Det var dette jeg ville gjøre. Noen år senere startet jeg på et nytt studie, vernepleie, og til våren er jeg ferdig vernepleier :) Så jeg kjenner til det å ikke passe inn og endre retning. Tøft av de som fortsetter og ikke gir opp. Og de som finner ut at de trenger forandring er jaggu tøffe de også! :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går lå jeg og slumret på sofaen mens jeg så Dagsrevyen. Jeg gled inn og ut av søvnen. Etterpå har jeg lurt veldig på om dette var et nyhetsinnslag eller om jeg hadde drømt det: Noen hadde sagt til Trumph at han hadde ikke bad hair day, han hadde bad hair life, men det fantes altså frisørsalonger som kunne hjelpe litt i alle fall. Og så hadde visst noen reagert på at noen hadde mobba håret hans på denne måten da. Innslag eller drøm?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

I går lå jeg og slumret på sofaen mens jeg så Dagsrevyen. Jeg gled inn og ut av søvnen. Etterpå har jeg lurt veldig på om dette var et nyhetsinnslag eller om jeg hadde drømt det: Noen hadde sagt til Trumph at han hadde ikke bad hair day, han hadde bad hair life, men det fantes altså frisørsalonger som kunne hjelpe litt i alle fall. Og så hadde visst noen reagert på at noen hadde mobba håret hans på denne måten da. Innslag eller drøm?

:teehe::lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min har smelta...

Vi holder oss i skyggen i dag tror jeg. Nakken og skuldrene har vært ille siste tiden, passer jo bra før jeg begynner i praksis igjen neste uke... Og de fine lilla brillene jeg delvis fikk til bursdagen (fikk penger til innfatningen) gir meg vondt i hodet selv om det er samme brilleseddel som de gamle :hmm: Det er så kjipt for de er så himla fine, og jeg har så lyst å bruke dem! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutter siden, mnika skrev:

Ååå, Høyres koselig ut!!:)

Jeg gleder meg - de har snakket mye bra om hytteturen de som har vært der før. Jeg er jo ny i Hedmarksavdelingen. Det er en god belønning for å ha arrangert spesial med 101 påmeldte sist helg, nå kan vi senke skuldrene og slappe av. Det er meldt regn hele fordømte helga, men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

......Driver jeg og Harly å soler oss i en park mens vi venter på at Lykke skal bli ferdig hos vet. Dagen begynte veldig bra med fjelltur i nydelig vær, men halvveis måtte vi snu. Bare et potekutt, ikke så stort, men ganske dypt. Antageligvis har hun spiddet seg på en pinne el lign. Typisk nå som jeg har meldt henne på både kurs og konk treninger.... Æsj. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første skoledag overstått og jeg håper humøret seg like bra fremover på skolegutten, da blir livet til mor bedre enn på lenge! Det å hente han etter de var ferdig og skravla gikk med en gang om hva de hadde sagt og alle papirer han måtte ha signatur på før i morgen og, og, og.... :lol::heart:  Dette er han som vanligvis blir stille og får problemer med å bevege seg med en gang skole nevnes. En helt utrolig forvandling!  Baksiden er jo at Lady får lange dager alene nå, for første gang på flere år, men det takler hun. 

Dette er faktisk første innlegget i AN denne måneden, jeg har holdt pusten litt de siste ukene tror jeg, og når jeg føler meg slik at jeg ikke vil prate for mye med folk så slutter jeg å dele noe her også, tydeligvis. Men jeg har lest og fått med meg at det er en del sånne :hug:å dele ut her, og også noen gratulasjoner. Historien til @enna rørte meg veldig, for selv om jeg ikke er i samme situasjon så kjente jeg på følelsene om å kjempe for endring og å skaffe hjelp, og forskjellen når hjelpen ikke virker og når den faktisk gjør det! 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Kangerlussuaq :hug:

 

Jeg trengte en real dupp på sofaen etter å ha luftet Casper en liten tur, spist frokost og satt på en vaskemaskin. Nå har jeg rykninger i fingrene, og det er litt ubehagelig :P Mamma er en engel i dag også hun, og kommer å henter Casper for en skikkelig god tur. Lettelse for å si det mildt!

Også ble det fint vær mens jeg sov :D Veranda døren står oppe og hunden regner jeg med koser seg i hagen et sted :ahappy: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Exactly! Det er så tungt når man ikke trives med det. Når man våkner på mårran og kjenner på den overveldende følelsen av frustrasjon, ikke få til, ikke mestre, ikke være god nok. Er så innmari lei av det. Nå er jeg også såpass "gammal" at jeg ønsker å slå meg til ro, ha et ordentlig hjem. Dette vil jeg ha med min kjæreste, som bor i et annet land. Å være lærer frister litt, men jeg er foreløpig ganske dårlig i språket hans da :P

Haha. Å være grøftegraver frister faktisk, for det er en så konkret jobb og det skal vel ganske mye til for å ikke få til. Til og med det å stå på IKEA frister mer enn å jobbe videre med akademia. For jeg er så sinnsykt lei, 10 føkkings år (nesten) på universitet. Nå føles det i grunnen litt nok. Og hvis jeg skal flytte... Ja da er det jo ikke så mange andre valg. Får gå noen runder til, jeg har litt lyst å jobbe på museum som guide osv. Men jeg er jo som sagt ganske dårlig i språket. Får ta et intensivkurs :P

Jeg tror mange føler det litt sånn innimellom, men aldri gjør noe med det fordi man bare går i samme tralten og innordner seg på en måte... Jeg har faktisk mange ganger tenkt at det kunne vært artig å kjøre gravemaskin, eller dumper - DUMPER du - det er heftig vøtt, men så har jeg skjønt at jeg hadde jo aldri turt å kjøre med de digre drogene på stupbratte, midlertidige og sleipe veger - og etter å ha jobbet på anlegg og sett hvor mange ulykker det er med dem, så slo jeg fort fra meg tanken :aww:. Men jeg har ofte tenkt at jeg hadde passet bedre til en mer praktisk retta jobb. 

Om det er språket som begrenser deg, så kan det jo hende det finnes kurs i det språket i det landet :). Kona til min bror kommer fra Georgia og lærte i løpet av 4 mnd å snakke norsk så godt at det ikke var noen problemer med å forstå hva hun sa og føre meningsfylte samtaler :)
 

1 time siden, Frida og fuglehundene skrev:

Mine medstudenter var brennende engasjerte, leste seg opp på miljø og forurensning på fritiden, fulgte med i nyheter og hadde sterke politiske meninger, Der var ikke jeg. Jeg likte det jeg studerte, jeg elsker å vite om naturen og hva som skjer, men det var ikke livet mitt. For de var det det.

Det der følte jeg veldig på da jeg studerte. Alle de andre på min studieretning var jo æresmedlemmer i Bellona og Naturvernforbindet etc etc - jeg var bare interessert i å lære om alt mellom himmel og jord, sammenhengene i naturen, lære om alt fra maur til cumulusskyer... Jeg elsket studiet, men var ingen miljøforkjemper slik mange av de andre var. Jeg tror egentlig det var litt sunt da jeg kom ut i "the real world" - jeg kunne se litt flere sider av sakene og virket kanskje ikke like påtrengende med mine faglige vurderinger som en del andre kanskje kunne være. Det har jeg i hvert fall merket der jeg jobber nå (jeg gikk jo til "fienden" må vite, tenk å jobbe i vegvesenet når man har miljøfaglig bakgrunn liksom :lol:). 

49 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

I går lå jeg og slumret på sofaen mens jeg så Dagsrevyen. Jeg gled inn og ut av søvnen. Etterpå har jeg lurt veldig på om dette var et nyhetsinnslag eller om jeg hadde drømt det: Noen hadde sagt til Trumph at han hadde ikke bad hair day, han hadde bad hair life, men det fantes altså frisørsalonger som kunne hjelpe litt i alle fall. Og så hadde visst noen reagert på at noen hadde mobba håret hans på denne måten da. Innslag eller drøm?

:lol::lol::lol: 

10 minutter siden, SFX skrev:

Jeg gleder meg - de har snakket mye bra om hytteturen de som har vært der før. Jeg er jo ny i Hedmarksavdelingen. Det er en god belønning for å ha arrangert spesial med 101 påmeldte sist helg, nå kan vi senke skuldrene og slappe av. Det er meldt regn hele fordømte helga, men...

Å, det hørtes jo riktig koselig ut! Håper dere får en fin tur :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

C var tidlig hjemme idag så da ble det eplekake og is til lunsj :D Må kose seg når man kan, vi ser ikke hverandre så ofte pga ugunstig arbeidstid for oss begge :P

Sovet en liten dupp på sofaen, og har fortsatt ikke fått vite om jeg skal jobbe kveld eller natt. Ca 3 t til jeg begynner hvis jeg skal jobbe kveld, og det begynner jo å bli litt knapp med tid for å finne noen til å ta den vakta hvis jeg skal jobbe natt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
3 timer siden, Krutsi skrev:

Sånn ligger man å fjåser etter man har fått smertestillende:

image.jpeg

man prøver hardt å få med både matfar og rottisen på leken, som har fått beskjed om å la den whippeten være i fred :lol: 

Der tror jeg at jeg hadde blitt hønemor igjen altså :o Hadde vært livredd for om hun skulle falle ned rett på hodet og brekke opp enda mer! Men godt å se at hun holder motet oppe da! Mildt sagt :P 


På tur i dag ble jeg kalt dyremishandler. 
Jeg fulgte ikke helt med, og plutselig så fant Sjef ut at de endene som var litt nedenfor stien... de så morsomme ut å leke med! 
Så plutselig så rykker han til, og da tar jeg ekstra tak i båndet og så grabber jeg tak i halsbåndet og holder han fast og sier strengt NEI! Ikke ble han kvelt eller noen ting, han stoppet opp med en gang. 

Så kommer det ei gammal dame og kjefter og sier at jeg som lugger pelsen og ikke snakker pent til hunden min burde aldri hatt dyr! 
Neivel, så da skulle jeg latt ham fly etter endene da? spurte jeg. Og så forklarte jeg hva jeg faktisk hadde tatt tak i, og hvorfor. 
Huff... svarte hun da. 

Jaja.. Hvis det er dyremishandling så er jeg vel en dyremishandler da :P Verken ender eller barn nede ved vannet ble skremt, og Sjef logret med en gang han begynte å fokusere på meg igjen og fikk skryt for det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

På tur i dag ble jeg kalt dyremishandler. 
Jeg fulgte ikke helt med, og plutselig så fant Sjef ut at de endene som var litt nedenfor stien... de så morsomme ut å leke med! 
Så plutselig så rykker han til, og da tar jeg ekstra tak i båndet og så grabber jeg tak i halsbåndet og holder han fast og sier strengt NEI! Ikke ble han kvelt eller noen ting, han stoppet opp med en gang. 

Så kommer det ei gammal dame og kjefter og sier at jeg som lugger pelsen og ikke snakker pent til hunden min burde aldri hatt dyr! 
Neivel, så da skulle jeg latt ham fly etter endene da? spurte jeg. Og så forklarte jeg hva jeg faktisk hadde tatt tak i, og hvorfor. 
Huff... svarte hun da. 

Jaja.. Hvis det er dyremishandling så er jeg vel en dyremishandler da :P Verken ender eller barn nede ved vannet ble skremt, og Sjef logret med en gang han begynte å fokusere på meg igjen og fikk skryt for det. 

Det har jeg også blitt kalt. Jeg hadde en hund som drev med overslagshandling i møte med andre hunder, så jeg krysset veien og satt meg på huk ved siden av hunden og holdt i halsbåndet og belønnet for roligheter. Jeg krysset veien for en gammel mann og hans hund forøvrig. Veien ble kysset fordi det passet seg best sånn, og jeg ville ikke at verken hunder eller mennesker kunne bli skadet. Grei deal, tenkte jeg.

Jeg fikk en skikkelig skyllebøtte over å være en dyremishandler, det skulle politianmeldes og jeg skulle miste retten til å ha hund, kunne han si. Hørte han snakket langt nedover veien over hvor forferdelig jeg var. Oh, well. :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
1 minutt siden, Bananen skrev:

Det har jeg også blitt kalt. Jeg hadde en hund som drev med overslagshandling i møte med andre hunder, så jeg krysset veien og satt meg på huk ved siden av hunden og holdt i halsbåndet og belønnet for roligheter. Jeg krysset veien for en gammel mann og hans hund forøvrig. Veien ble kysset fordi det passet seg best sånn, og jeg ville ikke at verken hunder eller mennesker kunne bli skadet. Grei deal, tenkte jeg.

Jeg fikk en skikkelig skyllebøtte over å være en dyremishandler, det skulle politianmeldes og jeg skulle miste retten til å ha hund, kunne han si. Hørte han snakket langt nedover veien over hvor forferdelig jeg var. Oh, well. :lol:

Haha, gamle folk altså :lol:  
Fikk jo mer forståelse i dag for hvorfor det helst er eldre folk med småhunder som har de verste drittbikkjene :P 
Jeg oppfordret henne faktisk til å anmelde meg og ta kontakt med Mattilsynet også. Spurte om hun ville ha navn og adresse. Hun svarte ikke, så jeg regner med at det ikke fristet særlig :lol:  

Jammen er vi mange dyreplagere om det ikke skal mer til :P Han ligger nå fornøyd her og sover nå. Og gi det en halvtimes tid så prøver han seg på å komme oppi sofaen til meg også for å få kos i armen. 
Fysj, jeg er slem med ham altså :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, *Kat84* skrev:

Der tror jeg at jeg hadde blitt hønemor igjen altså :o Hadde vært livredd for om hun skulle falle ned rett på hodet og brekke opp enda mer! Men godt å se at hun holder motet oppe da! Mildt sagt :P 


På tur i dag ble jeg kalt dyremishandler. 
Jeg fulgte ikke helt med, og plutselig så fant Sjef ut at de endene som var litt nedenfor stien... de så morsomme ut å leke med! 
Så plutselig så rykker han til, og da tar jeg ekstra tak i båndet og så grabber jeg tak i halsbåndet og holder han fast og sier strengt NEI! Ikke ble han kvelt eller noen ting, han stoppet opp med en gang. 

Så kommer det ei gammal dame og kjefter og sier at jeg som lugger pelsen og ikke snakker pent til hunden min burde aldri hatt dyr! 
Neivel, så da skulle jeg latt ham fly etter endene da? spurte jeg. Og så forklarte jeg hva jeg faktisk hadde tatt tak i, og hvorfor. 
Huff... svarte hun da. 

Jaja.. Hvis det er dyremishandling så er jeg vel en dyremishandler da :P Verken ender eller barn nede ved vannet ble skremt, og Sjef logret med en gang han begynte å fokusere på meg igjen og fikk skryt for det. 

Hvis hun brekker mer av å falle av sofaen, så får det nesten bare bli sånn :lol: 

men nå er jeg veldig dårlig omsorgsperson ovenfor hundene mine da :P sånt skjer.. Og så får det gå som det går :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...