Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil ikke inn i bilen.


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Nå har vi omsider fått oss bil hvor vi kan ha bur. Damir har kjørt lite bil etter han ble et år, da vi sjeldent har behov for det. De få gangene vi kjørte med gamle bilen satt han i sele baki. 

Men sliter med å få han inn i bilen. Jeg vet ikke om det er fordi han ikke vil i bilen, eller fordi han ikke tør/vil hoppe inn i bilen. Han er ikke vant til å hoppe opp på ting (er ikke i sofa feks), men han er heller ikke vant med å gå bak i en bil.   Har lurt han inn et par ganger etter mye greier, men må trene på det så jeg ikke bruker ti minutter og mye frustrasjon på å få han inn hvis han må være med på tur.  

Hva bør jeg trene på og hvilken metode er best? Bør jeg øve på å hoppe opp på ting og legge på en kommando, eller bør jeg ta buret og og øve på å gå inn i buret?  Han går inn i buret som står inne bare jeg lukker opp døra, men bilburet(eller uten bur) vil han ikke.   Med litt oppmuntring så tar han fremlabbene opp, men der stopper det.  Har ved et par anledninger kunnet løfte opp bakparten, men noen ganger nekter han, og det er også en dårlig permanent løsning. 

Han hopper og spretter i hverdagen så det er ikke smerter som gjør der. Han er bare prins vil-ikke :lol:  

INxkj2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes nesten buret så lite ut. Kan han stå der?

Kovu vegret seg lenge for å gå i buret, det ordnet seg fort da vi fikk et større bur. Jeg ser jo at det ikke er et alternativ hos dere med den bilen da. 

Prøv å gi ham maten der? Sett matskåla i buret, så han må hoppe inn for å spise?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg hadde ei som nekta å hoppe inn i bilburet. Som rygga unna. Løsningen som fungerte ble å strø godbiter på bakken frem til buret og inn i buret. Da ble det plutselig mye mer interessant å hoppe inn dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buret er ikke lite, han kan stå der. Har hatt han baki uten bur noen ganger og han har god plass. Ikke der det ligger. 

Han hopper ikke inn hvis jeg hiver godis inn (det har gått etter mye om og mén med spekeskinke og oksemuskel, men det er ikke sånn at han spretter inn)  så tviler på at han gidder hvis han får mat der..  Men kan evt prøve med noe v&h med lam, det er han veldig glad i. Men har ikke helt trua, jeg har brukt forskjellige godbiter men er liksom ikke så interessant når de er i bilen. Bare utenfor  :P  Det går jo, til slutt. Men tar sin tid. 

Joda, kan sikkert løfte han inn, men da tror jeg at jeg får problemer med ryggen etterhvert :lol:   

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Ozzy skrev:

Buret er ikke lite, han kan stå der. Har hatt han baki uten bur noen ganger og han har god plass. Ikke der det ligger. 

Han hopper ikke inn hvis jeg hiver godis inn (det har gått etter mye om og mén med spekeskinke og oksemuskel, men det er ikke sånn at han spretter inn)  så tviler på at han gidder hvis han får mat der..  Men kan evt prøve med noe v&h med lam, det er han veldig glad i. Men har ikke helt trua, jeg har brukt forskjellige godbiter men er liksom ikke så interessant når de er i bilen. Bare utenfor  :P  Det går jo, til slutt. Men tar sin tid. 

Joda, kan sikkert løfte han inn, men da tror jeg at jeg får problemer med ryggen etterhvert :lol:   

 

Hopper han inn om du tar ut buret? Eller er han likens da og? Tenker ikke at buret nødvendigvis er for lite eller noe, men kanskje det er buret han ikke vil inn i? Hva om du trener mye på å bare hoppe inn i bilen og ut igjen, og belønner godt? Altså ta det som en treningsøkt når du har god tid, ikke bare når dere skal noen plass?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei han hopper ikke inn uansett.  Han har aldri kjørt bilen med bur, fikk det tideligere i uka. Han har hoppa inn to ganger, alle de andre gangene har jeg til slutt måttet dytte han inn etter han har gått opp med forlabbene.  Men ikke alltid han vil det heller, da snur han seg og går ned :P  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På bildet ser det ut som underlaget i buret er glatt og hardt, har du sklisikker vetbed eller noe lignende som er mer stødig å ligge/stå på når du kjører?

Om han er matmotivert kunne du binde noe kjempegodt innerst i burhjørne sånn at han må inn i buret for å få tak i det, sånn i starten for å venne han til bur og bil.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, rosinbolle skrev:

Har du prøvd å gå ti meter unna med ham og så løpe i full fart inn mot buret? 

Nei har ikke prøvd det. 

Akkurat nå, Bellare skrev:

Kva med ei rampe, så han kan gå inn? :) 

Vil lære han å hoppe inn, har ikke plass til noen rampe. Da får jeg isåfall han inn i bilen hjemme, og ingen andre steder.  Han veier over 60kg så er ikke bare å ta en rampe under armen :lol:  

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Ozzy skrev:

Vil lære han å hoppe inn, har ikke plass til noen rampe. Da får jeg isåfall han inn i bilen hjemme, og ingen andre steder.  Han veier over 60kg så er ikke bare å ta en rampe under armen :lol:  

Du kan fest den på taket :sleep::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fyktelig liten tålmodighet med hunder og bilkjøring, så jeg hiver som regel bare en neve godis inn i buret og dytter dem inn og stenger døra. Om du får ham til å stå med frambeina oppi, så er det vel bare å dytte inn bakparten? :D 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Siri skrev:

Jeg har fyktelig liten tålmodighet med hunder og bilkjøring, så jeg hiver som regel bare en neve godis inn i buret og dytter dem inn og stenger døra. Om du får ham til å stå med frambeina oppi, så er det vel bare å dytte inn bakparten? :D 

Ja hvis han hadde blitt stående. Men han snur seg ofte, og går ned igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For Uno sin del endret alt seg da vi fikk et større bur med sklisikkert underlag, høyt nok til at han kunne sitte og se ut. Før var det en kamp å få ham inn, han lot seg lokke inn med godbiter men man måtte være veldig rask med burdøra for å unngå at han snappa godbiten og heiv seg ut igjen. Han sutra mye under kjøring og brøyta seg vei ut når vi åpna burdøra. Nå trenger vi bare åpne døra og be ham hoppe opp, så hopper han rett inn og setter seg. Er stille under kjøring og kan, når han husker på det, vente fint i buret selv om vi åpner døra for å ta på kobbel :ahappy:

Jeg tenker også at underlaget kan ha noe å si, kanskje du kan prøve å få på et sklisikkert teppe eller noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har forsøkt med underlag, ingen endring. Men ikke sklisikkert, hvor får jeg det?  Underlag i buret kommer såklart, han har ikke vært i buret så er ikke det :P

Han går jo inn til slutt, hadde jo vært en del lettere hvis han ikke veide ti kilo mer enn meg og er sta som et esel. :lol: 

Hadde det bare vært å hive inn noe godis hadde jeg ikke spurt om råd :)

Jeg får bare prøve meg litt frem og se hva som fungerer for oss.   :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har inntrykk av at de aller, aller fleste store tunge hunder må ha løftehjelp til bakparten for å komme inn i bilbur. De går opp med forbeina og får et lite løft bak. Det er ikke så fryktelig tungt, selv om hele hunden er tung. Det virker som om det blir for tungt for dem å hoppe inn fra stillestående. De klarer ikke å bare sprette opp, sånn som lettere hunder gjør. Og de tør ikke hoppe med fart, for det er en vegg rett mot dem når de kommer inn. Hjelp han med bakbeina du :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt går med fart, eller noe slikt!

Keo hadde en periode han absolutt ikke skulle være med på biltur, greit han er 25kg og løftbar, men selv det blir kjedsomt i lengden. Han hjalp det heller ikke med godis. Vi tok tilført og jogget/løp mot bilen slik at den eneste muligheten han hadde var rett i beina mine eller hoppe inn i buret. I starten heiv jeg noe godt inn akkurat før han skulle hoppe, litt mer interessant enn å skulle snike seg inn dit man ikke liker for å ta den. Etterhvert gjøre vi bare en liten halvsirkel og fikk beskjed om å hoppe inn, nå er han tilbake til at han frivillig går inn uten så mange tanker rundt det hele :)

Kanskje litt tilfart kunne hjulpet? Han er jo stor og tung, å hoppe rett opp fra stillestående, da spesielt når man må 'passe seg' for burkantene kan være litt vanskelig. De rekker ikke tenke så mye i fart, og siden han ikke høres ut som en type som stilsettet seg totalt på forbeina så kanskje det ville vært litt enklere? Kombinert med å få mat/snacks i buret så får han jo en litt annen forventning til det hele :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han klarer fint å hoppe inn stillestående, ikke noe problem for han. Han er spretten og smidig, bilen er heller ikke spesielt høy.  Vil helst at han hopper inn selv. Selv om jeg klarer å løfte bakparten inn er det å foretrekke at jeg slipper da jeg har en skade i beinet.  I tillegg skal jeg opereres snart, og da hadde det vært fint å kunne fått han i bilen uten noe greier så jeg kunne kjørt han til et inngjerdet sted så han kan løpe eller lignende. :)  

Prøvde et par ganger idag etter litt tips og triks på PM.  Hadde også noen hjemmelaga kjøttkaker i kjøleskapet jeg fikk av mamma (som ikke skulle bli hundemat :innocent:) også droppa jeg frokost til morgenen idag.    Første gangen gikk han opp med forbeina, så dytta han inn, rosa og gav kjøttkaker før han fikk gå ut. Gikk en tur og når vi kom tilbake prøvde vi igjen  og han hoppet nølende inn.   Gjorde det to ganger til etterpå, første gangen nøla han,  andre gangen hoppet han bra inn. Kjøttkaker og bursdag på en gang, samt at han får gå ut med en gang. 

Har litt flere kjøttkaker så tar et par ganger i morgen tidlig også. Men det virker som om han ikke helt skjønner bur i bil, han "klarer ikke" snu seg, til tross god nok plass til å snu seg.  Skulle tro det var en vegg  20 cm før den egentlige veggen i buret, han tror han har mindre plass enn han faktisk har..  Men i morgen skal bilen settes bort i to dager for polering og stell,  så da tar jeg buret inn i huset så han kanskje lære seg hvor stort det er   :lol:  

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Jeg har inntrykk av at de aller, aller fleste store tunge hunder må ha løftehjelp til bakparten for å komme inn i bilbur. De går opp med forbeina og får et lite løft bak. Det er ikke så fryktelig tungt, selv om hele hunden er tung. Det virker som om det blir for tungt for dem å hoppe inn fra stillestående. De klarer ikke å bare sprette opp, sånn som lettere hunder gjør. Og de tør ikke hoppe med fart, for det er en vegg rett mot dem når de kommer inn. Hjelp han med bakbeina du :)

Ingen av de hundene jeg har hatt har hatt noe problemer med det i verken liten eller stor bil. Nå er han her litt større da, men ikke så mye større. De er ganske atletiske tross størrelsen. 

Tror jeg hadde kombinert det med å løpe mot bilen og liksom bare lure han inn i bilen, og å trykke han inni der med godbiter og lukke døra ? Men jeg er litt sånn "vil du ikke så skal du", så lenge de ikke er veldig usikre. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde samme problem med min. Vi gikk ofte innom bilen når vi gikk tur, inn i buret, belønne og ut igjen. I begynnelsen måtte jeg løfte henne opp noen ganger, men når hun skjønte at "inn i bilburet" ikke bestandig betyr "lang ekkel biltur" så ble det bare en morsom lek. Når hun endelig hoppet inn selv brukte jeg klikker, og klikket hver gang hun hoppet inn på kommando. Nå syns hun denne leken er ganske morro og spretter stortsett inn, selv om hun ikke er noe særlig glad i selve bilturen :) 

Edit: jeg hadde også "vil du ikke så skal du", mentalitet, men det gikk fort fra tvang til lek når hun erfarte at det ikke var farlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må flire litt å, jeg har motsatt problem. :lol: Ei som er alt for glad i (bil)bur. Noe som har resultert i en del nesten skader, har mistet telling på hvor mange ganger hun har hoppet på burdøren fordi jeg har ikke rukket å åpne det. Hun har også kræsjet en del i selv buret fordi hun har det så travelt, og at hun noen ganger kommer flygende fra litt uhensiktsmessige plasser. :lol:

Men det er høres ut som dere er på god vei til å knekke koden :D

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...