Gå til innhold
Hundesonen.no

Flere hunder - hvor godt går de overrens?


Kristiin
 Share

Hvor godt går hundene deres overrens?   

75 stemmer

  1. 1. Relasjonen mellom hundene

    • Bestevenner (sover, leker sammen. ect)
      36
    • Venner
      33
    • Aksepterer hverandre
      6
    • Går ikke sammen
      0


Recommended Posts

Jeg har litt av hver. Terkel og Yarina er bestevenner , Terkel og Walter er venner , har aldri bråkt på de 6 år de har bodd sammen . Yarina prøver så godt hun kan å innynde seg hos gamle Walter men han orker henne ikke :) Terkel og Yarina ❤ :   https://www.facebook.com/kjersti.eliassen/videos/1244191538927713/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fire tisper og de er bestevenner. De leker med hverandre, og koser seg og de er veldig knytta til resten av flokken og skal passe på. Vi er litt i hundeparken og da velger de heller å leke med hverandre enn andre hunder. Så kjedelig. Hehe. Neida. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er venner, og går for det meste godt overens. Nå som yngste begynner å bli litt mer voksen, valpelisensen går ut og hun begynner å få litt mer ryggmarg, skjer det oftere at de krangler. Det blir også mer og mer alvorlig, uten at jeg hittil har måttet gå mellom. Men det er flere omstendigheter som kan være årsaken til det, så jeg vet ikke helt enda hvordan det vil utarte seg. 

Neste hund, når rottisen ikke er med oss lengre, blir en hanne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Siri skrev:

Mine to har vel et litt ensidig vennskap :lol:. Yasmine vil veldig gjerne være bestevenn og ligge inntil og ha masse kontakt med Willy, mens Willy mer aksepterer hennes eksistens. Han "himler" litt med øynene når hun kommer og legger seg inntil - han er ikke fan av det, men har skjønt at han ikke slipper helt unna. Stort sett overser han henne når hun styrer på og "bestemmer" alt mulig - litt som et gammelt ektepar kanskje *fnis*. Hun herser stadig med ham, og han bare venter til hun gir seg. Yasmine tillater ikke alltid at Willy kommer opp i sofaen når jeg sitter der, spesielt ikke når jeg har mat, da leker hun drage, men det er jo ingen av oss som gidder å ta henne så veldig høytidelig da, hun lager bare lyd liksom :lol:

Akkurat som å lese om mine to :P Gamla er som Willy og mini som Yasmine.

Jeg krysset av for "venner". :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har nå tre i hus. Tekla (9år) og Vila (snart 6år) er mor og datter, og Tekla slikker Vila tørr om hun har vært ute i regnet :wub: De leker mye sammen og ligger gjerne inntil hverandre.
Happy, 13 uker, har utnevnt Vila til sitt store idol, og de to kan leke absolutt hele dagen. Tekla synes valpen er litt voldsom, og orker ikke så mye av lekingen hennes, men kan gjerne vaske og stelle med henne, og hun kan fint få ligge inntil så lenge hun er relativt rolig :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Far og sønn. De er gode venner, aldri vært noe tull. De kan ligge sammen, men ligger helst hver for seg (altså ikke inntil/oppå hverandre). Yngstemann vil nok, men faren er ikke så glad i "kos" av hverken hunder eller mennesker, så han vil gjerne være litt for seg selv. De leker ofte sammen og god harmoni.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er venner, men leker sjeldent sammen. Blaze hadde nok lekt mer med Felix dersom han hadde vist litt interesse, men han leker ikke han. 

Det hender de sover sammen i sofaen, men det er nok oftest Blaze som legger seg ved Felix. Blaze kan også finne på å "rengjøre" tannkjøttet til Felix når han sover og det godtar han, sover bare videre så jeg må be Blaze gi han litt fred. Lite ressursforsvar og de ligger ikke langt fra hverandre når de får griseører ol. Dog hender det at det blir muggen stemning hvis det står en søppelpose i gangen i påvente av å bli kasta :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har 13/14 (spør meg igjen neste uke ;) ) hunder, og de fleste er i kategorien venner. Så har jeg ei som er litt annerledes, og som bare blir "akseptert" av de andre tispene (men er venn med gutta). Og to par bestiser som sover i samme hus og er veldig knytta til hverandre. Har krysset av for venner.  Det er mye leking  i gården. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krysset av for bestevenner, og det vil jeg vel påstå de er. Kanskje en blanding av bestevenner/søsken:P De sover gjerne sammen, herjer og leker sammen. Men Ganzie bestemmer hva som er lov og når Inya får lov til det.
De spiser ved siden av hverandre og begge respekterer den andres mat, og når de er ferdige bytter de alltid skål og sjekker om den andre fikk noe mer spennende:lol: 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to schæfergutter i huset, og de går veldig godt sammen. Deilig å kunne slippe å tenke på hvordan logistikken skal gå opp i forhold til om de ikke hadde gått sammen.
Det er 7 mnd mellom dem, og de har vært gode venner hele veien.  Eldstemann vil gjerne bestemme over yngstemann av og til, men det også går veldig bra. Har en som kort lunte og en som har mye lengre lunte, så dette er nok grunnen til at det går så bra som det gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder er typisk søsken. Ponni er storesøsteren som har bodd litt for lenge hjemme og har dermed ganske kort lunte. Hun kan kjefte og smelle, men legger aldri noen tyngde bak det. Luna er den irriterende og innpåslitne lillesøsteren som gjerne vil ligge inntil, ha lekene/maten til ponni og aksepterer alt hun gjør. Spiser Luna noe og Ponni stjeler det rett foran nesa henne kommer hun til meg for å gråte litt. :P 

Ponni leker aldri med noen (har aldri gjort det), men de har et godt forhold synes jeg. De er mer avhengig av hverandre enn de liker å tro. De må tisse samme sted (helst samtidig!), gå ved hverandre selv om den ene går i flexi og hermer på mange områder. Men Ponni hater Luna altså, helt sant! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Svarte ikke på pollen siden det bare var mulig med ett svaralternativ. Jeg har to hunder som er bestevenner. De sover sammen, vasker hverandre, leker sammen og ligger ofte og tannfekter. Veldig avslappet forhold mellom dem og de er veldig glad for å se hverandre hvis de har vært fra hverandre. Og så har jeg en hund til som går helt greit sammen med begge de to yngste, men han får nok ikke så mye ut av det å være i en flokk. Han kan leke med dem, men han hadde nok egentlig syntes det hadde vært aller best å få ha mennesket sitt alene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Mine er et sted mellom venner og aksepterer hverandre. De kan leke sammen og småvaske hverandre om Angus er up for it, men som regel synes Alice det nesten er mer ubehagelig å være i umiddelbar nærhet av Angus. Han er jo en liten brøytebil, så det er kanskje derfor hun føler at han er en litt ukomfortabel hund?
Nå som det er løpetid er det mye småleking, vasking og soving sammen. Alice ser ut til å tro at flørtingen hans er lek og kos, for med en gang han blir for nærgående glufsa er det kjeft å få :P.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er venner. De sover dog ikke sammen, men kan ligge relativt nærme hverandre. Men de leker sammen, kan ha litt drakamper osv. :) Men de vasker ikke hverandre eller noe sånt. Eldstemann er litt sær av seg, men han har ikke noe ressursforsvar eller noe sånt - så jeg tror det rett og slett er personligheten som utgjør det. Men jeg er ikke i tvil om at de trives i hverandre selskap og er glad i hverandre.

Når vi bodde med en venninne, så var hennes yngste og min yngste (hennes 1 år eldre enn min bare) det jeg vil kalle bestevenner; de lekte ordentlig sammen, sov sammen og har et veldig sterkt bånd sånn sett. Og det sees godt når vi treffer hverandre :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

de to vi hadde her hjemme gikk ikke overens. Nå gikk ikke min guling overens med så mange heller da. De kunne leke sammen, gå tur sammen og være alene sammen i max 2 min, før Pia ble lei. Ariel derimot går med alle, jeg har ikke møtt en hund hun ikke går sammen med. Hun underkaster seg veldig fort og har et flått språk. Hun og toller tispa til tante er beste venner. Når vi hadde henne i to uker lå de oppå hverandre hele tia, uten om natta da begge er litt på det med mat, selv om det gikk helt fint. De lå og vaska hverandre hele tia

 12939690_1304990006194779_1111983692_n.jpgDårlig bilde, men de lå sånn hele tia.

Så jeg har hatt begge type hunder, og foretrekker en som er dum snill og går med alle. Eller så går drømmen min i dass :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to aksepterer at de er sammen i samme hus og rom, men bryr seg ikke nevneverdig om hverandre. Det hender seg at de ligger nær hverandre, men for dem er det ett fett om den andre er der eller ei. Syns det er litt synd, men veldig glad for at det i alle fall aldri har vært noen som helst konflikt på noen måte mellom de to. Ikke noe ressursforsvar og aldri noe surhet bortsett fra at minsta knurrer når eldstefrøkna lukter henne bak, men da respekteres den beskjeden helt fint.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pippin og Symra er gode venner det meste av tiden. Litt sånn gammelt ektepar der kjerringa er mest dominerende. Hun kan en sjelden gang bestemme at Pippin ikke skal komme opp i senga, men akkurat som hos @Siri så bryr vi oss ikke noe særlig om det. Pippin er en sindig gammel ektemann som tenker at kjerringa har sine sider, men hun får nå bare drive på. 

Jeg lurer ofte på hvordan Symra kommer til å få det når/hvis hun blir den som blir alene. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varg og Myggen var venner i starten. Myggen var nok mer bestevenn enn det Varg var :)

Så kom det en periode hvor alt gikk galt. Det skulle ingenting til før de var i tottene på hverandre, og det både blod og tårer (om hunder kunne grått). Vi måtte jobbe lenge med dette, før det har blitt bedre. 

I dag er vi vel der at de aksepterer hverandre. Innimellom kan de til og med leke litt. Forutsetningen er at det er Varg som byr opp til lek. Tar Myggen initiativet blir det sukk og stønn fra eldstemann før han demonstrativt legger seg ned med ryggen til. Stort sett går det helt greit, og vi har innfunnet oss med at de nok aldri kommer til å ligge tett i tett og sove :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Issi aksepterer at Saga har flytta inn. Vi fikk Saga i september, og Issi venta nok noen måneder på at hu skulle reise igjen.

De sover aldri sammen, men det hender de leker litt. Saga prøvde lenge å få litt kjærlighet, men hver gang hu nærma seg Issi ble hu kjefta på så det har hu slutta med nå. Hu ble også kjefta på bare hu gikk forbi senga til Issi. Nå får hu lov til å ligge der fordi Issi har flytta til et mer egna sted for en dronning, nemlig soffaen og senga vår...

Vi hadde vondt i hjertene våre ganske lenge ovenfor den lille valpen som prøvde så hardt, men har innsett nå at det er sånn det kommer til å være. Saga har ikke helt rent mel i posen hu heller, hu stjeler alltid lekene til Issi. De samarbeider dog veldig godt når vi møter hunder ute, noe vi synes de kunne spart seg for :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er veldig gode venner :ahappy: Utrolig glad i å se hverandre igjen om de har vært fra hverandre på noen slags måte (type om jeg har gått tur med den hver for seg). De leker litt inne sammen. Koser seg veldig sammen på tur, uten å leke da. Men de sover ikke sammen, som i helt inntil hverandre, så da krysset jeg av for venner og ikke bestevenner. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...